Vi tre s\u00f8sken som er igjen<\/b> av en s\u00f8skenflokk p\u00e5 syv vil hedre deres gode minne – for livet de levde og for hvor gode br\u00f8dre de begge var for oss. <\/p>\n
Daniel bygde hus<\/b> i Holmestrand og flyttet som nygift dit. <\/p>\n
Gunnar fikk tomt av<\/b> sin svigerfar og bygde hus p\u00e5 \u00abInnlaget\u00bb i \u00d8stbygda. <\/p>\n
Samholdet og vennskapet<\/b> oss s\u00f8sken imellom har bestandig v\u00e6rt enest\u00e5ende godt. Geografisk sett har ikke avstandene oss imellom v\u00e6rt store, derfor har det v\u00e6rt lett \u00e5 holde sammen, med familieselskaper og bes\u00f8k hos hverandre. Kan ikke huske at det noen gang har v\u00e6rt sagt et vondt ord oss imellom, bortsett fra at vi sm\u00e5kranglet litt som barn, som alle s\u00f8sken gj\u00f8r.<\/p>\n
Vi vokste opp <\/b>p\u00e5 \u00abMellomg\u00e5r`n\u00bb p\u00e5 Bekke, der vi bodde p\u00e5 ett rom og kj\u00f8kken. Vannet vi brukte ble hentet i bekken 100 meter unna. Predikanter og venner som fra tid til annen sov over, l\u00e5 p\u00e5 en slagbenk som normalt var sitteplassen ved kj\u00f8kkenbordet. Terje minstemann var halvannet \u00e5r da vi i 1949 flyttet til nybygget hus p\u00e5 Sj\u00f8lshagen. <\/p>\n
Vi var ikke rike<\/b> p\u00e5 jordisk gods, men p\u00e5 omsorg og kj\u00e6rlighet fra v\u00e5re gode foreldre. De underviste oss ogs\u00e5 om det kristne h\u00e5pet, om evig liv ved troen p\u00e5 Jesu seier over d\u00f8den. <\/p>\n
Den tiden vi ikke <\/b>var p\u00e5 skolen, var det lek, sport og aktiviteter hele tiden. Den store g\u00e5rdsplassen hjemme ble en samlingsplass for barn og unge. Vi konkurrerte og tevlet om det meste. Ei 5 kg kule ble brukt til mange \u00f8velser, h\u00f8ydehopp med og uten stav, spydkast, lengdehopp med og uten till\u00f8p. Vi arrangerte ogs\u00e5 en form for \u00abmangekamp\u00bb i disse \u00f8velsene. Ellers var det mye sang og musikk i hjemmet. Vi h\u00f8rte p\u00e5 sportssendinger p\u00e5 radio, og spilte diverse spill – som monopol, \u00abrappkjeft\u00bb med mere.<\/p>\n
Daniel var som ung <\/b>en ihuga idrettsmann, med ferdigheter i flere disipliner. Alt av sport var interessant, ski, badminton, bordtennis og fotball. Men spydkast var favoritten.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha valgt \u00e5<\/b> legge de fleste av disse aktiviteter p\u00e5 hylla, ble han trener for barn og unge i flere \u00f8velser. Han ble en ressurs i lokalmilj\u00f8et og bidro positivt for den oppvoksende slekt. <\/p>\n
P\u00e5 sine eldre dager <\/b>var han mest aktiv i petanque-milj\u00f8et, der han gjorde det sv\u00e6rt bra, ja helt opp til en NM-tittel! <\/p>\n
Gunnar engasjerte seg <\/b>ogs\u00e5 i den oppvoksende slekt. Han samlet barn og unge i sitt store kjellerlokale, og i tillegg arrangerte han familie\/menighets-turer til Borrehaugene. I mange \u00e5r var han leirsjef p\u00e5 DFEFs leirsted Oven i R\u00e5de. <\/p>\n
Engasjementet var stort<\/b>, og i tillegg til \u00ab\u00e5 l\u00e6re den unge hvilken vei de skulle g\u00e5\u00bb, supplerte han med kroppslige aktiviteter i kjelleren sin. Spesielt i forbindelse med bordtennisbordet – med tevlinger b\u00e5de single og double. \u00abMann mot mann\u00bb med Gunnar i bordtennis endte som regel med tap!<\/p>\n
Det var viktig for Gunnar<\/b> \u00e5 bruke kroppen. Han holdt seg i form ved bruk av sykkel, ski og l\u00f8ping. Var det dugnad for en god sak, stilte Gunnar alltid opp. Han viste ogs\u00e5 stor omsorg for de svake i samfunnet. <\/p>\n
Gunnar fylte i tillegg<\/b> oppgaven som leder i menigheten p\u00e5 Betel i rundt 40 \u00e5r p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te. I kj\u00e6rlighet til Gud ledet han menigheten med visdom og omsorg. <\/p>\n
B\u00e5de Daniel og Gunnar<\/b> var rause, positive, lune og \u00e6rlige, og s\u00e5 var det noe som stadig skinte igjennom hos dem: De var sv\u00e6rt stolte av familien sin. <\/p>\n
Vi lyser fred<\/b> over Daniel og Gunnars gode minne!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Vi tre s\u00f8sken som er igjen av en s\u00f8skenflokk p\u00e5 syv vil hedre deres gode minne – for…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":7760,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[36,1440,692,30,28,29,1533,1705,1342,83,82],"class_list":{"0":"post-7759","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-art","9":"tag-holmestrand","10":"tag-minneord","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-opinion","15":"tag-petanque","16":"tag-sande","17":"tag-sport","18":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7759","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7759"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7759\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7760"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7759"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7759"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7759"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}