![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Skjermbilde+2025-11-01+202721.png\")
<\/p>\nI Nittedal var han en av de aller f\u00f8rste som traff skil\u00f8peren, stafettspesialisten, skiimport\u00f8ren, dugnadslederen og ildsjelen Odd Martinsen, som gikk bort tidligere denne uka.<\/p>\n
Ble br\u00f8dre<\/p>\n
Odd-Willy Martinsen, som han het, ble f\u00f8dt i Drammen rett f\u00f8r jul i 1942 og bodde i Lier og Hallingdal de f\u00f8rste \u00e5rene. Han mistet faren da han var tre og et halvt \u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Faren til Odd d\u00f8de tidlig, s\u00e5 moren hans kom til oss p\u00e5 Haug i Nittedal som husholderske. Hun var et arbeidsjern av de sjeldne. Men det endte med at v\u00e5r far giftet seg med Odds mor, og dermed vokste vi opp som br\u00f8dre, forteller Halvor. Han er f\u00f8dt i 1939, mens storebror Tore B. er f\u00f8dt i 1937. <\/b><\/p>\n
\u2013 Jeg mener Odd kom til Nittedal som seks\u00e5ring. Senere fikk vi ogs\u00e5 en felles s\u00f8ster i Marit (Henriksen), forteller Halvor.<\/p>\n
\u2013 Det var ikke s\u00e5 mye \u00e5 foreta seg p\u00e5 fritida, men vi gikk sammen i KFUM-speideren. Den ble ledet av Oskar Bandlien, senere mange\u00e5rig rektor p\u00e5 Rotnes skole, forteller Halvor. Selv gikk han samme yrkesvei og har v\u00e6rt rektor p\u00e5 b\u00e5de Slattum og Hagen skole.<\/p>\n
God til \u00e5 l\u00f8pe<\/p>\n
Fotball og friidrett var popul\u00e6re aktiviteter ogs\u00e5 den gang, og Odd Martinsen spilte som mange andre fotball fra lilleputtalder. Som sm\u00e5gutt fikk han premie for \u00e5 ha vist st\u00f8rst treningsiver. Senere spilte han ogs\u00e5 p\u00e5 A-laget til Nittedal i 6. divisjon.<\/p>\n
I skoleidrettsstevnet i Nittedal i 1953 var Odd raskest av alle 4. klassegutta p\u00e5 60 meter og l\u00f8p p\u00e5 10,4. P\u00e5 idrettsdagen i 1957 ble han nummer to, men da var tida forbedret til 8,7. I voksen alder var det imidlertid lengre distanser han var best p\u00e5, spesielt p\u00e5 3.000 meter var han vanskelig \u00e5 tukte.<\/p>\n
Han vant skoleskirennet for 7. klassinger i Nittedal i 1957, men brakk ogs\u00e5 h\u00f8yreh\u00e5nda i en h\u00e5ndballkamp p\u00e5 skolen samme \u00e5r. <\/b><\/p>\n
<\/p>\n
VIKTIG ST\u00d8TTESPILLER: Ivar Halvorsen var en av Odd Martinsens aller viktigste st\u00f8ttespillere og beste venner gjennom livet.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n
Reservefar<\/p>\n
\u2013 Odd viste tidlig tegn p\u00e5 at han var en god skil\u00f8per, og vi trente en del sammen, forteller Halvor. \u2013 Men det var Ivar Halvorsen som virkelig \u00e5pnet opp Nordmarka for Odd. Han var vel nesten som en reservefar for ham. <\/b><\/p>\n
Ivar Halvorsen drev Bl\u00e5-Skia i Eventyrveien og s\u00e5 tidlig at Odd hadde talent. Men det var f\u00f8rst da Rolf L\u00f8vlie startet organisert skitrening i Nittedal IL i 1959 at interessen for \u00e5 satse p\u00e5 langrenn v\u00e5knet ordentlig hos Odd. Det lokale gjennombruddet kom vinteren etter da han som 17-\u00e5ring tuktet alle de eldre skil\u00f8perne i bygda i klubbmesterskapet.<\/p>\n
Tore B og Halvor Gundersen gikk ogs\u00e5 p\u00e5 ski, men det var orientering de satset mest p\u00e5. Nittedal IL hadde en egen orienteringsgruppe den gang.<\/p>\n
\u2013 Odd var ogs\u00e5 med p\u00e5 en del treningsl\u00f8p i orientering, men ellers trente han mest sammen med sine jevnaldrende, sier Halvor.<\/p>\n
Selv innr\u00f8mmer han noe motvillig at, joda – han er faktisk juniornorgesmester i orientering.<\/p>\n
\u2013 Men jeg hadde flaks den gangen, og Tore B har bedre resultat i senior-NM enn meg, skynder han seg \u00e5 understreke.<\/p>\n
T\u00f8ff overgang<\/p>\n
I junior-NM i 1961 fikk Odd teste seg p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, og han ble nummer fire. I Garderennet slo han for f\u00f8rste gang Gjermund Eggen, og i 1962 slo han alle svenskene i juniorklassen i Svenska Skidspelen.<\/p>\n
Men etter oppl\u00f8ftende juniorresultater gikk det litt tr\u00e5tt de f\u00f8rste senior\u00e5rene. Odd var for tidlig i form, s\u00e5 resultatene avtok utover vinteren. Men han fikk med seg en seier i patruljel\u00f8p under milit\u00e6rt VM i 1964.<\/p>\n
Odd gikk realskole i Oslo og senere skogskolen. Han begynte i 1966 i Nittedal kommune i oppm\u00e5lingsvesenet og var en kortere periode ogs\u00e5 bestyrer for kommuneskogen.<\/p>\n
H\u00f8sten 1966 giftet han seg med Hanne Henriksen fra nabog\u00e5rden Nedre Haug. Forlovere var Berit Berthelsen og Gjermund Eggen. <\/b><\/p>\n
Jubel p\u00e5 hjemmebane<\/p>\n
I 1966 skulle Oslo ogs\u00e5 arrangere VM p\u00e5 ski, s\u00e5 det ble et jubel\u00e5r for Odd. Litt roligere sesongoppladning bar frukter, og under NM vant han 15 km og fikk dermed ogs\u00e5 kongepokalen. Han gikk ogs\u00e5 en god startetappe for Nittedal i stafetten, og VM-plassen var sikret.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/VM+i+Oslo+i+2011.png\")
<\/p>\n
TRE STAFETTHELTER: Under VM i Oslo i 2011 m\u00f8ttes tre av heltene fra stafetten i 1966. Fra venstre Odd Martinsen, Gjermund Eggen og Harald Gr\u00f8nningen.
\n Foto: Svein Halvor Moe\n <\/p>\n
P\u00e5 15 km tok Norge trippelseier med Gjermund Eggen foran Ole Ellefs\u00e6ter og Odd Martinsen. P\u00e5 stafettlaget fikk de tre med seg Harald Gr\u00f8nningen.<\/b><\/p>\n
Men Odd, som hadde ladet opp med eksamener p\u00e5 skogskolen, la et s\u00e5 solid grunnlag p\u00e5 f\u00f8rste etappe at det ble enkelt for de tre andre \u00e5 sikre gullet p\u00e5 hjemmebane.<\/p>\n
Feiringen av stafettseieren p\u00e5 hjemmebane var utvilsomt en av de artigste opplevelsene i skikarrieren.<\/p>\n
OL-triumf i Grenoble<\/p>\n
I 1967 ble det g\u00e5tt pr\u00f8ve-OL i l\u00f8ypene i Frankrike, og da vant Odd 15 km og ble nummer to p\u00e5 30 km. Medaljeh\u00e5pet var med andre ord sterkt, men en italiener ved navn Franco Nones hadde en kjempedag p\u00e5 3-mila i OL. Odd sikret imidlertid s\u00f8lvet, og p\u00e5 stafetten gjorde han en enda grundigere jobb enn i Oslo-VM n\u00e5r det gjaldt \u00e5 distansere feltet.<\/p>\n
42 sekunder ble avstanden til nummer to etter f\u00f8rste veksling. P\u00e5l Tyldum, Harald Gr\u00f8nningen og Ole Ellefs\u00e6ter utgjorde resten av seierslaget. <\/b><\/p>\n
Men det var till\u00f8p til dramatikk f\u00f8r start. De norske lederne hadde ikke f\u00e5tt med seg at starten var framskutt en halv time, s\u00e5 det ble hektisk for Odd \u00e5 gj\u00f8re seg klar til start.<\/p>\n
Ettertraktet medalje<\/p>\n
P\u00e5 tross av triumfer i NM, VM og OL er det et renn i 1969 Odd i ettertid har trukket fram som det han kanskje husker best. Nemlig seieren p\u00e5 15 km i Holmenkollen. For da fikk han samtidig Holmenkollmedaljen, og den hadde h\u00f8y status blant de aktive. Odd vant samme \u00e5ret ogs\u00e5 30 km i NM.<\/p>\n
Som oppladning til VM i Vysoke Tatry i Tsjekkoslovakia i 1970 drev Odd med takarbeid p\u00e5 det nye huset i Rauerskauveien i tillegg til trening i \u00d8rfiske-traktene. Han vant 15 km i NM, og tok ogs\u00e5 det f\u00f8rste stafettgullet i NM etter at han n\u00e5 hadde meldt overgang fra Nittedal IL til BUL.<\/p>\n
I VM gjorde han to gode l\u00f8p og tok s\u00f8lv p\u00e5 15 km og bronse p\u00e5 30 km, men stafettlaget m\u00e5tte n\u00f8ye seg med fjerdeplass. Innsatsen i VM gjorde at Odd fikk Sondre Norheims \u00e6respris samme \u00e5r. <\/b><\/p>\n
Oppskriften<\/p>\n
Odd vekslet imidlertid nok en gang f\u00f8rst, for tolvte gang av tretten mulige. Unntaket var stafetten i Svenska Skidspelen i 1966. Da Odd ble spurt om \u00e5rsaken til suksessen p\u00e5 \u00e5pningsetappen svarte han at noe av \u00e5rsaken var at han hadde lyst p\u00e5 oppgaven og trente for den.<\/p>\n
Dessuten gjaldt det \u00e5 beholde konsentrasjonen, for det nytter ikke \u00e5 planlegge etappen. I tillegg handler det om rytme og selvdisiplin – ikke styrte av g\u00e5rde. Odd klarte \u00e5 sl\u00e5 om takten uten \u00e5 bli stiv og var ogs\u00e5 brukbar teknisk.<\/p>\n
I tillegg fortalte han alltid at han var i kjempeform, og den karakteristiske lua med navnet hans p\u00e5 var alltid med. <\/b><\/p>\n
Syk under OL<\/p>\n
I 1971 tok han sin fjerde NM-seier da han vant 3-mila, og da fikk han ogs\u00e5 sin andre kongepokal. Samme \u00e5ret gikk han renn i USA og vant sju renn p\u00e5 to uker. Men han rakk ogs\u00e5 \u00e5 bli nittedalsmester i terrengl\u00f8p.<\/p>\n
OL i Sapporo ble den st\u00f8rste nedturen i karrieren. Odd var tatt ut og gikk testl\u00f8p i Japan, men et virus satte stopp for all konkurranse. <\/b><\/p>\n
1974 var \u00e5ret da Magne Myrmo ble siste verdensmester p\u00e5 treski, og den store utstyrsendringen ble tydelig. Norge tok imidlertid bronse i stafetten med Myrmo p\u00e5 f\u00f8rste, Odd p\u00e5 andre og unggutta Ivar Formo og Oddvar Br\u00e5 p\u00e5 de to siste etappene.<\/p>\n
Avsluttet med stil<\/p>\n
I 1975 var det ogs\u00e5 kommet i gang en uoffisiell verdenscup, og Odd ledet s\u00e5 \u00e5 si hele sesongen, bare for \u00e5 bli snytt for totalseieren av Oddvar Br\u00e5 i de siste rennene.<\/p>\n
Da Norge tok s\u00f8lv p\u00e5 OL-stafetten i Innsbruck i 1976 var det imidlertid uten Br\u00e5. Og startkanon Odd hadde n\u00e5 i stedet ankeretappen. P\u00e5l Tyldum startet, og ellers gikk Einar Sagstuen og Ivar Formo de \u00f8vrige etappene. <\/b><\/p>\n
Odd vant i alt sju NM-stafetter med BUL, den siste i 1978. Han avsluttet karrieren med NM-bronse p\u00e5 50 km i 1977 og s\u00f8lv p\u00e5 15 km i NM 1978 f\u00f8r han h\u00f8sten 1978 annonserte at han la opp som konkurransel\u00f8per. Samtidig byttet han ut BUL med Nittedal IL igjen.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/veterantreff+i+Nittedal+1996.png\")
<\/p>\n
VETERANTREFF: I 1996 m\u00f8ttes denne gjengen med gamle skil\u00f8pere p\u00e5 Finor. Foran fra venstre sitter Sverre Stensheim, Reidar Hjermstad, Ivar Formo, H\u00e5kon Brusveen og Hallgeir Brenden.
\nI midten fra venstre ser vi Ivar Halvorsen, Audun Nerland, Odd Martinsen, Oddmund Jensen, Gjermund Eggen, Reidar Bekkemellem og Harald Gr\u00f8nningen.
\nBak fra venstre Johs Harviken, Magne Myrmo, Halfdan Kluften, \u00c5ge Bjerkland, Kjell Pettersen og Lorns Skjemstad.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n
Mange utmerkelser<\/p>\n
Odd fulgte landslaget ogs\u00e5 etter skikarrieren, som sm\u00f8rer i 1980, leder i 1984, gjennom vervet i det internasjonale skiforbundet FIS i 1988 og 1992 og som rennleder p\u00e5 Lillehammer i 1994. Han ledet ogs\u00e5 arbeidet i 2018 da det var snakk om \u00e5 finne en norsk by som kunne s\u00f8ke OL igjen.<\/p>\n
Odd Martinsen ble \u00e6resmedlem i Nittedal Idrettslag allerede i 1968 og fikk Paul Harris-medaljen av Rotary i 1996. Han fikk Norges Skiforbunds hedersplakett i 2002, King Olav Trophy i 2003, Norges Idrettsforbunds hederstegn i 2012 og ildsjelprisen fra langrennskomiteen i Norges Skiforbund i 2021.<\/p>\n
Men det er liten tvil om hvilken utmerkelse som henger h\u00f8yest. I 2014, med familie og venner p\u00e5 plass, ble han sl\u00e5tt til ridder av 1. klasse av den kongelige norske St. Olavs orden. D\u00e9t er en utmerkelse som henger h\u00f8yt. <\/b><\/p>\n
N\u00f8dvendige endringer<\/p>\n
Odd ledet langrennskomiteen i FIS i hele 16 \u00e5r, (1986-2002) og er \u00e6resmedlem i FIS. Fri teknikk var s\u00e5 vidt p\u00e5 plass, men jaktstart kom i hans periode.<\/p>\n
Allerede i sin aktive karriere hadde imidlertid Odd tanker om andre m\u00e5ter \u00e5 arrangere langrenn p\u00e5. Han deltok p\u00e5 70-tallet blant annet i et renn i Sverige der distansen var 1.000 og 4.000 meter, p\u00e5 en m\u00e5te en forl\u00f8per til dagens sprintrenn.<\/p>\n
\u2013 Jeg er overbevist om at vi f\u00e5r spesielle distanser i langrenn, eventuelt i spesielle baner der det gis poeng. Vi m\u00e5 g\u00e5 nye veier for \u00e5 tekkes publikum, men det vil ta tid da ski-Norge er temmelig konservativt, sa han i et intervju p\u00e5 70-tallet. <\/b><\/p>\n
Startet Finor<\/p>\n
I 1970 ble Odd ansatt som konsulent i Splitkein, og han var i flere \u00e5r konsulent for norske skiprodukter.<\/p>\n
Men han \u00f8nsket \u00e5 drive noe eget, og 1. august 1983 \u00e5pnet bedriften Finor p\u00e5 Rauerskauveien med seks ansatte. De solgte ikke bare Fischer-ski fra \u00d8sterrike, men ogs\u00e5 tennisutstyr.<\/p>\n
\u2013 Ivar Halvorsen produserte jo Bl\u00e5-Skia, og Odds viktigste stafettriumfer fra VM og OL er tatt p\u00e5 Bl\u00e5-Skia. Men n\u00e5r Odd etter karrieren begynte med skiimport var det i full forst\u00e5else med Ivar, understreker Halvor Gundersen. <\/b><\/p>\n
Finor har vokst kraftig siden starten, og familien Martinsen har tjent gode penger. Odd overlot for noen \u00e5r siden jobben som daglig leder til s\u00f8nnen Harald og datteren Bente sitter i bedriftsstyret.<\/p>\n
Harald ble, som Odd, ogs\u00e5 f\u00f8dt ved juletider. Han meldte sin ankomst i 1969, mens Bente kom h\u00f8sten 1972. Harald giftet seg med Tone Bollv\u00e5g og fikk d\u00f8trene Mina og Vilde, mens Bente ble gift med Geir Skari og har barna Filip, Oda og Selma.<\/p>\n
Alle har pr\u00f8vd skiene i NIL, men n\u00e5 er det Oda og spesielt Filip som satser. Filip har allerede to gull i junior-VM-gull, et NM-gull i U23 og en bronse i sprint i senior-NM.<\/p>\n
Venninnas skyld<\/p>\n
Bente startet med langrenn fordi hun ble trukket med av venninna Hanne Staff. Suksessen kom raskt, og Bente fikk kommunens stipend til ung aktiv idrettsut\u00f8ver i 1989. <\/b><\/p>\n
Hennes st\u00f8rste \u00f8yeblikk er OL-gullet p\u00e5 10 km klassisk i Salt Lake City i 2002 da det ogs\u00e5 ble s\u00f8lv p\u00e5 stafetten. Bente har ellers fem VM-gull individuelt og to s\u00f8lv i stafett, hun vant verdenscupen fire ganger og har 16 individuelle NM-gull og 19 NM-medaljer for \u00f8vrig inkludert stafett.<\/p>\n
Som Odd er hun \u00e6resmedlem i Nittedal IL og hun fikk Holmenkollmedaljen i 2001.<\/p>\n
Lokalt engasjement<\/p>\n
Da Odd Martinsen bes\u00f8kte Rotary i 1973 mente han at skogen som treningsarena m\u00e5tte markedsf\u00f8res bedre og at den m\u00e5tte merkes bedre. Han var allerede engasjert i Skiforeningens lokalutvalg og ble leder for rodegjengen som ogs\u00e5 satte i gang med utvidelser av l\u00f8ypenettet.<\/p>\n
Han ble valgt til leder av skigruppa i NIL i 1992, og satt senere som revisor og i kontrollutvalget i idrettslaget. Han var sentral i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 ferdig skihytta p\u00e5 S\u00f8rli i 1997 og \u00e5 f\u00e5 sn\u00f8kanonanlegg samme sted i 2017.<\/p>\n
Det siste oppdraget var \u00e5 klippe snora for \u00e5 \u00e5pne rulleskil\u00f8ypa og den nye Martinsen-runden i oktober 2022. <\/b><\/p>\n
Ski i bygdesamlingen<\/p>\n
Halvor Gundersen peker ogs\u00e5 p\u00e5 at samarbeidet mellom Odd Martinsen og Ivar Halvorsen fortsatte i alle \u00e5r. I 1994 samarbeidet de om \u00e5 bygge opp den historiske skiutstillingen i bygdesamlingen, f\u00f8rst i M\u00f8lleparken og senere flyttet til Hagen skole. Her finnes b\u00e5de Bl\u00e5-Skia og flere av Odds stafettski utstilt.<\/p>\n
\u2013 Odd kom ogs\u00e5 med en bunke avisklipp, s\u00e5 jeg har bidratt med \u00e5 redigere en veggavis der, forteller Halvor Gundersen, som selv fikk Nittedal kommunes kulturpris i 2005. <\/b><\/p>\n
Han vil ogs\u00e5 f\u00e5 fram at Odd absolutt hadde andre interesser enn skig\u00e5ing.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/P4110044.jpg\")
<\/p>\n
VOKSTE OPP SAMMEN: Halvor Gundersen var en av de f\u00f8rste i Nittedal som traff Odd Martinsen, og de vokste opp sammen.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n
\u2013 Han var veldig godt kjent med norsk skihistorie, men var ogs\u00e5 interessert i \u00e5 bringe idretten framover. Han sto langt nede p\u00e5 en politisk partiliste ett \u00e5r, men vi har hatt mange interessante diskusjoner om politikk, forteller Halvor. Ikke minst engasjerte Odd seg i riksvei 4-debatten etter \u00e5rhundreskiftet og argumenterte for et vestalternativ.<\/p>\n
\u2013 Han var i det hele tatt flink til \u00e5 takle ulike situasjoner, men hadde ogs\u00e5 veldig god st\u00f8tte fra familien, ikke minst kona Hanne, sier Halvor Gundersen.<\/p>\n
Ikke til \u00e5 tro<\/p>\n
Vi avslutter med en episode fra boka Stafett-Martin der Odd forteller at svigermor p\u00e5 Nedre Haug hadde f\u00e5tt bes\u00f8k av en ivrig symaskinselger.<\/p>\n
Hun var skeptisk i utgangspunktet, og det ble bare for mye av det gode da fyren presenterte seg. Det ble ingen handel, men fremmedkaren hadde ikke l\u00f8yet.<\/p>\n
Symaskinselgeren het Odd Martinsen!<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I Nittedal var han en av de aller f\u00f8rste som traff skil\u00f8peren, stafettspesialisten, skiimport\u00f8ren, dugnadslederen og ildsjelen Odd…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":76419,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[36,398,692,30,28,29,9980,1533,83,82],"class_list":{"0":"post-76418","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-art","9":"tag-langrenn","10":"tag-minneord","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-odd-martinsen","15":"tag-opinion","16":"tag-sport","17":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115480434101034116","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76418","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76418"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76418\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/76419"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76418"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76418"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76418"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}