Siden de 25.000 r\u00e5dgiverne og konsulentene som driver for seg selv, heldigvis utgj\u00f8r en forsvinnende liten del av landets 2,9 millioner arbeidstakere, kan vi puste lettet ut. Her er det ingen grunn til \u00e5 gj\u00f8re noe. Ingen grunn til \u00e5 risikere nye utilsiktede konsekvenser for de 2.875.000 andre om vi skulle fors\u00f8kt \u00e5 rette opp etter forrige gang.<\/p>\n
Dessuten kan de jo bare \u00e5 kalle oppdragene\u00a0entreprise\u00a0og ikke\u00a0innleie. Tross alt er det nesten ingen som forst\u00e5r den definisjonen heller.<\/p>\n
Rapporten f\u00f8yer seg inn i rekken av fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape klarhet rundt et regelverk som ble laget for \u00e5 l\u00f8se reelle utfordringer i bygg- og anleggsbransjen, men som har f\u00e5tt utilsiktede negative konsekvenser for IT-konsulentn\u00e6ringen. Konsekvenser som rammer langt flere enn de \u00abAS-meg-selv\u00bb-erne man tilsynelatende ikke lenger \u00f8nsker i norsk arbeidsliv.<\/p>\n
Overraskende konklusjon<\/p>\n
IT-konsulentbransjen er langt st\u00f8rre enn de 25.000 som rapporten fokuserer p\u00e5, og virkeligheten konsulentselskapene opplever, er en annen enn den rapporten beskriver.<\/p>\n
En av hovedkonklusjonene i rapporten er at problemet ikke er s\u00e5 stort fordi entrepriseoppdrag er sv\u00e6rt utbredt, og disse er ikke omfattet av innleiereglene. For IT-konsulentselskapene er dette en sv\u00e6rt overraskende konklusjon. Innkj\u00f8pere av IT-konsulenttjenester har for lengst forlatt entreprise som oppdragsmodell fordi den har vist seg lite egnet.<\/p>\n
Vi vil ikke tilbake til leveranseformer som var popul\u00e6re den gang vi leverte programvare p\u00e5 CD-ROM \u2013 selv om vi n\u00e5 ser en viss \u00f8kning, drevet av kreativ tilpasning for \u00e5 omg\u00e5 innleieregelverket. Om Menon \u00f8nsker \u00e5 realitetssjekke tallene sine, kan de g\u00e5 gjennom offentlige utlysninger av IT-oppdrag for de siste \u00e5rene og se hvor mange reelle entrepriseoppdrag de finner.<\/p>\n
Uklarhetene i innleiereglene og begreper som entreprise og produksjonsbedrift\u00a0skaper usikkerhet hos kundene og kan virke konkurransevridende. Taperne er ofte de mindre, norske konsulentselskapene, mens de internasjonale med store juridiske avdelinger ser ut til \u00e5 finne l\u00f8sninger. Er dette tilsiktet?<\/p>\n
Krevende for nyutdannede<\/p>\n
Rapporten nevner heller ikke at dagens regelverk i praksis gj\u00f8r det ulovlig \u00e5 leie inn nyutdannede. Det bidrar til et vanskeligere arbeidsmarked for ferske teknologer og gj\u00f8r det mindre attraktivt \u00e5 velge studier vi har behov for at flere tar. Er det tilfeldig at antallet s\u00f8kere til IT-studier har falt etter at mange konsulentselskaper m\u00e5tte slutte \u00e5 ansette nyutdannede?<\/p>\n
I en tid hvor Norge st\u00e5r overfor store utfordringer knyttet til digitalisering, omstilling og digital suverenitet, trenger vi flere teknologer \u2013 ikke f\u00e6rre. Konsulentbransjen kan bidra med attraktive arbeidsplasser og kan v\u00e6re en viktig inngangsport til arbeidslivet for nyutdannede teknologer.<\/p>\n
N\u00e5 m\u00e5 vi slutte \u00e5 bruke tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 utrede hvor komplekst og uegnet dette regelverket er for bransjene det ikke var ment for. Rapporten fra Menon og Hjort er nok et bevis p\u00e5 hvor lite produktivt dette er.<\/p>\n
Vi trenger et\u00a0m\u00e5lrettet\u00a0bransjeunntak\u00a0\u2013 slik at reglene fortsatt beskytter bransjer med store utfordringer, men uten \u00e5 legge hindringer i veien for de velfungerende konsulent- og r\u00e5dgivern\u00e6ringene Norge trenger mer av.<\/p>\n
![\"Arbeids-](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1762966800_958_original.jpg\")
<\/p>\n