The Bundy Bunch – \u00abMy Friend\u00bb<\/p>\n
Vent, var ikke grunge d\u00f8dt? Kanskje ikke, for de seige gitarene og den apatiske, nesten ertende vokalen til The Bundy Bunch-l\u00e5ta \u00abMy Friend\u00bb minner veldig om noe vi kjenner igjen fra Seattle.<\/p>\n
I tillegg leker de masse med overganger, og mange ganger i l\u00f8pet av l\u00e5ta f\u00f8les det som \u00e5 bytte tempo p\u00e5 en vinylspiller. De omtrent dobler takta og hopper fra sirupsseig rock til fremoverlent og r\u00f8ff post-punk, og tilbake.<\/p>\n
Det gjennomg\u00e5ende riffet i l\u00e5ta er enkelt og sitter godt, og gir sangen f\u00f8lelsen av at den varer og varer, p\u00e5 en god m\u00e5te. Og l\u00e5ta er ikke bare god fordi den er g\u00f8yalt lagt opp teknisk. Melodien og vokalen er fine i seg selv, og l\u00f8ftes bare ytterligere av at de presenteres utenfor den vanlige A4-rammen.<\/p>\n
The Bundy Bunch har sine r\u00f8tter fra Karm\u00f8y og har f\u00e5tt s\u00e6rlig oppmerksomhet i vestlandshovedstaden Bergen. S\u00e5 n\u00e5r de n\u00e5 spiller p\u00e5 Vill Vill Vest i helgen, er det for sitt mest dedikerte publikum.<\/p>\n
Amazing Space – \u00abParallel Dreams\u00bb<\/p>\n
I det siste har jeg v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter l\u00e5ter til en roadtrip-liste, som ogs\u00e5 f\u00e5r meg til \u00e5 virke som en godt voksen mann med kaffeavtale hos Circle K. Jeg antar at markedsf\u00f8ringen av Bruce Springsteens biopic har truffet meg.<\/p>\n
Da begynte jeg n\u00e6rmest \u00e5 rope p\u00e5 gubbeveldet av indierockerne i Amazing Space, og tittell\u00e5ten \u00abParallell Dreams\u00bb og \u00abOde To You\u00bb fra debutalbumet som kom i mai.<\/p>\n
Det er rock av typen indie, heartland og litt kraut fra musikere med fartstid fra blant annet Young Dreams, Casiokids og Divisjonen \u2013 og det med masse harmoni og deilig gitar.<\/p>\n
S\u016bn Byrd – \u00abDance in the S\u016bn\u00bb<\/p>\n
S\u016bn Byrds funky, jammete retrosoul er s\u00e5 varm, og s\u00e5pass avansert for den norske dansefoten, at det skal mye til \u00e5 gjette at de er fra Norge. S\u00e6rlig l\u00e5ten \u00abDance in the S\u016bn\u00bb fra i sommer, hvor vibbene omtrent skriker at musikken kommer fra s\u00f8r for USA.<\/p>\n
Norsk soul og funk har f\u00e5tt et oppsving de seneste \u00e5rene, og S\u016bn Byrd (tidligere Dark Roast) er et av mange tilskudd som gj\u00f8r dansegulvene v\u00e5re mer levende. De er ogs\u00e5 et stjernelag, med medlemmer som har bakgrunn i b\u00e5de soul, jazz, pop og elektronika. Og de spiller med masse respekt for gammel soul!<\/p>\n
Bl\u00e5serne i sentrum av denne l\u00e5ta, kombinert med den hese og androgyne vokalen til Johan Helland, gj\u00f8r musikken tidl\u00f8st fengende. \u00abDance in the S\u016bn\u00bb er bare \u00e9n av mange gode l\u00e5ter p\u00e5 albumet \u00abIn Paradiso\u00bb som gruppa slapp i \u00e5r. S\u00e5 om du trenger mer varme til din november, er det mer \u00e5 ta av.<\/p>\n
FOB – \u00abDEN BL\u00c5 STEINEN\u00bb<\/p>\n
Jeg vet ikke om det er en slags gisselsituasjon (jeg er bergenser), men det er et eller annet i luften. Det virker som at bergensrappen endelig ikke sliter med \u00e5 v\u00e6re enten NMG jr., poprap-galore eller hormonelt Hester V75 cosplay.<\/p>\n
Rapkollektivet FOB (Fuck Opp Bergen) har med sine fem medlemmer f\u00e5tt meg til \u00e5 titte opp fra knivingen mellom bokm\u00e5lsrapperne p\u00e5 \u00d8stlandet.<\/p>\n
L\u00e5tene f\u00e5r en til \u00e5 tenke p\u00e5 sjangre som cloud rap og bubblegum bass. Jeg sp\u00e5r at folk kommer til \u00e5 diskutere hvem av dem som har best stemme og strofer. Og at folk vil si at det er litt d\u00e5rlig, men at det er derfor det er bra.<\/p>\n
Det er jo ikke Vill Vill Vest uten at du f\u00e5r minst \u00e9n ny gruppe med bergensrappere som mener de er det nye. Denne gangen tror jeg hovmod ikke st\u00e5r for fall.<\/p>\n
Nina Fay \u2013 \u00abPeople Pleaser\u00bb<\/p>\n
Dette er l\u00e5t som kom ut for en liten stund tilbake, men som fortjener din oppmerksomhet!<\/p>\n
Nina Fay er inspirert av artister som FKA Twigs, Grimes og Sophie. Hun er selv ogs\u00e5 p\u00e5 god vei til \u00e5 lage et musikkunivers som kan b\u00e5de overraske, imponere og utfordre p\u00e5 liknende m\u00e5ter som inspirasjonskildene.<\/p>\n
\u00abPeople Pleaser\u00bb er en behagelig, men samtidig mystisk l\u00e5t, hvor kristiansanderens myke vokal er perfekt pakket inn i den dr\u00f8mmende produksjonen.<\/p>\n
Artisten og produsenten har flere supergode l\u00e5ter inne p\u00e5 \u00abUr\u00f8rt\u00bb sine sider<\/a>, og jeg h\u00e5per flere f\u00e5r \u00f8ynene opp for musikken hennes!<\/p>\n Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av \u00abBest akkurat n\u00e5\u00bb<\/a>, og er republisert i forbindelse med at Nina Fay spiller p\u00e5 Vill Vill Vest denne helga.<\/p>\n Fig Tape – \u00abPoison\u00bb<\/p>\n Etter \u00e5 ha f\u00e5tt oppmerksomhet fra NRK P3, Netflix og Zane Lowe, var forventningene h\u00f8ye til dette debutalbumet, som ble sluppet for to uker siden.<\/p>\n Fig Tape, ogs\u00e5 kjent som Elias Melkersen, blander soveroms-lo-fi-indie, elektronisk eksperimentering og punk til et lydbilde som er b\u00e5de rotete og raffinert.<\/p>\n Albumet \u00e5pner med \u00abPoison\u00bb, en intens intro som setter stemningen. Selv om dette er hans debutalbum er Fig tape p\u00e5 ingen m\u00e5te en nybegynner.<\/p>\n Med show i utlandet og l\u00e5tskrivingsessions i Stockholm, London og Las Vegas er dessverre Norge blant de siste til \u00e5 f\u00e5 med seg Oslo-guttens talent. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt med \u00e5 produsere l\u00e5ter p\u00e5 EP-en til Golf (tidligere kjent som Golfklubb) som kom ut samme uka.<\/p>\n Man skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 sette press p\u00e5 artister etter deres debutalbum, men jeg f\u00f8ler meg veldig sikker p\u00e5 at Fig Tape blir en av de neste store norske eksportene innenfor musikk.<\/p>\n Denne omtalen ble publisert <\/a>i en tidligere utgave av \u00abBest akkurat n\u00e5\u00bb<\/a>, og er republisert i forbindelse med at Fig Tape spiller p\u00e5 Vill Vill Vest denne helga.<\/p>\n Drea \u2013 \u00abWant me Dead\u00bb<\/p>\n Bak navnet Drea finner vi Andrea \u00c5dland, en 26-\u00e5rig bergensbasert artist som tidligere har v\u00e6rt en del av neo soul-prosjektene Atari og Finding Neo.<\/p>\n P\u00e5 soloprosjektet er det et helt annet uttrykk som gjelder. Med l\u00e5ter som \u00abWant me Dead\u00bb f\u00f8yer Drea seg inn i rekken av nye artister som gjenoppliver lyden av det sene 90-tallets og tidlige 2000-tallets nedp\u00e5, triste indierock.<\/p>\n P\u00e5 \u00abWant me dead\u00bb byr singer-songwriteren p\u00e5 akustisk gitar, bitters\u00f8t melankoli og skranglete, rufsete produksjon.<\/p>\n Vi skal alts\u00e5 tilbake til en tid hvor begrepet \u00abindie\u00bb fortsatt var forbundet med unge undergrunnsfenomener p\u00e5 smale plateselskap og trange kjellerscener, ikke gamle helter med stadionkonserter. L\u00e5ta er skapt sammen med den norske indie-ringreven Mikhael Paskalev<\/a>.<\/p>\n Drea er en \u00e5 holde utkikk etter \u2013 enten du er p\u00e5 festival i helgen eller saumfarer str\u00f8mmetjenestene.<\/p>\n Denne omtalen ble publisert <\/a>i en tidligere utgave av \u00abBest akkurat n\u00e5\u00bb<\/a>, og er republisert i forbindelse med at Drea spiller p\u00e5 Vill Vill Vest denne helga.<\/p>\n MER SOM DETTE:<\/strong><\/p>\n Publisert<\/p>\n 06.11.2025, kl. 23.54<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"The Bundy Bunch – \u00abMy Friend\u00bb Vent, var ikke grunge d\u00f8dt? Kanskje ikke, for de seige gitarene og…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":80665,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-80664","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115507149074231534","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/80664","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=80664"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/80664\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/80665"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=80664"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=80664"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=80664"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}