Det er trolig en steinplanet som er litt st\u00f8rre enn jorden. Det er den femte planeten i solsystemet sitt. Den har trolig ingen atmosf\u00e6re, og selv om den ligger i en beboelig sone, er det noks\u00e5 n\u00e6r stjernen sin. Derfor er den sv\u00e6rt utsatt for solstormer.<\/p>\n
Han forteller videre at det er flere andre kriterier som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at det skal v\u00e6re flytende vann p\u00e5 en planet:<\/p>\n
\u2013 Planeten m\u00e5 ogs\u00e5 ha en atmosf\u00e6re, men p\u00e5 planeter som likner denne har vi ikke funnet noen atmosf\u00e6re.<\/p>\n
Kofman forklarer at det skyldes at planetsystemet L98-59 kretser rundt en s\u00e5kalt M-dwarf-sol. Det er en liten og kald sol. Det gj\u00f8r at den beboelige sonen rundt solen ogs\u00e5 ligger ganske n\u00e6r selve solen.<\/p>\n
\u2013 Denne planeten er veldig utsatt for solstormer. Den ligger s\u00e5 n\u00e6r solen at den blir bombardert med ulike typer str\u00e5ling. Da klarer ikke planeten \u00e5 holde p\u00e5 atmosf\u00e6ren sin, sier Kofman.\u00a0<\/p>\n
Derfor er det lite sannsynlig at det er flytende vann der.<\/p>\n
Planeten er oppdaget, men ingen har sett den<\/p>\n
\u2013 De tre innerste planetene g\u00e5r i bane rundt solen slik at de passerer mellom oss, og solen sin. De gj\u00f8r ikke de to ytterste. De har en bane som g\u00e5r litt skr\u00e5tt, slik at de aldri g\u00e5r mellom oss og solen. Da er det ikke mulig for oss \u00e5 se dem, sier Kofman.<\/p>\n
Likevel mener forskerne at det er to planeter til der. Hvorav den ene ligger i den beboelige sonen. De to ytterste planetene er funnet med en metode som baserer seg p\u00e5 bevegelsene til de innerste planetene:<\/p>\n
\u2013 Metoden de har brukt for \u00e5 p\u00e5vise den er veldig spennende, sier Kofman,<\/p>\n
Ved \u00e5 studere energioverf\u00f8ringer mellom m\u00e5nene til Jupiter er det mulig \u00e5 modellere banene til m\u00e5nene. Denne typen modeller kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 finne planeter.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r m\u00e5nene passerer hverandre, kan den ene f\u00e5 mer fart, mer energi, fra den andre. Den vil da f\u00e5 mindre energi. Ved \u00e5 studere sm\u00e5 nyanser i banene kan vi lage modeller av dette, sier han.\u00a0<\/p>\n
Dette er ogs\u00e5 gjort for planetsystemet L98-59. Ved \u00e5 observere sm\u00e5 forskyvninger i bevegelsene til de innerste planetene kan man si at det m\u00e5 v\u00e6re flere andre planeter i bane rundt den samme stjernen.<\/p>\n
Kanskje vi kan f\u00e5 se den p\u00e5 sikt…<\/p>\n
Han forteller videre at det likevel er andre teknikker som kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 se disse planetene p\u00e5 sikt, hvis de har den riktige vinkelen.<\/p>\n
\u2013 Det er ulike teknikker vi kan bruke. Det er mulig \u00e5 se p\u00e5 lyset planeten reflekterer. For at vi skal kunne gj\u00f8re det m\u00e5 den ha den riktige vinkelen. S\u00e5 m\u00e5 vi blokkere lyset fra solen fordi det blir for sterkt sammenlignet med det svake lyset fra planeten.<\/p>\n
Han forteller at lyset en planet reflekterer ogs\u00e5 kan fortelle oss noe annet:<\/p>\n
\u2013 Vi bruker dette til \u00e5 studere planetenes atmosf\u00e6re. Planeter med tykk atmosf\u00e6re er ofte enklere \u00e5 se. Tykk atmosf\u00e6re gj\u00f8r at det er mer skyer, som reflekterer mye lys. Jorden har flytende vann, og havet absorberer mye lys. Derfor er det vi er mest interesserte i \u00e5 se etter, planeter med flytende vann, noe av det som er vanskeligst \u00e5 se, dessverre.<\/p>\n
Kofman forteller at det i skrivende stund blir bygget et nytt teleskop: The Extremely Large Telescope (ELT). Det er forventet at det skal levere de f\u00f8rste vitenskapelige bildene i desember 2030. Dette er 39 meter i diameter og kan fange opp svakt lys, slik som refleksjonen fra en planet. NASA har ogs\u00e5 planer om \u00e5 bygge et st\u00f8rre teleskop: The Habitable World Observatory.<\/p>\n
Hva kan vi l\u00e6re av \u00e5 studere andre planetsystemer?<\/p>\n
Likevel mener han at det \u00e5 studere dette og liknende stjernesystemer er spennende.<\/p>\n
\u2013 Vi kan l\u00e6re mye av \u00e5 se p\u00e5 disse systemene. Vi kan for eksempel se p\u00e5 forskjeller og likheter mellom dette systemet og v\u00e5rt eget.<\/p>\n
![\"Vincent](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/dsc06911-2.jpg\")
Vincent Kofman. Foto: Elina Melteig<\/p>\n
I v\u00e5rt solsystem er det fire jordliknende planeter: Merkur har ingen atmosf\u00e6re, Venus har en veldig tykk atmosf\u00e6re, Jorden har medium atmosf\u00e6re, og Mars har veldig tynn atmosf\u00e6re.<\/p>\n
\u2013 Disse planetene er s\u00f8sken og har vokst opp under de samme forholdene. Likevel har de endt opp veldig forskjellig. Da er det interessant \u00e5 se om vi kan se liknende m\u00f8nstre i andre planetsystemer. Spesielt i planetsystemer som har flere jordliknende planter, sier Kofman.<\/p>\n
\u2013 Hvorfor ender en planet opp som Jorden og en annen som Mars? N\u00e5r vi ser p\u00e5 systemer som L98-59 gir det oss perspektiver p\u00e5 hvordan og hvorfor v\u00e5rt eget solsystem har endt opp som det har gjort. Det er en kontekst for v\u00e5r egen eksistens, avslutter han.<\/p>\n