{"id":87771,"date":"2025-11-15T09:56:44","date_gmt":"2025-11-15T09:56:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/87771\/"},"modified":"2025-11-15T09:56:44","modified_gmt":"2025-11-15T09:56:44","slug":"varslerne-som-ble-avvist-nar-foreligger-den-dramatiske-regningen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/87771\/","title":{"rendered":"Varslerne som ble avvist. N\u00e5r foreligger den dramatiske regningen"},"content":{"rendered":"

Det er f\u00e5 steder i Danmark hvor innvandringen har endret s\u00e5 mye som den har p\u00e5 Vestegnen. Vestegnen er et omr\u00e5de vest for K\u00f8benhavn, som best\u00e5r av flere kommuner i hovedstadsregionen. De mest vanlige kommunene som inkluderes er Hvidovre, R\u00f8dovre, Glostrup, Br\u00f8ndby, Albertslund, Vallensb\u00e6k, Ish\u00f8j, Herlev og H\u00f8je-Taastrup.<\/p>\n

Her har andelen ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere \u00f8kt kraftig.<\/p>\n

I en hemmelig rapport fra en tid tilbake, som Berlingske<\/a> n\u00e5 kan beskrive, fors\u00f8kte stemmer i Vestegnen \u00e5 advare om konsekvensene. Men advarslene ble ignorert.<\/p>\n

Fremveksten av utsatte omr\u00e5der<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r de tidligere ordf\u00f8rerne Vibeke Storm Rasmussen (Albertslund) og Kjeld Hansen (Herlev) ser tilbake, har de selv opplevd at deres byer ble forandret av innvandringen: Slakterbutikker som erstattes av innvandrerkj\u00f8pmenn. Moskeer som oppf\u00f8res i gamle industriomr\u00e5der. En befolkning som har skiftet karakter p\u00e5 litt over 40 \u00e5r.<\/p>\n

I mange skoleklasser er etniske danske barn i mindretall, innvandrerbarn kan ikke snakke dansk n\u00e5r de m\u00f8ter opp til skolestart, og boligomr\u00e5dene har ikke blitt en kulturell smeltedigel, slik man ellers h\u00e5pet.<\/p>\n

I Vejle\u00e5parken i Ish\u00f8j, et boligomr\u00e5de som opprinnelig var ment som en satellittby for k\u00f8benhavnske familier, er etniske dansker n\u00e5 i mindretall. Nesten 56 prosent av innbyggerne i dag har ikke-vestlig bakgrunn, men det er sannsynligvis enda flere som snakker noe annet enn dansk, ansl\u00e5r en av beboerne, Wagn B. Jensen. Han har bodd i omr\u00e5det i 25 \u00e5r, og ansl\u00e5r at rundt 85 prosent av beboerne er s\u00e5kalte tospr\u00e5klige.<\/p>\n

Omr\u00e5det endte alts\u00e5 opp med \u00e5 bli noe helt annet enn opprinnelig planlagt, og det samme kan sies om hele Vestegnen. Dr\u00f8mmen om billige arbeiderboliger med tilgang til gr\u00f8ntarealer ble i stedet til store, utsatte boligomr\u00e5der, som i dag hovedsakelig er befolket av innvandrere.<\/p>\n

\u2013 Vestegnen har historisk sett tiltrukket seg innvandrere. Samtidig har Vestegnen blitt et symbol p\u00e5 den politiske betydningen av innvandring, fordi vestegnbeboerne var blant de f\u00f8rste som advarte om konsekvensene av \u00f8kt tilstr\u00f8mning fra ikke-vestlige land, sier Jens Peter Fr\u00f8lund Thomsen fra Aarhus Universitet, som har forsket p\u00e5 innvandring til Danmark.<\/p>\n

Hemmelige rapporter<\/strong><\/p>\n

De to tidligere ordf\u00f8rerne, Vibeke Storm Rasmussen og Kjeld Hansen, begge fra Socialdemokratiet, var blant de f\u00f8rste som advarte om konsekvensene av innvandringen.<\/p>\n

Dette skjedde for det som n\u00e6rmer seg et halvt \u00e5rhundre siden, p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet, Advarslene ble oppfattet som \u00aben uhyre kontroversiell rapport\u00bb. Rapporten var en forl\u00f8per til en enda mer spektakul\u00e6r rapport som ble ferdigstilt \u00e5ret etter.<\/p>\n

\u00d8velsen ble gjentatt p\u00e5 1990-tallet, da med en direkte appell til det sosialdemokratiske maktapparatet i K\u00f8benhavn.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r jeg ser p\u00e5 hvor mange med innvandrerbakgrunn som har kommet siden den gang, er jeg overrasket over at det ikke er gjort mer for \u00e5 integrere dem, sier den n\u00e5 80-\u00e5rige Storm Rasmussen.<\/p>\n

Man kan kanskje heller sp\u00f8rre om hva som egentlig har endret seg, utover at det er blitt mange flere.<\/p>\n

Som l\u00e6rer i Ballerup hadde Storm Rasmussen sett hvordan spesielt barn med innvandrerbakgrunn allerede den gang kjempet for \u00e5 f\u00f8lge med. De kunne ikke snakke dansk, de kunne ikke sitte stille.<\/p>\n

I 1984 ble Storm Rasmussen leder av Socialdemokratiets senere s\u00e5 kjente Innvandringsutvalg. Hun og utvalget beskrev for f\u00f8rste gang noen av observasjonene hun hadde gjort i skolen.<\/p>\n

For det f\u00f8rste hadde innvandrerforeldre liten eller ingen kunnskap om det danske skolesystemet, noe som medf\u00f8rte at barna kom til skolen helt uforberedt. De kunne ikke spr\u00e5ket og hadde ikke blitt introdusert for kulturen og tradisjonene de m\u00f8tte i grunnskolen. I tillegg hadde barna s\u00e5 mange andre oppgaver ved siden av skolen at de ikke delte tid med de etnisk danske barna.<\/p>\n

\u00abBarn som hver ettermiddag skal p\u00e5 koranskole eller morsm\u00e5lsundervisning har en stor arbeidsbyrde som p\u00e5virker deres muligheter for kontakt med andre barn i for eksempel fritidsaktiviteter\u00bb, heter det i rapporten.<\/p>\n

M\u00f8tet mellom barn med dansk bakgrunn og barn med innvandrerbakgrunn var avgj\u00f8rende for at integreringen skulle lykkes, fremgikk det videre av rapporten. \u00abDet vil v\u00e6re behov for \u00e5 sikre at barn fra hjem med en annen kultur enn dansk g\u00e5r i klasser og skoler der dagligdagen er preget av dansk spr\u00e5k, kultur og tankegang.\u00bb<\/p>\n

Vil det bli debatt?<\/strong><\/p>\n

I septemberutgaven i 1980 av Ny Politik, det sosialdemokratiske tidsskriftet, hevdet Storm Rasmussen f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u00abVil det i det hele tatt bli en debatt om innvandrernes problemer? (\u2026) Om noen f\u00e5 \u00e5r vil innvandrernes barn v\u00e6re et nytt proletariat i landet v\u00e5rt.\u00bb<\/p>\n

Vibeke Storm Rasmussen har levd omtrent hele sitt liv i politikken. F\u00f8rst som eneste kvinnelige medlem av bystyret i Albertslund i 1974 og som den f\u00f8rste kvinnelige ordf\u00f8reren i K\u00f8benhavns Amtsr\u00e5d. En stilling hun hadde fra 1984 til 2005.<\/p>\n

Samtidig er hun blitt et symbol p\u00e5 bekymringene rundt de mange tusen innvandrerne som Vestegnen mottok fra 1969. Hun ble blant de f\u00f8rste i Sosialdemokratiet som tok hull p\u00e5 den sensitive diskusjonen om innvandrere og flyktninger i Danmark. Hun var ogs\u00e5 blant de f\u00f8rste som \u00e5pent sa at antallet var viktige.<\/p>\n

\u2013 Hele poenget med den diskusjonen var at mange av dem som ankom Danmark var sv\u00e6rt forskjellige fra oss. Mange var analfabeter, og kvinnesynet var i hvert fall sv\u00e6rt annerledes enn hvordan jeg ser det, sier Storm Rasmussen.<\/p>\n

Fra dagene som l\u00e6rer husker hun jenter som brukte hijab i sv\u00e6rt ung alder og som ikke hadde samme frihetsgrader som guttene.<\/p>\n

I 1984 ble Storm Rasmussen leder av sosialdemokratenes Flyktning- og innvandrerutvalg, som fikk i oppgave \u00e5 formulere forslag til partiets offisielle politikk p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

Ble sparket<\/strong><\/p>\n

F\u00f8r den endelige rapporten, som landet i mars 1987, utarbeidet utvalget flere notater om utfordringene i samfunnet som \u00f8kende innvandring kunne medf\u00f8re.<\/p>\n

Et notat fra oktober 1986 inneholdt en prognose fra Ish\u00f8j og hovedstaden. I \u00e5r 2000 ville \u00e9n av fem innbyggere i Ish\u00f8j ikke ha dansk bakgrunn. I K\u00f8benhavn ville det v\u00e6re flere skoleklasser med flere innvandrere enn dansker, foruts\u00e5 utvalget.<\/p>\n

En av hennes forgjengere, Per Madsen, var ogs\u00e5 blant de f\u00f8rste som advarte om innvandringens betydning for Ish\u00f8j.<\/p>\n

\u2013 Innvandrerne integrerer seg ikke, fastslo han blant annet til den danske avisen Politiken.<\/p>\n

Samme \u00e5r som Per Madsen ga gjenlyd med sitt opprop fra Ish\u00f8j, landet den endelige rapporten fra Storm Rasmussens utvalg.<\/p>\n

Rapporten ble oppfattet som s\u00e5 kontroversiell at den ble hemmeligstemplet og sensurert i Sosialdemokratiet. Men den f\u00f8rte til mer. Den f\u00f8rte til at Vibeke Storm Rasmussen m\u00e5tte trekke seg som leder av flyktning- og innvandringsutvalget.<\/p>\n

Tiltak<\/strong><\/p>\n

Men Berlingske kan n\u00e5, for f\u00f8rste gang, fortelle om rapportens innhold, som utvalget selv omtalte som \u00abslem\u00bb. Blant forslagene er en rekke initiativer som ville blitt ansett som kontroversielle selv i dag:<\/p>\n