{"id":8834,"date":"2025-08-15T11:33:15","date_gmt":"2025-08-15T11:33:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/8834\/"},"modified":"2025-08-15T11:33:15","modified_gmt":"2025-08-15T11:33:15","slug":"ny-maud-biografi-med-sokelys-pa-farskapsryktene-om-kong-olav","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/8834\/","title":{"rendered":"Ny Maud-biografi med s\u00f8kelys p\u00e5 farskapsryktene om kong Olav"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_1bvmi_3 _list_1flq1_85 _unordered_1bvmi_99 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_1bvmi_30\">Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som var kong Olavs biologiske far blir et sentralt tema i ny biografi om dronning Maud.<\/li>\n<li class=\"_item_1bvmi_30\">Historiker Arnhild Skre unders\u00f8ker en hypotese om det var Haakon VII eller livlegen Sir Francis Laking, eventuelt Lakings s\u00f8nn.<\/li>\n<li class=\"_item_1bvmi_30\">Teorien hevder Maud ble kunstig befruktet fordi Haakon var steril, men dette er omstridt.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 En betent spekulasjon det er n\u00f8dvendig \u00e5 dr\u00f8fte i en sammenheng som denne, sier historiker, journalist og forfatter Arnhild Skre (73).<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det siste \u00e5ret har hun pendlet mellom slottsarkiver og rojale residenser i tre konged\u00f8mmer. <\/p>\n<p><img alt=\"DRONNINGBIOGRAF: Arnhild Skre, journalist, forfatter og historiker skriver den f\u00f8rste egne biografien viet til dronning Maud.  Foto: Privat\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2921\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/bf291539-6fd5-42ae-93c9-e7124fddb82c\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3750\"\/>DRONNINGBIOGRAF: Arnhild Skre, journalist, forfatter og historiker skriver den f\u00f8rste egne biografien viet til dronning Maud.  Foto: Privat<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Her har den erfarne skribenten gjort unders\u00f8kelser til det som skal bli den f\u00f8rste egne biografien viet til Maud \u2013 den britiske kongsdatteren som giftet seg med en dansk prins og ble det uavhengige Norges f\u00f8rste dronning.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Maud Charlotte Mary Victoria, dronning av Norge (1905\u20131938)\" class=\"_image_ygndg_42\" height=\"54\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/d99e8eb8-c1f5-4be2-aa0f-f724b7bb7bcb\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_ygndg_51 title-serif-xs\">Maud Charlotte Mary Victoria, dronning av Norge (1905\u20131938)<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Helt siden fotografier av dav\u00e6rende kronprins Olav og livlegens s\u00f8nn, baronett Guy Francis Laking, dukket opp for et par ti\u00e5r siden, har likheten mellom de to blitt tatt til inntekt for en ubekreftet teori om at kong Haakon ikke var Olavs kj\u00f8delige far.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">If\u00f8lge hypotesen ble <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/tag\/dronning-maud?utm_source=vg-article&amp;utm_medium=auto-tagger&amp;utm_campaign=Jb0rj8\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">dronning Maud<\/a> <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/i\/Mgwlb0\/saar-tvil-om-haakon-var-kong-olavs-far\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:Mgwlb0\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">kunstig befruktet<\/a> av sir Francis i oktober 1902.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">P\u00e5standen er <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/zWwd5\/kongebok-med-graverende-feil\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:zWwd5\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">mildt sagt omstridt, <\/a>og ble gjenstand for et bredt ordskifte i norske medier \u2013 ikke minst <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/L0pRxV\/bildet-som-ryster-norge\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:L0pRxV\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">her i VG<\/a> \u2013 tidlig p\u00e5 2000-tallet.<\/p>\n<p><img alt=\"BL\u00c5TT BLOD: Dronning Maud ble f\u00f8dt som prinsesse av Storbritannia og Irland, og var datter av prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia og den tidligere prinsesse Alexandra av Danmark. Mauds besteforeldre var Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia, og p\u00e5 morssiden kong Christian IX av Danmark og Louise av Hessen.  Foto: Det kongelige hoff, Oslo\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2037\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/10fb778b-67c7-4184-95e3-f631978c9ada\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1785\"\/>BL\u00c5TT BLOD: Dronning Maud ble f\u00f8dt som prinsesse av Storbritannia og Irland, og var datter av prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia og den tidligere prinsesse Alexandra av Danmark. Mauds besteforeldre var Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia, og p\u00e5 morssiden kong Christian IX av Danmark og Louise av Hessen.  Foto: Det kongelige hoff, Oslo<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Indisiene er der, men det er for tidlig \u00e5 konkludere. Jeg har h\u00e5p om \u00e5 finne spesifikke dokumenter som kan kaste et forklarelsens lys over disse antagelsene, sier Arnhild Skre.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hva tror du selv?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hva jeg m\u00e5tte tro her og n\u00e5 er ikke s\u00e5 viktig. Jeg h\u00e5per \u00e5 kunne sannsynliggj\u00f8re det ene eller det andre n\u00e5r boken kommer ut neste h\u00f8st.<\/p>\n<p><img alt=\"MOR OG S\u00d8NN: Dronning Maud og kronprins Olav, 1906  Foto: Scanpix \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2679\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/a459117f-1d7c-4941-96a7-3d103aa93741\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1854\"\/>MOR OG S\u00d8NN: Dronning Maud og kronprins Olav, 1906  Foto: Scanpix \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hun erkjenner at det kan bli vanskelig:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Dette er et forhold som ligger over hundre \u00e5r tilbake i tid. Det i seg selv er krevende. S\u00e5 m\u00e5 det ogs\u00e5 legges til at omstendighetene er mildt sagt spesielle, persongalleriet tatt i betraktning.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det var i 2004 at <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/aweP2O\/majestetisk-maraton-bokanmeldelse-tor-bomann-larsen-kongen-haakon-maud-bok-viii\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:aweP2O\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Tor Bomann-Larsen<\/a> i bok nummer to av sitt <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/vmWB7l\/et-mesterstykke\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:vmWB7l\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">kritikerroste og prisbel\u00f8nte<\/a> \u00e5ttebindsverk (2002 -19) om kong Haakon og hans regjeringstid, fremsatte sin <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/xRA06n\/dronning-maud-kan-ha-blitt-kunstig-befruktet\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:xRA06n\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">hypotese om assistert befruktning.<\/a><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Sir Francis Henry Laking\" class=\"_image_ygndg_42\" height=\"61\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/a2abd815-4aa8-4f39-b78f-d572aab1c26f\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_ygndg_51 title-serif-xs\">Sir Francis Henry Laking<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 text-sans-m _description_ygndg_56\">Foto: NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">S\u00e6ddonoren skal ha v\u00e6rt sir Francis Laking, en av tre medisinere som var tilknyttet det britiske hoffet og som p\u00e5 den tiden var dav\u00e6rende prinsesse Mauds behandlende lege. Alternativt kan hans s\u00f8nn, Guy, ha v\u00e6rt donor.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Teorien hviler p\u00e5 et premiss om at Mauds ektemann, prins Carl, den senere kong Haakon av Norge, skal ha v\u00e6rt steril som f\u00f8lge av sykdom. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_1bvmi_25\">Etter seks \u00e5rs ekteskap var Maud og Carl fortsatt barnl\u00f8se. <\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I oktober 1902, p\u00e5 det tidspunkt Bomann-Larsen forutsetter (ut fra s\u00f8nnens f\u00f8dselsdag) at unnfangelsen m\u00e5 ha skjedd, skal prins Carl ha befunnet seg i K\u00f8benhavn.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">2. juli 1903 kom deres f\u00f8rste og eneste barn til verden \u2013 i <a href=\"https:\/\/www.kongehuset.no\/artikkel.html?tid=74140\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Appleton House<\/a> p\u00e5 Sandringham-godset i det engelske grevskapet Norfolk. <\/p>\n<p><img alt=\"NYBAKTE FORELDRE: Prins Carl og prinsesse Maud med lille Alexander p\u00e5 Sandringham i 1903.  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv, Oslo\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3750\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/e6e313f6-6c64-4fa4-ac84-d6e3e600358d\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3308\"\/>NYBAKTE FORELDRE: Prins Carl og prinsesse Maud med lille Alexander p\u00e5 Sandringham i 1903.  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv, Oslo<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han ble d\u00f8pt Alexander Edward Christian Frederik. Oppkalt etter sine besteforeldre, monarkene i Storbritannia og Danmark.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Som to\u00e5ring ble han Norges nye tronarving og fikk navnet Olav.<\/p>\n<p><img alt=\"KRONPRINS: Prins Alexander av Danmark ble kronprins Olav av Norge da han kom til Kristiania i 1905.  Foto: NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4869\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/3de9345a-846a-4238-b114-49fea5d2d3e1\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3473\"\/>KRONPRINS: Prins Alexander av Danmark ble kronprins Olav av Norge da han kom til Kristiania i 1905.  Foto: NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Historikere som Bodil Katarina N\u00e6vdal og professor (emeritus) <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/0ezME\/farskapsteorier-er-tilbakevist\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:0ezME\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">\u00d8ystein Rian<\/a> har tidligere blankt avvist donor-teorien. Deres kollega, Hans Fredrik Dahl, mener imidlertid Tor Bomann-Larsens kildegrunnlag <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/yv1wAA\/ble-veldig-overrasket\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:yv1wAA\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">styrker den sensasjonelle p\u00e5standen<\/a>. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Kong Harald ble informert om det kontroversielle innholdet i bind to av Haakon-biografien utp\u00e5 v\u00e5rparten i 2004, om lag et halv\u00e5r f\u00f8r boken kom ut. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Slottet valgte deretter \u00e5 <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/i\/Mgwlb0\/saar-tvil-om-haakon-var-kong-olavs-far\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:Mgwlb0\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">orientere statsminister<\/a> Kjell Magne Bondevik.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Kong Harald\" class=\"_image_ygndg_42\" height=\"30\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/27b39acb-080c-4f66-8343-39e53be4c3a4\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_ygndg_51 title-serif-xs\">Kong Harald<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 text-sans-m _description_ygndg_56\">\u00abEnhver forfatter er i sin fulle rett til \u00e5 presentere sin forst\u00e5else av historien &#8230;\u00bb<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hverken kongen eller hans s\u00f8stre, prinsesse Astrid og prinsesse Ragnhild, skal if\u00f8lge en <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/9mlw79\/slottet-uvitende\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:9mlw79\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">pressemelding fra Slottet<\/a>, ha kjent til p\u00e5stander om at den britiske livlegen eller hans s\u00f8nn kunne v\u00e6re deres biologiske bestefar.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I en redegj\u00f8relse fra kong Harald het det:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00abEnhver forfatter er i sin fulle rett til \u00e5 presentere sin forst\u00e5else av historien [ &#8230;] Det gjelder selvsagt ogs\u00e5 for Tor Bomann Larsens biografi om Kong Haakon og Dronning Maud.\u00bb<\/p>\n<p><img alt=\"Dav\u00e6rende prins Carl og prins Alexander fotografert i England.  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1781\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/fdc1d60c-a41e-4104-baf4-6d26750f0fa4\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2650\"\/>Dav\u00e6rende prins Carl og prins Alexander fotografert i England.  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I 1908 mottok Francis Henry Laking den h\u00f8yeste utmerkelse en borger kan f\u00e5 fra kongeriket Norge: Storkorset av St. Olav.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00c6resbevisningen ble gitt livlegen av fortjenstordenens \u00f8verste stormester, kong Haakon.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00d8verste grad av <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/St._Olavs_Orden\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Sankt Olavs Orden<\/a> tildeles normalt utenlandske kongelige og statsoverhoder. Sir Francis var ingen av delene.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Etter hans medisinske behandling av prinsesse Maud slik at hun ble gravid, hadde han i 1904 ogs\u00e5 mottatt Danmarks h\u00f8yeste utmerkelse, storkorset (Grand-croix) av <a href=\"https:\/\/da.wikipedia.org\/wiki\/Dannebrogordenen\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Dannebrogsordenen<\/a>.<\/p>\n<p><img alt=\"KRONET: Kong Haakon VII og dronning Maud if\u00f8rt kronregalier og britiske kroningskapper i hermelin og fl\u00f8yel. Kongeparet fotografert i Dronningens sal i Stiftsg\u00e5rden i Trondheim etter kroningen i Nidarosdomen 22. juni 1906.  Foto: NTB \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2130\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/9013a773-8d8b-4991-9c57-98ee5efebccc\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3234\"\/>KRONET: Kong Haakon VII og dronning Maud if\u00f8rt kronregalier og britiske kroningskapper i hermelin og fl\u00f8yel. Kongeparet fotografert i Dronningens sal i Stiftsg\u00e5rden i Trondheim etter kroningen i Nidarosdomen 22. juni 1906.  Foto: NTB \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Ved unnfangelsen og den p\u00e5f\u00f8lgende graviditeten visste hverken den britiske livlegen eller den dav\u00e6rende prins Carl av Danmark at prinsen selv og Maud noen \u00e5r senere skulle tilbys den norske tronen. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">En invitasjon som kanskje ikke ville blitt fremsatt om det potensielle kongeparet ikke hadde noen arvinger.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/WLlzAr\/livlegen-fikk-st-olav-av-kong-haakon\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:WLlzAr\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">If\u00f8lge Bomann-Larsen<\/a> fikk sir Francis storkorset da han som Edvard VIIs livlege fulgte den britiske monarken p\u00e5 hans offisielle statsbes\u00f8k til Norge.<\/p>\n<p><img alt=\"MAJESTETSMANIPULASJON: Dette ber\u00f8mte bildet av kronprins Olav p\u00e5 fanget til sin bestefar, kong Edvard VII av Storbritannia er en fotomontasje. Originalfoto av kronprins Olav er tatt av Karl Anderson i 1906. Kong Edvard bes\u00f8kte Norge \u00e5ret etter.  Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB \/ K. Anderson \/ Det kongelige hoffs fotoarkiv.\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3315\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/f2caaff4-893c-47a2-bca4-259bbfee62c4\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3168\"\/>MAJESTETSMANIPULASJON: Dette ber\u00f8mte bildet av kronprins Olav p\u00e5 fanget til sin bestefar, kong Edvard VII av Storbritannia er en fotomontasje. Originalfoto av kronprins Olav er tatt av Karl Anderson i 1906. Kong Edvard bes\u00f8kte Norge \u00e5ret etter.  Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB \/ K. Anderson \/ Det kongelige hoffs fotoarkiv.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Arnhild Skre poengterer at hun i sitt arbeid med Maud-biografien har m\u00f8tt stor im\u00f8tekommenhet fra s\u00e5 vel det norske som det britiske kongehuset. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Slottet har gitt henne tilgang til Mauds private bibliotek og hennes s\u00e5kalte b\u00f8nneb\u00f8ker, hvor dronningen har gjort enkelte personlige notater. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hun etterlot seg en stor boksamling. Ingen tvil om at hun var et lesende menneske, sier Skre, som legger til at majestetens litter\u00e6re smak antagelig vil overraske dagens publikum.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Alts\u00e5, det er b\u00f8ker der som jeg tipper hennes mor, dronning Alexandra, neppe har latt henne lese innen hun dro hjemmefra, humrer hun.<\/p>\n<p><img alt=\"LESELYST: Dronning Maud \u2013 her sammen med kronprins Olav \u2013 var et lesende menneske som etterlot seg en stor boksamling.  Foto: Scanpix \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2485\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/16e1e1b4-22b1-4d7b-8cfa-4fa28d3014c2\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1902\"\/>LESELYST: Dronning Maud \u2013 her sammen med kronprins Olav \u2013 var et lesende menneske som etterlot seg en stor boksamling.  Foto: Scanpix \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det hevdes at det finnes f\u00e5 private brev etter Haakon og Maud p\u00e5 Slottet i Oslo; ikke s\u00e5 mange etter neste generasjon heller \u2013 fordi kong Olav s\u00f8rget for at de ble brent. Stemmer det?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvorfor det ikke finnes s\u00e5 mange originalbrev i Slottets arkiver, vet jeg ikke sikkert. Kong Olav syntes nok ikke det var noe poeng \u00e5 ta vare p\u00e5 privat og personlig korrespondanse for ettertiden. Det kan v\u00e6re ulike grunner til det.<\/p>\n<p>Maud av Norge<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Maud Charlotte Mary Victoria, f\u00f8dt 26. november 1869 i Marlborough House, London, d\u00f8d 20. november 1938 i London) var Norges dronning fra 1905 til sin d\u00f8d. Hun var yngste datter av dav\u00e6rende prins av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og dronning Alexandra. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Som barnebarn av dronning Victoria tilh\u00f8rte hun den britiske kongefamilien, og hun vokste opp i et milj\u00f8 preget av hoffliv, reiser og en sterk tilknytning til Storbritannias imperium.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Gjennom bes\u00f8k hos slekt i Danmark ble Maud kjent med sin fetter, prins Carl, s\u00f8nn av kronprins Frederik (senere kong Frederik VIII). De forlovet seg i 1895 og giftet seg i Buckingham Palace 22. juli 1896. Bryllupet ble markert med stor prakt, og paret bosatte seg i K\u00f8benhavn. Der levde de et relativt tilbaketrukket familieliv inntil de fikk s\u00f8nnen Alexander i 1903.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Mauds posisjon som britisk prinsesse fikk politisk betydning i 1905, da Stortinget etter unionsoppl\u00f8sningen med Sverige tilb\u00f8d prins Carl den norske tronen. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Som dronning var Maud ofte til stede ved offisielle arrangementer, men hun var aldri en utpreget offentlig person. Hun hadde et diskret vesen og ble ansett som noe sky, men i private kretser var hun livlig, humoristisk og varm. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Hun var opptatt av velgj\u00f8renhet og sto bak opprettelsen av Dronning Mauds hjelpefond i 1914, som skulle st\u00f8tte mennesker rammet av f\u00f8rste verdenskrig. Hun engasjerte seg ogs\u00e5 i helse- og barnearbeid, men uten \u00e5 s\u00f8ke medieoppmerksomhet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Dronning Maud var kjent for sin sikre klesstil, ofte inspirert av britisk mote. Hennes elegante fremtoning ble en del av monarkiets visuelle profil, og garderoben har senere v\u00e6rt gjenstand for flere utstillinger. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Hun ivret for at s\u00f8nnen Olav skulle vokse opp som \u00aben norsk gutt\u00bb og la vekt p\u00e5 friluftsliv, sport og enkel livsf\u00f8rsel \u2013 selv om hun selv aldri ble helt fortrolig med norsk spr\u00e5k.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Hun var glad i ridning, spaserturer med hundene, og etter oppl\u00e6ring fra Fridtjof Nansen tok hun ogs\u00e5 opp langrenn. Dans og amat\u00f8rfotografering var blant hennes hobbyer, og hun beholdt et n\u00e6rt forhold til Storbritannia livet ut, med \u00e5rlige opphold der.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">I november 1938 reiste dronningen til London for medisinsk behandling. Hun d\u00f8de 20. november, bare noen dager f\u00f8r sin 69-\u00e5rsdag. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Dronning Maud huskes som en stilbevisst, pliktoppfyllende og verdig f\u00f8rstedame for det unge norske monarkiet \u2013 en bindeledd mellom Norge og Storbritannia i en tid preget av b\u00e5de nasjonsbygging og internasjonale utfordringer.<\/p>\n<p>Arnhild Johanna Skre<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\"><strong class=\"_strong_1bvmi_25\">Arnhild Skre<\/strong> (f\u00f8dt 19. mai 1952 i Bergen) er journalist, historiker og biograf, bosatt i Ytre Enebakk.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Hun tok artium i 1971 ved Lillehammer gymnas, fullf\u00f8rte studier ved Nansenskolen 1971\u20131972, og har hovedfag i historie. Etter videre studier p\u00e5 Island (1977 \/ -78), tok hun NRKs programredakt\u00f8rutdanning 1978\u20131980. I 2015 fullf\u00f8rte Skre dr.\u202fphilos.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandling om Hulda Garborg.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Skre startet sin journalistkarriere i NRK Hordaland. Hun gikk deretter til ukeavisen Dag og Tid, f\u00f8rst som journalist og senere som redakt\u00f8r, i perioden 1984\u20131993. Fra 1993 til 2009 arbeidet hun i Aftenposten som kulturjournalist og kommentator med ansvar for kultur- og universitetspolitikk.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Siden 2009 har hun v\u00e6rt forfatter p\u00e5 heltid og har skrevet flere biografier:<\/p>\n<ul class=\"_list_1bvmi_3 _list_xtcu6_9 _list_16v91_9 _unordered_1bvmi_99 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">\n<li class=\"_item_1bvmi_30\">La meg bli som leoparden: Ragnhild J\u00f8lsen \u2013 en biografi (2009).<\/li>\n<li class=\"_item_1bvmi_30\">Hulda Garborg. Nasjonal strateg (2011), som ble bel\u00f8nnet med Brageprisen i \u00e5pen klasse.<\/li>\n<li class=\"_item_1bvmi_30\">Theodor Kittelsen \u2013 Askeladd og troll (2015).<\/li>\n<li class=\"_item_1bvmi_30\">Biografier om Elisabeth \u00abBettan\u00bb Andreassen (Bettan, 2018) og historikeren\/politikeren Berge Furre (2022)<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Hun har ogs\u00e5 engasjert seg i pressehistorie, blant annet som leder av Norsk Pressehistorisk Forening (2003\u20132010) og redakt\u00f8r for tidsskriftet Pressehistorisk tidsskrift (2010\u20132014)<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 S\u00e5 hvordan har du likevel klart \u00e5 f\u00e5 tilgang til Mauds private brev?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Fordi hun brevvekslet gjennom alle \u00e5r med sin n\u00e6re venninne siden ten\u00e5rene, Mary av Teck, kalt May. Hun var opprinnelig forlovet med Mauds eldre bror, prins Albert, den britiske tronarvingen. Men han d\u00f8de bare f\u00e5 m\u00e5neder f\u00f8r bryllupet, f\u00f8r sin far, kronprins Edvard og bestemoren, dronning Victoria. \u00c5ret etter ble May gift med den nest eldste av Mauds br\u00f8dre, Georg.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Som i Georg den femte? S\u00e5 da er Mauds venninne May den senere <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Mary_of_Teck\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">dronning Mary<\/a> av Storbritannia og keiserinne av India?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Nettopp! De to ungdomsvennene fikk hver sin konge, og de skrev brev til hverandre helt frem til Maud d\u00f8de i 1938. I <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Royal_Archives\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">The Royal Archives <\/a>p\u00e5 Windsor slott finnes den st\u00f8rste samlingen med brev fra dronning Maud. Dette er materiale som, meg bekjent, f\u00e5 utenom kongefamilien har hatt innsyn i.<\/p>\n<p><img alt=\"ROYAL ARCHIVES: Arnhild Skre har f\u00e5tt eksklusiv tilgang til dronning Mauds korrespondanse med den britiske kongefamilien. Brev som befinner seg i Windsor Castle i England.  Foto: Privat\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4032\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/e19e4684-5301-470b-8f90-ff91f7992d3f\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3024\"\/>ROYAL ARCHIVES: Arnhild Skre har f\u00e5tt eksklusiv tilgang til dronning Mauds korrespondanse med den britiske kongefamilien. Brev som befinner seg i Windsor Castle i England.  Foto: Privat<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Du har kommet over ny kunnskap om Maud \u2013 v\u00e5r f\u00f8rste dronning p\u00e5 nesten 600 \u00e5r som ikke ogs\u00e5 var dronning av enten Danmark eller Norge? <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Ja, det vil jeg si. Men jeg leser ogs\u00e5 brevene for \u00e5 finne \u00abstemmen\u00bb hennes. Hvordan hun uttrykker seg. Etter hvert som jeg begynte \u00e5 forst\u00e5 h\u00e5ndskriften, hadde jeg en opplevelse av ogs\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 Maud bedre. Hvem hun var.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 S\u00e5 hvem var hun?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er det jeg skal bruke en hel bok p\u00e5 \u00e5 forklare, da. For det f\u00f8rste akter jeg \u00e5 endre bildet av henne som ubetydelig. Det kan jeg allerede sl\u00e5 fast at hun ikke var. Jeg fornemmer en viljesterk person som kanskje til og med var radikal i sine meninger, i den forstand at hun \u00f8nsket \u00e5 uttrykke ting som hun ikke fikk lov til.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Fordi hun var kongelig?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Og fordi hun var kvinne. Jeg kommer ogs\u00e5 til \u00e5 g\u00e5 i rette med fremstillingene av henne som en frav\u00e6rende mor og dronning.<\/p>\n<p><img alt=\"VIL ENDRE BILDET: Maud var langt fra ubetydelig eller frav\u00e6rende, hverken som mor eller dronning, mener Arnhild Skre.   Foto: Scanpix \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1669\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/3c3b25f4-438e-4b5f-b7f3-ab7f3e1ba3e8\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2402\"\/>VIL ENDRE BILDET: Maud var langt fra ubetydelig eller frav\u00e6rende, hverken som mor eller dronning, mener Arnhild Skre.   Foto: Scanpix \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Men hun var vel ganske ofte hos sin familie i England, hvor hun ogs\u00e5 hadde sin egen residens. Var det ikke ogs\u00e5 noe om at hun egentlig ikke likte seg i Norge fordi det var s\u00e5 kaldt her?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er nettopp dette jeg tror er en sementert feilslutning. Ogs\u00e5 gjennom popul\u00e6rkulturen er det skapt en oppfatning om at Maud egentlig bodde i Storbritannia. Det er tull. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vet du det, eller tror du det? <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg vet at hun bes\u00f8kte sin engelske familie et par m\u00e5neder hver h\u00f8st, men kom hjem til jul. Jeg vet ogs\u00e5 at hun likte seg i Norge. <\/p>\n<p>Dronning Maud p\u00e5 ski Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">If\u00f8lge Skre tyder mye p\u00e5 at dronningen syntes vinteren i Norge var helt topp. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hun var skuffet hvis det ikke var skikkelig skif\u00f8re. Hun var sportslig, sprek og likte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Alle bildene av Maud p\u00e5 ski sier sitt.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 De kan ogs\u00e5 si noe om en PR-strategi for \u00e5 gj\u00f8re henne s\u00e5 norsk som mulig?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Selvf\u00f8lgelig. Hun og Haakon bygget bevisst det vi i dag kaller \u00abimage\u00bb. Med det moderne monarkiet som Haakon og Maud brakte til landet, fulgte ogs\u00e5 kjendisjournalistikken. Ingen var st\u00f8rre kjendiser enn det unge kongeparet, og de leverte. De poserte p\u00e5 bilder, og i 1909 sto de frem i det som antagelig var Norges f\u00f8rste \u00abhjemme hos-reportasje\u00bb.<\/p>\n<p><img alt=\"Dronning Maud, kornprins Olav og kong Haakon p\u00e5 ski, 1907  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4171\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/a9446a34-aaf1-4bb6-828e-b7edc46783b9\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3127\"\/>Dronning Maud, kornprins Olav og kong Haakon p\u00e5 ski, 1907  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Den tidligere Aftenposten-journalisten poengterer at hennes tiln\u00e6rming til dronningen er f\u00f8rst og fremst som historiker.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Og det er som historiker jeg ogs\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 beskrive hennes person og funksjon i en norsk samtid. Hvilke kongelige konvensjoner var hun bundet av; hvilke kunne hun utfordre? Hva forventet hennes nye folk av sin dronning? Hva forventet hun selv av folket \u2013 av landet? <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Arnhild Skre lar sitt eget sp\u00f8rsm\u00e5l bli hengende. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Tidligere har hun skrevet livshistoriene til billedkunstneren Theodor Kittelsen, forfatteren Ragnhild J\u00f8lsen og SV-profilen Berge Furre. Hun har beg\u00e5tt biografier om s\u00e5pass ulike personligheter som Norges f\u00f8rste Melodi Grand Prix-vinner, Elisabeth \u00ab<a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/i\/zLJ1Xr\/elisabeth-andreassen-om-alt-fra-seksuell-debut-til-familiesorger-i-ny-bok\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:zLJ1Xr\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Bettan<\/a>\u00bb Andreassen og Norges st\u00f8rste motkulturelle feminist-ikon, Hulda Garborg.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">For sistnevnte fikk hun Brageprisen i 2011.<\/p>\n<p><img alt=\"HARRY &amp; CHARLES ble de kalt, prinsesse Maud og prins Carl. Her fotografert i stuen i Appleton House.  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5253\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/02369965-256a-48c9-b281-00f597d1276b\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"4872\"\/>HARRY &amp; CHARLES ble de kalt, prinsesse Maud og prins Carl. Her fotografert i stuen i Appleton House.  Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Kanskje har vi i dag vanskelig for \u00e5 skj\u00f8nne hvor oppsiktsvekkende Maud faktisk var, sier Skre.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vel var hun dronning, som er spektakul\u00e6rt i seg selv, naturligvis, men hun var ingen \u00abdronning hvem-som-helst\u00bb, hvis man kan uttrykke det slik.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvordan da?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hun var barnebarn av dronning Victoria og datter av storbritannias kong Edvard VII. Hennes bestefar p\u00e5 morssiden var kong Christian IX av Danmark, \u00abEuropas svigerfar\u00bb, som han ble kalt, fordi hele fire av hans s\u00f8nner og d\u00f8tre ble giftet inn i fremtredende europeiske konge- og fyrstehus. Hennes bror, Georg, ble britisk konge, og hennes s\u00f8skenbarn var tsar Nikolaj II av Russland og Tysklands keiser, Wilhelm II. Da hun i 1896 giftet seg med prins Carl av Danmark, som ogs\u00e5 var kongss\u00f8nn og hennes fetter, ble bryllupet holdt i Buckingham Palace med dronning Victoria til stede.<\/p>\n<p><img alt=\"EUROPAS SVIGERFAR: Kong Christian IX av Danmark (lengst til venstre) og storfamilien samlet p\u00e5 Fredensborg slott i 1883. I bakerste rekke f.v.: Kong Christian IX, dronning Louise, tsar Aleksander III av Russland, dronning Olga av Hellas, kong Georg av Hellas, en av kong Christians br\u00f8dre, prinsesse Victoria av England, prins Valdemar, en annen bror av kongen, prinsesse Louise av England, kronprins Frederik, prins Hans, kronprinsesse Louise. Rekken foran: Storfyrst og tronf\u00f8lger Nikolaj av Russland, hertuginne Thyra av Cumberland, keiserinne Dagmar av Russland (Maria Fjodorovna), dronning Alexandra av England, prinsesse Maud av England, prinsesse Aleksandra av Hellas, storfyrst Georg av Russland. Nederst: Prins Christian (X), storfyrstinne Ksenia, storfyrst Mikhail, prinsesse Louise, prins Harald, prinsesse Maria av Hellas og prins Carl.  Foto: DR \/ DET KGL. BIBLIOTEKS BILLEDSAMLING\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"963\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/141f77f8-fff4-4943-a9a9-260e4ada21ad\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1244\"\/>EUROPAS SVIGERFAR: Kong Christian IX av Danmark (lengst til venstre) og storfamilien samlet p\u00e5 Fredensborg slott i 1883. I bakerste rekke f.v.: Kong Christian IX, dronning Louise, tsar Aleksander III av Russland, dronning Olga av Hellas, kong Georg av Hellas, en av kong Christians br\u00f8dre, prinsesse Victoria av England, prins Valdemar, en annen bror av kongen, prinsesse Louise av England, kronprins Frederik, prins Hans, kronprinsesse Louise. Rekken foran: Storfyrst og tronf\u00f8lger Nikolaj av Russland, hertuginne Thyra av Cumberland, keiserinne Dagmar av Russland (Maria Fjodorovna), dronning Alexandra av England, prinsesse Maud av England, prinsesse Aleksandra av Hellas, storfyrst Georg av Russland. Nederst: Prins Christian (X), storfyrstinne Ksenia, storfyrst Mikhail, prinsesse Louise, prins Harald, prinsesse Maria av Hellas og prins Carl.  Foto: DR \/ DET KGL. BIBLIOTEKS BILLEDSAMLING<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 S\u00e5 da Norge i en bisetning hadde avskaffet unionen med Sverige i 1905 og trengte et statsoverhode, var ikke hovedargumentet at prins Carl var s\u00f8nn av kongen av Danmark og av Bernadotteslekt p\u00e5 morssiden?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg er blant de historikere som mener at Mauds status som datter av Storbritannias konge var avgj\u00f8rende for kongevalget.<\/p>\n<p><img alt=\"Kong Haakon, f\u00f8dt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, giftet seg med sin kusine, prinsesse Maud, 22 juli 1896. Bryllupet ble feiret p\u00e5 Buckingham Palace i London med dronning Victoria til stede.  Foto: NTB\/ Arkiv \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2495\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/93f3c8ea-54e3-4c8f-910f-3a246735f04c\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3375\"\/>Kong Haakon, f\u00f8dt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, giftet seg med sin kusine, prinsesse Maud, 22 juli 1896. Bryllupet ble feiret p\u00e5 Buckingham Palace i London med dronning Victoria til stede.  Foto: NTB\/ Arkiv \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det var en fordel at den nye statssjefen ble en monark?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Ja, fordi nasjonalforsamlingen hadde jo avsatt svenskekongen. Oscar. Dermed trengte Norge internasjonal anerkjennelse som uavhengig stat. Det at vi holdt fast ved monarkiet som styringsform og aktivt valgte en ny konge, viste resten av Europa at det ikke var en revolusjon som p\u00e5gikk. Gjennom prins Carl kunne vi opprettholde de gode forbindelsene med Danmark, men britenes aksept var viktigere.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det vi i dag kaller et kinderegg?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Mer enn det. Maud sikret oss stormaktsgarantien Norge trengte. <\/p>\n<p><img alt=\"SYV S\u00d8SKEN: Foran f.v.: dav\u00e6rende prinsesse Maud, hertugen av Clarence prins Albert (1864-92), prinsesse Victoria. Bak f.v. prins Georg, prinsesse Alex, prins Edvard og prinsesse Louise. England ca. 1880\u201390.  Foto: NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2431\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/f23dd1ee-a1e8-4793-b5c4-849cae32173d\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1909\"\/>SYV S\u00d8SKEN: Foran f.v.: dav\u00e6rende prinsesse Maud, hertugen av Clarence prins Albert (1864-92), prinsesse Victoria. Bak f.v. prins Georg, prinsesse Alex, prins Edvard og prinsesse Louise. England ca. 1880\u201390.  Foto: NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Dronning Mauds sykdomshistorie og altfor tidlige bortgang har ogs\u00e5 v\u00e6rt innhyllet i rykter og spekulasjoner. Hva har du funnet ut her?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Offisielt d\u00f8de dronning Maud av hjertestans etter \u00e5 ha bli operert for en magelidelse i London. Men d\u00f8ds\u00e5rsaken var alvorlig, fremskreden kreft. K-ordet var tabu p\u00e5 den tiden, en sykdom det ikke ble snakket h\u00f8yt om, forteller Skre.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I boken \u00ab\u00c6resordet\u00bb, Tor Bomann Larsens femte bind av historien om kong Haakons regjeringstid, siterer han slottsforvalter Jens Dunker, som i sin dagbok 22. november \u2013 to dager etter Mauds bortgang \u2013 skriver:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00abDronningen d\u00f8de av kr\u00e6ft i en av tarmene. Det var bare at aabne og lukke, det var haabl\u00f8st\u00bb.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Tor Bomann-Larsen\" class=\"_image_ygndg_42\" height=\"27\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/cf8c8b6d-e68f-4161-b0b5-396ad54bb3a9\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_ygndg_51 title-serif-xs\">Tor Bomann-Larsen<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 text-sans-m _description_ygndg_56\">Forfatter av \u00e5ttebindsverket om kong Haakon VII og hans regjeringstid (2002 \u2013 2019)<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I en redegj\u00f8relse fra Mauds behandlende lege i Storbritannia til kongeparets livlege i Norge, Hans Huitfeldt, heter det at legeteamet hadde \u00f8nsket \u00e5 fjerne en kul som sperret for pasientens ford\u00f8yelse.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Operasjonen avdekket imidlertid at \u00abdenne svulsten var en ny, sekund\u00e6r forekomst i bukhinnen\u00bb. Den britiske legen skriver videre at det \u00abl\u00e5 mange ganske sm\u00e5 forekomster bortgjemt og det var tydelig at den prim\u00e6re svulsten [ &#8230;] l\u00e5 rolig og uten symptomer i en eggstokk. Ved operasjonen var det derfor bare mulig \u00e5 foreta en sideordnet \u00e5pning.\u00bb<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">If\u00f8lge Bomann-Larsen hadde \u00abspredningen v\u00e6rt total og helbredelse utelukket\u00bb. <\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Bertrand Edward Dawson, kongelig livlege\" class=\"_image_ygndg_42\" height=\"49\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/2506e09c-a7dd-48e6-9141-d0f76ffd05c7\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_ygndg_51 title-serif-xs\">Bertrand Edward Dawson, kongelig livlege<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Den som var ansvarlig for dronning Mauds medisinske behandling i november 1938 var Bertrand Edward Dawson, en medisiner tilknyttet det britiske hoff siden 1907 og som var personlig livlege for tre majesteter: Georg V \u2013 Mauds bror \u2013 samt nev\u00f8ene Edvard VIII (han som abdiserte) og Georg VI, dronning Elizabeths far.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I v\u00e5r tid er han mest kjent for \u00e5 ha <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/i\/lVlO07\/hva-skjer-med-england-naar-dronning-elizabeth-er-borte\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:lVlO07\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">ekspedert kong Georg V p\u00e5 d\u00f8dsleiet<\/a> med en spr\u00f8yte i halspuls\u00e5ren.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I sin dagbok, som <a href=\"https:\/\/www.historytoday.com\/archive\/death-george-v\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">ikke ble offentlig kjent f\u00f8r i 1986<\/a>, erkjenner lord Dawson at han ga den d\u00f8ende monarken en injeksjon med 750 mg morfin og ett gram kokain \u2013 nok til \u00e5 kverke ham to ganger \u2013 noe som effektivt dempet de kongelige lidelser og s\u00f8rget for at han ut\u00e5ndet innen The Times startet trykkpressen ved midnatt.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Avlivingen ble begrunnet med at kongen m\u00e5tte sovne inn i tide f\u00f8r de seri\u00f8se avisenes deadline, slik at d\u00f8dsfallet ikke ble eksklusivt for de mer lurvete bulevardavisene.<\/p>\n<p><img alt=\"SISTE HVILESTED: Dronning Maud (1869\u20131938) og kong Haakon (1872\u20131957) er stedt til hvile i en hvit sarkofag av marmor i det kongelige mausoleet under Slottskirken p\u00e5 Akershus festning. Kong Olav (1903\u20131991) og kronprinsesse M\u00e4rtha (1901\u20131954) er stedt til hvile i bronsesarkofagen t.h.  Foto: Heiko Junge \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5760\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/8792fc3e-56bf-4c9c-b4ea-0df63ee965cc\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"8640\"\/>SISTE HVILESTED: Dronning Maud (1869\u20131938) og kong Haakon (1872\u20131957) er stedt til hvile i en hvit sarkofag av marmor i det kongelige mausoleet under Slottskirken p\u00e5 Akershus festning. Kong Olav (1903\u20131991) og kronprinsesse M\u00e4rtha (1901\u20131954) er stedt til hvile i bronsesarkofagen t.h.  Foto: Heiko Junge \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Lord Dowsons merittliste tatt i betraktning, tror du han kan ha \u00abhjulpet\u00bb dronning Maud over kneika, s\u00e5 hun skulle slippe \u00e5 lide mer enn n\u00f8dvendig?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Han hadde jo en historikk der, og var ogs\u00e5 kjent for \u00e5 ha et <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Bertrand_Dawson,_1st_Viscount_Dawson_of_Penn\" class=\"_link_1bvmi_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">liberalt syn p\u00e5 s\u00e5kalt eutanasi<\/a>, aktiv d\u00f8dshjelp. Om han faktisk foretok seg noe i den retning i dronningens siste timer er selvf\u00f8lgelig mulig, men det vet jeg ikke sikkert. Det er ogs\u00e5 blant de ting jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Researcharbeidet fortsetter?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 \u00c5 ja! Fortsatt er det mye materiale i kongelige arkiver jeg enn\u00e5 ikke har g\u00e5tt gjennom. Vi f\u00e5r se. Jeg har enda noen m\u00e5neder p\u00e5 meg for \u00e5 finne ut av disse tingene, avrunder dronningbiograf Arnhild Skre. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_1bvmi_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Slottet er forelagt innholdet i denne artikkelen, og viser til kong Haralds uttalelse i 2004, gjengitt tidligere i teksten. Utover det har Slottet ingen kommentar til at sp\u00f8rsm\u00e5let om det biologiske farskapet til kong Olav igjen blir dr\u00f8ftet i en ny biografi om dronning Maud. <\/p>\n<p>Les ogs\u00e5<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som var kong Olavs biologiske far blir et sentralt tema i ny biografi om dronning&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":8835,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[1891,150,1893,1890,71,1222,1803,955,1892,30,28,29,865,72],"class_list":{"0":"post-8834","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-biografi","9":"tag-bok","10":"tag-det-britiske-kongehuset","11":"tag-dronning-maud","12":"tag-entertainment","13":"tag-kongefamilien","14":"tag-kongehuset","15":"tag-kultur-og-underholdning","16":"tag-monarki","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-storbritannia","21":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8834","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8834"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8834\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/8835"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8834"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8834"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8834"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}