{"id":76062,"date":"2025-11-01T22:33:15","date_gmt":"2025-11-01T22:33:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/76062\/"},"modified":"2025-11-01T22:33:15","modified_gmt":"2025-11-01T22:33:15","slug":"presser-putin-okonomisk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/76062\/","title":{"rendered":"Presser Putin \u00f8konomisk"},"content":{"rendered":"

De russiske soldatene har hatt et milit\u00e6rt overtak p\u00e5 bakken i Ukraina-krigen, men det har kommet med en h\u00f8y pris. I f\u00f8lge britisk og amerikansk etterretning har i overkant av ett tusen russiske soldater blitt drept eller hardt skadd hver eneste dag siden fullskalainnvasjonen i 2022.\u00a0<\/p>\n

I tillegg har krigen kostet enormt \u00f8konomisk<\/a>, b\u00e5de for Ukraina og Russland. Mens Ukrainas krigf\u00f8ring har blitt finansiert av USA og Europa, har Russland hentet sine penger fra salg av olje og gass med Kina og India som sine st\u00f8rste kunder.\u00a0\u00a0<\/p>\n

ANGREP: Natt til fredag skal kritisk energiinfrastruktur i de russiske fylkene Orjol, Vladimir og Jaroslavl ha blitt rammet av et droneangrep. Video: X.<\/p>\n

Donald Trumps utspill om \u00e5 innf\u00f8re straffetoll p\u00e5 de landene som kj\u00f8per russisk olje kan forandre spillereglene i krigen drastisk. Det kommer i tillegg til at Ukraina i \u00f8kende grad har lykkes med \u00e5 bombe oljelager i Russland.<\/p>\n

– Vil det kunne legge betydelig press\t<\/p>\n

Flere eksperter har i lengre tid pekt p\u00e5 at en av de beste m\u00e5tene \u00e5 f\u00e5 en stopp p\u00e5 Russlands aggressive krigf\u00f8ring er \u00e5 torpedere landets inntektskilder. I hovedsak er det olje og gass.<\/p>\n

– Hvis Donald Trump og USA innf\u00f8rer de sanksjonene de sier at de skal, vil det kunne legge et betydelig press p\u00e5 den russiske \u00f8konomien. Det kan f\u00f8re til at Russland for eksempel f\u00e5r st\u00f8rre vansker med \u00e5 rekruttere nye soldater, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug, pensjonert generall\u00f8ytnant og tidligere OSSE-utsending til Ukraina.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Generall\u00f8ytnant Arne B\u00e5rd Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

I forrige uke overrasket Donald Trump flere da han varslet sanksjoner mot de to st\u00f8rste russiske energiselskapene, Rosneft og Lukoil. De to selskapene er sv\u00e6rt tunge akt\u00f8rer og\u00a0 st\u00e5r for halvparten av Russlands totale oljeeksport.<\/p>\n

Selskaper selger seg ut\t<\/p>\n

Onsdag denne uka meldte Lukoil at de selger sine internasjonale aktiva som f\u00f8lge av at USA har innf\u00f8rt nye sanksjoner mot selskapet.<\/p>\n

Lukoil\u00a0har investert i olje- og gassprosjekter i elleve land, blant annet i form av raffinerier i Bulgaria og Romania samt 45 prosent eierskap i et oljeraffineri i Nederland.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abAlvorlig slag\u00bb for Russland<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

USAs beslutning kom dagen etter at EU vedtok sin 19. sanksjonspakke mot Moskva, som blant annet inkluderer forbud mot import av russisk LNG.<\/p>\n

– Hvis alle slutter \u00e5 kj\u00f8pe russisk olje, tror jeg Russland vil v\u00e6re ferdig innen seks m\u00e5neder. Da er krigskassa til Vladimir Putin t\u00f8mt, sa finansmannen Bill Browder nylig i en samtale med journalisten Yoeri Albrecht p\u00e5 nederlandske\u00a0De Balie<\/a>.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Bill Browder, investor og en av Vladimir Putins st\u00f8rste fiender. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Browder var grunnlegger av og direkt\u00f8r for Hermitage Capital Management, som var det st\u00f8rste utenlandske investorselskapet i Russland fram til 2005. Da ble Browder nektet adgang til landet etter \u00e5 ha avsl\u00f8rt korrupsjon, og siden har han v\u00e6rt en av Vladimir Putins hovedfiender.<\/p>\n

Elefanten i rommet\t<\/p>\n

Bill Browder mener at de sanksjonene som er innf\u00f8rt rammer mange i Russland, men at det ikke er nok for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 krigen.\u00a0<\/p>\n

– Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 snakke om elefanten i rommet<\/a>. Vi m\u00e5 ta oljen til Russland, bare p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi tvinge Russland i kne \u00f8konomisk, sier Browder til\u00a0De Balie.<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– \u00d8verst p\u00e5 Putins \u00abd\u00f8dsliste\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kina, India og Tyrkia har kj\u00f8pt nesten all olja til Russland. \u00c5tte raffinerier i disse landene s\u00f8rger for at Vladimir Putin og Russland kan fortsette krigen i Ukraina. Siden begynnelsen av krigen har disse landene pumpet inn rundt\u00a0 400 milliarder kroner i Putins krigsmaskineri.\u00a0<\/p>\n

Etter at EUs siste sanksjonspakke ble lansert meldte nyhetsbyr\u00e5et Reuters at fire statlige oljeselskaper i Kina skal slutte \u00e5 importere russisk olje.\u00a0<\/p>\n

Kinas import er if\u00f8lge Reuters p\u00e5 rundt 2,3 millioner fat per dag fra Russland, hvorav 900.000 fat blir sendt via r\u00f8rledninger. De fire selskapene importerer samlet mellom 250.000 og 500.000 fat dagen, skriver NTB.\u00a0<\/p>\n

ANGRIPER: Totalt seks personer ble skadd etter at Russland angrep den samme bensinstasjonen i Sumy i Ukraina p\u00e5 12 dager. Video: X \/ Sumy Emergency Service. Reporter: Nicolai Alcaniz.<\/p>\n

I tillegg ventes raffinerier i India, som er den st\u00f8rste kj\u00f8peren av russisk olje som blir sendt sj\u00f8veien, \u00e5 kutte importen betydelig for \u00e5 rette seg etter USAs sanksjoner.<\/p>\n

– Flere er skeptiske til at dette vil f\u00e5 en stor effekt, og ingenting av dette er satt ut i livet enn\u00e5. Og Kina vil fortsette \u00e5 kj\u00f8pe den olja som kommer i r\u00f8rledninger, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Presset m\u00e5 fortsette<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Torsdag m\u00f8tte Donald Trump Kinas mektige leder Xi Jinping hvor de ble enige om\u00a0tollsatser, sjeldne jordarter og energikj\u00f8p. Det er forel\u00f8pig ikke kjent om de diskuterte krigen i Ukraina, og det faktum at Kina kj\u00f8per mye olje fra Russland.\u00a0<\/p>\n

– S\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se hva de ble enige om. Det kan medf\u00f8re en reduksjon av handel av olje fra Russland, men jeg vil ikke bli kjempeoverrasket om Russland forsvant ut til venstre for \u00e5 f\u00e5 til en eller annen form for rammeavtale p\u00e5 handelen mellom USA og Kina, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

S\u00d8R-KOREA: Natt til torsdag m\u00f8ttes USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping for f\u00f8rste gang p\u00e5 seks \u00e5r. Reporter: Karolina Rusov-Hansen \/ Dagbladet TV. Video: X \/ @TrumpTruthOnX & AP. <\/p>\n

Lurt av Putin igjen?\t<\/p>\n

Han tror avtalen med Kina sitter langt inne, og at det er usikkert hva som blir inng\u00e5tt av avtaler og n\u00e5r det blir satt ut i livet.\u00a0<\/p>\n

–\u00a0Jeg har fortsatt problemer med \u00e5 se for meg at Trump kommer til \u00e5 v\u00e6re noe s\u00e6rlig hard i klypa i forhold til Russland. Vi har sett dette en rekke ganger, at Donald Trump snur etter at Putin har tvinnet han rundt lillefingeren, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Derfor er Trump presset<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Dette var f\u00f8rste gang p\u00e5 seks \u00e5r de to verdenslederne m\u00f8ttes, og etter m\u00f8tet, som varte rundt en time og 40 minutter, forlot de begge stedet raskt uten \u00e5 gi noen kommentarer.<\/p>\n

Om bord p\u00e5 Air Force One sier\u00a0Trump\u00a0at m\u00f8tet var fantastisk og at mange beslutninger ble tatt.<\/p>\n

– P\u00e5 en skala fra \u00e9n til ti var m\u00f8tet en 12-er, sier\u00a0Trump.<\/p>\n

I skrivende stund er det kjent at de har kommet fram til en ett\u00e5rig avtale p\u00e5 tollsatsene mellom landene, noe som gir en mer langsiktig avtale enn de 90 dagene som har v\u00e6rt praktisert fram til n\u00e5.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Putin advarer<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hvis Donald Trump lykkes i \u00e5 redusere energihandelen med Russland kan det f\u00e5 store konsekvenser.<\/p>\n

– Jeg tror det vil legge press p\u00e5 Russlands \u00f8konomi som helt klart vil lide under dette, men at det ikke i n\u00e6r fremtid vil gj\u00f8re vondt nok til at Putin revurderer krigens gang og m\u00e5lsetting, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Drastiske konsekvenser for Kreml\t<\/p>\n

Russisk finansiering av krigen er under \u00f8kt press, og et bortfall av oljeinntekter kan f\u00f8re til drastiske konsekvenser for regimet i Kreml.<\/p>\n

– Mindre penger til \u00e5 rekruttere soldater, mangel p\u00e5 arbeidskraft og en \u00f8konomi hvor de m\u00e5 kutte i helsebudsjettet, pensjonene og andre viktige poster for \u00e5 fortsatt finansiere den dyre krigen, kan sette Putin i en vanskeligere politisk situasjon, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

USAs milit\u00e6re gj\u00f8r seg klare til \u00e5 angripe m\u00e5l inne i landet, melder medier. Dette sier statsviter og ekspert p\u00e5 Latin-Amerika, Benedicte Bull. Reporter: Marte Nyl\u00f8kken Helseth<\/p>\n

Selv med skyh\u00f8ye \u00f8konomiske bonuser til de som vil verve seg til det russiske forsvaret, har landet slitt med \u00e5 f\u00e5 nok soldater. Det snakkes om at Kreml igjen begynner \u00e5 vurdere \u00e5 bruke mobilisering.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Godt \u00e5 se deg igjen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Hvis jeg har forst\u00e5tt det riktig, har den russiske Dumaen vurdert lovverk som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke vernepliktige utenfor landets grenser. Det er jo ogs\u00e5 en indirekte indikasjon p\u00e5 at det \u00e5 kj\u00f8pe mennesker s\u00e5 kostbart som det er gjort frem til n\u00e5, er noe de ikke kan fortsette med, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Kan m\u00e5tte bruke soldater fra storbyene\t<\/p>\n

Dette kan omfatte de rundt 150 000 nye vernepliktige som begynte denne v\u00e5ren og h\u00f8sten. Mens Russland s\u00e5 langt i krigen har unng\u00e5tt \u00e5 rekruttere soldater fra de store byene som St. Petersburg og Moskva, er disse unge soldatene blant annet hjemh\u00f8rende i disse omr\u00e5dene.\u00a0<\/p>\n

– Hvis vi kommer dit er det ganske dramatisk. Putin er opptatt av at livet skal v\u00e6re s\u00e5 normalt som mulig i disse omr\u00e5dene, og Kreml frykter protester i de store byene. Det vil de for alt i verden pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Rundt 40 prosent av hele statsbudsjettet g\u00e5r til krigen i Ukraina p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, og ut fra de signalene som har kommet fra Moskva er det ikke bevilget mer penger enn de har gjort frem til n\u00e5 til spesialoperasjoner for 2026-budsjettet.<\/p>\n

– Den russiske \u00f8konomien knaker under disse p\u00e5kjenningene, det er det ingen tvil om. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 huske p\u00e5 at Russlands historie er full av slike episoder som forandrer landet p\u00e5 kun kort tid. Vi s\u00e5 det med Tsarveldet og under begge verdenskrigene, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"De russiske soldatene har hatt et milit\u00e6rt overtak p\u00e5 bakken i Ukraina-krigen, men det har kommet med en…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":76063,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,412,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-76062","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-utenriks","24":"tag-verden","25":"tag-world","26":"tag-world-news","27":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115476824491832438","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76062","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76062"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76062\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/76063"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76062"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76062"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76062"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}