\ns\u00f8lvskatt her en gang etter 919 e.Kr. Dette er \u00e5rstallet p\u00e5 den yngste islamske
\nmynten i det som kalles Teisen-skatten,\u00a0if\u00f8lge
\nVikingtidsmuseet.\u00a0<\/a><\/p>\n
Skatten best\u00e5r av intrikate s\u00f8lvsmykker, hakkes\u00f8lv og masse
\ns\u00f8lvmynter – med arabisk skrift.\u00a0<\/p>\n
De kalles dirhemer.\u00a0<\/p>\n
Enorme mengder mynter<\/p>\n
Myntene stammer fra det islamske kalifatet, som eksisterte
\nfra rundt \u00e5r 700 og i mange \u00e5rhundrer framover i forskjellige former – ogs\u00e5
\nkjent som Abbasidenes kalifat.\u00a0<\/p>\n
Dette var et kjempeomr\u00e5de i blant annet dagens Nord-Afrika,
\nMidt-\u00d8sten og Den arabiske halv\u00f8ya.\u00a0<\/p>\n
Og det eksisterte midt i vikingtiden. <\/p>\n
Du skulle kanskje tro at islamske s\u00f8lvmynter var noe
\nsjeldent i v\u00e5r del av verden.\u00a0Men hvis du ser p\u00e5 et st\u00f8rre omr\u00e5de i Norge,
\nSverige og \u00f8stover inn i Russland, finnes det ekstreme mengder.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573156.webp\" "\\"Dette")
<\/p>\n
\n Dette er Teisenskatten.
\n (Foto: Kulturhistorisk museum, UiO\/ Eirik Irgens Johnsen)\n <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573158.webp\" "\\"En")
<\/p>\n
\n En milliard s\u00f8lvdirhemer kan ha kommet til vikingenes verden, if\u00f8lge myntforsker Svein H. Gullbekk.
\n (Foto: Lasse Bi\u00f8rnstad\/forskning.no)\n <\/p>\n
Den svenske arkeologiprofessoren Martin Rundkvist beskriver dette\u00a0i en artikkel fra 2024<\/a>:<\/p>\n \u00abDet virker som om du kan sende 25 metalldetektorister ut p\u00e5 et jorde i S\u00f8r-Sverige i tre dager, forhindre dem fra \u00e5 bevege seg for mye rundt, s\u00e5 vil de alltid finne noen dirhemer.\u00bb<\/p>\n Helt usannsynlige mengder s\u00f8lvmynter med kufisk skrift\u00a0kan ha havnet i Skandinavia. Kufisk skrift er en tidlig form for arabisk skriftkunst med skarpere former.\u00a0<\/p>\n Det kalles gjerne islamsk s\u00f8lv fordi det refererer til b\u00e5de religion og skrift i dette omr\u00e5det, if\u00f8lge Svein H. Gullbekk. Han er numismatiker \u2013 det vil si myntforsker \u2013 og professor ved Universitetet i Oslo (UiO).\u00a0<\/p>\n Mystiske skrifttegn<\/p>\n Det er funnet langt f\u00e6rre dirhemer i dagens Norge enn i Men de kom hit ogs\u00e5.\u00a0<\/p>\n De dukker opp p\u00e5 boplasser, p\u00e5 markedsplasser, i nedgravde \u2013 Men s\u00e5 vidt vi forst\u00e5r, er det ingen eller veldig f\u00e5 som Et mysterium i myntverdenen<\/p>\n \u2013 Vi snakker om kanskje en milliard s\u00f8lvdirhemer som Anslaget er blant annet basert p\u00e5 hvor mange dirhemer som er Gullbekk har tatt oss med til Historisk museums bevoktede \u2013 Her ser du noe av drivkraften for vikingtiden, sier myntforskeren mens han tar fram et brett med s\u00f8lvmynter.\u00a0<\/p>\n \u00d8nsket om \u00e5 hente hjem s\u00f8lv av h\u00f8y kvalitet kan ha f\u00e5tt folk \u2013 Unge menn skulle ut og skaffe seg rikdom, og da var s\u00f8lv Mange ti\u00e5r med forskning peker p\u00e5 at vikinger hovedsakelig Gullbekk forteller at det sannsynligvis kom en del s\u00f8lv fra \n Et utvalg dirhemer fra myntkabinettet til Historisk museum. \u2013 Dette vet vi fra skiftlige kilder og mynter.<\/p>\n Klippet opp myntene<\/p>\n Men det er langt f\u00e6rre funn av s\u00f8lvmynter fra Europa i v\u00e5r Han viser fram en av dirhemene i magasinet til Historisk Denne mynten er fra byen Tashkent i perioden mellom 907 og 914, Han styrte over Samanidene – et folk og stort rike i blant \u2013 Den veier rundt to og et halvt gram, sier Gullbekk.\u00a0<\/p>\n Mynten f\u00f8les tyngre enn ventet. Preget med kufisk skrift Noe av s\u00f8lvet ble brukt som betalingsmiddel, i alle fall i \u2013 Mange av disse myntene ble klippet opp og delt i sm\u00e5 Det var fordi det var vekten p\u00e5 s\u00f8lvet Et eksempel p\u00e5 en dirhem som er klippet opp i biter. Men ble dette s\u00f8lvet ogs\u00e5 brukt til \u00e5 lage praktgjenstander? Deres funn tyder p\u00e5 at noe kan ha blitt til de fineste vikingskatter.\u00a0<\/p>\n Noen ville sjekke om s\u00f8lvet var falskt<\/p>\n P\u00e5 bildet under kan du se en stor skatt som ble funnet i Den best\u00e5r av vikingsmykker, mange sm\u00e5 s\u00f8lvbarrer og et \n S\u00f8lvskatten fra Bedale i Storbritannia. S\u00f8lvbarrene ligger bakerst. De sm\u00e5 s\u00f8lvbarrene er smeltet s\u00f8lv – alts\u00e5 s\u00f8lv som er Det er massevis av sm\u00e5 hakk i flere av s\u00f8lvbarrene. Sannsynligvis har \u2013 Vi ser at vikingene testet s\u00f8lvkvaliteten ved \u00e5 skj\u00e6re i Noen ville sjekke om det faktisk var ekte s\u00f8lv de hadde i \n Svein H. Gullbekk ser p\u00e5 et brett med dirhemer. Kjemisk signatur<\/p>\n De britiske forskerne har unders\u00f8kt den kjemiske signaturen<\/a> til flere typer s\u00f8lv for \u00e5 se hvor det kommer fra og hva slags bly som ble brukt da s\u00f8lvet ble framstilt.\u00a0<\/p>\n De kan for eksempel v\u00e6re fra gruver i Europa eller fra En del s\u00f8lv har v\u00e6rt gjenbrukt s\u00e5 mange ganger at den Forskernes analyser tyder p\u00e5 at s\u00f8lvet i smykkene og i En god del kommer fra Europa, en betydelig del kommer fra s\u00f8lvgruver i islamske riker, og en del er en blanding av kilder.\u00a0<\/p>\n Forskerne argumenterer for at det europeiske s\u00f8lvet stammer \u2013 Det er s\u00e6rdeles interessant, sier Gullbekk til \u2013 Hvis du kan se hvor s\u00f8lvet kommer fra i disse \u2013 Vi kan skaffe oss et bedre bilde av store bevegelser i Det ser alts\u00e5 ut til at en del s\u00f8lv fra islamske dirhemer Er det kanskje islamsk s\u00f8lv i smykker og skatter vi har \n Samanidenes mausoleum i Bukhara i dagens Usbekistan. Et bevis: \u2013 Et fantastisk funn<\/p>\n \u2013 Vi har et helt fantastisk funn fra Sikringssal-kaupangen, Han viser til en halvveis smeltet klump med s\u00f8lv, gravd ut En h\u00e5ndfull halvsmeltede dirhemer stikker ut av s\u00f8lvklumpen.<\/p>\n \u2013 Vi har rett og slett h\u00e5ndfast bevis p\u00e5 at de smeltet ned \u2013 De har for eksempel brukt dem til smykke- eller P\u00e5 sikt kan kanskje disse metodene vise hvor s\u00f8lvet i norske skatter fra vikingtiden kommer fra.\u00a0<\/p>\n Her ser du en s\u00f8lvklump med halvsmeltede dirhemer. Ledige stillinger<\/p>\n Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n \u2013 Det beste s\u00f8lvet<\/p>\n Frans-Arne Stylegar, arkeolog i Multiconsult, tror en grunn \u2013 Jeg tror de visste veldig godt hvor det beste s\u00f8lvet var.\u00a0<\/p>\n \u2013 Da m\u00e5tte man langt s\u00f8r-\u00f8st og ikke til Frankrike eller Han forteller at mye av dette \u2013 Det er ikke noen tvil om at folk fra Norge har v\u00e6rt helt nede ved Det kaspiske hav og hentet disse myntene.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det kom nordover til Russland, Sverige, til dels Danmark Stylegar peker p\u00e5 at analysene av den britiske skatten viser at de sannsynligvis ikke fikk s\u00e5 mye islamsk s\u00f8lv den veien.<\/p>\n S\u00f8lvsmykker fra v\u00e5r del av verden er kanskje laget med mer islamsk s\u00f8lv, tror han. <\/p>\n Hvordan funnene av dirhemer fordeler seg i Norge, vet vi fortsatt Opptatt av arkeologi og historie?<\/p>\n Se inn i fortiden og f\u00e5 samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, spr\u00e5k, kunst, musikk og religion.<\/p>\n
\nSverige, der \u00f8ya Gottland er i en s\u00e6rklasse.\u00a0<\/p>\n
\nskatter og spredt rundt der folk bodde. Nordboere m\u00e5 ha hatt god kjennskap til
\ndisse myntene med mystiske skrifttegn.\u00a0<\/p>\n
\nhar forst\u00e5tt symbolene p\u00e5 myntene, sier Svein H. Gullbekk til
\nforskning.no.\u00a0<\/p>\n
\nstr\u00f8mmet i retning Skandinavia og vikingenes verden i \u00e5rene mellom 800 og 950,
\nsier Gullbekk.\u00a0<\/p>\n
\nfunnet i Sverige og lenger \u00f8stover.\u00a0<\/p>\n
\nmyntkabinett, men vi f\u00e5r ikke komme inn til selve myntene.\u00a0<\/p>\n
\ntil \u00e5 dra ut fra de skandinaviske omr\u00e5dene. <\/p>\n
\nen av de beste m\u00e5tene de kunne skaffe rikdommen p\u00e5.\u00a0<\/p>\n
\nsolgte pelsverk og slaver, men ogs\u00e5 blant annet skinn og reinsdyrhorn. Og de fikk s\u00f8lv i
\nbetaling.<\/p>\n
\nEuropa ogs\u00e5, fra det karolingiske riket i Sentral-Europa.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573165.webp\" "\\"Et")
<\/p>\n
\n (Foto: Lasse Bi\u00f8rnstad\/forskning.no)\n <\/p>\n
\ndel av verden. Dette er et mysterium i myntverdenen, forteller Gullbekk.\u00a0<\/p>\n
\nmuseum, funnet p\u00e5 Grimestad i Stokke i Vestfold i 1936.\u00a0<\/p>\n
\nunder styret til amiren Ahmad ibn Ismail.<\/p>\n
\nannet dagens Iran.<\/p>\n
\ner fortsatt tydelig.\u00a0<\/p>\n
\ndeler av dagens Norge.\u00a0<\/p>\n
\nbiter, og noe ble smeltet, sier Gullbekk.\u00a0<\/p>\n
\nsom telte n\u00e5r man skulle betale. De delte opp b\u00e5de mynter og andre s\u00f8lvstykker, som ble kalt hakkes\u00f8lv.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573592.webp\" "\\"Et")
<\/p>\n
\n (Foto: Trond Sverre Skevik\/ CC BY-SA 4.0<\/a>)<\/p>\n
\nEn britisk forskergruppe jobber med \u00e5 avdekke den kjemiske signaturen til det
\nislamske s\u00f8lvet og annet s\u00f8lv som endte i vikinghender.\u00a0<\/p>\n
\n2012 med metalldetektor i Bedale i Storbritannia.<\/p>\n
\nangelsaksisk sverd. Skatten kommer alts\u00e5 delvis fra Viking-Skandinavia, men
\nogs\u00e5 fra lokale omr\u00e5der i dagens England.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573171.webp\" "\\"S\u00f8lvskatten")
<\/p>\n
\n (Foto: York Museums Trust\/CC BY 4.0)\n <\/p>\n
\nformet til en type betalingss\u00f8lv.\u00a0<\/p>\n
\nnoen av disse s\u00f8lvskattene v\u00e6rt innom flere nysgjerrige hender – som har
\netterlatt sine spor for evigheten.\u00a0<\/p>\n
\ndet, sier Svein H. Gullbekk om slike merker, som er kjent fra mange andre
\nvikings\u00f8lvfunn.\u00a0<\/p>\n
\nhendene, og ikke en forfalskning.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573581.webp\" "\\"Svein")
<\/p>\n
\n (Foto: Lasse Bi\u00f8rnstad\/forskning.no)\n <\/p>\n
\ns\u00f8lvgruvene som f\u00f4ret kalifatets<\/a> og andre lokale rikers enorme myntproduksjon
\ni Asia.\u00a0<\/p>\n
\nopprinnelige kilden er visket ut. Noe av s\u00f8lvet kan ha v\u00e6rt i
\noml\u00f8p siden Alexander den store preget s\u00f8lvmynter fra 300-tallet f.Kr, mener
\nGullbekk.\u00a0<\/p>\n
\nbarrene fra den britiske s\u00f8lvskatten kommer hovedsakelig fra tre kilder:\u00a0<\/p>\n
\nfra mynter som er smeltet om og som kanskje er tatt som krigsbytte fra
\nVest-Europa og det karolingiske riket.<\/p>\n
\nforskning.no.\u00a0<\/p>\n
\ns\u00f8lvskattene, kan du ogs\u00e5 f\u00e5 utrolig spennende informasjon om handelsruter og
\nhva man fikk i varebytte.\u00a0<\/p>\n
\nsamfunnet.\u00a0<\/p>\n
\nkan ha v\u00e6rt smeltet ned og brukt til smykker.\u00a0<\/p>\n
\nfunnet fra vikingtiden?\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573187.webp\" "\\"Samanidenes")
<\/p>\n
\n (Foto: posztos\/Shutterstock\/NTB)\n <\/p>\n
\nforteller Gullbekk.\u00a0<\/p>\n
\nfra den sv\u00e6rt gamle byen utenfor Larvik p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet.\u00a0<\/p>\n
\ndirhemer.<\/p>\n
\ns\u00f8lvproduksjon, tror han.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2573200.webp\" "\\"Her")
<\/p>\n
\n (Foto: Johnsen, Eirik Irgens og Kirsten Helgeland(CC BY-SA 4.0<\/a>)<\/p>\n
\ntil at s\u00f8lvet ble brukt til \u00e5 lage smykker, var at vikingene satte det h\u00f8yt.
\nHan har skrevet en tekst\u00a0om
\nislamsk s\u00f8lv p\u00e5 bloggen sin.<\/a><\/p>\n
\nEngland, mener han.\u00a0<\/p>\n
\ns\u00f8lvet ble hentet langs lange handelsruter.\u00a0<\/p>\n
\nog spesielt \u00d8st-Norge.\u00a0<\/p>\n
\nfor lite om, if\u00f8lge Stylegar. Det er gjort sv\u00e6rt mange funn med detektor som enn\u00e5
\nikke er systematisert, sier han.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2407388.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n