REDAKT\u00d8R 1. Danby Choi er redakt\u00f8r i Subjekt. Foto: Paul S. Amundsen \/ NTB<\/p>\n
P\u00e5 overflaten kan oppgj\u00f8ret mellom Danby Choi og Magnus Marsdal se ut som et oppgj\u00f8r mellom h\u00f8yre og venstre. <\/p>\n
Grunnlegger av teknologihuben Verse<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Publisert: Publisert: <\/p>\n
For mindre enn 2 timer siden<\/p>\n
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.<\/p>\n
Men det egentlige sp\u00f8rsm\u00e5let ligger et annet sted.<\/p>\n
Det handler ikke f\u00f8rst og fremst om Choi eller Marsdal, men om hvordan vi som samfunn har latt algoritmene definere samtalen v\u00e5r.<\/p>\n
Da de m\u00f8ttes i Politisk kvarter <\/a>i oktober, ble det tydelig at de to representerer mer enn seg selv. Choi kritiserer venstresidens ideologiske dogmer, mens Marsdal anklager Choi for \u00e5 gi kulturell dekning til farlige ideer. Reaksjonene etterp\u00e5 var like forutsigbare som de var polariserte. Ser man p\u00e5 kommentarfeltene, er det to virkeligheter som utspiller seg samtidig: alle p\u00e5 Chois side st\u00f8tter ham ubetinget, og alle p\u00e5 Marsdals side gj\u00f8r det samme. <\/p>\n Ingen bryter m\u00f8nsteret, og det er nettopp det som er problemet.<\/strong><\/p>\n If\u00f8lge\u00a0forskning fra Princeton University<\/a> har sosiale medier forsterket denne typen ekkokamre p\u00e5 tvers av politiske og geografiske grenser. En italiensk analyse av over 100 millioner innlegg<\/a>\u00a0viser at plattformer som Facebook og X (tidligere Twitter) systematisk fremhever innhold som skaper reaksjoner, ikke refleksjon.\u00a0Forbes beskriver fenomenet som et resultat av plattformenes \u201cengasjements\u00f8konomi\u201d<\/a>, der suksess m\u00e5les i tid brukt p\u00e5 skjermen, ikke i kvaliteten p\u00e5 informasjonen som deles. Vi blir matet med innhold som bekrefter det vi allerede tror, fordi det holder oss der lengst mulig.<\/p>\n Et tydelig eksempel p\u00e5 hvordan dette fungerer i praksis er debatten om innvandring. En\u00a0studie fra University of Liverpool<\/a>\u00a0(2024) analyserte over 220 000 innlegg om innvandring i Storbritannia. Funnene viser at den mest aktive \u00e9n prosenten av brukerne p\u00e5 X, sto for over 23 prosent av alle anti-innvandringsinnlegg og 21 prosent av delingene p\u00e5 plattformen som tidligere het Twitter. Slike temaer blir lavthengende frukt for dagens algoritmer, som vet at emosjonelt ladet innhold skaper mest aktivitet. <\/p>\n Dermed f\u00e5r polariseringen teknologisk drahjelp, mens nyanserte samtaler drukner i stillhet.<\/strong><\/p>\n Dette kan ogs\u00e5 forklare hvorfor to intellektuelle som Choi og Marsdal, som begge \u00f8nsker \u00e5 bidra til offentlig samtale, ender opp som representanter for hvert sitt hj\u00f8rne av ekkokammeret. Det er ikke n\u00f8dvendigvis de som polariserer debatten, men systemet rundt dem. Den underliggende algoritmiske arkitekturen skaper illusjonen av mangfold, men i realiteten sorterer den bort ubehag.<\/p>\n Jeg har bevisst opps\u00f8kt begge sider for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dette i praksis. L\u00f8sningen ligger ikke i \u00e5 rope h\u00f8yere, men i \u00e5 endre strukturen som f\u00e5r oss til \u00e5 rope. Det finnes et enkelt, men kraftfullt grep: \u00e5 justere algoritmene tilbake mot kronologi.<\/p>\nREDAKT\u00d8R 2. Magnus Marsdal er redakt\u00f8r i Manifest Media. Foto: Gorm Kallestad \/ NTB<\/p>\n
N\u00e5r jeg ser p\u00e5 Chois kommentarfelt, finner jeg sv\u00e6rt f\u00e5 som stiller ham kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 Marsdals, finner jeg det samme. Dette er ikke et tegn p\u00e5 konsensus, men p\u00e5 isolasjon.<\/strong><\/p>\n