![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/ki-kraftverk-finland.jpg\" "\\"ki")
KI-generert illustrasjon fra Derimot.no.<\/p>\n KI-generert illustrasjon fra Derimot.no.<\/p>\n
Finlands brudd med Russland og inntreden i NATO har f\u00e5tt tunge f\u00f8lger. Billig energi, kraftsamarbeid og handel er borte \u2013 og landet st\u00e5r igjen med gjeld, resesjon og \u00f8kende risiko.<\/p>\n
Ting har blitt langt verre for Finland<\/p>\n
Av Rhod Mackenzie
10. november 2025<\/p>\n
I mange \u00e5r samarbeidet Finland og Sovjetunionen p\u00e5 flere omr\u00e5der under den kalde krigen, og dette fortsatte etter Sovjetunionens fall, da Russland overtok avtalene som var til fordel for begge parter. Deretter valgte Finland \u00e5 gi avkall p\u00e5 sin 80 \u00e5r lange n\u00f8ytralitet og bli medlem av NATO. Siden den tid har forholdet mellom landene blitt anstrengt \u2013 og for Finland har resultatet v\u00e6rt \u00f8konomisk katastrofalt: rekordh\u00f8y arbeidsledighet, \u00f8kte priser p\u00e5 energi og mat, ingen \u00f8konomisk vekst og n\u00e5 opplever de resesjon.<\/p>\n
Slutt p\u00e5 kraftsamarbeidet<\/p>\n
N\u00e5 har Russland kunngjort at samarbeidet med Finland om driften av vannkraftverkene p\u00e5 hver side av grenseelven Vuoksi opph\u00f8rer. Etter at Finland avslo russisk str\u00f8mimport, mister landet ogs\u00e5 den kompensasjonen det i et halvt \u00e5rhundre har mottatt fra russisk side. Konsekvensene av dette er langt st\u00f8rre enn mange innser.<\/p>\n
If\u00f8lge en ordre fra Russlands statsminister Mikhail Misjustin er artiklene 3 og 4 i 1972-avtalen mellom Sovjetunionen og Finland opphevet. Dokumentet regulerte felles bruk av Vuoksi-elven, et av Nord-Europas mest komplekse elvesystemer. Elven renner fra innsj\u00f8en Saimaa og forbinder de finske innsj\u00f8ene med Ladogasj\u00f8en, og danner en naturlig vannkraftkaskade med to finske og to russiske kraftverk.<\/p>\n
For \u00e5 sikre optimal drift ble vannstand, vannf\u00f8ring og andre parametere samordnet mellom landene. Da byggingen av det russiske kraftverket Svetlogorsk reduserte produksjonen ved det finske Imatra-anlegget, gikk Sovjetunionen med p\u00e5 \u00e5 kompensere Finland ved \u00e5 levere 20.000 megawatt-timer gratis elektrisitet \u00e5rlig.<\/p>\n
Etter Russlands milit\u00e6roperasjon i Ukraina og EUs sanksjoner i april 2022, stanset Finland ensidig all str\u00f8mimport fra Russland.<\/p>\n
Tapet av billig energi<\/p>\n
Sovjetunionen, og senere Russland, forsynte naboene med billig energi og \u00e5pne transittveier i bytte mot varer og teknologi. Ogs\u00e5 de baltiske statene n\u00f8t godt av dette \u2013 og de sliter n\u00e5 fordi de har mistet tilgangen p\u00e5 billig russisk kraft.<\/p>\n
Den billige energien bidro til at den finske \u00f8konomien lenge var blant de mest velst\u00e5ende i Europa. N\u00e5 opplever grenseregionene alvorlige problemer p\u00e5 grunn av sviktende turisme og handel. \u00abOg n\u00e5 forsvinner ogs\u00e5 den gratis str\u00f8mmen\u00bb sier Igor Jusjkov fra det russiske Nasjonale energisikkerhetsfondet.<\/p>\n
Finland fors\u00f8ker n\u00e5 \u00e5 finne nye energikilder. Et kraftprosjekt kalt Aurora Line skal knytte Finland tettere til Sverige og \u00e5pnes i slutten av november. Prosjektet koster over 300 millioner euro, hvorav 127 millioner dekkes av EU. If\u00f8lge den finske operat\u00f8ren Fingrid vil forbindelsen \u00f8ke overf\u00f8ringskapasiteten mellom landene til 1.900 megawatt. Men Sverige er avhengig av nedb\u00f8r og temperatur for sin vannkraft, og energitilgangen er derfor ustabil.<\/p>\n
To kraftkabler g\u00e5r allerede til Estland, men ogs\u00e5 der er det knapphet p\u00e5 str\u00f8m etter bortfallet av russisk-hviterussisk tilf\u00f8rsel.<\/p>\n
Kostnadene \u00f8ker<\/p>\n
Med \u00f8kende forsvarsutgifter og en stagnerende \u00f8konomi m\u00e5 Finland finansiere energiprosjektene med l\u00e5n \u2013 som m\u00e5 betales tilbake med renter. Hvordan dette skal g\u00e5, er h\u00f8yst usikkert.<\/p>\n
Analytikere peker p\u00e5 at Finland st\u00e5r overfor alvorlige energi- og \u00f8konomiproblemer. Avhengigheten av Sverige og Norge vil \u00f8ke, men geografien p\u00e5 den skandinaviske halv\u00f8ya begrenser kraftimporten. Man viser til str\u00f8mbruddet p\u00e5 Den iberiske halv\u00f8y v\u00e5ren 2025 som et eksempel p\u00e5 hvor s\u00e5rbare slike nett er.<\/p>\n
Utbyggingen av nye energikilder \u2013 biobrensel, fornybar energi og kjernekraft \u2013 er kostbar. Finland har to kjernekraftverk med fem reaktorer langs \u00d8stersj\u00f8kysten, men flere av disse er utdaterte og risikable. I juli truet heteb\u00f8lger ved Loviisa-anlegget kj\u00f8lesystemet, og i mai ble det oppdaget en hydrogenlekkasje.<\/p>\n
Finland gjorde situasjonen verre da landet i 2010-\u00e5rene br\u00f8t samarbeidet med Russland om byggingen av kjernekraftverket i Hanhikivi. Kontrakten med Rosatom ble ensidig kansellert, og prosjektet ble stoppet og det som allerede var bygget ble revet ned til grunnen. Rosatom krever n\u00e5 erstatning for tapte investeringer.<\/p>\n
\u00abDe finske myndighetenes politiske holdninger ang\u00e5r oss ikke, men de m\u00e5 betale for tapene i byggefasen\u00bb, uttalte Rosatom-sjef Aleksej Likhatsjev.<\/p>\n
Tapet av vannkraftkontroll<\/p>\n
Finland har n\u00e5 mistet retten til \u00e5 koordinere vannf\u00f8ringen i de russiske kraftverkene. Russland kan dermed regulere utslippene fritt, uten hensyn til finske interesser. Dette kan f\u00f8re til at innsj\u00f8en Saimaa \u2013 Finlands st\u00f8rste og en livsn\u00f8dvendig ressurs for milj\u00f8et, skipsfart, fiske og turisme \u2013 enten t\u00f8rker ut eller oversv\u00f8mmes.<\/p>\n
If\u00f8lge \u00f8konomiprofessor Julia Davydova ved Plekhanov-universitetet f\u00e5r dette ogs\u00e5 alvorlige juridiske f\u00f8lger. Hvis retten til kompensasjon for str\u00f8mleveranser bortfaller permanent, kan Finland ikke kreve fordeler selv om forholdet til Russland normaliseres igjen.
\u00abIngen avtale, ingen kompensasjon\u00bb \u2013 det vil v\u00e6re Russlands linje.<\/p>\n
\u00d8kende risiko<\/p>\n
Konsekvensen, avslutter Davydova, er at risikoen for Finlands \u00f8konomi \u00f8ker dramatisk n\u00e5r de langvarige b\u00e5ndene til Russland brytes.<\/p>\n
Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Derimot.no.<\/a><\/p>\n