THE IMPOSSIBLE GREEN<\/p>\n
Fredag, Bl\u00e5rock<\/strong><\/p>\n Et av Trondheims beste og mest bejublede liveband de siste \u00e5rene st\u00e5r endelig p\u00e5 en innend\u00f8rsscene i Troms\u00f8, bev\u00e6pnet til tennene med et knippe skiver det er drysset lovord om de siste \u00e5rene, ikke minst deres siste album, med den Townes Van Zandt-vinkende tittelen, \u00abQuicksilver Daydream\u00bb, som kom tidligere i \u00e5r.<\/p>\n Kvartetten er gode p\u00e5 plate, men det er jo likevel live de virkelig kommer til sin rett, noe de ikke minst beviste da de spilte en heidundrende og fin konsert under gratisarrangementet Bukta for alle i fjor. Liker du The Long Ryders, Drive-By Truckers og GospelbeacH (ja, det skrives med stor H p\u00e5 slutten, din fusentast), eller eventuelt velspilt rock med vink til b\u00e5de country og powerpop fra det fjonge syttitall, burde dette v\u00e6re et sikkerstikk p\u00e5 en fredag.<\/p>\n 2. Film<\/strong><\/p>\n \u00abI Kina spiser de hund\u00bb (1999) Denne hysterisk morsomme, brutale, m\u00f8rke og enormt underholdende filmen ligger p\u00e5 Netflix fram til og med 14. november, og er virkelig verdt \u00e5 se igjen, dr\u00f8ye 25 \u00e5r etter den f\u00f8rste gang gikk p\u00e5 kino.<\/p>\n Den d\u00f8lle bankfunksjon\u00e6ren Arvid, av kj\u00e6resten utskjelt for \u00e5 v\u00e6re verdens kjedeligste mann, forhindrer et bankran ved \u00e5 sl\u00e5 raneren i hodet med en squashracket. Dette blir starten p\u00e5 et av de villeste og fiffigste filmmanus vi har sett fra v\u00e5r del av verden (i dette tilfellet: Danmark).<\/p>\n Filmen er faktisk vel s\u00e5 god \u00e5 se p\u00e5 nytt, som f\u00f8rste gang, nettopp fordi masse underlige brikker i manuset da faller p\u00e5 plass. Kim Bodnia \u2013 i rollen som den komplett ravgale, og til det ekstreme oppofrende, storebroren til Arvid \u2013 er helt enorm.<\/p>\n 3. Musikk<\/strong><\/p>\n R.E.M. \u00abFables of the Reconstruction\u00bb (1985) 40-\u00e5ringen \u00abFables\u00bb var bandets tredje plate, og er et m\u00f8rkere, mer folk-inspirert album enn de to f\u00f8rste. Bandet valgte \u00e5 spille den inn i England, og hyret s\u00e5gar inn den anerkjente folkprodusenten Joe Boyd, mest kjent for \u00e5 ha rattet fram gromlyd for Nick Drake og Fairport Convention. Skiva er ved f\u00f8rste lytt b\u00e5de krevende og uten noen snarveier. Og den er helt fuckings enorm.<\/p>\n De disharmoniske gitartonene fra Peter Buck sl\u00e5r an tonen i \u00e5pningssporet og smygeren \u00abFeeling Gravitys Pull\u00bb, og derfra og ut kreeres noen musikalske lydbilder, baktepper og malerier som hele f\u00f8rti \u00e5r etterp\u00e5 fortsatt l\u00e5ter helt ekstremt slitesterkt, tidl\u00f8st og m\u00e5pende briljant. Enkeltl\u00e5ter som \u00abMaps And Legends\u00bb, \u00abDriver 8\u00bb og den gispende vakre balladen \u00abWendell Gee\u00bb skaper fortsatt g\u00e5sehud p\u00e5 st\u00f8rrelse med kl\u00f8yvde basketballer. Tidl\u00f8st og genialt. Finnes i alle str\u00f8mmetjenester.<\/p>\n Mariannes tre anbefalinger <\/p>\n 1. TV-serie<\/strong><\/p>\n \u00abThe Hunting Wives\u00bb (Netflix) I den lille, fiktive Texas-byen Maple Brook er det to ting som preger samfunnet: Jesus og v\u00e5pen. Alle er mot abort \u2013 men ingen takker nei til trekantsex.<\/p>\n Jeg er usikker p\u00e5 hvilken sjanger man egentlig kan plassere denne ko-ko-serien i, men den er en slags hybrid av s\u00e5pedrama, krim, husmorporno og satire \u2013 og det er naturligvis skrekkelig underholdende. Uten \u00e5 gi den dybde den ikke fortjener s\u00e5 sier den nok ganske mye om dagens USA, uten \u00e5 gj\u00f8re det for tydelig.<\/p>\n For det er lenge siden jeg har sett noe som er s\u00e5 vanskelig \u00e5 rive seg l\u00f8s fra. Jeg slukte samtlige episoder i l\u00f8pet av pinlig kort tid.<\/p>\n 2: Arrangement<\/strong><\/p>\n Julemesse Hurra \u2013 julemesse-sesongen er offisielt i gang! Helt siden jeg var liten har et av f\u00f8rjulstidens h\u00f8ydepunkter v\u00e6rt \u00e5 bes\u00f8ke julemesser for \u00e5 kj\u00f8pe julekaker, hjemmestrikka pulsvarmere, nisser og annet nips.<\/p>\n De siste \u00e5rene har antallet julemarkeder \u00f8kt kraftig, b\u00e5de i omfang og utstrekning \u2013 og denne helgen arrangeres det julemesse i b\u00e5de Kval\u00f8yv\u00e5gen, Kaldfjord og p\u00e5 Brensholmen.<\/p>\n 3. Film (er)<\/strong><\/p>\n Diane Keaton-maraton 11. oktober d\u00f8de fantastiske Diane Keaton \u2013 en av mine absolutte favorittskuespillere gjennom tidene. Etter seg etterlater hun en rekke ikoniske filmer, og n\u00e5 finnes det vel knapt et bedre tidspunkt til \u00e5 se dem p\u00e5 nytt \u2013 eller for f\u00f8rste gang.<\/p>\n Her er mine fem Keaton-favoritter (i vilk\u00e5rlig rekkef\u00f8lge):<\/strong><\/p>\n 1. \u00abFirst Wives Club\u00bb<\/strong><\/p>\n Siden jeg var liten har dette v\u00e6rt en av mine absolutte favorittfilmer om kvinnelig samhold og s\u00f8sterskap. Det er s\u00e5 mye forviklinger, kaos og moro at man f\u00e5r lyst til \u00e5 kaste p\u00e5 seg en hvit pels og danse gatelangs.<\/p>\n Keaton er nydelig som den forvirrede og kl\u00f8nete Annie, og sangsekvensen i sluttscenen er verdt hele filmen alene.<\/p>\n 2. \u00abGudfaren\u00bb-trilogien<\/strong><\/p>\n Er det \u00e9n filmserie som ikke trenger noen begrunnelse, s\u00e5 er det denne. Men for \u00e5 trekke fram stjernen i denne saken: Keaton som Kay fortjener all oppmerksomhet.<\/p>\n \u00c5 se Michael gli inn i den kriminelle verden gjennom Kays \u00f8yne gir filmen en ny dimensjon. Hennes endring i samspill med ham viser tydelig hvordan Pacinos karakter gradvis forvitrer.<\/p>\n Fun fact:<\/strong> Keaton og Pacino var kj\u00e6rester i virkeligheten \u2013 og hun fikk faktisk rollen f\u00f8r ham.<\/p>\n 3. \u00abSomething\u2019s Gotta Give\u00bb<\/strong><\/p>\n Jeg elsker filmskaper Nancy Meyers. Hun klarer \u00e5 ber\u00f8re s\u00e5re, pinlige og gjenkjennelige temaer uten \u00e5 bli pomp\u00f8s \u2013 men samtidig pomp\u00f8s nok til at det f\u00f8les som en dr\u00f8mmeverden.<\/p>\n De hvite m\u00f8blene, de vakre menneskene og de lykkelige sluttene gir meg ro i sjelen \u2013 som en slags organisk, angstdempende medisin. \u00abSomething\u2019s Gotta Give\u00bb er selve kroneksempelet: en uortodoks kj\u00e6rlighetshistorie mellom to godt voksne, fabelaktige karakterer.<\/p>\n Det er s\u00e5 fint atte \u2013 og Keaton har aldri v\u00e6rt vakrere enn hun er her.<\/p>\n 4. \u00abAnnie Hall\u00bb<\/strong><\/p>\n \u00abHei, jeg heter Marianne, og jeg elsker Woody Allen.\u00bb Det har jeg gjort siden jeg var ung (flaks jeg ikke traff ham da). I stedet for \u00e5 kansellere kunsten hans, mener jeg man m\u00e5 se den i lys av det han er anklaget for \u2013 og har gjort.<\/p>\n En av de beste filmene hans er nettopp denne, hvor Keaton briljerer som den klumsete og barnlige (apropos anklagene) Annie.<\/p>\n Noe av det jeg setter mest pris p\u00e5 i Allens filmer er dialogen \u2013 rask, vittig og proppfull av referanser som gir nye tolkningslag. Her passer Keaton perfekt inn. Hun balanserer Allens nevrotiske energi med varme og sjarm.<\/p>\n 5. \u00abThe Family Stone\u00bb<\/strong><\/p>\n En av tidenes mest undervurderte julefilmer. \u00abThe Family Stone\u00bb handler om det som kanskje blir mest synlig i h\u00f8ytiden \u2013 familiedynamikken.<\/p>\n Nei, det er ikke akkurat \u00abFesten\u00bb, men en r\u00f8rende romantisk komedie som absolutt spiller i samme liga som b\u00e5de \u00abThe Holiday\u00bb og \u00abLove Actually\u00bb.<\/p>\n Hvis du har behov for \u00e5 gr\u00e5te litt \u2013 og samtidig f\u00e5 julestemning \u2013 sett p\u00e5 denne i helga.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hver helg kommer Egon Holstad og Marianne Lein Moe med hver sine kulturelle anbefalinger p\u00e5 hva du kan…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":81208,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,410,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-81207","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-kultur","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115509622408239050","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/81207","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=81207"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/81207\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/81208"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=81207"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=81207"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=81207"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}} <\/p>\n
\n Kim Bodnia i \u00abI Kina spiser de hund\u00bb. <\/p>\n <\/p>\n
\n Malin \u00c5kerman og Brittany Snow i The Hunting Wives.
\n Foto:<\/strong> Netflix<\/p>\n
\n Dette bildet ble tatt under julemessa p\u00e5 UNN i 2019.
\n Foto:<\/strong> Ronald Johansen \/ iTroms\u00f8 \/ 2023<\/p>\n
\n Dette bildet ble tatt av Goldie Hawn, Diane Keaton og Bette Midler under premieren p\u00e5 \u00abFirst Wives Club\u00bb i september 1996.
\n Foto:<\/strong> FRANK WIESE \/ AP<\/p>\n