{"id":86809,"date":"2025-11-14T08:09:13","date_gmt":"2025-11-14T08:09:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/86809\/"},"modified":"2025-11-14T08:09:13","modified_gmt":"2025-11-14T08:09:13","slug":"norge-i-toppsjiktet-galskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/86809\/","title":{"rendered":"Norge i toppsjiktet: – Galskap!"},"content":{"rendered":"

Har du varslinger p\u00e5 telefonen din? Plager det deg? Da er du ikke alene. For meg er dette ofte et scenario:\u00a0<\/p>\n

Det er en hektisk arbeidsdag, jeg sitter med \u00f8nsket om \u00e5 ha \u00e5tte armer, og jeg skal n\u00e5 en deadline. Jeg skal ogs\u00e5 huske \u00e5 avslutte Netflix-abonnementet mitt, gratulere venninna mi med dagen og \u00e5 svare p\u00e5 en viktig e-post innen klokka tolv.<\/p>\n

S\u00e5 skjer det som alltid skjer: App-varslinger (!)<\/p>\n

Setter en brems\u00a0\t<\/p>\n

Som et hypermobilt virus erobrer de mobilen min. De kommer p\u00e5 samleb\u00e5nd, forplanter seg som signalr\u00f8de ikoner og skriker: \u00abSe meg! Les meg! \u00c5pne! N\u00e5!\u00bb. <\/p>\n

Det f\u00f8rste av tolv varsler er en Snapchat fra ei grandtante jeg ser to ganger i ti\u00e5ret. Det andre er et bilde fra stefaren min av en eller annen maskin han kj\u00f8rte forbi p\u00e5 vei til jobb (??).<\/p>\n

Dette er ikke noe jeg trenger \u00e5 se p\u00e5, midt i alt som koker p\u00e5 kontoret. Men jeg gj\u00f8r det likevel.\u00a0<\/p>\n

Og n\u00e5r jeg kommer hjem – og har hundre ting \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5 der – sitter jeg plutselig langt inni Snap-storyen til ei jente i 20-\u00e5ra som deler at hun har v\u00e6rt p\u00e5 trening og n\u00e5 tar klesvasken. Og jeg f\u00f8lger med! Men hvorfor?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRIGGER: Det er et eller annet med r\u00f8de varsler som gj\u00f8r at pulsen min \u00f8ker. Snart forklarer en ekspert deg (og meg) hvorfor! \u2b07Foto: Privat.\n <\/p>\n

Norge i toppsjiktet\u00a0\t<\/p>\n

Octavio Ortega Esteban, psykologen bak nettstedet Cyber Psychology<\/a>, sitter kanskje p\u00e5 svaret. Han er spesialist p\u00e5 feltet og har skrevet flere artikler om sosiale medier og hva det gj\u00f8r med oss og hverdagen v\u00e5r.\u00a0<\/p>\n

Esteban er ikke overrasket over hvor lamsl\u00e5tt og samtidig trollbundet jeg blir av alle varslingene.\u00a0<\/p>\n

– Dette er spesielt relevant i en nordisk kontekst, da Norge er i toppsjiktet n\u00e5r det gjelder bruk av digitale plattformer. Norge har faktisk en av verdens h\u00f8yeste digitale bruksrater!, sier han engasjert.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Eldgammel legende-\u00f8y: Har gjort funn<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ivrig forklarer han at menneskehjernen er naturlig programmert til \u00e5 reagere p\u00e5 nye stimuli, og at det er en evolusjon\u00e6r overlevelsesmekanisme. Han sier hjernen v\u00e5r frigj\u00f8r sm\u00e5 mengder dopamin hver gang et varsel dukker opp p\u00e5 skjermen.\u00a0<\/p>\n

– Det skaper en \u00abvariabel bel\u00f8nningssl\u00f8yfe\u00bb, og er en nevrokjemisk reaksjon som likner den du ser ved andre former for avhengighetsatferd, sier han.<\/p>\n

Med andre ord, varslene p\u00e5 mobilen din trigger en slags avhengighet i deg.<\/p>\n

Spesialisten forteller at hvert varsel aktiverer hjernens alarmsystem, som f\u00f8rer til en kognitiv avbrytelse og trekker oppmerksomheten bort fra den p\u00e5g\u00e5ende oppgaven:<\/p>\n

– Det kan faktisk ta opptil 23 minutter \u00e5 gjenvinne full konsentrasjon etter \u00e9n enkelt avbrytelse!<\/p>\n

Esteban sier fenomenet er spesielt tydelig i nordiske samfunn som Norge, der lange perioder med vinterm\u00f8rke kan forsterke forholdet v\u00e5rt til skjermer og v\u00e5r avhengighet av digitale sosiale forbindelser.<\/p>\n

Stjeler alt\u00a0\t<\/p>\n

At \u00e9n snap fra ei grandtante eller storyen til ei ukjent bygde-jente kan sette meg ut av spill i nesten en halvtime, er d\u00e5rlig nytt. Jeg m\u00e5 jo \u00e5penbart fjerne disse varslingene (!). Ikke bare gir de meg h\u00f8yere puls enn da jeg flyttet i min f\u00f8rste blokkleilighet i Oslo – i femte etasje uten heis – de stjeler jo alt fokus!\u00a0<\/p>\n

(Til deg som m\u00e5tte lese dette og tenke at jeg er ung og dum og burde ha bedre selvkontroll: Mora mi er eldre og smartere og hun har likevel samme problem).\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Forskere: La barna bli skitne<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I tillegg til Snapchat, Instagram, Messenger og Tiktok, finnes dessuten \u00f8rtogf\u00f8rti kundeklubber som har Singles Day- og Black Week-tilbud \u00e5 vippe meg av pinnen med. Jeg blir bombardert p\u00e5 tekstmeldinger og e-post og karusellen stopper ikke. Jeg m\u00e5 av!<\/p>\n

Skader helsa di\t<\/p>\n

Noen ganger kan jeg f\u00f8le at jeg blir gal av alle varslingene. Og if\u00f8lge psykolog Esteban kan eksponering for varsler faktisk ha negative effekter p\u00e5 den mentale helsa di.<\/p>\n

Det st\u00f8ttes ogs\u00e5 av det norske Medietilsynet. De skriver p\u00e5 sine nettsider<\/a> at skjermtid gj\u00f8r at aktiviteten i hjernen er h\u00f8y hele tiden, og at vi derfor skiller ut veldig mye stresshormoner som er skadelig for b\u00e5de hjernen og helsa.<\/p>\n

– Det kan gi oss d\u00e5rligere hukommelse, h\u00f8yere blodtrykk og svekke b\u00e5de konsentrasjon og oppmerksomhet, har hjerneforsker Ole Petter Hjelle tidligere fortalt nettstedet.\u00a0<\/p>\n

Octavio Ortega Esteban legger til at det ses en sammenheng mellom app-varslinger og h\u00f8y telefonbruk og \u00f8kt angstniv\u00e5 og d\u00e5rligere s\u00f8vnkvalitet. Men – det finnes r\u00e5d!<\/p>\n

– For \u00e5 bedre situasjonen anbefales flere strategier, sier han og lister opp:<\/p>\n