{"id":82456,"date":"2025-11-09T11:30:09","date_gmt":"2025-11-09T11:30:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/82456\/"},"modified":"2025-11-09T11:30:09","modified_gmt":"2025-11-09T11:30:09","slug":"wolfang-wee-mener-alle-menn-er-fodt-til-a-trolle-pa-nett-nrk-kultur-og-underholdning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/82456\/","title":{"rendered":"Wolfang Wee mener alle menn er f\u00f8dt til \u00e5 trolle p\u00e5 nett \u2013 NRK Kultur og underholdning"},"content":{"rendered":"

\u2013 Du kan trolle til du omkommer.<\/strong><\/p>\n

Podkaster Wolfgang Wee mener internett har \u00e5pnet slusene for \u00abv\u00e5r biologiske trollemekanisme\u00bb, en uung\u00e5elig trang menn har til \u00e5 irritere og provosere.<\/p>\n

\u2013 Alle menn er p\u00e5 et eller annet niv\u00e5 medf\u00f8dt med en \u00abtrolle\u00bb. Som barn inneb\u00e6rer det \u00e5 trolle foreldrene sine, irritere sin mor til hun klikker. P\u00e5 skolen husker jeg det ga energi \u00e5 trolle l\u00e6rerne til de flippa. Vi fikk jo sjukmeldt l\u00e6reren v\u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen.<\/p>\n

\u2013 Alle har en \u00abTom\u00bb inni seg<\/p>\n

I den nye NRK-serien \u00ab\u00d8lhunden Berit\u00bb forsvinner hovedpersonen \u00abTom\u00bb inn i de m\u00f8rke krokene av internett, og etter \u00e5 ha hamret ned trusler mot en kjent komiker \u2013 blir han avsl\u00f8rt.<\/p>\n

Wee mener alle menn har en \u00abTom\u00bb inni seg.<\/p>\n

\"Mann<\/p>\n

Wolfgang Wee tror man er f\u00f8dt til \u00e5 trolle, og at det som foreg\u00e5r p\u00e5 nett er uunng\u00e5elig.<\/p>\n

Foto: NRK\/colourbox<\/p>\n

H\u00f8r Wolfgang i denne sesongen av Seriesnakk:<\/strong><\/p>\n

\u2013 I krigen er alt lov<\/p>\n

Hets i sosiale medier og p\u00e5 nett er et reelt problem i dagens samfunn, og tall fra SSB<\/a> i viser at 51 % av befolkningen har sett netthets i 2025, der hets for politiske synspunkter er det vanligste. Tallet har g\u00e5tt opp siden forrige unders\u00f8kelse i 2023.<\/p>\n

Forsker Marjan Nadin ved Institutt for samfunnsforskning har snakket med debattanter og moderatorer i ulike nettfora. Hun forteller at det for mange g\u00e5r sport i trollinga.<\/p>\n

\u2013 Det blir et spill, der det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 komme med de mest treffende karakteristikkene, det st\u00f8rste stikket.<\/p>\n

\"en<\/p>\n

Forsker Marjam Nadin har snakket med b\u00e5de dem som driver med typisk \u00abtrolling\u00bb og folk som modererer kommentarfelt. <\/p>\n

Foto: Institutt for samfunssforskning\/colourbox<\/p>\n

Andre ganger er det mer ideologisk motivert, det blir opphetede diskusjoner fordi det er store f\u00f8lelser involvert.<\/p>\n

\u2013 F\u00f8lelsen for de som deltar er at det er noe viktig som st\u00e5r p\u00e5 spill. Her st\u00e5r vi overfor en trussel som vi m\u00e5 st\u00e5 opp for. Og da oppst\u00e5r det en \u00abi krigen er alt lov\u00bb-logikk.<\/p>\n

\u2013 Jeg tror du blir veldig sjokkert<\/p>\n

I \u00ab\u00d8lhunden Berit\u00bb er skyteskiva for hetsen en profilert komiker som snart f\u00e5r ferten i mannen bak nettkommentarene.<\/p>\n

\u00abTom\u00bb, spilt av Anders Baasmo, f\u00e5r panikk av at han avsl\u00f8res offentlig, og kler seg opp som kvinne for \u00e5 ikke bli gjenkjent.<\/p>\n

\"Mann<\/p>\n

I \u00ab\u00d8lhunden Berit\u00bb g\u00e5r \u00abTom\u00bb i dekning som kvinne, for \u00e5 ikke bli gjenkjent.<\/p>\n

Foto: NRK\/Maipo Film<\/p>\n

Serieskaperne har f\u00e5tt innspill fra komiker og samfunnsdebattant Sigrid Bonde Tusvik til \u00e5 bygge historien, som ikke er helt tilfeldig valgt.<\/p>\n

\u2013 Hvis du googler meg, s\u00e5 tror jeg du blir veldig sjokkert over hvor stort hatet er, og hvor mange som vil meg noe.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Da er du sannsynligvis kjedelig<\/p>\n

\u2013 Jeg tror alle er enig i idealet: vi \u00f8nsker ikke \u00e5 ha det s\u00e5nn, sier Wolfgang Wee, som selv har terget p\u00e5 seg mange lyttere.<\/p>\n

Han tror ikke noe kommer til \u00e5 endre seg, og alle, uansett kj\u00f8nn og rolle, burde v\u00e6re forberedt.<\/p>\n

\u2013 Om det er \u00e5 legge ut et bikinibilde p\u00e5 Instagram eller ytre seg p\u00e5 Facebook, s\u00e5 m\u00e5 du regne med at du f\u00e5r motb\u00f8r.<\/strong><\/p>\n

\"En<\/p>\n

Anders Baasmo spiller en mann som f\u00e5r utl\u00f8p for sin irritasjon gjennom tastaturet p\u00e5 datamaskina. <\/p>\n

Foto: Lukas Salna \/ NRKTV\/Maipo<\/p>\n

Dette er kostnaden ved \u00e5 bli en offentlig person, mener han.<\/p>\n

\u2013 Betaler du ikke for det i hets, er du sannsynligvis en veldig kjedelig offentlig person.<\/p>\n

Hvis det er tilfelle, kan vi anta at Bonde Tusvik er alt annet enn kjedelig.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Mennene vil voldta og skyte deg<\/p>\n

Hun ser stor forskjell i hvordan kvinner og menn opptrer i kommentarfeltene.<\/p>\n

\u2013 Kvinner vil jo ikke gj\u00f8re noe voldelig mot deg, de synes du er ufyselig, har aldri syntes du er morsom, eller de vil p\u00e5peke at du er stygg, slike ting.<\/p>\n

Mennene er mer fysiske i tiln\u00e6rmingen, ogs\u00e5 over internett, if\u00f8lge Bonde Tusvik.<\/p>\n

\u2013 De skriver at de vil voldta deg, skyte deg, vil ta deg, kaste ting p\u00e5 deg, eller fjerne deg.<\/p>\n

\"en<\/p>\n

Sigrid Bonde Tusvik har v\u00e6rt konsulent p\u00e5 serien \u00ab\u00d8lhunden Berit\u00bb fordi hun har egne erfaringer med netthets.<\/p>\n

Foto: NRK\/colourbox<\/p>\n

Hun forteller at det er n\u00e5r truslene finner veien fra internett og over p\u00e5 telefon eller brev, at ting blir virkelig ille.<\/p>\n

\u2013 Jeg vet ikke hvordan man skal forklare folk den panikken du f\u00e5r i d\u00e9t du f\u00e5r en drapstrussel, s\u00e6rlig p\u00e5 SMS. Du blir helt varm og kald i hjertet. B\u00e5de flau, skamfull og livredd. <\/strong><\/p>\n

Flere ganger har hun m\u00e5ttet anmelde trusler.<\/p>\n

\u2013 Langt fra alle anmeldes<\/p>\n

Av 1172 anmeldelser av hatkriminalitet i 2024, st\u00e5r hatefulle ytringer for den st\u00f8rste andelen<\/a> (37 %).<\/p>\n

Forsker Marjan Nadim sier tallene er langt fra reelle.<\/p>\n

\u2013 Statistikken sier noe om tilb\u00f8yeligheten til \u00e5 anmelde, det sier ingenting om omfanget av det som skjer. M\u00f8rketallene er enormt store. <\/strong><\/p>\n

Straffeloven \u00a7 185 om hatefulle ytringer<\/p>\n

Straffeloven \u00a7 185 gj\u00f8r det straffbart \u00e5 fremsette hatefulle ytringer. For at en ytring skal rammes av bestemmelsen er det flere vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt. For det f\u00f8rste, m\u00e5 ytringen som hovedregel fremsettes offentlig. Ytringer som bare retter seg mot \u00e9n eller noen f\u00e5 personer vil derfor normalt falle utenfor bestemmelsen. Det er imidlertid ikke et krav at ytringen retter seg mot eller oppfattes av noen som rammes av den.<\/p>\n

For det andre, m\u00e5 ytringen kunne karakteriseres som hatefull. Ordlyden i strl. \u00a7 185 gir liten veiledning for hvor grensen skal trekkes, og er derfor foresl\u00e5tt presisert. Terskelen for hva som skal regnes for en hatefull ytring etter strl. \u00a7 185 er h\u00f8y. Ytringer som «bare» er nedsettende, krenkende eller s\u00e5rende kan v\u00e6re moralsk uakseptable, men vil ikke v\u00e6re straffbare.<\/p>\n

H\u00f8yesterett har sl\u00e5tt fast at det bare er ytringer av «kvalifisert krenkende karakter» som rammes av bestemmelsen. Oppfordring eller tilslutning til vold vil ofte regnes som kvalifisert krenkende. Det samme vil s\u00e5kalt dehumaniserende utsagn, som \u00e5 sammenlikne de aktuelle gruppene med skadedyr som rotter og kakkerlakker. H\u00f8yesterett har i praksis etablert to ulike terskler for hva som skal regnes som hatefulle ytringer, basert p\u00e5 hvor sterkt hensynet til ytringsfriheten gj\u00f8r seg gjeldende. Den ene terskelen knytter seg til det man kan kalle politiske ytringer, hvor 5 Kierulf, A., Spurkland, K. og Hansen, I. (2023) Hatkrim. Gyldendal Norsk Forlag AS. 1. utgave. S i d e | 9 hensynet til ytringsfriheten tilsier en h\u00f8y terskel for straffeansvar. Den andre terskelen knytter seg til sjikan\u00f8se ytringer, hvor hensynet til ytringsfriheten vektlegges i mindre grad.<\/p>\n

For det tredje, m\u00e5 den hatefulle ytringen ha sin bakgrunn i et av de vernede grunnlagene, for eksempel hudfarge eller seksuell orientering. Hatefulle ytringer som knytter seg til andre grunnlag, slik som kj\u00f8nn, alder eller politisk syn faller derfor utenfor bestemmelsen. Det samme gjelder ytringer som ikke knytter seg til mennesker eller grupper av mennesker, men for eksempel religioner, nasjoner, institusjoner, ideer eller liknende. Eksempelvis vil kritikk av islam ikke rammes av \u00a7 185, uansett hvor krasse eller nedsettende ytringene er.<\/p>\n

Alle potensielt hatefulle ytringer m\u00e5 tolkes f\u00f8r man kan ta stilling til om de rammes av \u00a7 185. Erfaringer viser at ulik forst\u00e5else av potensielt hatefulle ytringer er en stor utfordring. Det noen oppfatter som humor oppfatter andre som dypt krenkende, og samme utsagn kan bli oppfattet p\u00e5 vidt forskjellige m\u00e5ter. Utgangspunktet for tolkningen er hvordan den alminnelige tilh\u00f8rer eller leser vil oppfatte ytringen. Det er alts\u00e5 ikke avgj\u00f8rende hva den som ytrer seg selv har ment, eller hvordan den som rammes av ytringen eller en tilfeldig tilh\u00f8rer, oppfatter den.<\/p>\n

(Kilde: Politiets hatkrimrapport 2024)<\/p>\n

\u2013 Litt mindre paranoid i butikken<\/p>\n

I likhet med komikeren i \u00ab\u00d8lhunden Berit\u00bb har Bonde Tusvik avsl\u00f8rt folk bak tastaturet.<\/p>\n

Hun sier det er en m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere hetsen p\u00e5 \u2013 ved \u00e5 selv legge ut poster p\u00e5 Instagram av kommentarene hun har mottatt, innimellom med b\u00e5de navn eller nummer p\u00e5 vedkommende.<\/p>\n

\u2190<\/p>\n