Mens \u00c5sne Seierstad (55) satt p\u00e5 loftet og skrev boken hun i dag vinner Bokhandlerprisen for, ble huset gjort om til det hun kaller \u00aben glad ungdomsklubb for ten\u00e5ringer\u00bb \u2013 der vinduer ble knust, benkeplata delt i to, spisebordet segnet sammen og kj\u00f8kkenstolene ble til pinneved. <\/p>\n
Foto: Terje Pedersen \/ NTB<\/p>\n
Oppdatert tirsdag 11. november kl. 13:19 <\/p>\n
Vis mer <\/p>\n
Det er g\u00e5tt 23 \u00e5r siden hun vant Bokhandlerprisen sist. N\u00e5 vinner \u00c5sne Seierstad<\/a> den igjen for boken \u00abUfred\u00bb \u2013 som ogs\u00e5 ligger an til \u00e5 bli en av \u00e5rets mest solgte b\u00f8ker i Norge. <\/p>\n \u2013 Det er en stor \u00e6re og en enorm glede, sier Seierstad til VG og forklarer: <\/strong><\/p>\n \u2013 Bokhandlerne er f\u00f8rstelinja i m\u00f8tet mellom b\u00f8kene og leserne. At det nettopp er dem, som hver dag jobber med \u00e5 f\u00e5 b\u00f8ker ut til folket, som har stemt fram \u00abUfred\u00bb gj\u00f8r meg rett og slett veldig r\u00f8rt. <\/p>\n Hun sier det nesten f\u00f8les som et halvt liv siden hun vant prisen sist – for \u00abBokhandleren i Kabul\u00bb.<\/p>\n \u2013 For \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, var det s\u00e5 mye virak rundt meg, at jeg knapt fikk det med meg. Denne gangen betyr prisen mer. Er jeg blitt mer opptatt av anerkjennelse, sp\u00f8r hun og pr\u00f8ver seg p\u00e5 et svar p\u00e5 sitt eget sp\u00f8rsm\u00e5l: <\/p>\n \u2013 Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg siden den gangen har jobbet med det samme, p\u00e5 samme vis: \u00c5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer i verden ved \u00e5 reise ut, m\u00f8te folk, se p\u00e5 hvordan ulike samfunn virker. Ofte har jeg g\u00e5tt inn i de store konfliktene i v\u00e5r tid: Afghanistan, Irak, Syria, Russlands kriger. Denne prisen forteller meg: Fortsett som du stevner.<\/p>\n \u2013 Ble til pinneved<\/p>\n Men hun forteller at hun m\u00e5 v\u00e6re i en boble for \u00e5 klare \u00e5 skrive bra \u2013 og avsl\u00f8rer at mens hun gikk inn i skrivebobla ble resten av huset til en \u00abglad ungdomsklubb for ten\u00e5ringer\u00bb. <\/p>\n Ting bokstavelig talt raste sammen rundt Seierstad under skrivingen av denne boken:<\/strong><\/p>\n \u2013 Livet hjemme ble ganske absurd p\u00e5 slutten. Der satt jeg p\u00e5 loftet og skrev \u00abUfred\u00bb mens huset n\u00e6rmest raste sammen rundt meg. I alle fall interi\u00f8ret. I prosessen ble tre vinduer knust. Benkeplata p\u00e5 kj\u00f8kkenet sprakk i to, og holdes fremdeles oppe av en barkrakk med tykke b\u00f8ker p\u00e5. Spisebordet, som jeg i sin tid arvet av Lars Lillo-Stenberg, segnet sammen, og ligger n\u00e5 i en haug p\u00e5 gulvet, sier hun og fortsetter \u00e5 ramse opp:<\/p>\n \u2013 Kj\u00f8kkenstolene er en etter en blitt til pinneved. Regninger blir purret og g\u00e5r til inkasso. En ting er sikkert, jeg kan ikke multitaske. En ting av gangen, n\u00e5r jeg skriver bok, skriver jeg bok. Dermed ble huset en glad ungdomsklubb for ten\u00e5ringer, sier Seierstad som har en datter og s\u00f8nn p\u00e5 henholdsvis 15 og 17 \u00e5r.<\/p>\n N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 ordne opp \u2013 og da kommer det godt med at opplaget p\u00e5 boken akkurat er oppe i 100.000 eksemplarer. <\/p>\n \u2013 N\u00e5 blir det nytt spisebord, stoler og benkeplate. Vinduene m\u00e5 skiftes f\u00f8r vinteren. Dessuten m\u00e5 jeg betale regningene som har hopet seg opp.<\/strong><\/p>\n Hun forteller at hun har et str\u00e5lende samarbeid med barnas far som hun ikke lenger er sammen med. <\/p>\n \u2013 Vi gir rom til hverandre n\u00e5r vi ser at den andre trenger det. Som n\u00e5r man drar til Sibir, vet man ikke alltid n\u00e5r man kommer hjem … men n\u00e5 er jeg tilbake og hjelper med fransklekser og ser fotballkamper igjen. <\/p>\n I \u00abUfred\u00bb tar hun leseren med gjennom dagens Russland \u2013 fra landsbygda i Sibir hvor Putin rekrutterer soldater, til storbyene der folk pr\u00f8ver \u00e5 leve normale liv. Hun m\u00f8ter b\u00e5de regimetro, likegyldige og motstandere.<\/p>\n \u2013 I en tid preget av krig og uro, trenger vi b\u00f8ker som gir innsikt og hjelper oss \u00e5 forst\u00e5 verden, sier Anne Schi\u00f8tz, direkt\u00f8r i Bokhandlerforeningen, om \u00e5rets vinnerbok. <\/p>\n Selv sier \u00c5sne Seierstad at det var en vanskelig prosess \u00e5 jobbe i et land med s\u00e5 trange og klamme rammer for ytringsfrihet. <\/p>\n \u2013 Kom jeg inn i landet? Fikk jeg bli? Kom jeg ut igjen? Satte jeg folk i fare ved \u00e5 m\u00f8te dem? Kunne jeg stole p\u00e5 det de sa? Ville de t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige? Slik tenkte jeg p\u00e5 hver eneste reise. <\/p>\n \u2013 P\u00e5 en russisk grensestasjon f\u00f8ler man seg alltid skyldig. De finner alltids noe de kan ta deg for om de vil. Jeg la opp et l\u00f8p der jeg startet med de lojale, gikk over til de innl\u00e6rt likegyldige f\u00f8r jeg avsluttet med dem som risikerte livet i kampen mot myndighetene, forteller hun. <\/p>\n Hun sier at hun innimellom kjente p\u00e5 en f\u00f8lelse av \u00e5 g\u00e5 inn \u00abbak fiendens linjer\u00bb \u2013 og at hun grunnet ofte over om det var riktig \u00e5 bare unders\u00f8ke russernes liv n\u00e5r rakettene rammet uskyldige mennesker i Ukraina i en folkerettsstridig krig. <\/p>\n \u2013 Men journalistikk er det muliges kunst, og man m\u00e5 ta harde, klare valg. Det ville v\u00e6rt umulig \u00e5 bes\u00f8ke begge land i samme periode, dessuten var situasjonen p\u00e5 bakken i Ukraina godt og bredt dekket, mens Russland er blitt nesten utilgjengelig land, sier Seierstad. <\/p>\n \u2013 Og det da \u00e5 hedres med denne prisen i dag, etter alt dette, hvordan f\u00f8les det?<\/p>\n \u2013 Enormt! Skriveprosessen er jo ensom, og for meg ganske hard. Det \u00e5 plutselig bli feiret slik, er en absurd f\u00f8lelse. <\/p>\n Boken \u00abUfred\u00bb har allerede f\u00e5tt terningkast 6<\/a> av VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad og Nettavisen. VGs anmelder kalte den \u00ab\u00e5rets viktigste bok\u00bb<\/a>.<\/p>\n<\/p>\n
Foto: Cappelen Damm<\/p>\n
Seierstad i St. Petersburg under arbeidet med boken. Foto: Privat<\/p>\n