\u2013 Det er blitt veldig dyrt \u00e5 eie og ta vare p\u00e5 egen bolig. Vanlige boligeiere er opptatt av trygghet og forutsigbarhet, men p\u00e5 landsbasis har bokostnadene mer enn doblet seg de siste ti \u00e5rene, sier distriktsleder for Huseierne i Telemark, Thor Johan Larsen i en pressemelding. <\/p>\n
Se oversikt over kommunene i Telemark i bunn av artikkelen.<\/b><\/p>\n
Huseierne har over 8000 medlemmer i Telemark og f\u00f8lger utviklingen i bokostnadene tett.<\/p>\n
Boligutgiftene spiser n\u00e5 opp en tredjedel av l\u00f8nnen: \u2013 Alvorlig utvikling <\/p>\n
I pressemeldingen opplyses det at i \u00e5r bruker en vanlig familie 32 prosent av inntekten etter skatt til \u00e5 dekke n\u00f8dvendige boligutgifter. Det viser ferske tall fra den \u00e5rlige Bokostnadsindeksen fra forbrukerorganisasjonen Huseierne, utarbeidet av Samfunns\u00f8konomisk Analyse. Til sammenligning var andelen 22 prosent i 2020. Det betyr at kostnader som renter og kommunale avgifter spiser en stadig st\u00f8rre del av l\u00f8nnen.<\/p>\n
Huseiernes distriktsleder Thor Johan Larsen sier mange husholdninger ikke kjenner seg igjen i buskapet fra politikere og \u00f8konomieksperter om at vi har f\u00e5tt bedre r\u00e5d:<\/p>\n
\u2013 Det er alvorlig at en \u00f8kende del av l\u00f8nna g\u00e5r med til \u00e5 betale for boutgifter man ikke kan velge bort. Dersom denne utviklingen fortsetter, risikerer vi at mange ikke lengre har r\u00e5d til \u00e5 eie og ta vare p\u00e5 sitt eget hjem, sier Larsen.<\/p>\n
Til tross for forventet l\u00f8nnsvekst, vil norske husholdninger bruke om lag 30 prosent av inntekten etter skatt p\u00e5 bokostnader de kommende \u00e5rene, i f\u00f8lge prognosene.<\/p>\n
\u2013 Vi frykter at mange politikere ikke har et bevisst forhold til hva det faktisk koster i kroner og \u00f8re \u00e5 eie sitt eget hjem i Norge i 2025. N\u00e5r beslutningstakere ikke vet hvor mye husholdningene har igjen \u00e5 leve for etter at boutgiftene er betalt, \u00f8ker risikoen for at skatte- og avgiftspolitikken utformes og treffer feil. Det bekymrer oss, sier Larsen. <\/p>\n
Bokostnadene har mer enn doblet seg<\/p>\n
I 2024 utgjorde bokostnadene for f\u00f8rste gang over 200 000 kroner for en standard enebolig p\u00e5 120 m2. Allerede i \u00e5r kan summen stige til 230 000 kroner, if\u00f8lge prognosene. Til sammenligning kostet det litt over 100 000 kroner \u00e5 bo i 2015. P\u00e5 ti \u00e5r har alts\u00e5 bokostnadene mer enn doblet seg.<\/p>\n
\u2013 Vi i Huseierne er opptatt av at alle skal kunne ha en trygg og stabil ramme for livet sitt. Det gagner b\u00e5de den enkelte og samfunnet som helhet. Husholdningene skal ikke m\u00e5tte b\u00e6re hovedansvaret for \u00e5 bevare den norske boligmodellen, sier distriktsleder for Huseierne i Telemark, Thor Johan Larsen. <\/p>\n
Bokostnadsindeksen inkluderer: <\/b><\/p>\n S\u00e5 mye koster det \u00e5 bo i kommunene i Telemark:<\/b><\/p>\n Bokostnadene er beregnet for en vanlig enebolig p\u00e5 120m2, og omfatter eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader. <\/p>\n Kilde: Huseiernes bokostnadsindeks 2025. Tallene fra SSB, Statsbudsjettet, Norges Bank, Finans Norge, Nord Pool og NVE. Beregningene utf\u00f8rt av Samfunns\u00f8konomisk analyse for Huseierne. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Det er blitt veldig dyrt \u00e5 eie og ta vare p\u00e5 egen bolig. Vanlige boligeiere er opptatt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":77130,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,237,20,21,24,25,15,10635,22,23,13,30,28,29,14,16,572,1510,992,26,27],"class_list":{"0":"post-77129","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-bolig","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-huseiernes-landsforbund","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-okonomi","25":"tag-story","26":"tag-telemark","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115485310042794854","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/77129","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=77129"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/77129\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/77130"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=77129"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=77129"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=77129"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n