{"id":76239,"date":"2025-11-02T08:47:14","date_gmt":"2025-11-02T08:47:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/76239\/"},"modified":"2025-11-02T08:47:14","modified_gmt":"2025-11-02T08:47:14","slug":"vi-ma-sette-alt-inn-pa-a-stoppe-russland-na","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/76239\/","title":{"rendered":"\u2013 Vi m\u00e5 sette alt inn p\u00e5 \u00e5 stoppe Russland n\u00e5"},"content":{"rendered":"\n

Vi har kj\u00f8rt til dit Litauen grenser til den russiske regionen Kaliningrad. <\/p>\n

P\u00e5 grenseovergangen ved Panemun\u00e9 g\u00e5r vi halvveis over broen til russisk jord.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Propagandamerket \u00abZ\u00bb, som brukes for \u00e5 vise lojalitet til Vladimir Putin og invasjonen i Ukraina, er malt p\u00e5 den f\u00f8rste bygningen som vender ut mot Nato-landet Litauen. <\/p>\n

\u2013 Hvorfor gj\u00f8r de det? Det er s\u00e5 aggressivt. Jeg f\u00e5r en fryktelig uhyggelig f\u00f8lelse, sier Remiggijus Kelneris til VG.<\/p>\n

Han skuer utover elven der landegrensen til Russland<\/a> g\u00e5r ved stolpen i vannet.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Selv har bonden slitt med droner den siste tiden. Han bruker nemlig det selv for \u00e5 overv\u00e5ke de 12.000 m\u00e5lene han forvalter. Men \u00e9n etter \u00e9n har han mistet kontroll over dem. Dronene har fl\u00f8yet av g\u00e5rde mot russisk side av elven. <\/p>\n

\u2013 N\u00e5r jeg sjekker \u00abhjem\u00bb-punktet, st\u00e5r det br\u00e5tt \u00abKaliningrad\u00bb, forteller Kelneris.<\/p>\n

Hackingen har gjort at han har gitt opp dronene sine. <\/strong><\/p>\n

Det er bare tre ti\u00e5r siden Litauen var under russisk kontroll, minner han om. Derfor har alle familier i denne regionen kjent p\u00e5 kroppen hvordan det er \u00e5 bli styrt fra Moskva.<\/p>\n

\u2013 Vi m\u00e5 sette alt inn p\u00e5 \u00e5 stoppe Russland n\u00e5, sier Kelneris.<\/p>\n

\u2013 For hvis ikke, er vi de neste. <\/p>\n

Etter at Russland gikk til fullskalainvasjon i Ukraina, mener analytikere<\/a> n\u00e5 at Suwalki-korridoren er et sannsynlig<\/a> presspunkt dersom Russland skal utfordre Nato-alliansen milit\u00e6rt.<\/p>\n

VG har reist rundt i regionen og bes\u00f8kt fire litauiske og polske grensebyer.<\/strong><\/p>\n

I h\u00f8st har Russland og Belarus gjennomf\u00f8rt milit\u00e6r\u00f8velsen Zapad-2025<\/a>, tett p\u00e5 Nato-grensen. <\/p>\n

Det har v\u00e6rt hyppige luftromskrenkelser<\/a> og fors\u00f8k p\u00e5 hybridangrep med droner og villedning av migranter. <\/p>\n

Landskapet i landene med tilnavnet \u00abNatos \u00f8stlige skjold\u00bb er i ferd med \u00e5 endre seg i takt med truslene.<\/p>\n

I Panemun\u00e9 er det i h\u00f8st satt opp s\u00e5kalte \u00abdragetenner\u00bb ved grensestasjonene. <\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tanken er at barrierene gir dem noen verdifulle ekstra minutter til \u00e5 reagere i tilfelle en milit\u00e6r aggresjon. Kontakten med naboene i Kaliningrad, rett p\u00e5 andre siden av broen, er kuttet.<\/p>\n

I den litauiske bygda Sangruda, 17 mil s\u00f8r\u00f8st for grensebyen Panemun\u00e9, er det frodig, veldig gr\u00f8nt \u2013 og beskjedent befolket.<\/p>\n

Vi befinner oss i randsonen av Suwa\u0142ki-korridoren, kjent som \u00abNatos svakeste punkt\u00bb. Her kan det neppe skade \u00e5 be til h\u00f8yere makter. Et \u00abhalleluja\u00bb h\u00f8res fra Sangrudas lille kirke, helt ut til hagen til en kvinne i 40-\u00e5rene. <\/p>\n

VG vil snakke med henne om trusselbildet, men kvinnen tror ikke p\u00e5 at VG er de vi sier vi er. Et pass og et journalistkort overbeviser henne ikke:<\/p>\n

\u2013 Jeg har ogs\u00e5 masse kort liggende, det kan hvem som helst ha. I disse tider stoler jeg ikke p\u00e5 noen. <\/p>\n

Naboen hennes, en vennlig 68 \u00e5r gammel mann ved navn Alios, sier han er stresset hver dag n\u00e5. <\/strong><\/p>\n

\u2013 Det kjennes som om verden har delt seg i bolker: EU, USA og Russland. Alle kniver mot hverandre, og vi er enkle mennesker i midten som ikke kan p\u00e5virke noe, sier han og rister p\u00e5 hodet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Et falmet og raknet litauisk flagg vaier i brisen ved en glitrende innsj\u00f8.<\/p>\n

P\u00e5 det lokale samvirkelaget i Sangruda er det ikke en sjel \u00e5 se, helt frem til en r\u00f8d traktor stopper utenfor. To menn n\u00e6rmest l\u00f8per inn. <\/p>\n

Innbyggerne i den seks mil brede korridoren er skvist mellom den russiske eksklaven Kaliningrad i vest og Belarus i \u00f8st. De har Putin p\u00e5 den ene siden og hans allierte LukasjenkoLukasjenkoAljaksandr Lukasjenka har v\u00e6rt Belarus’ president siden 1994. Han er blitt sterkt kritisert for sin autorit\u00e6re lederstil, sin undertrykkelse av politisk opposisjon og frie medier, og manglende respekt for menneskerettigheter. p\u00e5 den andre. <\/p>\n

Men i dag er det l\u00f8rdag ettermiddag i grensebyen, og storpolitikk er ikke fremst i pannebrasken p\u00e5 dem som bor her.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kollegene Chidronas og Svoinas hopper lystig inn i den gamle traktoren med varene som kickstarter helgen: Plastflasker med \u00f8l, vodka og blandevann. <\/p>\n

\u2013 Bekymret? Hva skal det v\u00e6re godt for, sp\u00f8r de oss.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Vi er enkle folk. Og som enkle folk i Ukraina m\u00e5 vi bare leve videre. Det er ikke noe vi kan gj\u00f8re med trusselen uansett.<\/p>\n

De vinker og kj\u00f8rer av g\u00e5rde mot festen.<\/p>\n

I byen Visytis, fem mil lenger vest, patruljerer litauiske grensevakter \u00abhj\u00f8rnet\u00bb hvor grensene til Litauen, Polen og Russland m\u00f8tes.<\/p>\n

VG f\u00e5r sitte p\u00e5 med vaktene langs grensen mot Russland. <\/strong><\/p>\n

Med et ladd maskingev\u00e6r ved gasspedalen kj\u00f8rer vi langs tre meter h\u00f8ye piggtr\u00e5dgjerder. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Litauerne er p\u00e5 hils med de polske grensevaktene. Ikke med de russiske.<\/p>\n

Truslene fra Russland er konstante, if\u00f8lge Saulius Nekra\u0161evicius, nestkommanderende for den litauiske statlige grensevakten.<\/p>\n

\"Bilde\u2013 De tester oss hele tiden. Trusler i form av droner ser vi hver eneste dag.<\/strong><\/p>\n

Men det som virkelig bekymrer ham, er den hybride aggresjonen, hvor det mest kraftfulle v\u00e5penet er \u00e5 sende migranter mot grensen til Polen, Litauen og Latvia \u2013 med en falsk lovnad om at de kan f\u00e5 opphold i EU. <\/p>\n

F\u00f8r migrantstr\u00f8mmen ble brukt som pressmiddel, var det snakk om f\u00e6rre enn hundre tilfeller av fors\u00f8k p\u00e5 ulovlig grensepassering i \u00e5ret. <\/strong>N\u00e5 kommer det rundt 40.000.<\/p>\n

Nekra\u0161evicius kaller det destabilisering.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Vi kan ikke miste konsentrasjonen p\u00e5 dette punktet. Situasjonen er den samme, kanskje enda mer alvorlig. Dette overbelaster v\u00e5re styrker og p\u00e5virker v\u00e5r sikkerhet, sier han. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Selv om det er enighet i Nato om hvor viktig det er \u00e5 ha et godt forsvar langs grensene mot Russland og Belarus, er det noen som kjenner truslene p\u00e5 kroppen langt mer enn andre.<\/p>\n

N\u00e5r m\u00f8rket faller over skogene i det polske grenseomr\u00e5det Podlasie, fortsetter patruljene langs gjerdet \u2013 stille, rutinemessig.<\/p>\n

Her \u2013 i det som for mange bare er en anonym strek p\u00e5 kartet \u2013 g\u00e5r frontlinjen i den nye, usynlige krigen i Europa.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00c5 v\u00e6re polsk grensevakt mot Belarus er en helt annen og mer risikofylt jobb enn for noen \u00e5r tilbake, forteller major Katarzyna Zdanowicz, talsperson for det polske grenseforsvaret i Podlasie.<\/p>\n

Derfor har den polske regjeringen vurdert at det var n\u00f8dvendig med ekstraordin\u00e6re tiltak. F\u00f8r var det bare en grensemark\u00f8r i skogen mellom landene. <\/p>\n

Det robuste metallgjerdet er 182 kilometer langt, 5,5 meter h\u00f8yt og med tykke spiraler av piggtr\u00e5d \u00f8verst.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tallet p\u00e5 ulovlige grensepasseringer skj\u00f8t i v\u00e6ret i 2021 og har holdt seg stabilt h\u00f8yt siden. <\/p>\n

Major Zdanowicz kaller det begynnelsen p\u00e5 en hybrid krig \u2013 der mennesker blir brukt som politiske v\u00e5pen. Hun hevder belarusiske grensevakter hjelper migrantene over til andre siden. <\/p>\n

\"Bilde\u2013 Dette er ikke vanlig migrasjon, slik vi ser ved Middelhavet. Denne krisen er kunstig skapt. <\/strong><\/p>\n

F\u00f8r vi reiser fra grensen, kommer en middelaldrende, kortklipt dame syklende i helsesandaler.<\/p>\n

Ela sl\u00e5r av en prat med grensevaktene i dag ogs\u00e5. <\/p>\n

\u2013 Stort sett er det rolig her, mener hun og forteller at hennes bestemor var belarusisk.<\/p>\n

Ela nikker i retning det kolossale piggtr\u00e5dgjerdet. <\/p>\n

\u2013 Jeg trenger ikke dette gjerdet. De er v\u00e5rt blod, v\u00e5rt broderfolk. <\/strong><\/p>\n

\"\" <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Vi har kj\u00f8rt til dit Litauen grenser til den russiske regionen Kaliningrad. P\u00e5 grenseovergangen ved Panemun\u00e9 g\u00e5r vi…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":76240,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,179,22,23,8156,13,30,28,29,14,16,3603,188,26,27,42,785,43,44,45],"class_list":{"0":"post-76239","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-krigen-i-ukraina","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-litauen","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-polen","24":"tag-russland","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-verden","28":"tag-vghubben","29":"tag-world","30":"tag-world-news","31":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115479239451302335","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76239","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76239"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76239\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/76240"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76239"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76239"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76239"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}