<\/p>\n
Lise Rye Professor i europeisk samtidshistorie, NTNU<\/p>\n
<\/p>\n
Synn\u00f8ve St\u00f8len Doktorgradsstipendiat i europastudier, NTNU.<\/p>\n
Publisert:
\n 8. november 2025 kl. 07:49
\n Oppdatert:
\n 8. november 2025 kl. 07:49\n <\/p>\n
Du leser n\u00e5 en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.<\/p>\n
All \u00e6re til studentene<\/strong> som l\u00f8fter sp\u00f8rsm\u00e5let om Norges forhold til EU, for n\u00e5 trenger vi en ny europadebatt, hvor vi ser fram, og ikke tilbake. Denne uka er det EU-uke p\u00e5 Studentersamfundet i Trondheim. Det hele avsluttes l\u00f8rdag kveld, med politikerdebatt og Storsalens egen EU-avstemning.<\/p>\n Sist gang Norge holdt folkeavstemning om EU-medlemskap var i 1994 \u2013 f\u00f8r mobiltelefoner ble allemannseie, f\u00f8r internett, og sosiale medier. Det var det \u00e5ret Gro Harlem Brundtland sa at det er typisk norsk \u00e5 v\u00e6re god, og \u00e5ret da Russland forpliktet seg til \u00e5 respektere Ukrainas uavhengighet og suverenitet innenfor eksisterende grenser. Det var en optimistisk tid. Den kalde krigen var over, Sovjetunionen var oppl\u00f8st, og menneskeheten hadde, med den amerikanske statsviteren Francis Fukyamas ord, n\u00e5dd \u00abthe end of history\u00bb. I slutten av november det \u00e5ret sa et flertall p\u00e5 52,2 prosent av velgerne nei til norsk medlemskap i EU. Nei-velgernes viktigste argument var at medlemskap ville svekke selvr\u00e5derett, folkestyre og lokaldemokrati. Ja-velgerne framhevet behovet for samarbeid og innflytelse.<\/p>\n Etter 1994<\/strong> har utviklingen g\u00e5tt \u00e9n vei, i retning et stadig tettere og mer omfattende forhold mellom Norge og EU. Dette er dels fordi E\u00d8S-avtalen, som tr\u00e5dte i kraft i januar det \u00e5ret, er en dynamisk avtale. Den er laget for \u00e5 utvide samarbeidet mellom EU og EFTA-land i takt med at EUs indre marked utvides til stadig nye omr\u00e5der som, for eksempel, energi og digitale tjenester. Norges forhold til EU er samtidig mer omfattende i dag, fordi Norge siden 1994 har bedt om, og f\u00e5tt anledning til, \u00e5 knytte seg til stadig nye deler av EU-samarbeidet gjennom andre avtaler, som Schengen-avtalen om avvikling av indre grensekontroll, Dublin-avtalen om behandling av asyls\u00f8knader, og Klimaavtalen fra 2019. Utredninger har vist at samarbeidet med EU gagner Norge, men disse utredningene har ogs\u00e5 vist at E\u00d8S-avtalen virker p\u00e5 en m\u00e5te som svekker det folkestyret som nei-velgerne tilbake i 1994 \u00f8nsket \u00e5 bevare. I en tid hvor alt virker \u00e5 v\u00e6re i endring, er de norske argumentene mot EU-medlemskap p\u00e5fallende stabile.<\/p>\n Europa er i bevegelse mens Norge er grodd fast <\/a> <\/p>\n