{"id":82960,"date":"2025-11-10T02:54:23","date_gmt":"2025-11-10T02:54:23","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/82960\/"},"modified":"2025-11-10T02:54:23","modified_gmt":"2025-11-10T02:54:23","slug":"nina-lykke-om-unge-voksne-som-bryter-med-foreldrene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/82960\/","title":{"rendered":"Nina Lykke om unge voksne som bryter med foreldrene:"},"content":{"rendered":"

Forfatteren med det fengende etternavnet Lykke kommer feiende inn i kapp med h\u00f8stsola, og tar plass i en myk l\u00e6rstol i Bristols popul\u00e6re bibliotekbar. Hun har akkurat gjort det igjen: Tatt et dypdykk ned i norsk samtidsvirkelighet – og n\u00e5 var hun lei av m\u00f8dre og d\u00f8tre, og fedre og s\u00f8nner. Hun retter forst\u00f8rrelsesglasset mot en mor og hennes s\u00f8nn, og det er igjen det motsatte av Lykke som trylles fram.<\/p>\n

Denne gangen er det smertelig vondt, vi leser at en s\u00f8nn har brutt all kontakt med sin mor, etter det som etter hennes syn er syltynne argumenter.<\/p>\n

En hjerteskj\u00e6rende scene finner sted p\u00e5 Storo storsenter, der hun tilfeldig l\u00f8per seg p\u00e5 s\u00f8nnen, kona og barnebarnet – og blir bryskt avvist. Blant argumentene er at hun kj\u00f8pte et rosa klesplagg til den lille. Og rosa er fy fy.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Han trenger ikke \u00e5 v\u00e6re en del av mitt liv<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Rammer mange\t<\/p>\n

Det blir fristende \u00e5 sp\u00f8rre forfatteren om det er noe i hennes egen erfaring som har trigget fram tematikken.\u00a0<\/p>\n

– Jeg kjenner flere som har opplevd at barna deres har kuttet all kontakt. Ofte uten at det ligger store dramatiske ting bak, men kun fordi relasjonen \u00abf\u00f8les vanskelig\u00bb. Det er en trend som bekymrer meg, og jeg synes \u00e5 se at den brer om seg, sier hun.\u00a0<\/p>\n

– Litt s\u00e5re f\u00f8lelser – og vipps! S\u00e5 er mor ute i kulden. Det m\u00e5 v\u00e6re lov til \u00e5 stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette.<\/p>\n

Nina Lykke<\/p>\n

F\u00f8dt i 1965
Oppvokst i Oslo
Yrke: Forfatter
Kjent for: Romanene Nei og atter nei (2016), Full spredning (2019) og Vi er ikke her for \u00e5 ha det morsomt (2022)
Har to d\u00f8tre og tre barnebarn\u00a0
Aktuell med romanen \u201cHvor er de voksne\u201d
Prisbel\u00f8nt, blant annet Brageprisen 2019 for Full spredning<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Lykke har lagt fra seg jakken, og mens hun studerer menyen legger hun til:\u00a0<\/p>\n

– Slike brudd rammer jo ogs\u00e5 de som kommer etter. Barnebarna. Hvert \u00e5r med dem er verdifulle, ikke minst fordi en 10-12-\u00e5ring i dag fort kan forsvinne helt inn i vennebobla, og da er det for sent \u00e5 introdusere bestemor. De mister alts\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle dette viktige b\u00e5ndet.<\/p>\n

Forfatteren er selv mormor til et par to-\u00e5ringer og en helt fersk verdensborger.<\/p>\n

– Det er stor stas, jeg koser meg veldig, sier hun og smiler over farrisglasset.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Satirisk? Jeg forst\u00e5r rett og slett ikke hvorfor folk mener jeg er det, jeg mener jeg framstiller helt vanlige scener fra norsk virkelighet i b\u00f8kene mine, sier Nina Lykke. Foto: Veronica Karlsen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg ble en liten gutt igjen da pappa d\u00f8de<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– V\u00e5r tids lobotomering\t<\/p>\n

Nina Lykke avleverer sine kraftsalver p\u00e5 samme m\u00e5te som hun gj\u00f8r i b\u00f8kene sine. Uten store fakter og med en solid dose humor. Hun kaller de psykiske plagene, som er blitt en stor faktor til at unge voksne st\u00e5r utenfor arbeidslivet, \u201cden rene epidemien\u201d, og hun mener dullingen med nedstemthet og d\u00f8rstokkmil en dag vil bli betraktet som \u201cv\u00e5r tids lobotomering\u201d.\u00a0<\/p>\n

– Vi m\u00f8ter det med ber\u00f8ringsangst og vil ikke bringe skamf\u00f8lelsen fram hos noen. Skam er s\u00e5 tabu. Disse som bryter med foreldrene sine f\u00e5r eksempelvis h\u00f8re: \u201cN\u00e5 m\u00e5 du tenke p\u00e5 hva som er riktig for deg\u201d, eller: \u201cJa, noen ganger blir det rett og slett for vanskelig\u201d.\u00a0<\/p>\n

– Men det finnes eksempler p\u00e5 narsissistiske og kontrollerende m\u00f8dre som ikke vil slippe kontrollen over voksne barn?<\/p>\n

\u2013 Jo, men hva er narsissisme? De fleste i dag har vel noe narsissistisk ved seg, svarer Lykke lakonisk, og utdyper:<\/p>\n

\u2013 Det g\u00e5r an \u00e5 ta en kaffekopp innimellom, holde kontakten p\u00e5 et niv\u00e5 som ikke f\u00f8les for invaderende og signalisere avstand n\u00e5r det trengs. Men \u00e5 bryte helt? Ingen relasjoner er friksjonsfrie, og det \u00e5 v\u00e6re voksen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at man tar sin del av ansvaret for \u00e5 balansere n\u00e6rhet og grenser.<\/p>\n

– Og vi snakker ikke n\u00e5 om hjem der noen har vokst opp med alkoholisme og mishandling?<\/p>\n

\u2013 Nei, tvert imot. Har du vokst opp med foreldre som strever, s\u00e5 gj\u00f8r du ofte det motsatte. Du fortsetter \u00e5 passe p\u00e5 dem i voksen alder ogs\u00e5, for der er rollene snudd om. Nei, vi snakker om helt vanlige familier, der de unge f\u00f8ler seg krenket.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg var redd for \u00e5 ikke vite om jeg skulle f\u00e5 se guttene mine vokse opp <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Dyrking av s\u00e5rbarhet\t<\/p>\n

S\u00e5 hva tenker forfatteren er \u00e5rsaken til dette behovet for \u00e5 vende opphavet ryggen?<\/p>\n

\u2013 Kanskje har det v\u00e6rt for mye n\u00e6rhet, for mye kj\u00e6rlighet? Kj\u00e6rlighet er som penger, blir det for mye av det kan det bli komplisert. Vi tenker jo at jo mer kj\u00e6rlighet og oppmerksomhet vi p\u00f8ser ut, jo bedre er det, men det virker ikke som om det fungerer helt slik.\u00a0<\/p>\n

Dermed er hun inne p\u00e5 curling-fenomenet. At voksne g\u00e5r foran ungene sine og s\u00f8rger for at underlaget til enhver tid er glatt og uten hindringer. Dukker det opp en liten hump, tar de voksne straks aff\u00e6re.\u00a0<\/p>\n

– Dermed f\u00e5r vi ungdom som ikke er trent p\u00e5 \u00e5 takle verken vanskelige f\u00f8lelser eller sm\u00e5 praktiske utfordringer. De mangler n\u00f8dvendige forutsetninger i m\u00f8te med voksenlivet, og veien blir kort til \u00e5 ty til psykiske diagnoser som forklaring p\u00e5 manglende oppdrift.\u00a0<\/p>\n

– Og omgivelsene bel\u00f8nner det. Det blir nesten litt stas \u00e5 ha det vondt, for da f\u00e5r du mer oppmerksomhet, tilrettelegging og tr\u00f8st. Det blir som i gamle dager, da noen i klassen satt med brukket arm og hadde f\u00e5tt p\u00e5 flott gips, som alle kunne skrive og tegne p\u00e5. Jeg husker hvor misunnelig jeg var p\u00e5 de som var s\u00e5 heldige \u00e5 ha brukket armen. S\u00e5 ja, jeg ser helt klart en smitteeffekt.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Nina Lykke har to d\u00f8tre p\u00e5 31 og 33 \u00e5r, og hun er ogs\u00e5 bestemor til tre. Her er hun p\u00e5 kaf\u00e9tur med den yngste i rekken. Foto: Privat\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Sorgen og sp\u00f8rsm\u00e5lene forsvinner aldri helt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ville barn og redde foreldre\t<\/p>\n

Nina Lykke mener videre at autoritetsrollen har abdisert, at folk skygger unna det \u00e5 v\u00e6re voksen og bestemt.\u00a0<\/p>\n

– Det er bare \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 restaurant og se galskapen med egne \u00f8yne. Ungene er helt rabiate og blir ikke korrigert. Disse vitale barna med all sin virkekraft f\u00e5r ingen retning eller veiledning, de f\u00e5r lov til \u00e5 terrorisere omgivelsene, og Gud forby at noen sier \u201cn\u00e5 er det nok\u201d. Som en n\u00f8dl\u00f8sning stikker foreldrene til dem en iPad, det er det eneste verkt\u00f8yet som st\u00e5r igjen.<\/p>\n

Lykke mener vi har en nordisk oppdragermodell som gj\u00f8r de voksne utslitt – og barna forvirret. Selv er hun tilhenger av den franske oppdragermodellen. Litt fransk korreks, om du vil.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg gikk jo ut i mediene og n\u00e6rmest bagatelliserte det hele<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

–\u00a0Men kan det v\u00e6re noe med barndommen til oss som er godt voksne i dag? At n\u00f8kkelbarna uten bilsete, med r\u00f8dstr\u00f8mpem\u00f8dre som ropte \u201copp og st\u00e5\u201d, syntes det ble for t\u00f8ft – og dermed har pendelen svingt i motsatt retning?<\/p>\n

– Det er jo det som har skjedd. Men personlig mener jeg at vi ikke tok skade av den der «hei hvor det g\u00e5r\u201d-stilen. Selv var jeg n\u00f8kkelbarn, og jeg husker at jeg l\u00e5 alene hjemme dersom jeg var for syk til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. Men s\u00e5 kom pappa hjem i lunsjpausen med en papirpose fra Narvesen med en banan og et Donald-blad oppi, og dette var alltid s\u00e5 hyggelig, og ikke minst var det\u00a0– for \u00e5 bruke et begrep fra psykologien – godt nok.<\/p>\n

Lykkes egne, voksne d\u00f8tre flirer litt over at moren deres g\u00e5r s\u00e5 pass hardt ut mot dagens barneoppdragelse, og de minner henne p\u00e5 at hun selv var en veldig snill mamma for dem.\u00a0<\/p>\n

– Men jeg har aldri v\u00e6rt redd for \u00e5 ta upopul\u00e6re avgj\u00f8relser, og det ser jeg at mange sliter med n\u00e5 – i foreldrerollen. De er jo redde egne barn, redde for \u00e5 bli uvenner med dem og for ungenes reaksjoner. De st\u00e5r som hjelpel\u00f8se ofre for barns raserianfall og lar dem g\u00e5 med bleie til fire-\u00e5rsalderen. Fordi barnet selv skal f\u00e5 bestemme alt.<\/p>\n

– Selv kunne jeg godt bruke trusler, og jeg gjennomf\u00f8rte dem ved avtalebrudd. Da ble goder fjernet slik at de forsto at det var konsekvenser i den andre enden.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vigdis Hjorth: \u2013 Skulle jeg skj\u00e6re i meg selv for at en mann skulle like meg?<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ukritisk hyllest\t<\/p>\n

Forfatteren mener det ikke er rart folk kvier seg for \u00e5 bli foreldre n\u00e5r livet fort kan arte seg som en trelldomsaktig tilv\u00e6relse for barna. Som livlege, privatsj\u00e5f\u00f8r, psykolog, leksehjelper, lekekammerat, assistent og r\u00e5dgiver i stort som sm\u00e5tt, sier hun.\u00a0<\/p>\n

– Man glemmer jo at disse sm\u00e5 er sprekkferdige av vitalitet og ressurser, og de blir helt fratatt muligheten til \u00e5 finne ut av ting p\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det blir helt hysterisk for meg n\u00e5r det er pauker og basuner s\u00e5 fort de unge, h\u00e5pefulle fikser noe sm\u00e5tteri selv. Det handler ikke om \u00e5 gj\u00f8re seg fortjent til noe, det handler om \u00e5 heies fram, mener hun videre.<\/p>\n

Forfatteren rister lett p\u00e5 hodet og mener voksenlivet mister sin glans i barnas \u00f8yne n\u00e5r foreldrene l\u00f8per slitne rundt og pr\u00f8ver \u00e5 strekke til i det ber\u00f8mte hamsterhjulet.\u00a0<\/p>\n

– De ser at far og mor glemmer b\u00e5de hverandre og sine egne behov, de er nesten mer gift med barna. Og selv om vi lever i et fritt samfunn og folk selvsagt m\u00e5 f\u00e5 gj\u00f8re det de vil, er det ingen som slipper unna tids\u00e5nden.\u00a0<\/p>\n

– Magien med voksenlivet er \u00e5 gj\u00f8re ting som er stas og spennende og kun for de voksne, noe ungene kan se p\u00e5 og strekke seg etter. Og s\u00e5 kan ungene p\u00e5 sin side f\u00e5 ha legoen og sandkassen sin i fred for oss.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Vi lar oss hundse av ten\u00e5ringer\t<\/p>\n

Praten dreier ogs\u00e5 innom woke-bevegelsen – som Lykke mener n\u00e5 er helt ute av proporsjoner.<\/p>\n

– Vi pisker den eldre generasjonen og mener de gjorde s\u00e5 mange feil. Og de fleste godt voksne lar seg hundse med, de tenker at her m\u00e5 vi tenke nytt og v\u00e6re progressive. Men b\u00f8r vi egentlig ta imot r\u00e5d fra en 16-\u00e5ring og la oss presse inn i \u201ctidens melodi\u201d, n\u00e5r vi selv har s\u00e5 mye livserfaring og kunnskap?<\/p>\n

– Jeg synes ikke det, fortsetter hun, og legger til at det finnes reelle problemer der de voksne selvsagt m\u00e5 tr\u00e5 st\u00f8ttende til.\u00a0<\/p>\n

– Men jeg er sikker p\u00e5 at mange 70-tallsm\u00f8dre, som var bra nok, i dag hadde blitt meldt til barnevernet.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Hvorfor er pappa slik, tenkte Simon i barndommen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun peker ogs\u00e5 p\u00e5 at alderen til f\u00f8rstegangsf\u00f8dende i landet stadig \u00f8ker, og mener folk ideelt sett b\u00f8r bli foreldre mens de fortsatt er i 20-\u00e5rene. Gjerne flere i slengen s\u00e5 de ikke rekker \u00e5 curle s\u00e5 mye.<\/p>\n

– Det er en grunn til at tiltrekningskraften er p\u00e5 h\u00f8yden i 20-\u00e5rene, det er jo da vi b\u00f8r sl\u00e5 til, da kan vi f\u00e5 hvem som helst p\u00e5 kroken. Men nei, da skal det reises jorden rundt, det skal v\u00e6re master og leilighet f\u00f8rst, og s\u00e5 er man egentlig i ferd med \u00e5 bli gamle n\u00e5r barna vokser til.\u00a0<\/p>\n

– Du sier du ikke overdriver eller pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re satirisk i b\u00f8kene dine, Lykke, stemmer det?<\/p>\n

\u2013 Jeg skriver om helt reelle ting, jeg forst\u00e5r ikke at de leses satirisk.\u00a0Jeg skriver om det jeg ser og leser rundt meg.Hva med denne new age-psykologen du beskriver i boken din, er hun ikke litt \u201cover the top\u201d?<\/p>\n

\u2013 Overhodet ikke. Hun er en representant for en gruppe kvinner som har g\u00e5tt p\u00e5 en smell, og som etter utbrenthet finner ut at drastiske endringer m\u00e5 til. Ikke halv stilling eller permisjon. Nei, da er det indre reiser og selvutvikling. Ikke sjelden ender de opp i en eller annen coach- eller terapeut-rolle, med varm belysning, Buddha-statuer og r\u00f8kelse p\u00e5 kontoret.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Forfatteren med det fengende etternavnet Lykke kommer feiende inn i kapp med h\u00f8stsola, og tar plass i en…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":82961,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[7819,71,525,4016,9434,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-82960","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-barneoppdragelse","9":"tag-entertainment","10":"tag-familie","11":"tag-livet","12":"tag-nina-lykke","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115523149222136499","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/82960","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=82960"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/82960\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/82961"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=82960"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=82960"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=82960"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}