Disse naturlige designene har lenge fascinert b\u00e5de biologer og matematikere, og n\u00e5 mener forskere at de er n\u00e6rmere en forklaring p\u00e5 hvordan m\u00f8nstrene faktisk oppst\u00e5r.<\/p>\n
Et m\u00f8nster selv Alan Turing ikke klarte \u00e5 forklare<\/p>\n
Allerede i 1952 foreslo den britiske matematikeren Alan Turing en teori om hvordan dyr f\u00e5r sine karakteristiske m\u00f8nstre. Han mente at kjemiske stoffer i utviklende vev sprer seg p\u00e5 samme m\u00e5te som melk som helles i kaffe \u2013 noen av stoffene aktiverer pigmentceller som danner farger, mens andre stanser dem, noe som skaper de tomme feltene mellom flekkene.<\/p>\n
Problemet var at datamodellene basert p\u00e5 Turings id\u00e9 ga uklare og urealistiske m\u00f8nstre sammenlignet med virkeligheten.<\/p>\n
En oppdatert forklaring fra moderne kjemiingeni\u00f8rer<\/p>\n
I 2023 videreutviklet kjemiingeni\u00f8ren Ankur Gupta ved University of Colorado sammen med kolleger teorien ved \u00e5 legge til et nytt fenomen kalt diffusiophorese \u2013 en prosess der partikler som diffunderer, drar andre partikler med seg. Prinsippet ligner p\u00e5 hvordan s\u00e5pe trekker skitt ut av kl\u00e6r under vask.<\/p>\n
Forskerne testet teorien p\u00e5 det sekskantede m\u00f8nsteret til den fargerike fisken ornate boxfish fra Australia. Metoden ga m\u00f8nstre med skarpere kanter enn tidligere modeller, men resultatene var for perfekte \u2013 alle sekskantene var like store og jevnt plassert. I naturen er m\u00f8nstrene ufullkomne: sebraens striper varierer i tykkelse, og fiskens m\u00f8nster har sm\u00e5 avvik.<\/p>\n
N\u00e5r ufullkommenhet skaper naturens skj\u00f8nnhet<\/p>\n