Det passer godt p\u00e5 Jacobsens b\u00f8ker, som l\u00f8fter fram de usynlige og de uverdige. Den siste uka har jeg vendt tilbake til Barr\u00f8yb\u00f8kene hans, og mener n\u00e5 at Jacobsen er v\u00e5r tids Hamsun.<\/p>\n
Og s\u00e5 skal det handle om Mummidalen i dag, for jeg har benyttet 80-\u00e5rsjubileet som et spark bak til \u00e5 lese b\u00f8kene, og det er PERFEKT h\u00f8stlektyre.<\/p>\n
<\/p>\n
\u2013 Hvilken Mummikopp vil du ha?<\/p>\n
P\u00e5 hytta til en venninne i sommer ble jeg svar skyldig. Jeg hadde ikke lest en eneste Mummibok, og visste ikke forskjell p\u00e5 Snusmumriken og Lille My.<\/p>\n
Da jeg var barn gikk Mummitrollene som tegneseriestripe i Aftenposten, og jeg skj\u00f8nte like lite av den som jeg gjorde av Fantomet-stripa. Jeg ble bare irritert.<\/p>\n
<\/p>\n
Her ser vi Stinky i en Mummidalen-stripe fra Aftenposten i 1982. Stinky ble fjernet fra en utstilling p\u00e5 Brooklyn Library i \u00e5r p\u00e5 grunn av klager.<\/p>\n
Faksimile: Aftenposten<\/p>\n
P\u00e5 nittitallet kom Mummidalen som animasjonsserie<\/a> p\u00e5 NRK, men da var jeg for gammel for barne-TV.<\/p>\n S\u00e5 har jeg sett i voksen alder at de koppene har poppet opp hos mange venner, pluss masse annen merch, og egentlig gjorde det meg bare mer skeptisk.<\/p>\n Men i \u00e5r fyller Mummitrollene 80 \u00e5r, og jeg har skj\u00f8nt at Mummi er blitt et globalt fenomen \u2013 i alle mulige ulike former.<\/p>\n POPUL\u00c6RT: Moomin Valley Park i Tokyo trekker barn og voksne i hopetall. Her en liten japansk Snusmumrik.<\/p>\n I Japan har de en egen Moomin Valley-forn\u00f8yelsespark! Spillutviklere lanserer det ene Mummispillet<\/a> etter det andre. Brooklyn Library I New York feiret jubileet med en egen Moomin-utstilling<\/a>.<\/p>\n Jeg begynte \u00e5 f\u00f8le meg som piken med svovelstikkene: At jeg sto kald og fattig utenfor og s\u00e5 inn p\u00e5 den verdens\u00adomspennende Mummifamilien som feiret og koste seg.<\/p>\n Hva er ditt forhold til Mummidalen?<\/p>\n Jeg har b\u00e5de b\u00f8kene og koppene i huset. Selvsagt!<\/p>\n Husker jeg s\u00e5 filmene p\u00e5 barne-tv.<\/p>\n Mummi-hvem?<\/p>\n Vis resultat<\/p>\n \n Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om sp\u00f8rsm\u00e5let. Men hvor skulle jeg begynne?<\/p>\n If\u00f8lge mannen min er Mummib\u00f8kene litt som Harry Potter \u2013 de vokser med deg. Noen b\u00f8ker er helt tydelig for barn, mens andre er romaner som kan handle om rimelig voksne ting. <\/p>\n I bokhandelen der han jobber, er for eksempel boka \u00abPappaen og havet\u00bb en popul\u00e6r gave til menn som fyller f\u00f8rti. Den handler om da Mummipappa fikk en livskrise og tvang hele familien til \u00e5 flytte ut p\u00e5 en \u00f8de \u00f8y. Ganske voksent tema.<\/p>\n Jeg valgte meg \u00abKometen kommer\u00bb, med sitt fine, rosa omslag.<\/p>\n Jeg l\u00e5 i senga, litt bakfull etter et femti\u00e5rslag, og trodde jeg skulle kose meg med eventyr. Men denne fortellingen talte rett til knuten av frykt jeg b\u00e6rer p\u00e5 for tiden.<\/p>\n Tidlig i boka banker den pessimistiske bisamrotta p\u00e5 hos Mummihuset. Han p\u00e5st\u00e5r at en stor komet er p\u00e5 vei mot jorden.<\/p>\n Voksen dame pr\u00f8ver seg omsider p\u00e5 Tove Janssons Mummi-univers.<\/p>\n Foto: Xiao Xin Li \/ NRK<\/p>\n Den godmodige Mummifamilien vil ikke helt tro p\u00e5 at katastrofen er n\u00e6rt forest\u00e5ende, men neste dag har et gr\u00e5tt, seigt st\u00f8v lagt seg over blomstene og tr\u00e6rne i Mummidalen.<\/p>\n Familien sender Mummitrollet og Sniff av g\u00e5rde til et observatorium i fjellene, for \u00e5 finne ut hva astronomene sier. P\u00e5 den farefulle reisen m\u00f8ter de heldig\u00advis gode hjelpere som Snus\u00admumriken, Snork\u00adfr\u00f8ken og Hemulen.<\/p>\n Vel framme p\u00e5 Observatoriet, bekrefter astronomene at en komet er p\u00e5 vei mot jorden og vil krasje den 7. august kl. 19:42. <\/p>\n S\u00e5 blir boka bare skumlere og skumlere. Mummitrollet tror at bare han kommer seg hjem til Mummidalen, vil det v\u00e6re trygt hos Mummimamma og Mummipappa. <\/p>\n Jeg deler ikke Mummitrollets optimisme. <\/p>\n Tove Jansson ante nok ikke at hennes univers med Mummitroll og andre snodige skapninger skulle erobre hele verden.<\/p>\n Foto: Hansson, Dan \/ NTB<\/p>\n Mummienes mamma, Tove Jansson, ble f\u00f8dt i 1914, og skrev den f\u00f8rste utgaven av \u00abKometen kommer\u00bb i 1946. <\/p>\n Min egen mor var bare et barn under andre verdenskrig, og hun gr\u00f8sser fortsatt av h\u00f8y flydur. Frykten for tyske bombefly sitter dypt.<\/p>\n Det er lett \u00e5 se at krig, frykten for atombomben og mennesker p\u00e5 flukt har satt sine spor hos Tove Jansson, og at hun behandler disse erfaringene i \u00abKometen kommer\u00bb.<\/p>\n For meg, som leser boka i 2025, er det som om boka speiler en rekke med katastrofer fra dagens nyhetsbilde: Heteb\u00f8lger, flom og skogbrann, fisk som d\u00f8r, sur nedb\u00f8r, russiske droner og israelske bomber. <\/p>\n Bisamrotta varsler veldig skumle tider, men kan Mummiene stole p\u00e5 en slik pessimistisk type?<\/p>\n Foto: \u00a9 Tove Jansson, 1968, Moomin Characters\u2122<\/p>\n Beredskaps-Mummi<\/p>\n Mange lesere sier de blir skremt av Mummi-universet, men de sier ogs\u00e5 at det er en av grunnene til at de liker b\u00f8kene. Og heldigvis g\u00e5r det bra til slutt, kan jeg r\u00f8pe.<\/p>\n \u00c5rets nyord i fjor var beredskapsvenn<\/a>, og det er ogs\u00e5 tema for den nasjonale egenberedskapsuka<\/a>, som vi er inne i. Og det er her jeg finner tr\u00f8st og veiledning i den ellers skumle \u00abKometen kommer.\u00bb<\/p>\n I boka m\u00f8ter vi pessimister som blir apatiske av frykt, og gladlakser som velger \u00e5 ignorere den kommende katastrofen. Med anlegg for katastrofetenkning, h\u00f8rer jeg til f\u00f8rstnevnte gruppe.<\/p>\n Men Mummimama viser den gylne middelvei. I m\u00f8te med en mulig utslettelse, gj\u00f8r hun nettopp det vi blir r\u00e5det til av myndighetene: Hun beholder roen inntil det siste, og s\u00e5 opps\u00f8ker familien ly.<\/p>\n Mummimamma pakker ned mat og drikke, og enhver tar med en ting de er glad i til en hule ved havet. Og som god beredskapsvenn, tar hun med seg de som trenger hjelp, b\u00e5de den sure Hemulen og den pessimistiske Bisamrotta. <\/p>\n I min beredskaps\u00adeske ligger n\u00e5 \u00abKometen kommer\u00bb, sammen med knekkebr\u00f8d, hermetikk og vann.<\/p>\n Det lille dyret Sniff er den jeg identifiserer meg mest med i Mummidalen.<\/p>\n Foto: Xin Li \/ NRK<\/p>\n \u00c5 nei, ikke Roy Jacobsen ogs\u00e5<\/p>\n Jeg sto ved den marmorhvite Operaen og n\u00f8t synet av fjorden som blinket i h\u00f8stsola, da Christian i Nyhetene ringte: \u2013 Roy Jacobsen er d\u00f8d.<\/p>\n \u2013 Hva? Roy JACOBSEN? Han er jo bare 70 \u00e5r!<\/p>\n Da Jacobsen m\u00e5tte g\u00e5 midt i begravelsen<\/a> til sin venn Ingvar Ambj\u00f8rnsen i august p\u00e5 grunn av ubehag, fikk hele Norge vite at han sto midt i et l\u00f8p med fire hjerte\u00adoperasjoner.<\/p>\n VENNER: Forlagssjef John Erik Riley fanget dette \u00f8yeblikket mellom kamerater og kolleger Ingvar Ambj\u00f8rnsen og Roy Jacobsen i 2019. <\/p>\n Foto: John Erik Riley \/ Cappelen Damm<\/p>\n Men n\u00e5 var jo operasjonene ferdig, og han skulle bare komme seg p\u00e5 beina igjen. Han hadde b\u00f8ker \u00e5 skrive, og hytter \u00e5 bygge.<\/p>\n Enhver som har m\u00f8tt Roy Jacobsen vet at han utstr\u00e5lte vitalitet, nysgjerrighet og p\u00e5gangsmot. Skulle han v\u00e6re d\u00f8d?<\/p>\n Dessverre var det en komplikasjon med lungene som ble hans bane, og 2025, dette allerede m\u00f8rke \u00e5ret for norske forfattere, ble enda m\u00f8rkere.<\/p>\n Foto: Anne Cathrine Straume \/ NRK<\/p>\n Roy Jacobsens store gjennombrudd, \u00abSeierherrene\u00bb, kom i 1991 og ble et fenomen. Den r\u00f8de mursteinsromanen fikk plass i \u00aballe\u00bb norske bokhyller, men ikke i min.<\/p>\n Jeg var 21 \u00e5r gammel, nylig hjemkommet fra USA og studerte engelsk. Blikket mitt var vendt utover, og en roman om hvordan Norge ble velferdsstat fristet ikke meg.<\/p>\n S\u00e5 kom Roy Jacobsen meg i m\u00f8te, kan man si, med tre romaner p\u00e5 rappen fra utlandet, tilfeldigvis fra to av landene foreldrene mine har bodd i.<\/p>\n NYE UTGAVER: Cappelen Damm trykket opp flere av b\u00f8kene til Jacobsen i stilige jubileumsutgaver i 2015.<\/p>\n Foto: Cappelen Damm\/NRK<\/p>\n I \u00abGrenser\u00bb tar han oss med til Ardennerskogen under andre verdenskrig, i en fortelling inspirert av sin belgiske svigerfars historie. Den tyskspr\u00e5klige soldaten Markus kjemper f\u00f8rst p\u00e5 belgisk side, f\u00f8r han blir tatt av tyskerne og satt til \u00e5 kjempe p\u00e5 deres side, i den samme skogen.<\/p>\n Jeg har padlet kano med faren min gjennom disse skogene, og ble grepet av denne annerledese krigsfortelling, fra et landskap med flytende grenser.<\/p>\n Jacobsen var fan av sagalitteraturen og reiste flere ganger til Island, b\u00e5de alene og med familien. Erik Fosnes Hansen forteller i et festskrift<\/a> at Roy utfordret alle i den islandske intelligentsiaen i h\u00e5ndbak \u2013 og vant, s\u00e5 klart.<\/p>\n Jeg deler hans kj\u00e6rlighet til Island, og i \u00abFrost\u00bb ga han oss en moderne sagaroman, der hovedpersonen Gest m\u00e5 r\u00f8mme til Norge og England etter \u00e5 ha hevnet drapet p\u00e5 faren sin. Nok en historie om en mann uten hjemland.<\/p>\n \u00c6RESISLENDING: Roy Jacobsen ble kalt \u00aben islending inn til beinet\u00bb av islandske medier. Her flankert av halv-islending M\u00edmir Kristj\u00e1nsson og hel-islending Einar M\u00e1r Gu\u00f0mundsson i Reykjav\u00edk 2019.<\/p>\n Foto: Silje Beite L\u00f8ken \/ Utenriksdepartementet<\/p>\n I boka \u00abHoggerne\u00bb var vi tilbake i andre verdenskrig, i Suomussalmi i Finland. Igjen setter Jacobsen den lille mannen i sentrum av fortellingen: En finsk vedhogger, sett p\u00e5 som landsbyidiot, blir tatt til fange av russerne og tvunget til \u00e5 jobbe for dem i et ingenmannsland, der de blir skutt p\u00e5 fra begge sider.<\/p>\n Dette er vinterkrigen, og kulda er n\u00e5del\u00e5s: Hoggerne led av \u00e5pne frosts\u00e5r og hard sult og lignet mer og mer p\u00e5 d\u00f8de menn, skranglende hylstre av t\u00f8rt kj\u00f8tt som stabbet omkring, … <\/p>\n Jeg knipset Roy Jacobsen og Simon Stranger p\u00e5 bokmessa i Frankfurt i 2019, begge hadde skrevet romaner med krigen som bakteppe. Jacobsen kunne v\u00e6re brysk og \u00e6rlig, men latteren satt l\u00f8st<\/p>\n S\u00e5 vendte Jacobsen hjem igjen. Da den f\u00f8rste boka i Barr\u00f8yserien kom, var jeg 43 \u00e5r og hadde bodd lenge i Norge. N\u00e5 var jeg moden for en roman om det barske livet p\u00e5 Helgelands\u00adkysten!<\/p>\n Det som slo meg med \u00abDe usynlige\u00bb var hvor spesielt det er \u00e5 bo p\u00e5 en \u00f8y, og da snakker vi lenge f\u00f8r ferge- og broforbindelse! Den lille holmen Barr\u00f8y har ikke engang brygge. N\u00e5r de ror over en hest og bukserer den p\u00e5 land, blir dyret klin g\u00e6ren og l\u00f8per l\u00f8psk.<\/p>\n Familien tar det hele med ro: Hvor skal den dra? Hele \u00f8ya er en kilometer i lengde og en halv i bredde.<\/p>\n Samtidig kommer verden til det lille \u00f8yfolket. Etter kraftig stormv\u00e6r kan de finne flaskepost p\u00e5 spr\u00e5k de ikke forst\u00e5r, og andre skatter som er b\u00e5ret dit over verdenshavene.<\/p>\n Livet p\u00e5 Barr\u00f8y er hardt og kaldt. Men \u00e9n luksus har den vesle familien. P\u00e5 \u00f8ya bor det ender, og selv om familien selger den dyrebare dunen deres til fastlandet, unner de seg dyner til vinterkulda.<\/p>\n BOOKER: Roy Jacobsen var den f\u00f8rste nordmannen som ble nominert til den gjeve internasjonale Bookerprisen for nettopp \u00abDe usynlige\u00bb.<\/p>\n Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS \/ AFP \/ NTB<\/p>\n N\u00e5r jeg n\u00e5 legger meg om kvelden med \u00abDe usynlige\u00bb p\u00e5 \u00f8ret, oppdager jeg noe helt nytt. Som s\u00e5 mange andre har jeg akkurat v\u00e6rt gjennom Hamsuns mesterverk \u00abMarkens gr\u00f8de\u00bb med Leseklubben<\/a>, og \u00abDe usynlige\u00bb er jo \u00abMarkens gr\u00f8de\u00bb, bare p\u00e5 en \u00f8y!<\/p>\n Se bare p\u00e5 disse fellestrekkene:<\/p>\n Jeg er overbevist om at Roy Jacobsen selv m\u00e5 ha satt seg fore \u00e5 skrive et slags kystens svar til \u00abmarkens folk\u00bb hos Hamsun.<\/p>\n Han har jo lagt ut hint til oss lesere: Den kvinnelige hovedpersonen i \u00abMarkens gr\u00f8de\u00bb heter Inger, mens Jacobsens hovedperson heter Ingrid. Og begge b\u00f8kene har en biperson som heter Barbro.<\/p>\n Men der Hamsun setter mannen i hovedsetet, velger Jacobsen \u00e5 sette sin Ingrid i sentrum. Og s\u00e5 glad ble han i Ingrid Barr\u00f8y at det kom tre b\u00f8ker til om henne.<\/p>\n V\u00e5r egen Marta Norheim syntes at Ingrid ble skildret for positivt<\/a> i \u00abHvitt hav\u00bb, bok nummer to, som en superhelt. Det kan jeg v\u00e6re litt enig i, men om hun skal matche Hamsuns Isak Sellanr\u00e5, m\u00e5 hun jo v\u00e6re litt av et kvinnfolk!<\/p>\n<\/p>\n
\n Resultatet viser hva de som selv har valgt \u00e5 stemme mener,
\n og avstemningen har ikke et utvalg som gj\u00f8r den representativ for alle som bor i landet.\n <\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n
<\/p>\n