{"id":86304,"date":"2025-11-13T15:56:16","date_gmt":"2025-11-13T15:56:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/86304\/"},"modified":"2025-11-13T15:56:16","modified_gmt":"2025-11-13T15:56:16","slug":"befolkningsutvikling-demografi-enorm-mangel-pa-folk-vi-ma-sla-kloa-i-turistene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/86304\/","title":{"rendered":"Befolkningsutvikling, Demografi | Enorm mangel p\u00e5 folk: \u2013Vi m\u00e5 sl\u00e5 kloa i turistene"},"content":{"rendered":"\n

Etter tre bes\u00f8k p\u00e5 18 m\u00e5neder i Troms\u00f8, kom Norbury for noen dager siden opp fra havet etter \u00e5 ha dykket sammen med spekkhoggere ved \u00f8ya Spildra i Kv\u00e6nangen med en visshet inni seg.<\/p>\n

Her m\u00e5 jeg sl\u00e5 meg ned. I alle fall for en stund. <\/a><\/p>\n

Norbury skal n\u00e5 jobbe noen uker som frivillig guide hos Nunatak Sailing Company p\u00e5 Skjerv\u00f8y. Varaordf\u00f8rer Kurt Michalsen (Sp) \u00f8nsker briten hjertelig velkommen. Skjerv\u00f8y som har 2000 f\u00e6rre innbyggere n\u00e5 enn like etter krigen, tilbyr gratis tomter for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 sl\u00e5 seg ned i kommunen.<\/p>\n

Jacks plan er \u00e5 flytte til Skjerv\u00f8y i l\u00f8pet av noen uker og bo der ut h\u00f8ysesongen.<\/p>\n

Her kan du se videoen Jack Norbury la ut p\u00e5 Tik Tok.<\/p>\n

F080e40f68fd7d81d3601bd7a2ce93f4<\/p>\n

Hva om vi satte mye inn p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mange flere av turistene som kommer til Nord-Norge til \u00e5 bli?<\/p>\n

Det er tanken som sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg g\u00e5r gjennom Storgata i Troms\u00f8, spesielt i helgene. Et veritabelt 17.-mai tog av turister fra alle verdens hj\u00f8rner som betaler mye penger for \u00e5 pr\u00f8vebo her.<\/p>\n

\"Magne<\/p>\n

Magne Storedal er konstituert sjefredakt\u00f8r i Nordlys i Troms\u00f8. Her fotografert midt i byens \u00abnye\u00bb Storgata…
\nFoto: Yngve Olsen
\n Foto: Yngve Olsen\n <\/p>\n

Om vi bare fikk promiller av alle som kommer til landsdelen for \u00e5 oppleve spektakul\u00e6r natur, midnattssol og nordlys til \u00e5 bli delvis eller permanent, ville det hjelpe veldig p\u00e5 med de store utfordringene n\u00e6ringsliv og spesielt helsesektoren, har med \u00e5 finne kompetent arbeidskraft.<\/p>\n

Det er kritisk mangel p\u00e5 hender i helsesektoren. Helse Nord bruker tre ganger s\u00e5 mye p\u00e5 innleie, overtid og bruk av midlertidige som resten av landet.<\/p>\n

Det kan trenges.<\/p>\n

Rekrutterings- og budsjettkrisen i kommunene vi st\u00e5r midt oppe i, kan i stor grad tilskrives at det fremfor alt kommer for f\u00e5 inn i arbeidsf\u00f8r alder.<\/p>\n

Det skjer samtidig som det vi har sett av eldreb\u00f8lge til n\u00e5, egentlig bare er et forvarsel om hva som er i vente.<\/p>\n

Skulle hatt 215 000 flere innbyggere<\/p>\n

Siden 1951 – SSB har lagt ut sammenlignbare tall for demografisk utvikling p\u00e5 kommune- og fylkesniv\u00e5 siden da – har folketallet i Nordland, Troms og Finnmark bare \u00f8kt med nesten 74 000 innbyggere. I samme periode har folketallet i Norge \u00f8kt fra 3,4 til 5,6 millioner, opp 70 prosent.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hadde befolkningsveksten i de 73 \u00e5rene v\u00e6rt likt fordelt mellom alle fylkene, skulle Nord-Norge hatt dr\u00f8ye 215 000 flere innbyggere enn de tre fylkene har i dag. S\u00e6rlig mindre god har utviklingen v\u00e6rt i Nordland.<\/p>\n

Grunnen til at Troms skiller seg positivt ut blant de tre fylkene, skyldes i all hovedsak hvor vellykket satsingen p\u00e5 Troms\u00f8 har v\u00e6rt. I 1951 hadde Troms\u00f8, inkludert de tidligere omegnskommunene Troms\u00f8ysund, Ullsfjord og Hilles\u00f8y, som ble sammensl\u00e5tt med Troms\u00f8 i 1964, ca 27. 000 innbyggere. Ved utgangen av 2024 hadde Troms\u00f8 vokst til 78 745 innbyggere. Etableringen av universitet og universitetssykehus (1969) peker seg ut som usedvanlig vellykkede grep.<\/p>\n

Mye av veksten i Troms\u00f8 er kommet gjennom at sm\u00e5kommunene rundt har gitt fra seg ungdommer som har skaffet seg utdannelse og interessante jobber i Ishavsbyen. Det er lett \u00e5 tenke seg at Oslo ogs\u00e5 har v\u00e6rt en stor befolkningstyv fra nord i denne perioden, men det har hovedstaden ikke v\u00e6rt. Befolkningsveksten i Oslo har v\u00e6rt p\u00e5 linje med veksten i Norge.<\/p>\n

Katastrofal utvikling<\/b><\/p>\n

Siden mange kommuner er sammensl\u00e5tt eller har f\u00e5tt sine kommunegrenser revidert i perioden, er det ikke p\u00e5 samme m\u00e5te mulig \u00e5 gj\u00f8re denne sammenligningen p\u00e5 kommuneniv\u00e5.<\/p>\n

Sju kommuner i Troms har hatt uendrede kommunegrenser siden 1951. Alle med en befolkningsutvikling langt under trenden for Norge. I fire av dem – Lavangen, Skjerv\u00f8y og Gratangen og Kv\u00e6nangen – har utviklingen v\u00e6rt katastrofal.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dette er selvf\u00f8lgelig en utfordring for sm\u00e5kommunene spesielt, men ogs\u00e5 for Troms\u00f8 inneb\u00e6rer den veldig svake demografiske utviklingen i omegnskommunene en trussel. Troms\u00f8 kan ikke i samme grad vokse videre p\u00e5 \u00e5 sope til seg ungdommer derfra.<\/p>\n

SBB legger imidlertid til grunn at folketallet i Troms\u00f8 skal \u00f8ke med dr\u00f8ye 5 000 innbyggere de neste 25 \u00e5rene. Skjer det, vil det da bo nesten 84 000 mennesker i byen.<\/p>\n

Tsunami av eldre i Troms\u00f8<\/p>\n

P\u00e5 grunn av eldreb\u00f8lgen st\u00e5r alle kommuner foran en gigantisk kostnadseksplosjon. Det gjelder s\u00e6rlig Troms\u00f8. Fortsatt er Troms\u00f8 en relativt ung by. 54 prosent av befolkningen er under 40 \u00e5r. De neste 25 \u00e5rene vil dette bildet endre seg dramatisk.<\/p>\n

I 2020 var det 2 217 mennesker over 80 \u00e5r i Troms\u00f8. Dette tallet vil if\u00f8lge SSB, vokse til 7 915 i 2050. En vekst p\u00e5 257 prosent. Forgubbingen og kostnadene som kommer med den, vil gj\u00f8re grove innhugg i kommunens fremtidige budsjetter. \u00c5rets budsjettkrise er bare et forvarsel om hva som er i vente.<\/p>\n

Tabellen viser hvor mange flere over 80 \u00e5r kommunene i Troms vil ha i 2050 sammenlignet med i 2020. SSBs tall er fra 2022.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det er etter fylte 80 \u00e5r at utgiftene til eldreomsorg virkelig tiltar. If\u00f8lge Perspektivmeldingen fra 2017 \u00abkoster\u00bb 80-84-\u00e5ringer mellom 330 000 til 400 000 i eldreomsorg (2025-kroner). Som det fremg\u00e5r av grafen under, \u00f8ker kostnadene eksplosivt etter fylte 80.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Grafen hviser den statistiske fordelingen av hva innbyggerne koster for det offentlige. Alle som er 0-linjen finansierer utgiftene til de som ligger over denne linjen. Grafen viser hvor eksplosivt kostnadene stiger for aldersgruppen 80 \u00e5r og over. Kilde: Perspektivmeldingen (2017).<\/p>\n

F\u00f8dselsboomen etter fredsrusen treffer i januar<\/p>\n

N\u00e5r tsunamien av eldre sl\u00e5r inn i kommunenes budsjetter, er det mulig \u00e5 datofeste. Innslaget skjer 29. januar 2026. Da er det g\u00e5tt n\u00f8yaktig et svangerskap – 283 dager – og 80 \u00e5r siden Norge gikk i fredsrus 8. mai. 1945.<\/p>\n

Yrheten v\u00e5ren 1945 var veldig produktiv. Aldri er det f\u00f8dt s\u00e5 mange barn som i februar og mars 1946.<\/p>\n

Litt over 70 000 barn kom til verden det \u00e5ret. Det h\u00f8yeste tallet noensinne. Ca. 35 000 av dem lever enn\u00e5.<\/p>\n

F\u00f8dselstallene holdt seg veldig h\u00f8ye i Norge og ellers i verden frem til 1964. F\u00f8dte i denne perioden kalles gjerne babyboomere. I Norge holdt de h\u00f8ye f\u00f8dselstallene seg langt inn p\u00e5 70-tallet.<\/p>\n

Fra at hver kvinne p\u00e5 slutten av 60-tallet f\u00f8dte nesten tre barn hver, har fruktbarheten i Norge falt kraftig. I fjor ble fruktbarheten beregnet til 1,44 barn per kvinne. Siden 2023 har fruktbarheten gjort et l\u00f8fterikt oppsving.<\/p>\n

Skal folketallet opprettholdes, m\u00e5 imidlertid hver kvinne f\u00f8de 2,1 barn i snitt (reproduksjonsniv\u00e5et).<\/p>\n

Enda en b\u00f8lge<\/p>\n

Ubalansen mellom de som faktisk skal b\u00e6re kostnadene med all denne eldreomsorgen, vil forsterkes kraftig de neste \u00e5rene. I 2030 vil det for f\u00f8rste gang v\u00e6re flere eldre enn barn her i Norge. Utfordringene med denne ubalansen vil bli s\u00e6rlig krevende for sm\u00e5 distriktskommuner. Det er en underdrivelse \u00e5 si at sm\u00e5kommunene i Nord-Norge rammes s\u00e6rlig hardt.<\/p>\n

Eldreb\u00f8lgen sl\u00e5r seg sammen med en b\u00f8lge av psykisk uhelse blant unge, s\u00e6rlig blant jenter. Enda en utfordring for den krympende aldersgruppen 20-65.<\/p>\n

Under tittelen \u00abKommunekollapsen\u00bb skrev politisk kommentator Tone Sofie Aglen 29. oktober at politikerne er \u00abubegripelig passive i m\u00f8te med det som burde bekymre dem mest\u00bb:<\/p>\n

Kommunekollapsen<\/a><\/p>\n

Den siste kv\u00e6nangsv\u00e6ring<\/p>\n

Mangel p\u00e5 arbeidskraft er selvf\u00f8lgelig det samme som mangel p\u00e5 folk. Jeg har sett n\u00e6rmere p\u00e5 befolkningsutviklingen i Kv\u00e6nangen. Grunnen til det er at kommunen grandiost har overinvestert i ny skole i 2019 dimensjonert for det dobbelte av behovet i h\u00e5p om at investeringen skulle gi fart p\u00e5 elevtallet. Skolen kostet 140 2019-miillioner. I h\u00f8st begynte det 100 elever p\u00e5 skolen.<\/p>\n

\u2013 Vi bygde den nye skolen med et h\u00e5p om at vi ville f\u00e5 en \u00f8kning i barnetallene. S\u00e5 m\u00e5 vi erkjenne at dette ikke har sl\u00e5tt til, sa Kv\u00e6nangen-ordf\u00f8rer Kai Petter Johansen i en Nordlys-reportasje 11. oktober.<\/a><\/p>\n

Slik har det p\u00e5 ingen m\u00e5te g\u00e5tt. I 2024 ble det bare f\u00f8dt to barn i Kv\u00e6nangen. Fra 2020 til og med 2024 kom det 29 barn til verden. Elevtallet vil falle videre. Gj\u00f8r ikke f\u00f8dseltallene snart et byks, vil skolen snart bare ha 60-70 elever.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

IDRETTSHALL: Flerbrukshallen i den nye skolen i Kv\u00e6nangen er p\u00e5 1400 kvadratmeter. Den har tribune, garderober og badstue, og kan deles i tre seksjoner ved behov. Foto: Ola Solvang<\/p>\n

Med utgangspunkt i f\u00f8dselstallene etter 2020, har jeg spurt Gemini, Googles AI-tjeneste, om n\u00e5r den siste kv\u00e6nangsv\u00e6ring vil d\u00f8. Selvf\u00f8lgelig en lek med tall, men if\u00f8lge Googles KI-tjeneste, skjer det i 2143.<\/p>\n

Gigantisk lekkasje<\/p>\n

Fra 1951 til og med 2024 falt folketallet i Kv\u00e6nangen fra 2 511 til 1 157 personer. En de facto nedgang p\u00e5 54 prosent. Med unntak av en ubetydelig revidering av kommunegrensene i 1965, har Kv\u00e6nangen geografisk v\u00e6rt intakt i hele denne perioden.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hadde Kv\u00e6nangen fulgt trenden i Norge – \u00f8kt folketallet med 70 prosent i denne perioden – skulle kommunen hatt 4 262 innbyggere.<\/p>\n

Situasjonen i kommunen var ganske annerledes i 1951. Da ble det til sammenligning f\u00f8dt hele 60 barn i kommunen. Rent statistisk vil fem, seks personer i en slik gruppe ha g\u00e5tt bort ved fylte 73 \u00e5r. Ved utgangen av 2024 levde det tretten 73-\u00e5ringer i Kv\u00e6nangen.<\/p>\n

Alts\u00e5 lever flere titalls personer fra 1951-\u00e5rsklassen i Kv\u00e6nangen andre steder i Norge i dag.<\/p>\n

Jeg har sjekket hvor mange 60-73-\u00e5ringer, babybomere, som lever i Kv\u00e6nangen n\u00e5. I perioden 1951-1964 ble det f\u00f8dt 588 barn i kommunen. Ved \u00e5rsskiftet levde det 232 60-73-\u00e5ringer i Kv\u00e6nangen. Alts\u00e5 er godt over 50 prosent av babyboomerne f\u00f8dt i denne perioden, andre steder enn i Kv\u00e6nangen i dag. Tallene ser slik ut.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Flere d\u00f8de enn f\u00f8dte allerede p\u00e5 80-tallet<\/p>\n

Denne utviklingen gjenspeiles i tallene for s\u00e5kalt netto innflytting. Fra 1951 til 2024 er det flyttet 1602 flere personer fra kommunen enn til den. Flest flyttet det fra Kv\u00e6nangen i 1970. Da gikk flytteregnskapet i minus med 127.<\/p>\n

Fra 1951-2024 er det f\u00f8dt 1 747 barn i Kv\u00e6nangen. 1 553 er d\u00f8de i samme periode. Alts\u00e5 et f\u00f8dselsoverskudd p\u00e5 194 personer i perioden. Men allerede p\u00e5 80-tallet var d\u00f8dstallene st\u00f8rre enn f\u00f8dselstallene. Siden da er det g\u00e5tt bort 275 flere enn det er f\u00f8dt.<\/p>\n

Etter \u00e5rtusenskiftet har den negative trenden tiltatt i styrke. Og da spesielt etter at nyskolen sto ferdig.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kvinner i fertil alder skrumper inn<\/p>\n

Fruktbarheten i Kv\u00e6nangen er p\u00e5 landsgjennomsnittet. Jeg har sett p\u00e5 populasjonen av kvinner mellom 18-45, de \u00e5rene kvinnene stort sett f\u00f8der barn.<\/p>\n

153 kvinner var i denne aldersgruppen ved \u00e5rskiftet. Med dagens befolkningssammensetning, vil denne gruppen skrumpe med 17 kvinner p\u00e5 like mange \u00e5r. Med uendret fruktbarhet vil det igjen resultere i 24 f\u00e6rre f\u00f8dte barn.<\/p>\n

Kv\u00e6nangen har kjent p\u00e5 utfordringene med en sterkt aldrende befolkning lenge. Ved \u00e5rsskiftet var det 103 personer 80 \u00e5r og eldre i kommunen. Det tallet vil doble seg de neste 25 \u00e5rene. Da vil n\u00e6rmere to av fem v\u00e6re over 80 \u00e5r.<\/p>\n

Det gir et dramatisk skift i den s\u00e5kalte fors\u00f8rgerbyrden i Kv\u00e6nangen, se definisjon i grafikken.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hvem f\u00e5r rett?<\/p>\n

SSBs siste befolkningssframskrivning p\u00e5 kommuneniv\u00e5 er fra 2022. I det mest sannsynlige alternativet ansl\u00e5r SSB at Kv\u00e6nangen vil ha 1 162 innbyggere i 2050. Dette innbyggertallet forutsetter at det skjer et positivt skift i kvinners fruktbarhet i perioden (1,77 barn).<\/p>\n

I SSB-prognosene ligger det ogs\u00e5 en kraftig \u00f8kning i levealder, spesielt blant menn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Endelig legger byr\u00e5et til grunn at kommunen vil ha en netto positiv tilflytting til kommunen p\u00e5 tre personer i \u00e5ret.<\/p>\n

Dersom det ikke g\u00e5r som SSB sp\u00e5r – fruktbarheten holder seg p\u00e5 samme niv\u00e5 som i dag og netto tilflytning f\u00f8lger den historiske trenden – sp\u00e5r Gemini at folketallet vil fortsette \u00e5 utvikle seg negativt. Kunstig intelligens ansl\u00e5r at kommunen bare vil ha igjen 850 innbyggere i 2050.<\/p>\n

I Nordlys-reportasjen 11. oktober sa Kjell Arne R\u00f8vik, som er professor i statsvitenskap ved UiT, at nedgangen i f\u00f8dselstall er dramatisk, og kaster dystre skygger over fremtida for mange sm\u00e5kommuner.<\/p>\n

\u2013 Det blir f\u00e6rre barn og flere eldre. Dette skulle tilsi at man m\u00e5 prioritere annerledes og omfordele ressurser. Men dette er vanskelig. \u00c5 nedlegge eller nedskalere skoletilbud, for \u00e5 forsterke omsorg, blir en dystopisk strategi. Man styrer mot en nattsvart utgang.<\/p>\n

Mange er bergtatte som Jack<\/p>\n

Det bringer meg tilbake til Jack Norburys beslutning om \u00e5 bli her i alle fall for en stund. Kj\u00e6rligheten til Nord-Norge har han i liket med s\u00e5 mange andre fra hele verden, formidlet p\u00e5 Tik Tok. Akkurat n\u00e5 koker det med Tik Tok-videoer hentet fra hvalsafari rundt Spildra.<\/p>\n

P\u00e5 vidoeen h\u00f8rer man folk rope ut i begeistring over hva de ser. I sommer s\u00e5 jeg hundrevis av TikTok-videoer fra Lofoten med samme budskap.<\/p>\n

Ikke like vokale, men de bergtatte ansiktene var ikke til \u00e5 ta feil av. Nord-Norge tar pusten fra de som kommer.<\/p>\n

Men landsdelen har mye mer \u00e5 tilby enn unik natur. Vi har en intakt velferdsstat, masse ledige jobber og h\u00f8y tillit mellom menneskene. Det er lett \u00e5 skape seg \u00abDet gode liv\u00bb her.<\/p>\n

Metatrenden i etterkrigsstiden har v\u00e6rt en enorm forflytning av mennesker fra rurale omr\u00e5der til byer i s\u00f8ken etter bedre jobbmuligheter, utdanning og tjenester.<\/p>\n

N\u00e5 er det imidlertid mulig \u00e5 kapitalisere p\u00e5 mottrender drevet frem av muligheten for fjernarbeid og \u00f8nsket om selvrealisering gjennom \u00e5 leve et nullutslippsliv i pakt med naturen.<\/p>\n

Samfunn i forvitring<\/p>\n

Hva vi har har m\u00e5 brynes med livet der de kommer fra. Samfunnene alle disse turistene er hjemmeh\u00f8rende i, skjener i beste fall sidelengs. Mange er i tilbakegang. Unge sliter med \u00e5 finne arbeid. L\u00f8nnsniv\u00e5et er fallende. Middelklassen desimeres. Kriminaliteten \u00f8ker.<\/p>\n

I den konteksten fremst\u00e5r Nord-Norge som et Soria Moria.<\/p>\n

N\u00e5 gjelder det \u00e5 smi mens jernet er varmt. Virkemidlene vi har brukt for \u00e5 holde p\u00e5 og tiltrekke v\u00e5r egen befolkning, har ikke hatt \u00f8nsket virkning. Distriktspolitikken har stort sett g\u00e5tt p\u00e5 \u00e5 kjempe mot utviklingen. Tida er inne for \u00e5 fors\u00f8ke noe nytt:<\/p>\n

\u00c5 spille p\u00e5 lag med utviklingen.<\/p>\n

Andre land har hatt stor suksess med \u00e5 f\u00e5 utenlandske turister til \u00e5 bli. Spanske Solkysten har store kolonier av nordeuropeere som helt eller delvis har gjort spanjoler av seg.<\/p>\n

Det bratte fallet i folketallet i Italia gj\u00f8r at det blant tilbys \u00abHus for 1 Euro\u00bb p\u00e5 Sicilia. Trentino-regionen yter opptil 100 000 euro i tilskudd ved kj\u00f8p og renovering av forfalne hus.<\/p>\n

Vi kan henvende oss til unge og kompetente mennesker. I stedet for at hordene av turister i Troms\u00f8 sentrum p\u00e5 s\u00f8ndager bare skal ha suvenirforretninger \u00e5 velge i, kan vi jo etablere pitstop med team som jobber dedikert med \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 bli. Rett og slett \u00e5 fortelle om alle mulighetene her.<\/p>\n

Her er mine forslag.<\/p>\n