![\"RV](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/56\/latestindiehit_4715663_650x.jpg\")
«Rett frem n\u00e5, Berit, og s\u00e5 trykker du akkurat s\u00e5 mye p\u00e5 gasspedalen og slipper opp clutchen etter at du har lagt inn andregiret.»<\/p>\nEn gammel bobil, et godt hum\u00f8r og h\u00e5p om en hyggelig reise er alt jeg trenger, tenkte jeg. Men slik ble det ikke helt til slutt. Jeg forventet kaos – absolutt – men ikke helt i det omfanget som denne campingturen resulterte i. Rent praktisk er ideen b\u00e5de enkel og genial: Du skal, alene eller (helst) sammen med venner, pr\u00f8ve \u00e5 komme deg hjem i en falleferdig bobil gjennom et stykke digital villmark. Veiene er bratte, gj\u00f8rmete og \u00f8delagte. Kj\u00f8ret\u00f8yet har en vinsj foran og bak som kan festes til tr\u00e6r, steiner, stolper – hva som helst som kan hindre deg i \u00e5 rulle ned i neste kl\u00f8ft. Det handler om \u00e5 samarbeide, trekke, styre, dytte og noen ganger bare h\u00e5pe at tyngdekraften har en bedre dag enn deg. Underveis kan du st\u00f8te p\u00e5 dyreliv, glemte rasteplasser og f\u00f8lelsen av at fysikkmotoren har sniffet litt for mye ulovlig stoff. Det er et spill som p\u00e5 papiret handler om samarbeid, men som i praksis handler om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 tilgi medspillerne dine for at de nettopp har \u00f8delagt et l\u00f8p.<\/p>\n
Dette er det man kaller et friendslop game – en sjanger som har blitt sin egen lille internettreligion. Spill som ikke er gode i klassisk forstand, men som blir geniale n\u00e5r du spiller dem med de rette menneskene. De er bygget for skrik, latter og sammenbrudd som blir til minner. Og RV There Yet? er selve definisjonen p\u00e5 det. En digital bilkrasj i sakte film der du ikke kan se bort. Noen styrer, noen vinsjer, noen setter fyr p\u00e5 noe de ikke skulle ha r\u00f8rt, og plutselig ligger hele bilen p\u00e5 siden. Alle ler. Ingen vet hva som skjedde.<\/p>\n
«Rett frem n\u00e5, Berit, og s\u00e5 trykker du akkurat s\u00e5 mye p\u00e5 gasspedalen og slipper opp clutchen etter at du har lagt inn andregiret.»<\/p>\n
Og folk elsker det. Det har allerede solgt utrolig bra p\u00e5 Steam, klatret forbi mye st\u00f8rre produksjoner og blitt en kjempesuksess. Men kanskje ikke fordi folk faktisk spiller det – men fordi det er et spill som folk liker \u00e5 se p\u00e5. Det fungerer perfekt i det n\u00e5v\u00e6rende Twitch- og YouTube-\u00f8kosystemet, der innhold ikke handler om kontroll, men om katastrofe. Kaos selger. Og RV There Yet er en uutt\u00f8mmelig kilde av kaos. Det er klippvennlig, skrikvennlig, memevennlig – et spill som er designet for \u00f8yeblikk snarere enn opplevelser.<\/p>\n
At utviklerne, Nuggets Entertainment, ogs\u00e5 er svenskene fra Sk\u00f6vde, gj\u00f8r det hele enda mer interessant. Det er noe dypt sympatisk over hvordan sm\u00e5 svenske studioer gang p\u00e5 gang klarer \u00e5 skape globale fenomener gjennom ren og skj\u00e6r, ubarmhjertig finurlighet. Vi har en tradisjon for sjarmerende fiaskoer som blir kult – fra Goat Simulator til Totally Accurate Battle Simulator – og RV There Yet? f\u00f8les som det siste kapittelet i den historien. Det er vakkert p\u00e5 sin egen m\u00e5te \u00e5 se et lite team fange verdens oppmerksomhet uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kompromiss.<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
Men n\u00e5r jeg spiller alene, er det som om noen skrur ned en slags gledesm\u00e5ler. Jeg sitter der, kaffen begynner \u00e5 bli kald, og bobilen nekter \u00e5 samarbeide. Den sklir, spretter, mister grepet. \u00c5 styre f\u00f8les som \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 flytte et piano med bare \u00f8ynene. Vinsjen er min eneste tr\u00f8st – noen ganger helt, andre ganger forr\u00e6der. Fysikken oppf\u00f8rer seg som om den var lei av \u00e5 v\u00e6re fysikk. Noen ganger f\u00f8les det som om verden selv vil kaste meg ut av spillet, og likevel fortsetter jeg av ren stahet, som en som ikke vil gi opp et d\u00e5rlig forhold fordi det allerede er investert for mye tid i det.<\/p>\n
S\u00e5, n\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 spille med en venn, endrer tonen seg. Plutselig blir det latter. Vi pr\u00f8ver \u00e5 koordinere, roper over mikrofonen, vinsjer inn i feil tre, velter og ler likevel. I et \u00f8yeblikk f\u00f8les spillet levende, til og med briljant til tider. Men det varer aldri lenge. N\u00e5r adrenalinet har lagt seg, innser du hvor tomt alt egentlig er. Det er ingen reell progresjon, ingen rytme, ingen drivkraft. Bare den samme veien, den samme broen, den samme stigningen, den samme velten. Det er ikke det at RV There Yet? er \u00f8delagt som plager meg – det er at spillet egentlig ikke ser ut til \u00e5 bry seg. Det er som om spillet selv ler av meg, ikke med meg. Du kan nesten h\u00f8re koden fnise h\u00e5nlig bak ryggen din. Og likevel… Jeg klarer ikke helt \u00e5 bli sint. For selv om det f\u00f8les som om Sk\u00f6vde-utviklerne bevisst har lagt igjen bugs her og der for \u00e5 gj\u00f8re kaoset enda st\u00f8rre, tenker jeg at dette kanskje er det spillet som best fanger den svenske sjelens absurde balanse mellom kontrollbehov og resignasjon.<\/p>\n
![\"RV](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/27\/rvthereyet_4722703_650x.jpg\")
Det er ikke helt slik jeg husker de f\u00e5 bobilreisene jeg har v\u00e6rt p\u00e5.<\/p>\n
Men feilene hoper seg opp, selv om det faktisk er ganske fint \u00e5 se p\u00e5 – b\u00e5de estetisk og teknisk. Objekter forsvinner. Kameraet rykker. Motoren hakker. Det er et spill som nekter \u00e5 velge side mellom sjarm og frustrasjon. Det f\u00f8les uferdig, som et dr\u00f8mmeprosjekt som ikke kom helt i m\u00e5l, men som stoppet noen hundre meter f\u00f8r m\u00e5lstreken og satte seg ned p\u00e5 et mykt teppe og skjenket seg et stort krus med rykende varm java. Likevel er det hjerte her. Det koster nesten ingenting og har s\u00e5 mye \u00e5 by p\u00e5. Jeg ser for meg at utviklerne sitter p\u00e5 sitt lille kontor i Sk\u00f6vde, ser salgstallene skyte i v\u00e6ret og tenker: «Hva i helvete skjedde?». Og jeg er glad p\u00e5 deres vegne. De fortjener det – de rir p\u00e5 den virale b\u00f8lgen. Smart, selvf\u00f8lgelig.<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
Men jeg kan ikke spille lenger. Etter noen timer begynner alt \u00e5 flyte sammen. Start, snu, vinsj, bann, start igjen. Start, rull rundt, vinsj, bann, start igjen. Det blir som et mantra. Et motorisert uttrykk for tiden v\u00e5r. N\u00e5r jeg til slutt sl\u00e5r av og ser bobilen st\u00e5 halvveis nede i gr\u00f8fta med det ene hjulet i v\u00e6ret, f\u00f8ler jeg stort sett … ingenting. Bare stillhet. Og i den stillheten gjenlyder tittelen, nesten h\u00e5nlig: Er vi fremme enn\u00e5? Nei, det er vi ikke. Ikke i n\u00e6rheten engang.<\/p>\n
![\"RV](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/27\/rvthereyet_4722713_650x.jpg\")
\u00c5 krysse en ravine er et \u00e5penbart valg.<\/p>\n
For meg endte RV There Yet? ikke opp med \u00e5 bli et spill, men en metafor for nettopp det: veien som aldri tar slutt, repetisjonen, mangelen p\u00e5 retning. Det er en viral suksess som sier mer om oss enn om seg selv. Vi \u00f8nsker ikke lenger \u00e5 komme frem. Vi vil bare se p\u00e5 reisen. Vi vil se alt g\u00e5 galt, helst i sanntid. Og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00f8les det som et spill for v\u00e5r tid. Et svensk, gnagende, morsomt lite spill som ikke vet hvor det b\u00e6rer hen – men som i hvert fall gir oss lyst til \u00e5 se p\u00e5. Kanskje er det ogs\u00e5 derfor jeg ikke kan slippe det helt. For selv n\u00e5r jeg ikke spiller det, g\u00e5r det rundt i hodet mitt. En bobil uten GPS og uten egentlig retning – men med en slags merkelig vilje til \u00e5 rulle videre likevel. Og kanskje, hvis du ser p\u00e5 det p\u00e5 den m\u00e5ten, har RV There Yet? allerede lyktes. Men for all del – ikke spill dette alene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En gammel bobil, et godt hum\u00f8r og h\u00e5p om en hyggelig reise er alt jeg trenger, tenkte jeg.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":72994,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-83304","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115525355087034216","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83304","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=83304"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83304\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/72994"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=83304"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=83304"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=83304"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}