![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1289857.webp\" "\\"Aubrey")
<\/p>\nTil sammen viser de et ufattelig gammelt og rikt \u00f8kosystem, if\u00f8lge en ny norsk studie.<\/p>\n
\n I beinlaget p\u00e5 Svalbard ligger enorme mengder fossiler tett som hagl.
\nI \u00e5rene som f\u00f8lger, graver forskerne ut mange kvadratmeter av dette laget. De tar alt sammen med seg hjem til Oslo i plastposer.
\n forskning.no \/ Ingrid Spilde \/Naturhistorisk museum\n <\/p>\n
\u2013 Vi er ikke sikre p\u00e5 hvordan beinlaget ble dannet, sier Aubrey Jane Roberts, paleontolog ved Naturhistorisk museum til forskning.no.<\/p>\n
Hun vet imidlertid godt hvordan det ble funnet.<\/p>\n
Under en ekspedisjon til Marmierfjellet p\u00e5 Svalbard i 2015 g\u00e5r forskerne manngard oppover fjellsida. De er p\u00e5 jakt etter fossiler.\u00a0<\/p>\n
Det ligger et cirka fem centimeter tykt lag i fjellet som n\u00e6rmest utelukkende best\u00e5r av knokler. N\u00e5r forskerne graver, bare faller det ut rygghvirvler og haitenner og biter av ribbein.<\/p>\n
En eller annen prosess har samlet fossilene i et lag som strekker seg bortover og innover i fjellsida. Ikke som hele skjeletter, men hulter til bulter og om hverandre. Som l\u00f8se juveler i en sj\u00f8r\u00f8verskatt.<\/p>\n
Og n\u00e5, etter tusenvis av timer med unders\u00f8kelser, presenterer de knoklene og hvilken enorm betydning de mener de kan ha, i Science.\u00a0<\/p>\n
Funnet pryder forsida p\u00e5 ukas utgave av det sv\u00e6rt anerkjente vitenskapelige tidsskriftet.<\/p>\n
\u2013 For forskere er dette som \u00e5 komme p\u00e5 forsiden av Rolling Stone Magazine for et rockeband, sier professor J\u00f8rn Hurum, som ogs\u00e5 har jobbet med funnet i flere \u00e5r.\u00a0<\/p>\n
Fra livet like etter katastrofen<\/p>\n
Det er flere ting som gj\u00f8r dette funnet veldig spesielt, if\u00f8lge Roberts.<\/p>\n
<\/p>\n
\n Aubrey Jane Roberts, paleontolog ved Naturhistorisk museum, og kollegaene hennes har funnet mange ulike fisker og kvastfinnefisker.
\n Ingrid Spilde\n <\/p>\n
En annen ting som er spesielt med beinlaget, er alderen.<\/p>\n
\u2013 Laget ble dannet for 249 millioner \u00e5r siden, sier Roberts.<\/p>\n
\u2013 Dette er bare tre millioner \u00e5r etter den st\u00f8rste masseutryddelseshendelsen i jordas historie.<\/p>\n
For 252 millioner \u00e5r siden f\u00f8rte enorme vulkanutbrudd til s\u00e5 voldsomme klimaendringer at havet ved ekvator m\u00e5lte over 40 varmegrader. Opptil 90 prosent av alt liv i havet d\u00f8de ut.<\/p>\n
P\u00e5 dette tidspunktet l\u00e5 Svalbard p\u00e5 bunnen av en diger havbukt. Dette betyr at beinlaget gir oss et bilde av hvordan livet i havet kom seg like etter katastrofen.<\/p>\n
Og det er her overraskelsen kommer.\u00a0<\/p>\n
Topprovdyr og mysterie\u00f8gle<\/p>\n
Den tredje tingen ved beinlaget er nemlig den utrolige mengden og variasjonen av arter som finnes der.<\/p>\n
Roberts og kollegaene hennes har funnet mange ulike fisker og kvastfinnefisker.\u00a0<\/p>\n
Dessuten har det dukket opp tusenvis av forsteinede b\u00e6sjer. Inne i b\u00e6sjene finnes rester etter bein, fiskeskjell, blekksprut og svamper.\u00a0Du kan lese mer om de s\u00e5kalte koprolittene her.<\/a>\u00a0<\/p>\n Forbl\u00f8ffende tidlig \u00f8kosystem<\/p>\n Til sammen danner fossilene et bilde av et forbl\u00f8ffende rikt \u00f8kosystem, med flere ulike niv\u00e5er av dyr som spiser hverandre, if\u00f8lge forskerne.<\/p>\n \u2013 Beinlaget viser at et komplekst \u00f8kosystem av virveldyr kom veldig raskt etter utryddelsen, sier Roberts.<\/p>\n \u2013 Dette er verdens eldste \u00f8kosystem der havlevende reptiler er de st\u00f8rste rovdyrene, sier Hurum. <\/p>\n \u2013 Det eldste havet der reptilene hersket, er alts\u00e5 mye eldre enn dinosaurene – og vi fant det p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n Dette tidlige \u00f8kosystemet overrasker.\u00a0<\/p>\n \n Det er Stig Larsen. Han er med som frivillig p\u00e5 feltarbeidet, fordi han er utrolig god til \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 fossiler i den gr\u00e5 steinr\u00f8ysa. Tidligere har forskere antatt at det tok mange millioner \u00e5r for livet \u00e5 komme seg etter katastrofen. Dermed er det oppsiktsvekkende at et s\u00e5 mangfoldig nettverk av virveldyr ser ut til \u00e5 ha utviklet seg bare i l\u00f8pet av et par millioner \u00e5r.\u00a0<\/p>\n Dette kan igjen gi ny kunnskap om hvordan evolusjonen virker og hvordan livet er i stand til \u00e5 takle store katastrofer.<\/p>\n \u2013 Det er viktig for \u00e5 skj\u00f8nne hva som kan skje i v\u00e5r framtid ogs\u00e5, sier Roberts.<\/p>\n Merkelige og ukjente dyr<\/p>\n Forskerne ved Naturhistorisk museum har brukt flere \u00e5r p\u00e5 \u00e5 sortere ut og artsbestemme fossilene. <\/p>\n Dessuten har forskerne ikke engang begynt \u00e5 se p\u00e5 fossilene som er under to millimeter store.<\/p>\n \u2013 Vi har bare skrapet i overflata, sier Roberts.<\/p>\n Et\u00a0tidligere funn kan tydet p\u00e5 at fiske\u00f8gler faktisk oppstod f\u00f8r infernoet<\/a>\u00a0for 252 millioner \u00e5r siden.<\/p>\n Omr\u00e5dene rundt Svalbard l\u00e5 allerede p\u00e5 dette tidspunktet ganske langt mot nord. Kanskje var det lettere \u00e5 overleve der.<\/p>\n Mange sp\u00f8rsm\u00e5l<\/p>\n Roberts regner med at mange sp\u00f8rsm\u00e5l vil bli stilt n\u00e5r de n\u00e5 presenterer funnene sine for paleontologer verden over.\u00a0<\/p>\n Et kjent forskermilj\u00f8 i Kina har gjort funn fra den samme tida. De finner en annen historie i sine data \u2013 nemlig at det tok mye lenger tid for \u00f8kosystemene \u00e5 bygge seg opp etter katastrofen.<\/p>\n \u2013 De kommer nok til \u00e5 kaste seg over dateringene v\u00e5re, sier Roberts.<\/p>\n Dette er sv\u00e6rt viktig. For hvis laget ble dannet over veldig lang tid, er det ikke sikkert at artene levde samtidig. Da vil fossilene heller ikke gi noe bilde av hvilke arter som levde sammen i \u00f8kosystemer s\u00e5 tett etter katastrofen.<\/p>\n \n I beinlaget p\u00e5 Svalbard ligger enorme mengder fossiler tett som hagl. I beinlaget p\u00e5 Svalbard ligger enorme mengder fossiler tett som hagl. Til sammen viser de et ufattelig gammelt og rikt \u00f8kosystem, if\u00f8lge en ny norsk studie. \u2013 Vi er ikke sikre p\u00e5 hvordan beinlaget ble dannet, sier Aubrey Jane Roberts, paleontolog ved Naturhistorisk museum til forskning.no. Flere metoder viser samme svar<\/p>\n Forskerne ved Naturhistorisk museum mener imidlertid at mye tyder p\u00e5 at fossilene stammer fra samme sted og et ganske kort tidsrom. Knoklene har for eksempel lite slitasje fra forflytning. Og flere ulike dateringsmetoder gir samme svar p\u00e5 hvor gamle de er.<\/p>\n Roberts forteller at hun og kollegaene vil komme med flere vitenskapelige artikler om detaljene rundt dateringene.<\/p>\n Og at hun uansett \u00f8nsker kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l velkommen.<\/p>\n \u2013 Det gj\u00f8r at vi blir bedre, sier hun.<\/p>\n Foto:<\/p>\n De to bildene fra Svalbard – foto: Naturhistorisk museum<\/p>\n \u00d8vrige bilder: Ingrid Spilde<\/p>\n Referanse:\u00a0<\/p>\n A. J. Roberts, M. Rucinski, B. P. Kear, \u00d8. Hammer, V. S. Engelschi\u00f8n, T. H. Scharling, R. B. Larsen & J. H. Hurum,\u00a0Earliest oceanic tetrapod ecosystem reveals rapid complexification of Triassic marine communities, Science, november 2025.\u00a0Sammendrag.<\/a>\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Til sammen viser de et ufattelig gammelt og rikt \u00f8kosystem, if\u00f8lge en ny norsk studie. I beinlaget p\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":88024,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-88023","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115554775698688820","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/88023","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=88023"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/88023\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/88024"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=88023"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=88023"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=88023"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1289859.webp\" "\\"Det")
<\/p>\n
\n Ingrid Spilde\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1289861.webp\" "\\"I")
<\/p>\n
\n Ingrid Spilde\n <\/p>\n