{"id":85350,"date":"2025-11-12T16:27:57","date_gmt":"2025-11-12T16:27:57","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/85350\/"},"modified":"2025-11-12T16:27:57","modified_gmt":"2025-11-12T16:27:57","slug":"byggindustrien-kan-alene-bryte-15-gradersmalet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/85350\/","title":{"rendered":"Byggindustrien kan alene bryte 1,5-gradersm\u00e5let"},"content":{"rendered":"<p class=\"text-md pt-2 pb-8 mb-3 text-base border-b border-brandNeutral-900 dark:border-brandNeutral-100\">Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.<\/p>\n<p>Mandag startet forhandlingene p\u00e5 Klimatoppm\u00f8tet i Bel\u00e9m i Brasil.\u00a0 Bel\u00e9m ligger i Amazonas-omr\u00e5det, og\u00a0bevaring av regnskog er et viktig tema p\u00e5 m\u00f8tet.<\/p>\n<p>Men for \u00e5 ta imot\u00a0over 50.000 deltakere her, er det bygget nye hoteller, konferansesaler og utvidet flyplass.\u00a0En sentral bilvei er utvidet fra to til seks felt, og hundrevis av gater har f\u00e5tt ny asfalt. Havna er gravd ut, s\u00e5 n\u00e5 duver cruiseskipene p\u00e5 Amazonas.<\/p>\n<p>I en ny artikkel\u00a0p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/s43247-025-02840-x\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">Nature.com<\/a>\u00a0peker fem forskere p\u00e5 nettopp byggeaktivitet som et stort klimaproblem:\u00a0Byggebransjen st\u00e5r for 33 prosent av CO2-utslippene i verden, og andelen \u00f8ker.\u00a0<\/p>\n<p>Bygging sprenger klimam\u00e5l<\/p>\n<p>Karbonavtrykket fra byggebransjen har doblet seg de siste 30 \u00e5rene. Det ligger an til \u00e5 doble seg igjen f\u00f8r 2050.\u00a0Da vil byggebransjen alene bruke opp det \u00e5rlige karbonbudsjettet for b\u00e5de 1,5- og 2-gradersm\u00e5let.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" width=\"860\" class=\" md:max-w-body-wide cursor-pointer\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/copernicus%202025.png\"  alt=\"\u00c5rlige temperatur-avvik sammenlignet med \u00e5rene 1850\u20131900.\u00a0&lt;span&gt;Illustrasjon:\u00a0C3S\/ECMWF&lt;\/span&gt;\" loading=\"lazy\"\/>\u00c5rlige temperatur-avvik sammenlignet med \u00e5rene 1850\u20131900.\u00a0Illustrasjon:\u00a0C3S\/ECMWF <\/p>\n<p>Over halvparten av byggutslippene kommer fra sement, murstein og metaller. Sement sto alene for 28 prosent av byggebransjens avtrykk for tre \u00e5r siden.<\/p>\n<p>37 prosent stammet fra transport, maskiner, utstyr og aktivitet p\u00e5 stedet.\u00a0Resten kommer fra glass, plast, kjemikalier og bio-materialer.<\/p>\n<p>I tillegg brukes enorme mengder sand, grus og ferskvann.<\/p>\n<p>Vises ikke i statistikken<\/p>\n<p>I standard statistikk er bygg-utslippene sm\u00e5. Der telles bare\u00a0ferdige bygg, og oppvarming av bygg forurenser stadig mindre. Det gjelder hele\u00a0<a href=\"https:\/\/edgar.jrc.ec.europa.eu\/report_2025\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">verden.<\/a>\u00a0Norge er best i klassen, med oljefyr-forbud og uvanlig lite bruk av gass.<\/p>\n<p>Utslipp fra byggingen og materialene havner i andre kategorier, som transport og industri. Importerte materialer havner i andre lands klimaregnskap.<\/p>\n<p>P\u00e5 verdensbasis har <a href=\"https:\/\/edgar.jrc.ec.europa.eu\/report_2025\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">industri<\/a>-utslippene \u00f8kt med 94 prosent siden 1990. Her ligger produksjon av st\u00e5l, sement, aluminium og alt annet vi trenger til v\u00e5re nye boliger, kontorer, fabrikker og varelagre.<\/p>\n<p>Riving og bygging speiles ogs\u00e5 i\u00a0avfallsmengdene. P\u00e5 verdensbasis har utslipp fra avfall \u00f8kt med 46 prosent.<\/p>\n<p>Gjenbruk<\/p>\n<p>Sement og st\u00e5l er sv\u00e6rt karbonintensivt og vanskelig \u00e5 produsere uten utslipp.\u00a0Forskerne bak studien i Nature peker p\u00e5 nye, biobaserte materialer. Norge har valgt \u00e5 satse p\u00e5 CO2-fangst for sement, med Heidelbergs <a href=\"https:\/\/www.tu.no\/feature\/na-er-det-klart-for-den-norske-manelandingen\/559502\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">sementfabrikk<\/a>\u00a0i Brevik som f\u00f8rste deltaker.<\/p>\n<p>Begge deler er \u00e5penbart n\u00f8dvendige l\u00f8sninger.\u00a0Men noe annet minst like viktig, om enn mye traustere: Gjenbruk og moderasjon.<\/p>\n<p>Hver gang vi lar et bygg st\u00e5 lenger og bruker materialer om igjen, sparer vi utslipp fra produksjon, transport og forbrenning.<\/p>\n<p>Det handler alts\u00e5 ikke bare om hvordan man bygger, men om hva man ikke bygger.<\/p>\n<p>Bygger oss inn i problemer<\/p>\n<p>Samtidig er det lett \u00e5 bli motl\u00f8s n\u00e5r man ser gigaprosjekter som de palmeformede,\u00a0kunstige \u00f8yene i\u00a0Dubai og King Abdullah Economic City i Saudi Arabia.<\/p>\n<p>Den linjeformede byen <a href=\"https:\/\/www.tu.no\/nyhetsstudio\/forsker-advarer-om-klimakonsekvensene-av-gigantprosjekt-i-saudi-arabia\/77791?showFeed=0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">Neom<\/a>\u00a0er s\u00e5 stor og h\u00f8y at den kan endre v\u00e6rm\u00f8nstre i hele Saudi Arabia. Og Kina bygger batterifabrikker store som amerikanske byer.<\/p>\n<p>Indonesia bygger en helt ny\u00a0hovedstad midt i jungelen p\u00e5 Borneo. Dagens hovedstad, Jakarta, synker fordi grunnvannet gradvis t\u00f8mmes.\u00a040 prosent av byen ligger allerede under havniv\u00e5et. Den er ogs\u00e5 overbefolket og ekstremt\u00a0forurenset.<\/p>\n<p>&#8230;og ut av problemer<\/p>\n<p>Dette \u00e5ret blir et av de varmeste \u00e5rene som er registrert, bare sl\u00e5tt av i fjor.<\/p>\n<p>FNs generalsekret\u00e6r Ant\u00f3nio Guterres \u00e5pnet toppm\u00f8tet med \u00e5 si at klimam\u00e5let p\u00e5 1,5 grader er passert.<\/p>\n<p>Det gj\u00f8r klimatilpasning til et stort tema p\u00e5 \u00e5rets\u00a0toppm\u00f8te. Behovet for tilpasning er\u00a0overveldende, if\u00f8lge\u00a0Marshall\u00f8yenes utenriksminister.<\/p>\n<p>Ironisk nok har vi ikke annet valg enn \u00e5 ogs\u00e5 bygge oss ut av problemene.<\/p>\n<p><a class=\"group clear-both w-full !no-underline my-8 sm:my-12 bg-stone-50 dark:bg-brandStone-700 dark:text-brandNeutral-100 flex items-stretch flex-nowrap\" href=\"https:\/\/www.tu.no\/artikler\/skip-ma-pa-service-det-ikke-ett-fett-hvor-det-gjores\/563097\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" class=\" object-cover h-full w-full transition-transform duration-700 ease-in-out group-hover:scale-[1.05] will-change-transform\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Brunvoll%20FU115%20shipment.jpg\"  alt=\"CO2-fotavtrykket blir hele 40 prosent lavere hvis jobben gj\u00f8res i Norge enn i Kina. Bildet viser fire tunnelthrustere til cruiseskip laget hos Brunvoll i Molde. \" loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Debatt<\/p>\n<p class=\"group-hover:underline text-brandNeutral-900 dark:text-brandNeutral-100 mt-2 text-lg sm:text-2xl leading-6 sm:leading-7 font-serif font-light\">Skip m\u00e5 p\u00e5 service \u2013 det ikke ett fett hvor det gj\u00f8res<\/p>\n<p><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Mandag startet forhandlingene p\u00e5 Klimatoppm\u00f8tet i Bel\u00e9m i Brasil.\u00a0 Bel\u00e9m ligger&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":85351,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,1406,24,25,15,1514,11154,266,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-85350","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-bygg","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-klima","15":"tag-klimatoppmote","16":"tag-kommentar","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-verden","28":"tag-world","29":"tag-world-news","30":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115537674644578293","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85350","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=85350"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85350\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/85351"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=85350"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=85350"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=85350"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}