Kina har satset massivt p\u00e5 missilproduksjon og utvikling av atomv\u00e5pen siden 2020, viser en analyse CNN har gjort av satellittbilder, kart og offentlige dokumenter.ap-feature-arrow<\/p>\n
Under en stor milit\u00e6rparade i Beijing 3. september i \u00e5r flekset Kina nukle\u00e6re muskler for verdenssamfunnet. V\u00e5pnene p\u00e5 bildet er siste generasjon DF-5 interkontinentale ballistiske missiler. De har en rekkevidde p\u00e5 20.000 kilometer og kan med det n\u00e5 m\u00e5l over hele kloden. Foto: Xu Bingjie \/ XINHUA \/ NTB<\/p>\n
Publisert: 07.11.2025 18:53<\/p>\n
Kortversjonen<\/p>\n
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
Xi Jinping smilte stolt. Den kinesiske diktatoren sto p\u00e5 toppen av Den himmelske freds port, midt i Beijing. Ved siden av ham sto Vladimir Putin og Kim Jong-un. Lederne fra Russland og Nord-Korea hadde tatt turen til nabolandet for \u00e5 beundre en massiv milit\u00e6rparade.<\/p>\n
Tusenvis av soldater marsjerte taktfast langs paradegaten Chang\u2019an 3. september. Xi fikk ogs\u00e5 vist frem noen av Kinas mest avanserte v\u00e5pensystemer. Mest oppsiktsvekkende av disse: En ny generasjon langtrekkende missiler. De kan frakte atomv\u00e5pen til m\u00e5l som ligger opptil 20.000 kilometer unna.<\/p>\n
Xi, Putin og Kim var samlet i Beijing 3. september for \u00e5 se p\u00e5 en massiv milit\u00e6rparade.<\/p>\n
1 av 2Foto: AP\/NTB<\/p>\n
Kina regnes, sammen med USA og Russland, som en av verdens tre atomstormakter. <\/p>\n
If\u00f8lge tidligere unders\u00f8kelser gjennomf\u00f8rt av Stockholms fredsforskningsinstitutt (SIPRI) deler Russland og USA rundt 90 prosent av verdens atomarsenal seg imellom. <\/p>\n
Bygger og utvider atomanlegg<\/p>\n
N\u00e5 har CNN gjennomf\u00f8rt en granskning<\/a> som peker mot at Kina ruster opp for \u00e5 tette avstanden. <\/p>\n Mer enn 60 prosent av totalt 136 anlegg i Kina som blant annet brukes til missilproduksjon, forskning eller av Folkets frigj\u00f8ringsh\u00e6rs rakettstyrke viser tegn p\u00e5 ekspansjon, viser analyser av satellittbilder. <\/p>\n CNN har ogs\u00e5 gransket offentlige dokumenter om selskapene og kontrakt\u00f8rer som jobber med \u00e5 utvikle Kinas atomanlegg.<\/p>\n Et massivt nytt nettverket av atombombesiloer<\/a> i Kina er godt dokumentert de siste \u00e5rene gjennom blant andre Federation of American Scientists (FAS). Tre ulike steder i Kina er slike siloer satt opp i stort omfang.<\/p>\n Anleggene CNN n\u00e5 har sett p\u00e5 gjennom nye satellittbilder fra selskapet Vantor, skal blant annet ha kapasitet til \u00e5 produsere hypersoniske missiler som kan b\u00e6re atomv\u00e5pen. <\/p>\n CNN peker p\u00e5 mer enn et dusin anlegg som aldri skal ha v\u00e6rt omtalt offentlig f\u00f8r. <\/p>\n Landet har systematisk bygget et nettverk av anlegg for produksjon av atomv\u00e5pen, testing og forskning. <\/p>\n If\u00f8lge SIPRI er n\u00e5 veksten i Kinas atomv\u00e5penarsenal raskere enn i noe annet land. Siden 2023 har landet konstruert omtrent 100 nye atomstridshoder \u00e5rlig. <\/p>\n Opprustningen legger press p\u00e5 USA og stormaktens partnerland i Europa og Asia. <\/p>\n If\u00f8lge CNN er Kinas missilsatsning sentral i landets strategi om \u00e5 holde US Navy p\u00e5 avstand, hvis Beijing skulle fors\u00f8ke \u00e5 anektere Taiwan med milit\u00e6r makt. <\/strong><\/p>\n Landet har i lang tid \u00f8vd p\u00e5 \u00e5 bombe amerikanske krigsskip med missiler:<\/p>\n \u2013 Dette er Kina som posisjonerer seg som en global supermakt. Vi er i de innledende fasene av et nytt v\u00e5penkappl\u00f8p, sier William Alberque, seniorforsker ved Pacific Forum og tidligere Nato-direkt\u00f8r for rustningskontroll. <\/strong><\/p>\n Tar teknologien i bruk raskere enn USA<\/p>\n Robert S. Ross, professor i statsvitenskap ved Boston University, holdt torsdag et foredrag om den globale maktkampen mellom Kina og USA i regi av Institutt for forsvarsstudier i Oslo.<\/p>\n \u2013 Kinas milit\u00e6rteknologi ligger kanskje to-tre \u00e5r bak den amerikanske. Men de kan ta den i bruk mye raskere enn USA klarer \u00e5 f\u00e5 sin mest avanserte teknologi inn i v\u00e5pensystemene. Derfor er jeg ikke sikker p\u00e5 at USAs teknologiske forsprang faktisk hjelper i milit\u00e6r sammenheng, sa han under foredraget.<\/p>\n Professor, Boston University<\/p>\n Han pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at det er vanskelig for teknologiselskaper i Silicon Valley \u00e5 samarbeide med Pentagon, og de ser heller ikke behov for det n\u00e5r de tjener godt i det vanlige markedet. <\/p>\n \u2013 Hvorfor skulle de gidde \u00e5 jobbe med et tungt byr\u00e5krati og strenge sikkerhetsregler, spurte han retorisk.<\/p>\n Kina har verdens st\u00f8rste marine<\/p>\n Ross konstaterer at Kina er n\u00e5 den ledende milit\u00e6rmakten i \u00d8st-Asia p\u00e5 mange omr\u00e5der. Han viser til at det allerede er ti \u00e5r siden en amerikansk admiral uttalte at USA \u00f8ver i S\u00f8r-Kinahavet, men at det er for farlig for amerikanerne \u00e5 sl\u00e5ss der.<\/p>\n \u2013 Situasjonen er enda verre i dag, p\u00e5peker Ross.<\/p>\n Han legger til at Kina har verdens st\u00f8rste marine m\u00e5lt i antall skip og at kineserne bygger ub\u00e5ter raskere enn USA. Dessuten produserer kineserne flere droner enn resten av verden til sammen \u2013 i tillegg til sv\u00e6rt effektive missiler.<\/p>\n \u2013 USA pr\u00f8ver \u00e5 kompensere med h\u00f8yteknologi, men den er s\u00e5rbar for hacking, avlytting og forstyrrelser, sier Ross.<\/p>\n USA har dessuten mistet mye av sin skipsindustri, mener den amerikanske Kina-eksperten. <\/p>\n \u2013 Kina bygger n\u00e5 rundt halvparten av verdens skip, USA bare \u00e9n prosent. Det sier alt om hvor fremtiden ligger, sier Ross.<\/p>\n Det Kina likevel er svake p\u00e5 s\u00e5 langt er kapasitet til \u00e5 avfyre atomv\u00e5pen fra ub\u00e5ter og fly. <\/strong><\/p>\n \u00abKina jobber fortsatt med \u00e5 utvikle en kjernefysisk triade; den ub\u00e5tbaserte delen har betydelig mindre kapasitet, og bombeflydelen er langt mindre kapabel enn den amerikanske\u00bb, skriver Federation of American Scientists i 2025-utgaven av Nuclear Notebook om Kina.<\/p>\n Legger press p\u00e5 USA<\/p>\n Land som Kina og Russland, i tillegg til mindre partnerland som Iran og Nord-Korea, har de siste \u00e5rene f\u00e5tt mye omtale fordi de utvikler stadig nye missilkapasiteter.<\/p>\n Russlands president Vladimir Putin har for eksempel flere ganger annonsert at Russland har nye v\u00e5pen under utvikling. De er designet til \u00e5 unng\u00e5 det amerikanske missilforsvaret. <\/p>\n Russland tester hjemme og i Ukraina<\/p>\n Senest 21. oktober testet Russland kryssermissilet Burevestnik fra en oppskytingsrampe p\u00e5 Novaja Semlja. Missilet drives av et lite atomkraftverk. Noen dager senere testet atomstyrkene i landet den nye torpedoen Poseidon som skal utplasseres p\u00e5 ub\u00e5ter. Begge v\u00e5pnene kan b\u00e6re atomv\u00e5pen.<\/p>\n Putin har ogs\u00e5 testet det supersoniske Oresjnik-missilet i krigen i Ukraina. Ogs\u00e5 det kan b\u00e6re atomv\u00e5pen.<\/p>\n Trump varslet tester av atomv\u00e5pen<\/p>\n USAs president Donald Trump beordret<\/a> forrige uke Pentagon om \u00e5 gjenoppta tester at atomv\u00e5pen. Kunngj\u00f8ringen kom rett f\u00f8r et bes\u00f8k i S\u00f8r-Korea, som blant annet inkluderte et m\u00f8te med Kinas president Xi Jinping. <\/p>\nDette satellittbildet er tatt over Hami i Xinjang-provinsen 8. oktober i fjor. Kina har over flere \u00e5r har bygget et nettverk av siloer i et 800 kvadratkilometer stort omr\u00e5de for oppskyting av interkontinentale ballistiske missiler. Stedene som er ringet rundt i gult inneholder ferdige siloer med atomv\u00e5pen som er klare for utskyting. Foto: Google Earth \/ Airbus \/ Landsat Copernicus<\/p>\n
Kopier av amerikanske krigsskip dukket i 2021 opp p\u00e5 satellittbilder fra Taklamakan-\u00f8rkenen i Kina. Omr\u00e5det ligger i et milit\u00e6rt skytefelt for \u00f8ving med missiler. Foto: Maxar Technologies \/ NTB<\/p>\n
Robert S. Ross<\/p>\n