Anmeldelse<\/p>\n
\u00abThe Running Man\u00bb<\/p>\n
\u2022 Med: Glen Powell, Michael Cera, Colman Domingo, William H. Macy, Josh Brolin, Lee Pace, Emilia Jones<\/p>\n
\u2022 Regi: Edgar Wright<\/p>\n
\u2022 Premiere p\u00e5 kino fredag 14. november<\/p>\n
\u2022 Thriller \/ action. USA. 15 \u00e5r. To timer og 13 minutter<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
\u00abThe Running Man<\/a>\u00bb (1987), basert p\u00e5 en roman av Stephen King<\/a> fra 1982, er ikke den Arnold Schwarzenegger<\/a>-filmen man husker best. Skvist inn som den er mellom \u00abTerminator<\/a>\u00bb (1984) og \u00abTotal Recall\u00bb (1990).<\/p>\n Men her er jaggu en nyinnspilling likevel, nesten 30 \u00e5r senere, hvor den \u00f8sterrikske legenden figurerer p\u00e5 valutaen som s\u00e5 mange i filmen er villige til gj\u00f8re hva som helst for \u00e5 erverve seg. Den s\u00e5kalte \u00abnydollaren\u00bb vi m\u00e5 tro er svakere enn den gamle, i og med at det fremtidens USA som filmen utspiller seg i, er g\u00e5tt lukt til hundene.<\/p>\n Ben Richards (Glen Powell<\/a>) lever sitt liv i denne dystopien. En vanlig arbeidsmann, det vil si lut fattig, med kone (Jayme Lawson) og en liten datter med helseutfordringer.<\/p>\n De har ikke r\u00e5d til mat, langt mindre livsviktige medisiner. Ben har nylig f\u00e5tt sparken fra den siste i en lang rekke jobber. Bare fordi han er en rettskaffen kar, som gikk til fagforeningen og varslet om noe.<\/p>\n Fagforeninger er ikke \u00f8nsket i dette fremtidens USA (som ni av 10 USA-eksperter vil fortelle deg at er bare noen m\u00e5neder unna i den virkelige verden). Landet styres av et kapitalistisk konglomerat som kalles the Network, som holder befolkningen i t\u00f8mme ved hjelp av et alle tiders propaganda-realityshow p\u00e5 TV:<\/p>\n \u00abThe Running Man\u00bb. Programmet der vanlige innbyggere lar seg jakte ned av b\u00e5de publikum og topptrente leiemordere \u2013 live p\u00e5 TV.<\/a> Selvsagt i et malplassert h\u00e5p om \u00e5 vinne spillet og komme unna med en pengepremie.<\/p>\n Problemet er selvf\u00f8lgelig at huset alltid vinner. Det s\u00f8rger TV-showets produsent Dan Killian (Josh Brolin<\/a> p\u00e5 absolutt autopilot) for. Programmet bekles hver sesong av \u00e9n n\u00f8rd som skal d\u00f8 umiddelbart, \u00e9n \u00abdekadent\u00bb deltaker som f\u00e5r leve til seerne begynner \u00e5 hate hen, samt \u00e9n publikumsfavoritt som overlever s\u00e5 lenge seertallene rettferdiggj\u00f8r det \u2013 og ikke et sekund lenger.<\/p>\n N\u00e5 er Ben denne seerfavoritten. Etter \u00e5 ha meldt seg p\u00e5 i et \u00f8yeblikk av absolutt desperasjon. Kan han bli den f\u00f8rste til \u00e5 triumfere i den direktesendte gladiatorkampen<\/a>? Og kan han tenne en revolusjon\u00e6r gl\u00f8d i nasjonen i den samme slengen, slik at de mange som har ingenting omsider kan styrte de f\u00e5 som har alt?<\/p>\n F\u00f8lg med, f\u00f8lg med, i denne science fiction-fortellingen som p\u00e5 langt n\u00e6r f\u00f8les s\u00e5 fremtids-aktig som man skulle \u00f8nske. N\u00e5, snart 30 \u00e5r etter at reality TV tok over verden, i en tid da den amerikanske presidenten sender inn milit\u00e6re styrker i byer som overhodet ikke har bedt om dem.<\/p>\n Den britiske regiss\u00f8ren Edgar Wright har f\u00e5tt holde p\u00e5 en god stund<\/a>, uten at man kan si at han er blitt noen mester av den grunn. Han er personifiseringen av ujevn \u2013 sjelden p\u00e5 jordet, men aldri helt p\u00e5 merket heller<\/a>. Alltid med et 1990-tallsironisk meta-lag.<\/p>\n Wright har \u00e5penbart konsumert en voldsom mengde amerikansk underholdningsfilm. Ergo er det som kommer ut av hodet hans ogs\u00e5 amerikansk underholdningsfilm (med tilsatt apropos-musikk). Eller en etterligning av amerikansk underholdningsfilm, for \u00e5 v\u00e6re mer n\u00f8yaktig.<\/p>\n Det er lov, bevares. Men jeg blir sittende og tenke at Wright er en som imiterer allerede eksisterende popul\u00e6rkultur, snarere enn \u00e5 bidra med noe til den selv.<\/p>\n Det er noe halvkvedet ved actionsekvensene hans, og jeg kan ikke hevde at han sl\u00e5r meg som en spesielt talentfull person-instrukt\u00f8r. Humoren kommer ofte i veien for genuin spenning. Og omvendt.<\/p>\n Hva gjelder det komiske har han funnet en ideell leading man i Glen Powell<\/a>. Han tar filmen med akkurat den graden av alvor den fordrer, det vil si: ikke mye. Powell er en all-american beefcake med selvironisk glimt i \u00f8yet<\/a>, ikke minst da han tidlig i filmen som oftest opptrer i en tettsittende hvit singlet, glinsende sleip av svette og\/eller babyolje, samt halvt og endog helt naken<\/a>.<\/p>\nHETT OM \u00d8RENE: Glen Powell i \u00abThe Running Man\u00bb. Foto: Ross Ferguson \/ United International Pictures<\/p>\n
P\u00c5 AUTOPILOT: Josh Brolin i \u00abThe Running Man\u00bb. Foto: Ross Ferguson \/ United International Pictures<\/p>\n
PROGRAMLEDEREN FOR DE D\u00c5RLIGE TIDENE: Colman Domingo i \u00abThe Running Man\u00bb. Foto: Ross Ferguson \/ United International Pictures<\/p>\n
UNDER OPPSYN: Glen Powell i \u00abThe Running Man\u00bb. Foto: Ross Ferguson \/ United International Pictures<\/p>\n