Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.<\/p>\n
H\u00f8yre er ikke i krise fordi Erna har sittet for lenge, men fordi partiet under hennes ledelse mistet seg selv. N\u00e5 m\u00e5 de velge: \u00e5 bli st\u00e5ende som systemvoktere for \u00e5 \u00ablitt mer effektivt\u00bb enn Ap forvalte et system i forvitring, eller \u00e5 gjenreise seg som borgerlig prosjekt med egne verdier, ny retning og generasjonell nasjonsbygging.<\/strong><\/p>\n Jeg lanserer her en konkret strategi for hvordan H\u00f8yre kan finne tilbake til sin identitet og vinne tilbake folkets tillit: En ledertrio av Mahmood Farahmand, Peter Fr\u00f8lich og Ola Svenneby.<\/p>\n Med Ine Eriksen S\u00f8reide som parlamentarisk leder med hovedfokus p\u00e5 stortingsgruppens dag-til-dag-politikk, kan Farahmand, Fr\u00f8lich og Svenneby konsentrere all drivkraft p\u00e5 en partireformasjon med tre m\u00e5l:<\/p>\n H\u00f8yre forst\u00e5r ikke lenger folket<\/strong><\/p>\n Problemet er ikke at folk er lei av \u00e5 se Erna p\u00e5 TV (selv om vi er lei av \u00e5 se Erna p\u00e5 TV). Det er en tillitskrise i H\u00f8yre, men ikke bare som f\u00f8lge av selve Sindre Finnes-saken, ei heller behandlingen av sakens etterd\u00f8nninger, men i tillegg hvordan partiet n\u00e5 i valgkampevalueringen <\/a>viser deres genuine overraskelse over at ikke ogs\u00e5 folket \u00abvar ferdig\u00bb med saken, trygt b\u00f8rstet under teppet.<\/p>\n Problemet med H\u00f8yre i dag er ikke bare ledelsen, men politikken \u2013 og enda viktigere: H\u00f8yres manglende evne til \u00e5 forst\u00e5 seg selv og sin egen rolle som et parti med behov for \u00e5 v\u00e6re en prosjektb\u00e6rer for \u00e5 forme folkets fremtid.<\/p>\n Ernas prosjekt var en ny borgerlig regjering med bredde fra FrP, KrF og Venstre \u2013 og med det folkets mandat til reelle gjennomslag. Utfordringen var at p\u00e5 veien dit ble H\u00f8yre presset for langt til venstre, b\u00e5de for \u00e5 gi plass til FrP, men mest av alt for \u00e5 sikre Aps h\u00f8yreside. P\u00e5 veien mistet de seg selv. M\u00e5let om gjennomslag ble gradvis erstattet av et m\u00e5l om makt. De tapte sin egen profil i en \u00e5relang balansegang mellom \u00e5 st\u00e5 for h\u00f8yresidepolitikk eller \u00e5 sementere sine sentrum\u2013venstre-velgere for \u00e5 beholde makt. Resultatet ble et parti som fors\u00f8kte \u00e5 ut\u00f8ve h\u00f8yrepolitikk med venstresidens spr\u00e5k.<\/p>\n Balansegangen fungerte godt frem til 2013 fordi folket var nysgjerrig og villig til \u00e5 teste og erfare hvordan det borgerlig prosjektet ville utspille seg, og velgerne holdt ut til Venstre og KrF ble med for \u00e5 sikre innflytelse. Vi var t\u00e5lmodig. N\u00e5r samarbeidet omsider raknet og FrP tok med seg de konservative verdiene ut av regjering i 2020, har H\u00f8yre siden den gang levd uten en langsiktig strategi \u00e5 presentere folket. <\/p>\n H\u00f8yre har mistet sitt prosjekt, samtidig som FrP har brukt flere \u00e5r p\u00e5 \u00e5 s\u00e5 kornene de selv n\u00e5 h\u00f8ster.<\/p>\n Problemet n\u00e5 er at H\u00f8yre ikke vet hvem de skal v\u00e6re. De leverer \u00abEid, Pride og Havvind\u00bb som om det fortsatt var 2013, uten \u00e5 ane hvor tids\u00e5nden har beveget seg. Uten \u00e5 innse at folk n\u00e5 faktisk kjenner p\u00e5 ekte utfordringer, misn\u00f8ye og usikkerhet:<\/p>\n Ute i Europa, ja, men spesielt her hjemme \u2013 \u00f8konomisk og parlamentarisk, med et AP i sin egen tillitskrise der folk f\u00f8ler seg sveket og l\u00f8yet til av deres statsledere. Ikke bare om valgl\u00f8fter, men om \u00f8konomiske utsikter for rentepolitikk, inflasjon, str\u00f8mpriser og penger som sendes utenlands mens ens egen skatt \u00f8ker og offentlige grunntjenester kuttes. Det er alltid \u00abtil neste \u00e5r\u00bb vi skal f\u00e5 det bedre.<\/p>\n Heller enn \u00e5 utforde Ap p\u00e5 deres utrygge styring ved \u00e5 presentere sin egen retning, opptrer H\u00f8yre fortsatt som om Norge er i 2013 \u2013 et land preget av oljepenger, stabilitet og \u00f8konomisk optimisme. Den gang var det nok \u00e5 \u00abikke v\u00e6re Ap\u00bb, men akkurat v\u00e6re s\u00e5 mye nesten-Ap at overgangen mellom partiene var lettvint gullfisk-mentalitet.<\/p>\n Den tidens middelklasse hadde tillit til systemet og tro p\u00e5 at fremtiden ville bli bedre. Det var ikke s\u00e5 viktig hvem som styrte. Men 2020-tallets velgere lever i en helt annen virkelighet. Vi er preget av \u00f8konomisk press, sosial kaos, \u00f8kende kriminalitet, identitetsforvirring og en f\u00f8lelse av at nasjonal selvstendighet glipper.<\/p>\n Folk merker det i uroen p\u00e5 gata og i troen p\u00e5 egen fremtid. Likevel snakker H\u00f8yre som om alt fortsatt dreier seg om sm\u00e5justeringer i velferdsforvaltningen.<\/p>\n Les ogs\u00e5: H\u00f8yres selvevaluering: Innr\u00f8mmer at partiet fremstod utdatert<\/a><\/strong><\/p>\n Et retningsvalg med ryggrad<\/strong><\/p>\n S\u00f8reides \u201chyggelige og kompetente profil med et fint smil\u201d, kombinert med Erna-linja p\u00e5 det politiske, er ingen langsiktig l\u00f8sning. Det er \u00e5 fortsatt leve i g\u00e5rsdagens tro om at trynefaktor er valgvinner, n\u00e5 midt i en politisk oppv\u00e5kning hvor folk begynner \u00e5 kjenne p\u00e5 byr\u00e5kratiets beslutninger p\u00e5 liv og lommebok. <\/p>\n Folk er n\u00e5 p\u00e5 f\u00f8rste gang p\u00e5 ti\u00e5r villig til \u00e5 titte ut av 9-16-bobla for \u00e5 unders\u00f8ke hva det er som faktisk skjer rundt om i samfunnet.<\/p>\n Der finner det et H\u00f8yre som gradvis har glidd fra \u00e5 v\u00e6re et verdikonservativt, ideologisk anker i norsk politikk til \u00e5 bli et teknokratisk \u201cradikal-sentrum-parti\u201d: et politisk forvaltningsapparat som snakker om b\u00e6rekraft og styringsdyktighet, men aldri om prinsipper og retning.<\/p>\n \u00d8konomisk konservatisme er byttet ut med forvaltningsspr\u00e5k og slagordpolitikk. H\u00f8yre kjemper ikke lenger mot sosialismen, men fors\u00f8ker \u00e5 administrerer den \u00ablitt bedre\u00bb enn Ap. <\/p>\n H\u00f8yres krise handler ikke bare om ledelse, men om identitet.<\/p>\n N\u00e5r skillet mellom H\u00f8yre og Arbeiderpartiet i praksis er blitt et sp\u00f8rsm\u00e5l om forvaltningstempo, har partiet mistet sitt s\u00e6rpreg. Det er nettopp her Farahmand, Svenneby og Fr\u00f8lich kan symbolisere en reorientering tilbake til politikk som handler om verdier og retning, heller enn posisjon og makt.<\/p>\n Sammensetningen er realistisk gjennomf\u00f8rbar, selv uten oppfatningen om tilstrekkelig n\u00f8dvendig internpolitisk kapital i dag: Presses samtlige av de ulike kandidatene til \u00e5 forklare hva de faktisk st\u00e5r for politisk, og hvilke verdier de representerer (slik bl.a Svenneby, Astrup og Aasheim har v\u00e6rt \u00e5pen om) \u2013 noe et reelt retningsvalg er helt avhengig av \u2013 vil dynamikken endres:<\/p>\n Media og analysebransjen presses p\u00e5 sin (angivelige) integritet til \u00e5 utf\u00f8re \u00e5pne m\u00e5linger hvor alle reelle kandidater er med som alternativ, og p\u00e5f\u00f8lgende f\u00e5r H\u00f8yres valgkomit\u00e9 et signal om at det er flere navn i b\u00f8tta enn gammelmedia har gitt uttrykk for.<\/p>\n Ikke tro at analysebransjens lettvinte unders\u00f8kelser, bygget p\u00e5 \u2018topp tre journalist-favoritter\u2019 fra en konsulent som gir litt lett etter, er nok til \u00e5 velge Norges fremtid. For folket holder det ikke \u00e5 vite hvem media og H\u00f8yre-toppene selv peker p\u00e5. Pizzakveld-samtaler er ikke nok. <\/p>\n Vi m\u00e5 l\u00e6re om kandidatenes ideologi, verdier og strategi. Vi m\u00e5 vite hvordan de ser for seg Norges fremtid \u2013 og hvilket politisk prosjekt de faktisk vil bygge. <\/p>\n \u00c5 ikke underst\u00f8tte denne samtalen offentlig og \u00e5 ikke sikre et landsm\u00f8te som vet hva de p\u00e5 folkets vegne velger at deres styringsparti skal v\u00e6re, er \u00e5 utsette problemet \u00e9n til to stortingsvalg til. H\u00f8yreb\u00f8lgen t\u00e5ler ikke \u00e5 vente elleve \u00e5r til.<\/p>\n Les ogs\u00e5: FrP klart st\u00f8rste parti \u2013 like mye foran Ap som Venstre f\u00e5r i oppslutning<\/a><\/strong><\/p>\n Fra forvaltning til nasjonsbygging<\/strong><\/strong><\/p>\n Farahmand, Fr\u00f8lich og Svenneby representerer fornyelse. Det er en satsing p\u00e5 fremtiden: et tydelig retningsvalg der politikk og verdier, ikke fjes, st\u00e5r i sentrum \u2013 i stedet for at selve politikken skal ligge der.<\/p>\n Som redakt\u00f8r Helge Lur\u00e5s p\u00e5peker<\/a>, vil det \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren for profiler som Farahmand, med erfaring fra n\u00e6ringsliv, fem kontingenter i Afghanistan og en tydelig verdikonservativ stemme, vise tegn til \u00e5 s\u00f8ke tilbake til sine r\u00f8tter \u2013 bort fra Oslo-bobla og embedsmannsfl\u00f8yen. Farahmand sier det selv<\/a>: \u00abH\u00f8yre m\u00e5 v\u00e6re et parti som kombinerer realisme og verdier, og t\u00f8r \u00e5 snakke \u00e6rlig om forsvar, innvandring og \u00f8konomi \u2013 ikke som posisjoner, men som prinsipper.\u00bb<\/p>\n Fr\u00f8lich har p\u00e5 sin side i en \u00e5rrekke v\u00e6rt en av Stortingets mest kunnskapsrike stemmer p\u00e5 justisfeltet, og har markert seg tydelig i sp\u00f8rsm\u00e5l om kriminalitet, beredskap, politi og rettsstatens prinsipper. Han er blant f\u00e5 i H\u00f8yre som \u00e5pent har problematisert habilitet, politikerprivilegier og etikk i forvaltningen \u2013 og som har hatt mot til \u00e5 adressere svakheter i systemet, ogs\u00e5 n\u00e5r det har v\u00e6rt politisk ubehagelig.<\/p>\n I tillegg er han en av partiets fremste til \u00e5 koble konservative verdier med fremtidstenkning \u2013 s\u00e6rlig innen cybersikkerhet, digitalisering og effektivisering av offentlig sektor.<\/p>\n N\u00e5r det kommer til Svenneby, har han v\u00e6rt s\u00e5 tydelig politisk at folket allerede ser p\u00e5 ham som en potensiell leder, til tross for sine knappe 28 \u00e5r. At han ikke trenger noen videre presentasjon, sier sitt. Oppsummert representerer Svenneby en generasjon som snakker ideologi, ikke PR-bransjens kulepunkter \u2013 og som faktisk har et langsiktig prosjekt \u00e5 jobbe for.<\/p>\n Sammen kan de utgj\u00f8re et nytt lag av borgerlige nasjonsbyggere \u2013 visjon\u00e6re og villige til \u00e5 fornye, heller enn \u00e5 bare forvalte. De kan danne et H\u00f8yre som igjen velges p\u00e5 et mandat om reell reformasjon, ikke bare om \u00e5 pille p\u00e5 prosenter i budsjettene.<\/p>\n\n
\n