{"id":76832,"date":"2025-11-03T02:31:24","date_gmt":"2025-11-03T02:31:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/76832\/"},"modified":"2025-11-03T02:31:24","modified_gmt":"2025-11-03T02:31:24","slug":"tor-hakon-gabriel-havardsen-har-skrevet-en-bok-en-siste-hilsen-om-a-miste-pappaen-sin-til-kreft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/76832\/","title":{"rendered":"Tor-H\u00e5kon Gabriel H\u00e5vardsen har skrevet en bok, en siste hilsen, om \u00e5 miste pappaen sin til kreft"},"content":{"rendered":"

Mange tenker nok at det \u00e5 v\u00e6re begravelsesagent, er et yrke som ikke passer for alle. Tor-H\u00e5kon Gabriel H\u00e5vardsen (36), derimot, har jobbet som begravelsesagent i over 20 \u00e5r. I tillegg er han forfatter, og har mange f\u00f8lgere p\u00e5 sosiale medier.\u00a0<\/p>\n

Han har v\u00e6rt \u00e5pen om at det er en t\u00f8ff jobb, men at forfatterskapet blir som en beskyttelse fra alt.\u00a0<\/p>\n

Forfatterdr\u00f8mmen dukket opp i ung alder. En bibliotekar i n\u00e6rheten av pappaens jobb la merke til Tor-H\u00e5kons interesse for b\u00f8ker \u2013 spesielt de han ikke fikk lov til \u00e5 l\u00e5ne p\u00e5 folkebiblioteket. Som Stephen King-b\u00f8ker og gr\u00f8ssere. Men denne damen lot ham l\u00e5ne disse b\u00f8kene.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fikk skrekk-diagnose: De f\u00f8rste tegnene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Jeg ble veldig glad i \u00e5 lese. Og da jeg skrev norskstiler, hjalp hun meg masse. Om det ikke var for henne, ville jeg ikke blitt forfatter. Hun n\u00e6ret den litter\u00e6re delen av meg, og fikk meg til \u00e5 tro p\u00e5 at jeg kunne skrive, sier Tor-H\u00e5kon til KK.<\/p>\n

Han blir tankefull noen sekunder. Forteller om en dag p\u00e5 jobb for noen \u00e5r siden, da han s\u00e5 et navn han kjente igjen. Han gikk for \u00e5 stelle den d\u00f8de personen, og oppdaget at det var bibliotekaren.<\/p>\n

– Jeg inns\u00e5 at jeg aldri sa takk til henne. Jeg sa det p\u00e5 stellerommet, men da var det jo for sent. Hun er grunnen til at jeg ble forfatter, men hun visste det ikke. Det er en tankevekker: Ikke vent med ting du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re eller si, for en dag er det for sent.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Ekstremt frustrerende<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EN SISTE HILSEN: Tor-H\u00e5kon med sin nyeste bok. Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

Bok om pappa\t<\/p>\n

Det er neppe overraskende at flere av b\u00f8kene til Tor-H\u00e5kon handler om d\u00f8den. Den nyeste boka, \u00abEn siste hilsen\u00bb, er hans tredje bok om d\u00f8den, og hans niende bok totalt. Den handler om pappaen hans, som fikk prostatakreft.<\/p>\n

– Jeg jobber med d\u00f8den hele tiden, men jeg tenkte at pappa ikke kan d\u00f8, for han er jo pappa. Han er alltid der.<\/p>\n

Han beskriver pappaen sin som en mann med stor personlighet. Veldig karismatisk. En friluftsmann som elsket \u00e5 v\u00e6re i naturen. Hardbarka nordlending.<\/p>\n

Kreften spredte seg til lymfene, og videre til bein og skjelett.<\/p>\n

– Pappa forsto det ikke selv, eller ville ikke forst\u00e5 det. Han var fast bestemt p\u00e5 at han skulle ut p\u00e5 tur, slik vi hadde gjort i alle \u00e5r.<\/p>\n

Barndommen husker Tor-H\u00e5kon som en \u00abLars Monsen-oppvekst\u00bb. De l\u00f8p rundt i nasjonalparker, dro p\u00e5 jakt og fiske.<\/p>\n

– Vi hadde et h\u00e5p om at pappa skulle bli frisk nok til at vi kunne trille han til et fiskevann, men p\u00e5 slutten gikk det br\u00e5tt nedover.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UT P\u00c5 TUR: Tor-H\u00e5kon og pappa. Foto: Privat\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Er det OK \u00e5 smile n\u00e5r man har det s\u00e5 vondt?<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Tok hensyn\t<\/p>\n

Under perioden pappaen var syk, tok Tor-H\u00e5kon hensyn p\u00e5 forskjellig vis. Han kj\u00f8rte ikke likbilen hjem til foreldrene, for det f\u00f8ltes s\u00e5 makabert.<\/p>\n

– Jeg ville ikke ha noe som handlet om d\u00f8den, i n\u00e6rheten av ham. Jeg snakket ikke om jobb. Da jeg dro p\u00e5 bes\u00f8k, hadde jeg aldri p\u00e5 meg svarte kl\u00e6r. Og jeg g\u00e5r vanligvis alltid i svart, sier han, og legger til:<\/p>\n

– Han syntes sikkert det var b\u00e5de vanskelig og rart \u00e5 vite at det var jeg som kom til \u00e5 stelle ham n\u00e5r han d\u00f8de.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Lenge mistenkte Leah han for dette<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ville ikke snakke om d\u00f8den\t<\/p>\n

Under sykdomsperioden begynte Tor-H\u00e5kon \u00e5 skrive. Men denne boken var vanskelig. Han som vanligvis var s\u00e5 strukturert, hadde plutselig vanskeligheter med \u00e5 skrive. Det var nesten s\u00e5 han glemte norsk.<\/p>\n

– \u00c5 f\u00f8lge pappa gjennom kreftsykdommen, var veldig sterkt. Jeg kan mye om d\u00f8den, s\u00e5 mange tenkte kanskje at det ville g\u00e5 bra. Men det gjorde jo ikke det. Jeg ble en liten gutt igjen da pappa d\u00f8de.<\/p>\n

Vanligvis er Tor-H\u00e5kon for at vi skal snakke mer om d\u00f8den. At vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne, og t\u00f8rre \u00e5 prate om det. Men da han ble konfrontert med det selv, ville han ikke.<\/p>\n

– Jeg har alltid sagt at det er fint \u00e5 g\u00e5 bort til noen som har mistet noen, og si kondolerer. Men da jeg sto i det selv, ville jeg ikke at noen skulle snakke til meg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MISTET PAPPA: Tor-H\u00e5kons pappa d\u00f8de av kreft. Foto: Privat\n <\/p>\n

– Hvorfor det?<\/p>\n

– Jeg var s\u00e5 sliten, og ville bare trekke meg inn i skallet mitt. Det var min pappa, jeg ville ikke h\u00f8re noen artige historier fra kaia eller fiskeb\u00e5ten. Men jeg vet jo at desto mer man snakker om det, og lar folk komme inn p\u00e5 seg, blir det bedre. Jeg ble bare veldig overrasket over at jeg ble s\u00e5 innesluttet \u2013 jeg trodde ikke jeg var s\u00e5nn.<\/p>\n

Han tar en slurk av kaffekoppen. Ser p\u00e5 boken som ligger p\u00e5 bordet foran oss.<\/p>\n

– Det ble til slutt en fin, veldig \u00e6rlig bok. Pappa hadde elsket \u00e5 vite at det kom en bok om han, men han fikk aldri vite det.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Etter deltakelsen gikk det et lys opp for far og s\u00f8nn<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fra begravelse til Forr\u00e6der\t<\/p>\n

Fem \u00e5r etter at pappaen til Tor-H\u00e5kon fikk diagnosen, d\u00f8de han,<\/p>\n

– \u00d8yeblikket han d\u00f8de var unektelig vakkert. Det var s\u00e5 fint det kunne bli. Samtidig f\u00f8lte jeg med litt forr\u00e5dt av min arbeidsgiver, d\u00f8den. \u00abHvorfor skal du ta mine, n\u00e5r jeg har v\u00e6rt s\u00e5 trofast mot deg?\u00bb, ler han.<\/p>\n

Det er \u00e5tte m\u00e5neder siden farens bortgang. Tre dager etter begravelsen ble Tor-H\u00e5kon med p\u00e5 Forr\u00e6der.<\/p>\n

– Det er det dummeste jeg har gjort.<\/p>\n

Han ler godt.<\/p>\n

– Det var grusomt! Jeg trodde jeg skulle f\u00e5 litt tid for meg selv til \u00e5 s\u00f8rge, men det gjorde jeg ikke. det gikk virkelig i ett.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Hadde ikke gr\u00e5tt p\u00e5 16 \u00e5r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Uventet vennskap\t<\/p>\n

Tor-H\u00e5kon sa ikke til noen, hverken produksjonen eller de andre deltakerne, at han nettopp hadde mistet pappaen sin. Den som f\u00f8rst la merke til noe, var Sophie Elise Isachsen.<\/p>\n

– Jeg pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re meg selv, og smile, men i et \u00f8yeblikk s\u00e5 hun at det var noe, og spurte meg om det gikk bra. Jeg overrasket meg selv litt ved \u00e5 svare at pappa gikk bort nylig. Og fra det \u00f8yeblikket, var hun den beste st\u00f8tten jeg kunne hatt gjennom innspillingen. Det var fantastisk \u00e5 ha henne der, og hun ble en veldig god venn.<\/p>\n

Da Tor-H\u00e5kon s\u00e5 at Sophie Elise var en av deltakerne, tenkte han ikke at de to kom til \u00e5 g\u00e5 best overens, men hun overrasket ham veldig.<\/p>\n

– Fy fader for en skarp jente. Hun er veldig smart og omsorgsfull. Hun spurte meg hver dag om det gikk bra, og om det var noe hun kunne gj\u00f8re. Plutselig ble det veldig godt \u00e5 ha henne der, hun ble en slags mamma, sier han, og ler litt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FORR\u00c6DER: Tor-H\u00e5kon ble med p\u00e5 forr\u00e6der tre dager etter pappaens begravelse. Foto: Privat\n <\/p>\n

Selve opplevelsen av \u00e5 delta p\u00e5 Forr\u00e6der beskriver Tor-H\u00e5kon som veldig kul, men det var absolutt ikke riktig tidspunkt \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.<\/p>\n

– Jeg trodde jeg kanskje hadde noe smart \u00e5 komme med, men det ble bare et kaos av ADHD, sorg og alt mulig\u2026 det var umulig for meg \u00e5 gj\u00f8re oppgavene der inne. Men pappa ville v\u00e6rt veldig stolt om han hadde sett meg p\u00e5 tv. Det var p\u00e5 et vis 50 prosent av han som deltok, og det er jo en fin tanke.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Lene trodde ten\u00e5ringsdatteren sov – s\u00e5 gikk hun inn p\u00e5 rommet hennes <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har du et tips?<\/p>\n

Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi b\u00f8r skrive om?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Mange tenker nok at det \u00e5 v\u00e6re begravelsesagent, er et yrke som ikke passer for alle. Tor-H\u00e5kon Gabriel…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":76833,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[10604,150,20,21,24,25,6884,4138,15,19,22,23,4016,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27,4742],"class_list":{"0":"post-76832","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-begravelsesagent","9":"tag-bok","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-forfatter","15":"tag-forraeder","16":"tag-headlines","17":"tag-hovedoppslag","18":"tag-latest-news","19":"tag-latestnews","20":"tag-livet","21":"tag-main-news","22":"tag-mainnews","23":"tag-news","24":"tag-no","25":"tag-norge","26":"tag-norway","27":"tag-nyheter","28":"tag-overskrifter","29":"tag-top-stories","30":"tag-topstories","31":"tag-tor-hakon-gabriel-havardsen"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115483422825154705","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76832"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76832\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/76833"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}