{"id":82305,"date":"2025-11-09T07:23:14","date_gmt":"2025-11-09T07:23:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/82305\/"},"modified":"2025-11-09T07:23:14","modified_gmt":"2025-11-09T07:23:14","slug":"nytt-sensasjonelt-funn-pa-selja","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/82305\/","title":{"rendered":"Nytt, sensasjonelt funn p\u00e5 Selja"},"content":{"rendered":"<p>Ved f\u00f8rste \u00f8yekast ser Selja ut som ei koselig, lita \u00f8y ved Stad, innerst i Sildegapet i Vestland fylke.<\/p>\n<p>En plass som er kjent for sin klosterruin og legenden om den irske kongsdattera Sunniva.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Men hvis du setter deg inn i den lille \u00f8yas myteomspunne historie, er det mye mer enn bare det.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83818858.webp\" width=\"980\" height=\"490\" title=\"SELJA: \u00d8ya ligger i Stad kommune i Vestland og har et areal p\u00e5 1,6 kvadratkilometer. Foto: Shutterstock \/ NTB\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.00; \"\/><\/p>\n<p>\n          SELJA: \u00d8ya ligger i Stad kommune i Vestland og har et areal p\u00e5 1,6 kvadratkilometer. Foto: Shutterstock \/ NTB\n      <\/p>\n<p>Her, p\u00e5 den forbl\u00e5ste \u00f8ya i havgapet, finnes historier om helgener som har lidd martyrd\u00f8den, hellige beinrester, tre konger og munkekloster.<\/p>\n<p>I dag omtales Selja som et av de viktigste stedene i norsk historie.<\/p>\n<p>&#8211; Men det er fortsatt mye vi ikke vet om den forhistoriske perioden, sier arkeolog og forsker, Regin Meyer, til Dagbladet.<\/p>\n<p>Nylig var han med p\u00e5 \u00e5 avdekke noe sensasjonelt. Noe som ingen tidligere har oppdaget. <\/p>\n<p>&#8211; Det er et utrolig spennende sted. Det er virkelig en kunnskapskilde som ligger og venter p\u00e5 oss, sier Meyer.<\/p>\n<p>Han har v\u00e6rt trollbundet av \u00f8ya siden 2017, da han f\u00f8rst begynte \u00e5 jobbe der.<\/p>\n<p>Selja har v\u00e6rt gjenstand for arkeologiske funn helt siden begynnelsen av 1800-tallet. Med dette har det fulgt et viktig bevaringsarbeid, forteller Meyer. <\/p>\n<p>Og det er kanskje ikke s\u00e5 rart at \u00f8ya har blitt forsket p\u00e5 i over 200 \u00e5r:<\/p>\n<p>Rundt \u00e5r 1068 ble Vestlandets f\u00f8rste bispesete opprettet p\u00e5 Selja.<\/p>\n<p>Men enda lenger tilbake i tid, p\u00e5 900-tallet, sier legenden at ei irsk dronning havnet p\u00e5 \u00f8ya etter en flukt over havet.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821598.webp\" width=\"980\" height=\"490\" title=\"IDYLL: \u00d8ya Selja ligger like utenfor Selje p\u00e5 fastlandet. Foto: Stad kommune\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.00; \"\/><\/p>\n<p>\n          IDYLL: \u00d8ya Selja ligger like utenfor Selje p\u00e5 fastlandet. Foto: Stad kommune\n      <\/p>\n<p>Sunniva hadde arvet kongeriket etter faren sin, og blitt dronning. Men if\u00f8lge legenden ville en hedensk tyrann gifte seg med henne.<\/p>\n<p>Sunniva, som var from kristen, ville ikke gi den ugudelige mannen sin h\u00e5nd.<\/p>\n<p>Den unge dronninga og hennes ledsagere, kalt seljemennene, bestemte seg for \u00e5 legge sine skjebner i guds hender, forklarer Meyer.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; De gikk ut i b\u00e5ter uten \u00e5rer og seil, og ble dratt ut til havs.<\/p>\n<p>Legenden sier at Sunniva og hennes f\u00f8lge endte opp p\u00e5 \u00f8ya Selja.<\/p>\n<p>Men Norges riksstyrer, H\u00e5kon Jarl, fikk nyss om at kongsdattera gjemte seg i landet. Han sendte sine menn for \u00e5 ta Sunniva og f\u00f8lget hennes.<\/p>\n<p>&#8211; De flyktet opp i ei hule og ba om englehjelp, gjenforteller Meyer.<\/p>\n<p>Et stort steinras ble utl\u00f8st og dekket til hula. Men Sunniva og f\u00f8lget endte ogs\u00e5 opp med \u00e5 bli gravlagt.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821603.webp\" width=\"686\" height=\"865\" title=\"SANKTA: Sunniva avbildet med en stor stein i h\u00e5nda, som er hennes atributt, forklarer Meyer. Her i Austevoll kirke. Foto: RM 2021\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.79; \"\/><\/p>\n<p>\n          SANKTA: Sunniva avbildet med en stor stein i h\u00e5nda, som er hennes atributt, forklarer Meyer. Her i Austevoll kirke. Foto: RM 2021\n      <\/p>\n<p>&#8211; I \u00e5r 996 skal kong Olav Tryggvason og biskopen hans, Sigurd, ha funnet beinrestene, som de mente var hellige. Og dermed bygde de den f\u00f8rste kirka p\u00e5 Selja. Det er opprinnelsen til at stedet ble et kristent helligsted.<\/p>\n<p>Slik ble legenden om Sankta Sunniva f\u00f8dt. Men den irske dronninga har trolig aldri eksistert.<\/p>\n<p>&#8211; Historikere mener at hennes f\u00f8lge, kalt seljemennene, er de opprinnelige helgenene p\u00e5 Selja &#8211; selv om Sankta Sunniva seinere har f\u00e5tt \u00abhovedrollen\u00bb i legenden.<\/p>\n<p>I \u00e5r 1170 ble det den katolske kirka har hevdet at er prinsessas levninger flyttet fra Selja til Bergen, og hun ble dermed Bergens skytshelgen.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83818777.webp\" width=\"686\" height=\"865\" title=\"HELGEN: Statue av Sankta Sunniva i Bergen. Foto: Shutterstock \/ NTB\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.79; \"\/><\/p>\n<p>\n          HELGEN: Statue av Sankta Sunniva i Bergen. Foto: Shutterstock \/ NTB\n      <\/p>\n<p>Den dag i dag feires fortsatt Seljumannamesse 8. juli hvert \u00e5r, til minne om Seljemennene og Sankta Sunniva.<\/p>\n<p>Ut av hula, hvor martyrene d\u00f8de, renner det en bekk. I middelalderen ble det hevdet at kilden kunne helbrede folk.<\/p>\n<p>&#8211; Derfor ble hula og helleren inntil omgjort til et hellerkapell, og utenfor bygde man ei pilegrimskirke, forklarer Meyer.<\/p>\n<p>Utenfor pilegrimskirka ble det bygd et stort terrasseanlegg.<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">&#8211; Hva ble dette anlegget brukt til?<\/p>\n<p>&#8211; Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l, for det vet vi ikke svaret p\u00e5. Men det er voldsomt stort, og er bygd i flere trinn og niv\u00e5er. I middelalderen ble terrasseanlegget omtalt som \u00abet av de st\u00f8rste byggverkene av dette slaget. S\u00e5 stort og sterkt som den sterkeste festning\u00bb, svarer Meyer.<\/p>\n<p>&#8211; Vi vet at det har v\u00e6rt hvitkalket, s\u00e5 det lyste nok opp i landskapet s\u00e5 folk som reiste langs kysten skulle se det.<\/p>\n<p>Nedenfor terrasseanlegget ble det bygd ei bispekirke &#8211; og deretter et kloster.<\/p>\n<p>&#8211; Mye er synlig den dag i dag, og noe ligger fortsatt ur\u00f8rt, sier Meyer.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821597.webp\" width=\"686\" height=\"515\" title=\"RUIN: I dag er klosterruinen og restene av bispekirka synlig. Foto: Engtr\u00f8 Solem \/ NIKU\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.33; \"\/><\/p>\n<p>\n          RUIN: I dag er klosterruinen og restene av bispekirka synlig. Foto: Engtr\u00f8 Solem \/ NIKU\n      <\/p>\n<p>I tillegg til Olav Tryggvason, som legenden skal ha det til at fant de hellige levningene, har to andre konger satt sin fot p\u00e5 \u00f8ya.<\/p>\n<p>&#8211; Ogs\u00e5 Olav Haraldsson, seinere kjent som Olav den hellige, og Olav Kyrre har spilt en sentral rolle i \u00e5 utvikle Selja, sier Meyer.<\/p>\n<p>Det var sistnevnte som etablerte bispesetet og fikk reist bispekirka.<\/p>\n<p>&#8211; Ettersom \u00f8ya allerede hadde f\u00e5tt en stor betydning &#8211; og var et hellig sted &#8211; ble bispesetet lagt her. \u00d8ya ble et m\u00e5l for pilegrimer, og det har blitt funnet merker fra ulike pilegrimsm\u00e5l rundt om i Europa her, forklarer han.<\/p>\n<p>    Slik s\u00e5 det ut \ud83d\udc47<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\"><a href=\"https:\/\/kringom.no\/nb\/nordfjord\/stad\/selja-kloster-og-helgenanlegg\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">Klikk her<\/a> for \u00e5 se hvordan det trolig s\u00e5 ut p\u00e5 \u00f8ya Selja tidlig p\u00e5 1300-tallet.<\/p>\n<p>Norsk institutt for kulturminneforskning, sammen med en tverrfaglig gjeng fra Stad kommune, Mellomalderklyngen ved Universitetet i Bergen og Arkikon, lagde i 2020 en digital, tredimensjonal visualisering av hvordan det trolig s\u00e5 ut p\u00e5 \u00f8ya Selja i Stad kommune.<\/p>\n<p>Der kan du <a href=\"https:\/\/kringom.no\/nb\/nordfjord\/stad\/selja-kloster-og-helgenanlegg\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">utforske \u00f8ya og bygningene slik den trolig s\u00e5 ut<\/a> for flere hundre \u00e5r siden.<\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>&#8211; Vi tror at klosteret kom rundt \u00e5r 1100 med munker fra Benediktinerordenen.<\/p>\n<p>Klosteret ble oppl\u00f8st mot slutten av 1400-tallet, og etter reformasjonen i 1537 ble stedet et steinbrudd. \u00d8delagt.<\/p>\n<p>F\u00f8rst p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet begynte fagmenn \u00e5 studere ruinene.<\/p>\n<p>&#8211; Det \u00e5 jobbe p\u00e5 dette stedet, med s\u00e5 mye historie &#8230; man m\u00e5 sette seg inn i en kjempelang historikk, b\u00e5de for middelalderen og alle som har forsket p\u00e5 stedet.<\/p>\n<p>Meyer sier at han og kollegene gj\u00f8r sm\u00e5 oppdagelser p\u00e5 Selja hele tida, men at tre av dem virkelig utmerker seg.<\/p>\n<p>I 2020, da de skulle jobbe med pilegrimskirka, kalt Sunnivakirka, oppdaget de en eldre bygningsfase enn det som er kjent.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821601.webp\" width=\"686\" height=\"536\" title=\"VAKKERT: - Her har det levd et helt samfunn, sier Regin Meyer. Foto: Engtr\u00f8 Solem \/ NIKU\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.28; \"\/><\/p>\n<p>\n          VAKKERT: &#8211; Her har det levd et helt samfunn, sier Regin Meyer. Foto: Engtr\u00f8 Solem \/ NIKU\n      <\/p>\n<p>De s\u00e5 at koret (der alteret og relikvieskrinene sto) var eldre enn skipet (der menigheten sitter) og konstruert i en helt annen stil.<\/p>\n<p>&#8211; Kirka har blitt bygget i sammenheng med at bispesetet ble etablert cirka \u00e5r 1068-1070. Men vi oppdaget en enda eldre fase med konstruksjonsm\u00e5ter som er typisk for den angelsaksiske bygningstradisjonen.\u00a0<\/p>\n<p>Meyer forklarer at det er en type arkitektoniske trekk som ikke ha v\u00e6rt p\u00e5vist i Norge f\u00f8r, og at det m\u00e5 v\u00e6re et resultat av at h\u00e5ndverkere har blitt brakt over fra England av kongemakten. <\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/dodsdomt-prest-ser-ham-ofte\/83782685\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>      <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1762672992_397_83793042.webp\" width=\"147\" height=\"98\" title=\"Hevder det sp\u00f8ker: - Ser ham ofte\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.50; \"\/><\/p>\n<p>        Hevder det sp\u00f8ker: &#8211; Ser ham ofte<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>&#8211; Det betyr at kirka m\u00e5 v\u00e6re eldre enn antatt. Og da er den\u00a0som steinkirke\u00a0fryktelig gammel,\u00a0fra ei tid da man ellers bygde i tre.<\/p>\n<p>&#8211; Kanskje Norges f\u00f8rste steinkirke, bygget for landets tidligste kjente helgener &#8211; Seljemennene. <\/p>\n<p>I 2021 og 2022 kj\u00f8rte NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) georadar p\u00e5 \u00f8ya.<\/p>\n<p>Slik kunne de se anomali under jorda. Alts\u00e5 noe som fraviker fra det naturlige.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821606.webp\" width=\"686\" height=\"556\" title=\"GRAVER: Dag-\u00d8yvind Engtr\u00f8 Solem og Regin Meyer foran klosteranlegget. Foto: NIKU\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.23; \"\/><\/p>\n<p>\n          GRAVER: Dag-\u00d8yvind Engtr\u00f8 Solem og Regin Meyer foran klosteranlegget. Foto: NIKU\n      <\/p>\n<p>&#8211; Man kan ikke se alt, men konturer av mulige levninger og konstruksjoner. Og da dukket det opp mye spennende. Noe var tydelig, mens andre ting var uklart.<\/p>\n<p>Og det ledet arkeologene til den tredje og hittil siste oppdagelsen.<\/p>\n<p>I begynnelsen av oktober i \u00e5r, etter \u00e5 ha f\u00e5tt forskningsmidler og dispensasjon til \u00e5 grave ut sjakter, traff de p\u00e5 en ruin av en steinbygning.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/dommedagsrommet-et-kaldt-gufs\/83726727\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>      <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83726836.webp\" width=\"147\" height=\"98\" title=\"\u00abDommedagsrommet\u00bb: - Et kaldt gufs\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.50; \"\/><\/p>\n<p>        \u00abDommedagsrommet\u00bb: &#8211; Et kaldt gufs<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>&#8211; Det er en langmur, en skillemur og to hellesteinsgulv.\u00a0Vi forst\u00e5r at denne bygningen fortsetter flere meter i ulike retninger. Det er et stort steinhus, sier Meyer. <\/p>\n<p>De tror bygningen er fra 1200-1300-tallet<\/p>\n<p>&#8211; Den har samme konstruksjon som klosteret. Jeg kjenner forskningshistorien godt, og dette har ingen sett f\u00f8r, sier han.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821607.webp\" width=\"686\" height=\"913\" title=\"NYTT FUNN: Selv om stedet er forsket p\u00e5 i over 200 \u00e5r, skjuler det seg fortsatt hemmeligheter p\u00e5 \u00f8ya. Foto: NIKU\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.75; \"\/><\/p>\n<p>\n          NYTT FUNN: Selv om stedet er forsket p\u00e5 i over 200 \u00e5r, skjuler det seg fortsatt hemmeligheter p\u00e5 \u00f8ya. Foto: NIKU\n      <\/p>\n<p>Meyer innr\u00f8mmer at han ropte \u00abYES\u00bb og feiret med \u00f8l p\u00e5 den lokale puben p\u00e5 fastlandet etter oppdagelsen, sammen med kollega Dag-\u00d8yvind Engtr\u00f8 Solem og avtroppende tilsynsmann Bj\u00f8rn Jensen fra kommunen. <\/p>\n<p>&#8211; Det er fantastisk \u00e5 finne noe som ingen har klart \u00e5 finne tidligere, til tross for at det har v\u00e6rt forsket p\u00e5 stedet siden 1800-tallet.<\/p>\n<p>De tok flere pr\u00f8ver\u00a0av jord og trekull. Disse pr\u00f8vesvarene kan forh\u00e5pentligvis si noe om aktiviteten p\u00e5 stedet og i hvilke tidsrom.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821604.webp\" width=\"686\" height=\"501\" title=\"AVSL\u00d8RT AV GEORADAR: Sjakten ligger bare 30 meter fra klosteret. Foto: NIKU\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.37; \"\/><\/p>\n<p>\n          AVSL\u00d8RT AV GEORADAR: Sjakten ligger bare 30 meter fra klosteret. Foto: NIKU\n      <\/p>\n<p>&#8211; Vi har forh\u00e5pninger om \u00e5 kunne fortsette utgravingen. Men vi m\u00e5 f\u00e5 ferdig analysene f\u00f8rst.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Her, p\u00e5 den lille \u00f8ya Selja &#8211; ut mot havgapet &#8211; har det trolig v\u00e6rt et st\u00f8rre samfunn.<\/p>\n<p>Abbeder, munker, lekbr\u00f8dre, proventsfolk, pilegrimer, gjester, arbeidsfolk og h\u00e5ndverkere, ramser Meyer opp.<\/p>\n<p>Og av og til kongelige p\u00e5 bes\u00f8k.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83821605.webp\" width=\"686\" height=\"515\" title=\"EN LITEN DEL: Forel\u00f8pig har bare en liten del av steinhuset blitt avdekket. Foto: NIKU\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.33; \"\/><\/p>\n<p>\n          EN LITEN DEL: Forel\u00f8pig har bare en liten del av steinhuset blitt avdekket. Foto: NIKU\n      <\/p>\n<p>&#8211; Opp gjennom \u00e5ra har det blitt gravd mye her, og mye er unders\u00f8kt, men det er fortsatt et stort potensial her. Det er et utrolig spennende sted.<\/p>\n<p>Meyer og kollegaen rakk s\u00e5 vidt \u00e5 dekke til sjaktene med en fiberduk og jord f\u00f8r stormen \u00abAmy\u00bb bl\u00e5ste opp.<\/p>\n<p>&#8211; Kanskje det var Sankta Sunniva og seljemennene som ba oss om \u00e5 vise m\u00e5tehold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ved f\u00f8rste \u00f8yekast ser Selja ut som ei koselig, lita \u00f8y ved Stad, innerst i Sildegapet i Vestland&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":82306,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[4182,20,21,24,25,15,2539,11107,22,23,13,30,28,29,14,16,11106,11103,11104,11105,4005,26,27],"class_list":{"0":"post-82305","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-arkeologi","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-innenriks","15":"tag-kloster","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-sankta-sunniva","25":"tag-selja","26":"tag-selje","27":"tag-seljemennene","28":"tag-some","29":"tag-top-stories","30":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115518544746467384","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/82305","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=82305"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/82305\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/82306"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=82305"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=82305"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=82305"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}