{"id":86979,"date":"2025-11-14T11:07:09","date_gmt":"2025-11-14T11:07:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/86979\/"},"modified":"2025-11-14T11:07:09","modified_gmt":"2025-11-14T11:07:09","slug":"flere-dropper-passord-velger-ny-losning-fra-google-og-apple","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/86979\/","title":{"rendered":"Flere dropper passord \u2013 velger ny l\u00f8sning fra Google og Apple"},"content":{"rendered":"<p>En ny unders\u00f8kelse viser at stadig flere brukere velger en ny og sikrere m\u00e5te \u00e5 logge inn p\u00e5: passn\u00f8kler, en teknologi utviklet av blant andre Apple, Google, Microsoft og Amazon.<\/p>\n<p>Fra passord til passn\u00f8kler<\/p>\n<p>If\u00f8lge en rapport fra passordtjenesten Dashlane har innlogging med passn\u00f8kler \u00f8kt kraftig det siste \u00e5ret. Hos Google steg bruken med hele 352 prosent etter at selskapet gjorde teknologien til standard i 2023. Ogs\u00e5 tjenester som Amazon, eBay, Coinbase og BoursoBank ser en tilsvarende utvikling \u2013 brukere forlater de gamle passordene i stort tempo.<\/p>\n<p>Hva er en passn\u00f8kkel?<\/p>\n<p>En passn\u00f8kkel fungerer som et digitalt n\u00f8kkelpar mellom enheten din og nettsiden eller appen du logger inn p\u00e5. I stedet for \u00e5 skrive inn et passord bekrefter du identiteten din direkte via Face ID, fingeravtrykk eller PIN-kode. Ingen passord kan glemmes, stjeles eller lekke ut \u2013 og du slipper e-poster med \u00abtilbakestill passordet ditt\u00bb midt p\u00e5 natten. Resultatet er raskere innlogginger og h\u00f8yere sikkerhet, siden det ikke finnes noe som kan hackes i tradisjonell forstand. Det skriver <a href=\"https:\/\/www.inputmag.dk\/flere-og-flere-dropper-kodeordet-vaelger-passkey\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">input.<\/a><\/p>\n<p><strong>Les ogs\u00e5: <\/strong><a href=\"https:\/\/teksiden.no\/ai\/ai-sprak-i-krise-maskinene-snakker-men-forstar-de-oss-egentlig\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">AI-spr\u00e5k i krise: Maskinene snakker \u2013 men forst\u00e5r de oss egentlig?<\/a><\/p>\n<p>Et teknologisk skifte i gang<\/p>\n<p>Selv om bare et par hundre nettsteder forel\u00f8pig st\u00f8tter teknologien, er det verdens st\u00f8rste selskaper som leder an. Google, Apple, Microsoft, PayPal og Amazon har alle tatt i bruk passn\u00f8kler. Microsoft l\u00e5 lenge etter, men tok igjen mye av forspranget da de i mai gjorde l\u00f8sningen til standard for Windows-innlogging. Etter det \u00f8kte antallet passn\u00f8kkel-innlogginger p\u00e5 Microsofts tjenester med 120 prosent.<\/p>\n<p>Selv spillplattformen Roblox har kastet seg p\u00e5 trenden \u2013 der har bruken vokst med hele 856 prosent, if\u00f8lge Dashlane.<\/p>\n<p>Slutten p\u00e5 glemte passord<\/p>\n<p>For brukerne betyr overgangen enklere innlogging og f\u00e6rre problemer med glemte passord. For selskapene betyr det f\u00e6rre henvendelser til kundest\u00f8tte og en tryggere brukeropplevelse. Passn\u00f8kler fjerner det svakeste leddet i sikkerhetskjeden \u2013 menneskelig hukommelse.<\/p>\n<p>Teknologien er fortsatt i startfasen. Rundt 300 nettsteder st\u00f8tter den s\u00e5 langt, men alt tyder p\u00e5 at tallet vil stige raskt. Fremtiden peker mot en digital n\u00f8kkelverden der passord blir overfl\u00f8dig.<\/p>\n<p>P\u00e5 iPhone, Android, Mac og Windows kan du allerede aktivere passn\u00f8kler i kontoene dine. Neste gang du blir bedt om \u00e5 lage et nytt passord, kan du like gjerne trykke \u00abBruk passn\u00f8kkel\u00bb i stedet. Fremtidens innlogging er rask, trygg \u2013 og helt uten passord.<\/p>\n<p><strong>Les ogs\u00e5: <\/strong><a href=\"https:\/\/teksiden.no\/teknologi\/derfor-bor-du-alltid-sla-av-wi-fi-pa-telefonen-for-du-legger-deg\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Derfor b\u00f8r du alltid sl\u00e5 av Wi-Fi p\u00e5 telefonen f\u00f8r du legger deg<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En ny unders\u00f8kelse viser at stadig flere brukere velger en ny og sikrere m\u00e5te \u00e5 logge inn p\u00e5:&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":86980,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-86979","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115547737046617217","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86979","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=86979"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86979\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/86980"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=86979"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=86979"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=86979"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}