{"id":78494,"date":"2025-11-04T20:44:12","date_gmt":"2025-11-04T20:44:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/78494\/"},"modified":"2025-11-04T20:44:12","modified_gmt":"2025-11-04T20:44:12","slug":"eus-klimamal-kan-bli-90-med-kvoter-og-en-fransk-nodbrems","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/78494\/","title":{"rendered":"EUs klimam\u00e5l kan bli 90 % \u2013 med kvoter og en fransk n\u00f8dbrems"},"content":{"rendered":"

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima<\/a>.<\/p>\n

Tirsdag skal EUs klimaministre bli enige om hva som blir klimam\u00e5let for 2040. \u00a0<\/p>\n

Og det haster, for FNs klimatoppm\u00f8te i Brasil er bare en uke unna \u00e5 starte. Foran det m\u00f8tet er EU forpliktet til \u00e5 levere et klimam\u00e5l for 2035, som etter planen skal avledes fra 2040-m\u00e5let.\u00a0<\/p>\n

Det blir ansett som et omd\u00f8mmetap og et tilbakeslag for klimakampen dersom EU kommer til Brasil uten et sterkt klimam\u00e5l i bagasjen.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Beslutningen om 2040-m\u00e5let fattes med kvalifisert flertall. Det vil si at den krever st\u00f8tte fra 15 av 27 medlemsland og minst 65 prosent av befolkningen.\u00a0<\/p>\n

H\u00e5pet lever fortsatt for at m\u00e5let faktisk skal bli 90 prosent utslippskutt sammenliknet med 1990. Det er m\u00e5let EU-kommisjonen og EUs uavhengige klimar\u00e5d \u00f8nsker. Men det kan holde s\u00e5 vidt, og land som Italia og Polen kan avgj\u00f8re om det blir flertall.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Vi tror at vi er n\u00e6r \u00e5 ha en avtale, men vi er klar over at vi balanserer p\u00e5 en knivsegg n\u00e5r vi vurderer alt som kan gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 til et kompromiss, sier en talsperson for det danske formannskapet.\u00a0\u00a0<\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 det gjennom har de g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 bake en rekke forbehold inn i m\u00e5let. Det viser et utkast til konklusjoner Energi og Klima har sett.\u00a0\u00a0<\/p>\n

3, 5 eller 10 prosent\u00a0<\/p>\n

For det f\u00f8rste skal det brukes internasjonale kvoter. Det vil si at kvoter godkjent gjennom Parisavtalen, og som kj\u00f8pes utenfor EU, kan benyttes for \u00e5 n\u00e5 EUs m\u00e5l.\u00a0<\/p>\n

Her er det fremdeles sterk uenighet om hvor mye internasjonale kvoter EU-landene kan benytte seg av for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Et annet uavklart sp\u00f8rsm\u00e5l er n\u00e5r de kan begynne \u00e5 kj\u00f8pe disse kvotene.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Flere sentrale medlemsland \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe kvoter for \u00e5 n\u00e5 5 prosent av m\u00e5let, allerede fra 2032. Men for eksempel Spania og Sverige mener de har strukket seg ganske langt ved allerede \u00e5 g\u00e5 god for 3 prosent fra 2036. For dem er det viktig at kvotene ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re av god kvalitet.<\/p>\n

Polen har foresl\u00e5tt at hele 10 prosent av m\u00e5let skal n\u00e5s ved bruk av kvoter.\u00a0\u00a0<\/p>\n

N\u00f8dbrems\u00a0<\/p>\n

Det siste utkastet speiler konklusjonene fra m\u00f8tet i Det europeiske r\u00e5det. Europas toppledere uttrykte et \u00f8nske om \u00e5 ta i betraktning sosiale effekter av klimapolitikken. De noterte ogs\u00e5 behovet for balansegang med sikkerhetspolitikken.\u00a0<\/p>\n

Under dette m\u00f8tet \u00e5pnet medlemslandene derfor for tilpasninger i andre sentrale klimaregler som det nye kvotesystemet for transport og oppvarming (ETS2), og i utfasingen av fossile biler.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Den mest avgj\u00f8rende endringen som har kommet siden da, er at det er lagt inn et krav om at Kommisjonen leverer en statusrapport hvert andre \u00e5r, der klimam\u00e5let som helhet kan revurderes.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Det skjer etter at det danske formannskapet i helgen la frem et forslag som tok hensyn til innvendinger fra Frankrike. I utkastet til konklusjoner som n\u00e5 g\u00e5r rundt i Brussel, er det lagt inn en \u00abn\u00f8dbrems\u00bb.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Svinn fra skogen\u00a0<\/p>\n

Denne n\u00f8dbremsen binder kommisjonen til \u00e5 vurdere om medlemslandene ligger an til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene oftere enn de tidligere har gjort. Og n\u00e5 foresl\u00e5r r\u00e5det at kommisjonen skal ta hensyn til et sett spesifikke faktorer.\u00a0<\/p>\n

Spesifikt m\u00e5 det vurderes om det er mulig \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene for karbonopptak i skog og arealer. \u00a0<\/p>\n

En rekke land har slitt med \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene etter at klimarelaterte faktorer som t\u00f8rke, barkebilleangrep og skogbrann har redusert karbonopptaket i skoger drastisk. I tillegg er det for mye hogst i en rekke land. Videre har det v\u00e6rt store endringer i de tekniske metodene for utregning av opptak, noe som ogs\u00e5 har bidratt til store svingninger.\u00a0<\/p>\n

Norge, Sverige og Finland, men ogs\u00e5 Frankrike og Spania, er blant landene som har slitt med skogm\u00e5lene.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Det franske forslaget inneb\u00e6rer at det totale klimam\u00e5let kan reduseres med opp mot 3 prosent, til 87 prosent, dersom skogen ikke leverer, og at underskuddet innenfor denne sektoren (LULUCF) ikke skal m\u00e5tte overf\u00f8res til industrien i kvotesystemet (ETS) og innsatsfordelingen (ESR).\u00a0\u00a0<\/p>\n

I tillegg til \u00abnaturlig opptak\u00bb m\u00e5 Kommisjonen ta hensyn til industriens konkurransekraft, utviklingen av ny teknologi (som for eksempel markeder for karbonfangst og lagring og hydrogen), og energipriser.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Andre tellem\u00e5ter\u00a0\u00a0<\/p>\n

Med det franske forbeholdet lagt inn er det lett \u00e5 tenke at skogsektoren dermed skal holdes helt adskilt fra de andre sektorene.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Tenk om igjen, for her har Italia hatt en finger med i spillet. Italienerne tror nemlig at de ligger an til \u00e5 f\u00e5 et overskudd i karbonopptak fra skog.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Og i det siste utkastet til konklusjoner har Italia f\u00e5tt gjennomslag for at dette overskuddet\u00a0kan\u00a0brukes for \u00e5 kompensere for underskudd i innsatsfordelingen eller i kvotesystemet.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Ogs\u00e5 Danmark ligger an til \u00e5 ha et overskudd i denne sektoren og har inng\u00e5tt en intensjonsavtale om salg av utslippsenheter med Norge.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Vanskelig<\/p>\n

EU m\u00e5 ogs\u00e5 melde inn et klimam\u00e5l for 2035. M\u00e5let er ikke juridisk bindende, men setter tonen for forhandlingene p\u00e5 klimatoppm\u00f8tet i Belem.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Det danske formannskapet har lagt opp til at 2035-m\u00e5let f\u00f8rst skal diskuteres etter at 2040-m\u00e5let er avklart. Siden dette m\u00e5let krever enstemmighet, er det tenkelig at medlemslandene vil akseptere en linje som samsvarer med 2040-m\u00e5let.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Risikoen er dermed stor dersom det ikke blir enighet om noe 2040-m\u00e5l. Da kan det fort hende at 2035-m\u00e5let ogs\u00e5 glipper. Og EU har allerede misset to frister for innrapporteringen til FN. F\u00f8rst i februar, s\u00e5 i september i \u00e5r. \u00a0<\/p>\n

\"EU<\/p>\n

Les ogs\u00e5:<\/p>\n

Norge f\u00e5r unntak fra EUs nye st\u00e5ltoll<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima. Tirsdag skal EUs klimaministre bli enige om hva som blir klimam\u00e5let…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":78495,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,279,24,25,15,1514,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-78494","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-eu","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-klima","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-verden","26":"tag-world","27":"tag-world-news","28":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115493382789403259","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/78494","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=78494"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/78494\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/78495"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=78494"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=78494"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=78494"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}