En vitenskapsmann mener han er i stand til \u00e5 gj\u00f8re noe ingen har gjort f\u00f8r, nemlig \u00e5 skape et vesen som lever og tenker og f\u00f8ler som ham selv. Bare at dette er mulig, gj\u00f8r at det blir en besettelse for ham. Han f\u00f8ler seg hevet over andre og bruker levende og d\u00f8de som brikker for \u00e5 oppn\u00e5 det han vil.<\/p>\n
N\u00e5r han lykkes i \u00e5 skape dette vesenet, blir han forskrekket. Skapningen er ikke som han hadde tenkt. Den har sin egen vilje, sine egne f\u00f8lelser, den gj\u00f8r ikke det han \u00f8nsker. Og snart vender den seg mot ham, med krefter som er mange ganger st\u00f8rre enn vitenskapsmannens egne.<\/p>\n
Lyder det kjent?<\/p>\n
<\/p>\n
PARALLELL: Elon Musk har snakket om hvordan vitenskapsmannen kan bli besatt.<\/p>\n
Foto: AP<\/p>\n
Det kunne v\u00e6rt en slik skikkelse Elon Musk hadde i tankene, da han snakket p\u00e5 World Government Summit i Dubai i 2017. Der sa han at en vitenskapsmann kunne bli \u00abs\u00e5 oppslukt av arbeidet sitt at de ikke innser rekkevidden av det de driver med\u00bb.<\/p>\n
Det kunne strengt tatt v\u00e6rt en skildring av Elon Musk selv.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 en beskrivelse av Victor Frankenstein, hovedpersonen i Mary Shelleys skrekkroman \u00abFrankenstein\u00bb fra 1818. Frankenstein setter sammen et menneske av kroppsdelene fra d\u00f8de menn, og lykkes i \u00e5 gi det liv. <\/p>\n
Skapningen er intelligent og energisk og i stand til \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5k. Han leser avansert litteratur. Jo mer kunnskapsrik han blir, jo mer raser han over \u00e5 v\u00e6re d\u00f8mt til et liv i ensomhet og utenforskap. Snart forf\u00f8lger han Frankenstein og alt han har kj\u00e6rt.<\/p>\n
<\/p>\n
BER\u00d8MT: Boris Karloff spilte Frankensteins monster i en rekke filmer, her i 1947.<\/p>\n
Foto: Ap<\/p>\n
Likheten mellom Frankenstein og v\u00e5r tids innovat\u00f8rer har sl\u00e5tt mange. En av dem som er s\u00e6rs oppmerksom p\u00e5 den, er filmskaper Guillermo del Toro. Han har v\u00e6rt besatt av \u00abFrankenstein\u00bb siden han var barn. I forrige uke var det norsk kinopremiere p\u00e5 hans egen film om den opprinnelige \u00abgale vitenskapsmannen\u00bb og skapningen hans. Filmskaperen har v\u00e6rt helt \u00e5pen om at han ser p\u00e5 hovedpersonen som en slags \u00abtech bro\u00bb.<\/p>\n
Ogs\u00e5 kapitalisten Harlander (Christoph Waltz), en styrtrik mann som ikke aksepterer at han er d\u00f8ende og vil ha vitenskapens hjelp til \u00e5 leve evig, synes \u00e5 v\u00e6re en versjon av skikkelser fra v\u00e5rt eget ti\u00e5r.<\/p>\n
Oscar Isaac spiller Frankenstein, mens \u00abEuphoria\u00bb-hunken Jacob Elordi spiller skapningen, i en langt mer billedskj\u00f8nn versjon enn hva som har v\u00e6rt vanlig. Ikke noe sv\u00e6rt, firkantet hode med skruer denne gang.<\/p>\n
<\/p>\n
HUNK: Skuespiller Jacob Elordi spiller skapningen i \u00abFrankenstein\u00bb.<\/p>\n
Foto: Ken Woroner\/Netflix<\/p>\n
N\u00e5r \u00abFrankenstein\u00bb f\u00f8les som om den taler rett til oss, n\u00e5, over to hundre \u00e5r etter at den ble skrevet, har det s\u00e5 klart ikke bare \u00e5 gj\u00f8re med den teknologiske utviklingen som s\u00e5dan. Det har spesifikt \u00e5 gj\u00f8re med kunstig intelligens.<\/p>\n
Sant \u00e5 si har nesten alle generasjoner etter at \u00abFrankenstein\u00bb ble f\u00f8rst utgitt, f\u00f8lt at romanen har handlet om deres egen tid. Etter utgivelsen kom det raskt en teaterversjon, og s\u00e5 film etter film etter film. <\/p>\n
Shelley skrev sin roman idet teknologiske nyvinninger var i ferd med \u00e5 snu opp ned p\u00e5 folks liv. Det har skapt en bestemt moderne uro, som har v\u00e6rt der i m\u00f8te med mange nye oppfinnelser, det v\u00e6re seg jernbanen, masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pnene eller internett. <\/p>\n
<\/p>\n
FINANSIERER VITENSKAPEN: Harlander (Christoph Waltz) rekker \u00e5 angre p\u00e5 det i \u00abFrankenstein\u00bb.<\/p>\n
Foto: Ken Woroner\/Netflix<\/p>\n
Mennesket skaper ting som blir st\u00f8rre og st\u00f8rre, som blir stadig sterkere sammenlignet med de svake sm\u00e5 vesenene vi selv er. Jo mer avansert verden blir, jo st\u00f8rre blir engstelsen for at vi bereder grunnen for v\u00e5r egen undergang.<\/p>\n
Men KI er den hittil tydeligste parallellen til Frankensteins skapning eller \u00abmonster\u00bb. Det er noe paradoksalt over \u00e5 ville skape noe som ligner oss selv, og samtidig forvente at det vi skaper, skal v\u00e6re v\u00e5r slave. Og det er en bekymring knyttet til de som st\u00e5r i spissen for denne utviklingen, som ikke ser noen grunn til \u00e5 bremse. <\/p>\n
De gj\u00f8r det de kan, fordi de kan gj\u00f8re det. Fordi de vil skyve p\u00e5 grenser. Fordi de vil vise andre menn hva de er gode for. Noe annet ville v\u00e6rt uutholdelig.<\/p>\n
\u00abFrankenstein\u00bb er en mangfoldig roman. Det dreier seg ikke bare om forholdet mellom mennesker og teknologi, men ogs\u00e5 om forholdet mellom foreldre og barn. I Guillermo del Toros film blir dette understreket. <\/p>\n
<\/p>\n
EN SLAGS FAR OG S\u00d8NN: Oscar Isaac og Jacob Elordi promoterer \u00abFrankenstein\u00bb.<\/p>\n
Foto: AFP<\/p>\n
Filmens Victor Frankenstein opplevde \u00e5 bli hundset av sin egen far. Faren var en skuffet mann som ikke likte den s\u00f8nnen han s\u00e5. N\u00e5r skapningen hans blir levende, blir han selv som en skuffet far. Han vemmes over dette vesenet som ikke oppf\u00f8rer seg som forventet.<\/p>\n
Skapningen hevder hardnakket at han ikke er ond, men at det er behandlingen han har f\u00e5tt fra de levende som har skj\u00f8vet ham inn i m\u00f8rket. Dette kan b\u00e5de leses som en b\u00f8nn om at foreldre m\u00e5 vise omsorg for barna sine, og en advarsel mot at vitenskapen m\u00e5 sette grenser for seg selv og teknologien den frembringer. Ogs\u00e5 her trengs omhu og oppdragelse.<\/p>\n
Og alt dette skjer fordi det var s\u00e5 d\u00e5rlig v\u00e6r sommeren 1816.<\/p>\n
Det var da atten \u00e5r gamle Mary Godwin dro med sin kommende ektemann, poeten Percy Shelley, til Genfersj\u00f8en for \u00e5 bes\u00f8ke dikteren Lord Byron. Et vulkanutbrudd i India hadde form\u00f8rket himmelen ogs\u00e5 i europeiske land. Selskapet var henvist til \u00e5 v\u00e6re innend\u00f8rs, og ble enige om en skrivekonkurranse, der de skulle fors\u00f8ke \u00e5 skremme de andre med hver sin skumle historie. Marys bidrag var f\u00f8rsteutkastet til \u00abFrankenstein\u00bb.<\/p>\n
<\/p>\n
UNG FORFATTER: Mary Shelley var atten \u00e5r da hun skrev f\u00f8rste utkast til \u00abFrankenstein\u00bb.<\/p>\n
Foto: Richard Rothwell.<\/p>\n
Selv skulle hun fortelle at historien sprang ut av et mareritt hun hadde hatt, en visjon av en d\u00f8d mann som plutselig begynte \u00e5 bevege seg. <\/p>\n
Samtidig hadde hun allerede opplevd \u00e5 miste et lite barn, en datter som var for tidlig f\u00f8dt og som d\u00f8de f\u00e5 dager etter f\u00f8dselen. I dagboken sin skrev hun om hvordan det plaget henne dag og natt:<\/p>\n
\u00abJeg dr\u00f8mmer at det lille barnet mitt ble levende igjen, at hun bare hadde v\u00e6rt kald, og at vi gned henne foran peisen, og s\u00e5 levde hun. V\u00e5kner og finner ikke noe barn. Jeg tenker p\u00e5 den lille tingesten hele dagen.\u00bb<\/p>\n
Det kan v\u00e6re mange grunner til at mennesket har \u00f8nsket \u00e5 overvinne d\u00f8den. \u00abFrankenstein\u00bb har talt til dem alle.<\/p>\n
Publisert<\/p>\n
02.11.2025, kl. 11.52<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En vitenskapsmann mener han er i stand til \u00e5 gj\u00f8re noe ingen har gjort f\u00f8r, nemlig \u00e5 skape…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":76345,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-76344","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115479852034815074","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76344","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76344"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76344\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/76345"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76344"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76344"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76344"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}