![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7563694.webp\" "\\"LOKALT")
<\/p>\nHun er en av v\u00e5re mest markante og respekterte skuespillere, kjent for sterke roller, tydelige meninger og et n\u00e6rv\u00e6r som gj\u00f8r inntrykk. N\u00e5r Ane Dahl Torp (50) m\u00f8ter oss p\u00e5 en kaf\u00e9 p\u00e5 Kampen i Oslo, er det uten staffasje: Ingen rolle, bare et klart spr\u00e5k, med humor, alvor og en klokhet som sitter i kroppen.\u00a0<\/p>\n
Kaffemaskinens pust fyller rommet. Sm\u00e5 skyer av damp stiger fra de f\u00f8rste kaffeshotsene over disken, mens utenfor trekker en hund ivrig i b\u00e5ndet og en mor triller en barnevogn rolig forbi.\u00bb<\/p>\n
Ane kommer inn uten \u00e5 kreve rommet. Hun setter seg som om stolen har ventet p\u00e5 henne.<\/p>\n
\u2013 Det er dette jeg liker med denne bydelen. Den lar deg v\u00e6re i fred.<\/p>\n
Hun har holdt seg i disse gatene siden hun i 2002 kj\u00f8pte sin f\u00f8rste leilighet i St. Halvards gate \u2013 \u00abStalin-blokka\u00bb, som hun sier. Gr\u00fcnerl\u00f8kka var blitt for travel: For mange halvkjente ansikter \u00e5 heve h\u00e5nden til.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg blir sliten av steder med for mange bekjente. Her f\u00e5r jeg v\u00e6re i fred og likevel hilse, sm\u00e5prate og g\u00e5 videre. V\u00e5lerenga er et lokalsamfunn. Det gir ro og fellesskap p\u00e5 samme tid.<\/p>\n
<\/p>\n
\n LOKALT JORDET:<\/b> Skuespilleren setter pris p\u00e5 V\u00e5lerenga som et samfunn med b\u00e5de ro og fellesskap.Styling: Hvit dressjakke fra Gossia. Bukse fra Other Stories. Smykker fra Maria Nilsdotter.
\n Renate Torseth\n <\/p>\n
Savner \u00e5 ringe p\u00e5 d\u00f8rer\u00a0<\/p>\n
Ane vokste opp i en lavblokk i B\u00e6rum, med en liten skog og store plener utenfor. Fra vinduet kunne hun se om noen var ute og lekte \u2013 og bare l\u00f8pe ned og henge seg p\u00e5.\u00a0<\/p>\n
\u2013 S\u00e5nn er ikke n\u00f8dvendigvis barndom i byen. Det kan kreve mer mot \u00e5 g\u00e5 ut, for du ser ikke om det allerede er noen der.<\/p>\n
Hun husker hvordan moren hennes bekymret seg n\u00e5r ungdommene bare \u00abhang\u00bb ute, fordi det var s\u00e5 mye hasj i B\u00e6rum.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Derfor blir jeg faktisk glad n\u00e5r jeg ser ungdom som henger i dag. Men jeg synes det er for f\u00e5 barn der ute.<\/p>\n
Da hun selv fikk barna, Sigurd og Liv, savnet Ane s\u00e6rlig \u00e9n ting \u2013 ringe-p\u00e5-d\u00f8ra-kulturen.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Da barna var sm\u00e5, pr\u00f8vde jeg \u00e5 gjeninnf\u00f8re den. \u00abKom, n\u00e5 ringer du p\u00e5 her!\u00bb. Men den er borte. N\u00e5 m\u00e5 alt avtales via mobil. Spontaniteten forsvinner litt, og det endrer barndommen.<\/p>\n
\u2013 Mange tror at barndom i byen er noe helt annet. Men mine barn har trappa, skoleg\u00e5rden, kiosken, akkurat som jeg hadde. Det handler mer om rytmen i livet.<\/p>\n
Selv ville hun ikke flytte tilbake til B\u00e6rum.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg hadde det fint der, men jeg ville ikke tilbake. Og mannen min, Sjur, som er fra Kampen, f\u00f8ler seg fremmed i B\u00e6rum. Jeg kunne egentlig bodd mange steder, bare ikke i Lule\u00e5, sier hun og ler.<\/p>\n
Les ogs\u00e5: Ingrid Gjessing Linhave:\u00a0\u2013 Jeg har alltid v\u00e6rt forelska<\/a> <\/p>\n Sorgen over barndommen<\/p>\n Ane flyttet ut fra foreldrene i flere omganger: F\u00f8rst til Romerike folkeh\u00f8gskole, s\u00e5 hjem igjen, f\u00f8r hun endelig tok steget da hun kom inn p\u00e5 Teaterh\u00f8gskolen. Den gangen kjentes det alvorlig.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg gr\u00e5t, for da f\u00f8ltes det som om barndommen var over. Jeg var veldig, veldig glad i \u00e5 v\u00e6re barn, forteller hun.\u00a0<\/p>\n Foreldrene har v\u00e6rt en viktig st\u00f8tte hele veien, selv om hun aldri opplevde \u00e5 v\u00e6re avhengig av dem i karrierevalgene.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg ville nok ha gjort noe fornuftig uansett, men den tryggheten jeg hadde hjemmefra har betydd mye for at jeg kunne st\u00e5 st\u00f8tt, mener hun.<\/p>\n Tryggheten hun opplevde at hun vokste opp med hjemme, er ogs\u00e5 bakteppet for engasjementet hennes i hvordan barn i dag vokser opp.<\/p>\n \n FAMILIEKJ\u00c6R:<\/b> \u2013 Min far og jeg p\u00e5 spasertur i Tvedestrand i v\u00e5res, da vi var der for \u00e5 \u00e5pne hytta for sesongen. Utenforskap\u00a0<\/p>\n Trykket \u00f8ker n\u00e5r hun snakker om barn, telefoner og sosiale medier. Ikke i volum, men i strenghet.<\/p>\n \u2013\u00a0Barna mine\u00a0fikk\u00a0smarttelefon sist av alle i klassen. Jeg sa: \u00abSkyld p\u00e5 meg. Si at\u00a0jeg\u00a0er streng og teit.\u00bb\u00a0S\u00f8nnen min tok det greit. Datteren min syntes det var verre.<\/p>\n Hun har st\u00e5tt i denne debatten i \u00e5revis, ogs\u00e5 n\u00e5r det kostet litt sosial friksjon.<\/p>\n \u2013 Det er en eksistensiell endring n\u00e5r barn ser i sanntid hva de ikke er invitert til. F\u00f8r fikk man vite det p\u00e5 mandag. N\u00e5 ser man det mens det skjer. Du trenger\u00a0egentlig\u00a0ikke forskning til for \u00e5 skj\u00f8nne at det er for mye \u00e5 b\u00e6re for\u00a0et barnesinn.<\/p>\n I paneldebatter har Ane ofte v\u00e6rt alene om \u00e5 si nei, og f\u00e5tt h\u00f8re at mange \u00abventer p\u00e5 forskningen\u00bb.<\/p>\n \u2013 Men du har ingen kontrollgruppe! Ingen 13\u201318-\u00e5ringer som ikke er p\u00e5 sosiale medier. Da m\u00e5 man bruke sunn fornuft og hjertet.\u00a0B\u00e5de sosiale medier og smarttelefoner burde reguleres med aldersgrense. Og gruppechattene er ikke uskyldige, de forsterker utenforskap.\u00a0<\/p>\n Hun stanser, smiler skjevt.<\/p>\n \u2013 Jeg f\u00e5r d\u00e5rlig selvf\u00f8lelse av \u00e5 skrolle som voksen. Hva da med en tretten\u00e5ring?\u00a0<\/p>\n I en tid som dyrker selvhevdelse, hever hun armen for et mildt korrektiv.<\/p>\n \n Ane fylte 50 i august, med refleksjoner om livet som har v\u00e6rt og det som kommer. \u2013 Jeg\u00a0kan\u00a0savne janteloven. Litt jantelov gj\u00f8r at man kan senke skuldrene og v\u00e6re forn\u00f8yd med \u00e5 v\u00e6re helt vanlig,\u00a0hva n\u00e5 enn det m\u00e5tte v\u00e6re.\u00a0Alle kan ikke skille seg ut, og det er greit.\u00a0<\/p>\n Det er ikke mindreverd hun etterlyser, men en hvilepuls i kulturen. En motvekt til evig eksponering. Et rom for \u00e5 h\u00f8re til uten \u00e5 briljere.<\/p>\n \u2013 Man trenger ikke \u00e5 elske seg selv. Det er helt normalt \u00e5 v\u00e6re misforn\u00f8yd med deler av seg selv.\u00a0Man kan ha et godt liv selv om man synes at man har stygge l\u00e5r.<\/p>\n Hun har ogs\u00e5 reflektert mye rundt kjendiskultur og unges dr\u00f8mmer om ber\u00f8mmelse.<\/p>\n \u2013 Jeg skj\u00f8nner fristelsen, \u00e6rlig talt. Men jeg liker ikke at man sier det h\u00f8yt. \u00c5 v\u00e6re kjent er ikke en jobb. Rommet blir kaldere n\u00e5r alle vil bli kjente.<\/p>\n Hun husker dagen navnet gikk foran henne nedover bydelen Gr\u00f8nland i Oslo.<\/p>\n \u2013 Jeg tenkte: N\u00e5 vet folk hva jeg heter, det \u00abdumme\u00bb navnet foreldrene mine har funnet p\u00e5. Rart var det. Jeg senket blikket litt, forklarer hun.\u00a0<\/p>\n \u00c5 bli kjent var aldri m\u00e5let, bare en bieffekt av arbeidet.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Jannecke Weeden:\u00a0\u2013 Jeg f\u00f8ler meg ekskludert, avdanka og motbydelig<\/a> <\/p>\n \n ENGASJERT MOR:<\/b> Hun er tydelig i debatten om barn, mobiler, nettvett og utenforskap. Styling: Skinnfrakk fra Other Stories. T-skjorte fra Iben. Bukse fra Second Female. Sko: Ane sine egne. Smykker fra Maria Nilsdotter Scenekunstens paradoks<\/p>\n Teatret er en lek med stram ryggrad. Et sted der man m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de barn og veteran, naiv og presis p\u00e5 samme tid.<\/p>\n \u2013 P\u00e5 teateret er vi alltid barn. Hver produksjon begynner p\u00e5 nytt, og da blir alder vanskelig \u00e5 identifisere seg med. Jeg jobber ofte med regiss\u00f8rer som er yngre enn meg. Da sier jeg: \u00abDu m\u00e5 si nei til meg.\u00bb Ellers l\u00f8per jeg av g\u00e5rde.<\/p>\n Hun ler n\u00e5r hun forteller om dagen hun kom inn p\u00e5 Teaterh\u00f8gskolen som 20-\u00e5ring.<\/p>\n \u2013 Jeg s\u00e5 ned p\u00e5 hendene mine og tenkte at de skulle se penere ut, som om de hadde forvandlet seg. Men de var de samme. Det var bare jeg som hadde kommet inn.<\/p>\n Nerv\u00f8siteten har aldri sluppet taket, og hun er alltid nerv\u00f8s f\u00f8r forestilling. Redd for \u00e5 glemme tekst \u2013 selv om det g\u00e5r bra n\u00e5r det skjer.<\/p>\n \u2013 Angsten er der likevel.\u00a0Det irriterer meg at jeg er redd for det, fordi det \u00e5 gj\u00f8re feil ikke er det verste som kan skje med meg p\u00e5 scenen, det jeg egentlig er redd for, er \u00e5 f\u00f8le meg d\u00f8d p\u00e5 innsiden.<\/p>\n Hun forteller om en hovedsceneproduksjon der panikken herjet p\u00e5 innsiden, usynlig for alle andre.<\/p>\n \u2013 Det var helt j\u00e6vlig. \u00c5 g\u00e5 ut p\u00e5 scenen f\u00f8ltes som \u00e5 kaste\u00a0seg utfor et stup, uten \u00e5 vite hva jeg kunne hekte meg fast i. Jeg l\u00e6rte at jeg ikke kan v\u00e6re s\u00e5 ydmyk at jeg mister m\u00e5ter \u00e5 holde meg levende p\u00e5, kveld etter kveld.<\/p>\n Samtidig b\u00e6rer hun med seg en setning fra en russisk l\u00e6rer:<\/p>\n \u2013 \u00abPublikum skal se \u00e9n ting, h\u00f8re en annen og oppleve en tredje. Hvis alt er \u00e9n til \u00e9n, blir det flatt\u00bb.<\/p>\n I dag er nerv\u00f8siteten blitt en f\u00f8lgesvenn, ikke en fiende. Den minner henne om alvoret, uten \u00e5 stjele gleden.<\/p>\n \u2013 Men det hender jeg h\u00e5per teateret brenner f\u00f8r jeg kommer frem, ler hun.\u00a0<\/p>\n \u2013 Avlysning er aldri bra, men den tanken er universell for alle som skal gj\u00f8re noe vanskelig.\u00a0<\/p>\n \n LYKKELIG VINNER:<\/b>\u00a0\u00abDr\u00f8mmer\u00bb vant Gullbj\u00f8rnen i Berlin i vinter. Da bj\u00f8rnen landet i Norge, hadde de en suppe-fest hjemme hos produsenten s\u00e5 alle skulle f\u00e5 hilse p\u00e5 bamsen, f\u00f8r han ble med hjem til regiss\u00f8r Dag Johan Haugerud. Et langt arbeidsliv<\/p>\n Noen roller f\u00f8les befriende, som \u00e5 f\u00e5 puste. Forestillinger som gir luft i stedet for panikk. Sammen med komponist og ektemann Sjur Miljeteig har hun laget b\u00e5de \u00abSolaris korrigert\u00bb og \u00abHaugtussa\u00bb.\u00a0<\/p>\n Sistnevnte har blitt spilt i over ti \u00e5r, med musikk og tekst som fortsatt engasjerer. Og p\u00e5 TV: Rollen som Helena Mikkelsen i \u00abHeimebane\u00bb.<\/p>\n \u2013 Det var f\u00f8rste gang jeg fikk spille en som ikke fors\u00f8kte \u00e5 bli likt. Det var frigj\u00f8rende.<\/p>\n Hun ser tilbake p\u00e5 \u00abSvarte penger, hvite l\u00f8gner\u00bb, \u00abKvinnen i mitt liv\u00bb og \u00abGymnasl\u00e6rer Pedersen\u00bb som viktige milep\u00e6ler, men legger alltid listen et annet sted: I l\u00e6rdommen som gj\u00f8r henne mer presis, mer \u00e5pen, mer villig til \u00e5 st\u00e5 i b\u00e5de angst og lek.<\/p>\n Hun kunne sett for seg \u00e5 bli l\u00e6rer, politi eller advokat, yrker med tydelige rammer og konkrete verkt\u00f8y.<\/p>\n \u2013 Jeg kunne hatt det like bra der. Det er kanskje derfor jeg mistror glansen. Teater er arbeid. Film er arbeid.<\/p>\n Ane beskriver seg selv som en slags h\u00e5ndverker i offentligheten.<\/p>\n \u2013 Jeg pr\u00f8ver \u00e5 ha den t\u00e5lmodigheten en h\u00e5ndverker har, den som vet at det som synes, bygger p\u00e5 alt det som ikke synes.<\/p>\n Les ogs\u00e5:\u00a0Dora Thorhallsdottir: \u2013 Deretter s\u00e5 jeg han aldri igjen<\/a> <\/p>\n \n \u00d8STKANT-TRIVSEL:<\/b> Den folkekj\u00e6re skuespilleren m\u00f8ter oss med humor, alvor og et klart spr\u00e5k. Liker en god diskusjon<\/p>\n \u2013 Jeg liker \u00e5 irritere meg. Ikke over spiselyder og s\u00e5nne ting, men ting som er feil og dumt i samfunnet. Det ligger masse energi og mulighet til endring hvis man irriterer seg.<\/p>\n Tobarnsmoren er entusiastisk n\u00e5.\u00a0<\/p>\n Med s\u00f8nnen p\u00e5 16 kan det g\u00e5 h\u00f8ylytt for seg.<\/p>\n \u2013 Vi kan bli kjempesinte, og s\u00e5 kan vi le av det etterp\u00e5. Da lander krangelen godt. Han er god \u00e5 krangle med.<\/p>\n Med mannen Sjur er det annerledes.\u00a0<\/p>\n \u2013 Han er ikke noe g\u00f8y \u00e5 krangle med. Han blir stille og lukket, og da blir jeg misforn\u00f8yd.<\/p>\n 50-\u00e5ringen beskriver seg selv som et barn som var \u00abveldig snill, inkluderende og konfliktsky\u00bb. N\u00e5 kjenner hun p\u00e5 en endring.<\/p>\n \u2013 Jeg blir slemmere med \u00e5rene, sl\u00e5r hun fast \u2013 uten \u00e5 n\u00f8le.\u00a0<\/p>\n \u2013 Mener du ikke mer opptatt av rettferdighet eller mindre konfliktsky?\u00a0<\/p>\n \u2013 Hmm. Kanskje ikke slemmere, men jeg blir raskere irritert. Jeg er rett og slett blitt mer glad i \u00e5 v\u00e6re sint, mer glad i \u00e5 krangle.<\/p>\n \n TAKKNEMLIG:<\/b> \u2013 Veldig lykkelig her. Henter katten v\u00e5r etter flere dager p\u00e5 dyresykehus. Hun hadde hatt en massiv operasjon etter en skade. Forsikring anbefales! Temperamentsfull\u00a0<\/p>\n Temperamentet er ikke forbeholdt de n\u00e6rmeste. Ukjente kan ogs\u00e5 f\u00e5 kjenne p\u00e5 vreden n\u00e5r hun opplever urimelighet.\u00a0<\/p>\n \u2013 Hvem jeg blir mest sint p\u00e5? Fremmede jeg aldri skal m\u00f8te igjen \u2026 Og folk som aldri blir irriterte av innlogging og passord\u00a0som ikke stemmer. Da renner livet ut av meg.<\/p>\n S\u00e5 kommer Galgeberg-historien: Hun og mannen jogger til bussen p\u00e5 endestasjonen. D\u00f8rene lukkes rett foran nesen hennes, selv om sj\u00e5f\u00f8ren ser henne og barnevognen bak. Ingen biler, ingen trafikk.\u00a0<\/p>\n Hun koker. De tar taxi til dit de skal. Og idet de g\u00e5r ut, ser hun bussen komme kj\u00f8rende etter.<\/p>\n \u2013 Jeg gikk rett bort. \u00abHei, husker du meg? Du s\u00e5 meg. Og du valgte \u00e5 kj\u00f8re.\u00a0Det var ikke pent!\u00bb<\/p>\n Hun er stolt over at det ikke kom ett stygt ord. Ikke ett \u00abdrittsekk\u00bb eller \u00abfaen\u00bb. Bare presist, med h\u00f8y nok stemme til at passasjerene h\u00f8rte.<\/p>\n \u2013\u00a0Det er faktisk et av mine stolteste og deiligste \u00f8yeblikk.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7563702.webp\" "\\"FAMILIEKJ\u00c6R:")
<\/p>\n
\n Privat\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7572675.webp\" "\\"Ane")
<\/p>\n
\n Renate Torseth\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7563696.webp\" "\\"ENGASJERT")
<\/p>\n
\n Renate Torseth\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7563704.webp\" "\\"LYKKELIG")
<\/p>\n
\n Privat\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7563698.webp\" "\\"\u00d8STKANT-TRIVSEL:")
<\/p>\n
\n Renate Torseth\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7563710.webp\" "\\"TAKKNEMLIG:")
<\/p>\n
\n Privat\n <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/7563712.webp\" "\\"GAMMELT")
<\/p>\n