{"id":88382,"date":"2025-11-16T07:17:25","date_gmt":"2025-11-16T07:17:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/88382\/"},"modified":"2025-11-16T07:17:25","modified_gmt":"2025-11-16T07:17:25","slug":"derfor-tapte-vesten-i-afghanistan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/88382\/","title":{"rendered":"Derfor tapte Vesten i Afghanistan"},"content":{"rendered":"

Politisk naivitet og afghansk motvilje mot \u00e5 underkaste seg moderniteten f\u00f8rte til Vestens tap i Afghanistan.<\/strong><\/p>\n

Denne analysen ble f\u00f8rst publisert etter Kabuls fall til Taliban i august 2021, men republiseres etter Godal-rapporten som analyserer Norges innsats i landet<\/a>. <\/p>\n

I regnskapet og selvransakelsens time er det utbredt enighet blant kommentatorer i amerikanske medier om at 20 \u00e5rs krig og milit\u00e6r okkupasjon av Afghanistan var et mislykket prosjekt som har kostet to trillioner (billioner p\u00e5 norsk) amerikanske dollar, noen tusen drepte vestlige soldater og enda flere afghanske tap.<\/p>\n

USA st\u00e5r atter en gang der de startet, med et Taliban-regime som har makten i landet og som USA for 20 \u00e5r siden knuste milit\u00e6rt. Men selv dette ydmykende nederlaget frambringer ikke annet enn en teknisk forst\u00e5else av hvorfor invasjonen og fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 bygge et demokrati i Afghanistan m\u00e5tte mislykkes.<\/p>\n

Nederlaget f\u00f8yer seg pent inn i en rekke av amerikanske milit\u00e6re invasjoner med p\u00e5f\u00f8lgende menneskelige katastrofer de siste decenniene \u2013 i land som Irak, Syria og Libya. Alle disse invasjonene ble, i samsvar med tidens politisk korrekte retorikk, gjennomf\u00f8rt i humanitetens, menneskerettighetenes og antiterrorens navn. De katastrofale invasjonene burde f\u00f8re til sp\u00f8rsm\u00e5l om det ikke er noe galt med den forst\u00e5elsen som ligger bak og som har styrt USA\u2019 s og den vestlige verdens framferd og politikk i de nevnte landene.\u00a0\u00a0<\/p>\n

USAs uttog fra Afghanistan har skapt en flom av artikler og analyser i tidsskriftet Foreign Affairs, som utgis av den sv\u00e6rt innflytelsesrike organisasjonen Council on Foreign Relations. Tidsskriftet er en av det amerikanske etablissementets viktigste meningsinstitusjoner med \u00f8konomisk liberalisme, globalisme og multikultur som ideologisk grunnlag. Kommentatorene i tidsskriftet innr\u00f8mmer noe motstrebende at Afghanistan var et mislykket foretak.<\/p>\n

Likevel holdes invasjonen og den 20 \u00e5r lange okkupasjonen fram som et prisverdig foretak, et prosjekt som kunne ha f\u00e5tt en vellykket utgang dersom USA hadde brukt enda mer ressurser og gjort ressursbruken mer effektiv. Denne (mangelen p\u00e5) selvransakelse er helt i samsvar med den vanlige tankegangen i den vestlige verden om at alle problemer kan l\u00f8ses ved \u00e5 sette inn mer penger, flere tiltak og v\u00e6re mer rasjonell i ressursbruken. Det snakkes aldri om \u00e5 sette foten ned og si stopp, at dette g\u00e5r ikke lenger, at man m\u00e5 pr\u00f8ve noe helt annet og at det kan finnes andre m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se problemer p\u00e5 enn \u00e5 bruke mer penger.<\/p>\n

I selvransakelsens stund burde man tenke litt bedre og dypere enn at et demokrati i den utenomvestlige verden kan opprettes ved bruk av milit\u00e6rmakt sammen med fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tre sin egen forst\u00e5else ned over hodet de folkene som skal \u201ddemokratiseres\u201d. Afghanistan er et godt eksempel p\u00e5 at vestlig demokrati i mange kulturer er s\u00e5 fremmed at fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re demokratiet, forsterker \u201dproblemer\u201d i stedet for \u00e5 l\u00f8se dem. \u00a0\u00a0<\/p>\n

AMBASSAD\u00d8RENS ANALYSE<\/p>\n

En av mange som har tatt pennen fatt og gjort til beste sine analyser og anfektelser i Foreign Affairs, er Michael McKinley. Han var amerikansk ambassad\u00f8r i Afghanistan fra 2014 til 2016. I tillegg har han oppholdt seg ett \u00e5r i landet i andre \u00e6render. McKinley m\u00e5 anses som en representativ meningsb\u00e6rer for det politiske og \u00f8konomiske etablissementet i USA. Det er ogs\u00e5 i stor utstrekning det politiske og \u00f8konomiske etablissementet\u2019 s r\u00f8ster som slippes til i spaltene til Foreign Affairs. I augustutgaven av bladet henviser McKinley til den tidligere nasjonale sikkerhetsr\u00e5dgiveren i USA, general H.R. McMaster, som han mener uttrykte det mange amerikanere f\u00f8lte da McMaster erkl\u00e6rte at Afghanistan er et aktuelt humanit\u00e6rt problem med en posisjon p\u00e5 grensen mellom barbari og sivilisasjon, og at USA manglet vilje til \u00e5 videref\u00f8re sin innsats i landet (for \u00e5 berge det fra barbariet, red.anm.).\u00a0<\/p>\n

Og Talibans barbari er ikke bare noe amerikanere f\u00f8ler og har f\u00f8lt. Dette var ogs\u00e5 budskapet den vestlige verden fikk gjennom medienes meldinger og fotografier fra flyplassen i Kabul under USAs tilbaketrekning, der folks jubel og glede over et amerikansk milit\u00e6rtransportfly p\u00e5 rullebanen ble tolket som desperasjon etter \u00e5 komme seg med flyet ut av det talibanske redselsveldet. Og desperasjonen ble ytterligere \u201dbekreftet\u201d av bilder som angivelig viser mennesker som faller ned fra fly i lufta etter at de hadde klamret seg fast i fly p\u00e5 bakken for \u00e5 komme seg bort fra \u00a0Kabul.<\/p>\n

Det er ingen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 frykten til de mange afghanere som r\u00f8mte ut til flyplassen i Kabul, en \u201dfrykt\u201d som ogs\u00e5 ser ut til \u00e5 ha rammet journalister, selv om de hadde \u201d\u00e5ndsn\u00e6rv\u00e6relse\u201d nok til \u00e5 forsyne Vestens mediepublikum med bilder av diffuse legemer i lufta, hvis ekthet burde v\u00e6re et selvsagt prosjekt for Faktisk.no og andre s\u00e5kalte fakta-sjekkere, finansiert av hovedstr\u00f8msmedier, som skal fortelle oss hva som skjer ute i verden.\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n

Det McKinley kaller den forferdelig tragedien i Afghanistan, er etter hans mening resultat av to ti\u00e5rs feilberegninger og forfeilet politikk av tre tidligere amerikanske presidenter, men ogs\u00e5 av det USA-innsatte, afghanske lederskapet\u2019s mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 regjere landet til det afghanske folkets beste. Han regner opp flere omr\u00e5der der amerikanerne begikk feil \u2013 som ikke \u00e5 utvikle skikkelige tiltak mot Talibans guerilja-virksomhet, feil i USA\u2019s tiln\u00e6rming til og forst\u00e5else av afghansk politikk, en gal tiln\u00e6rming til nasjonsbygging i landet og feiltolking av politiske realiteter i regionen (dvs. forholdet til nabolandet Pakistan, som lot Taliban bygge seg opp etter at de tapte krigen mot USA i 2001).\u00a0<\/p>\n

SP\u00d8KELSESSOLDATER<\/p>\n

I sine videre vurderinger av forholdene i Afghanistan skriver MvKinley at USA overvurderte effektiviteten og kampviljen til det afghanske nasjonalforsvaret og sikkerhetsstyrkene, som ble opprettet av USA, og der mannskapene stod p\u00e5 l\u00f8nningslisten til det amerikanske forsvaret. Disse afghanske styrkene, (ANDSF), som omfattet b\u00e5de milit\u00e6rvesen og politi, skulle ha v\u00e6rt p\u00e5 352.000 mann p\u00e5 det meste, ble det opplyst i rapporter til den amerikanske kongressen. Disse rapportene var s\u00e5 sterkt preget av feilvurderinger av de afghanske styrkenes kamp-vilje og kapasitet, at man kan undres p\u00e5 hvorfor McKinley ikke rett ut sier at Kongressen ble f\u00f8rt bak lyset i rapporter fra 2012 til 2017.<\/p>\n

I en rapport fra 2013 heter det at \u201dafghanske sikkerhetsstyrker n\u00e5 ivaretar sikkerheten i landet. De utf\u00f8rer selvstendige kamper og stridoppdrag og kan ogs\u00e5 forsvare de erobringene som er oppn\u00e5dd av koalisjonen (koalisjonen av styrkene til USA og deres Nato-allierte og andre samarbeidsland under Afghanistan-okkupasjonen.) Men i rapporter i 2017 og 2019 g\u00e5r det fram at titusener av s\u00e5kalte sp\u00f8kelsessoldater (ikke-eksisterende soldater) var str\u00f8ket av de milit\u00e6re rullene. I en rapport fra 2020 heter det at 298.000 mann fra ANDSF er det man kan forsvare \u00e5 ha p\u00e5 l\u00f8nningslisten, under henvisning til det stadig tilbakevendende fenomenet med \u201dsp\u00f8kelsessoldater\u201d og soldater som deserterte.\u00a0 \u00a0\u00a0<\/p>\n

USA hadde ogs\u00e5 en organisasjon som skulle ha ansvaret for nasjonsbyggingen i Afghanistan, The Special Inspector General for Afghanistan Reconstruction (SIGAR). Fra SIGAR ble det stadig meldt om problemer med korrupsjon, \u00f8delagt materiell og feiladministrering av ressurser, noe som svekket beredskapen og kampviljen til ANDSF. \u00d8deleggelse av materiell og korrupsjon bel\u00f8p seg til milliarder av dollar, og det ble, etter McKinleys mening, gjort for lite for \u00e5 stanse denne praksisen. \u00a0Den \u201dlabre\u201d \u00f8konomiske innsatsen* (sic) er et tilbakevendende tema n\u00e5r McKinley skal forklare den amerikanske elendigheten. Det ble fra begynnelsen av krigen, i 2001, investert for lite i afghansk forsvar og politi, slik at man kom p\u00e5 etterskudd med behovet for utvikling og styrking av milit\u00e6rvesenet. Oppbyggingen av et afghansk luftforsvar og utdanning av flygere ble for eksempel ikke h\u00f8yt nok prioritert. Til tross for \u201db\u00f8lgen\u201d av soldater, utstyr og penger fra USA i 2009-2011, under Barak Obama\u2019s f\u00f8rste presidentperiode, ble Taliban stadig sterkere. Og denne styrkeoppbyggingen endte med at de overtok landet n\u00e5 i august, da sikkerhetssjefen for presidentpalasset i Kabul hilste Talaban-styrkene velkomne og uten videre lot dem overta bygningen, byen og styringsmyndigheten i Afghanistan.<\/p>\n

ISLAMS BETYDNING<\/p>\n

\u00abDet er sl\u00e5ende hvor ute av stand den afghanske regjeringen var til \u00e5 mane til samling og til \u00e5 sl\u00e5 ring om nasjonen da forsvaret klappet sammen. Dette forklarer hvorfor ANDSF ikke kjempet p\u00e5 slutten,\u00bb skriver McKinley. Med vanlig amerikanske naivitet etterlyser han alts\u00e5 en appell fra den USA-innsatte regjeringen til en nasjon som kun fantes i amerikaneres hode. Han etterlyser afghanernes vilje til \u00e5 kjempe, selv om realiteten var at ANDSF uten videre oppstuss overga seg til Taliban.<\/p>\n

Ogs\u00e5 president Joe Biden sa nylig at den afghanske h\u00e6ren og politiet ikke ville kjempe for landet sitt. Men som en kommentator skrev: \u201dIngen kjempet mot Taliban for \u00e5 forsvare landet sitt fordi USA\u2019s okkupantregime ikke var deres land\u201d. Biden sa ogs\u00e5 at USA ikke kunne berge et land som ikke ville forsvare seg selv. \u201dMen \u201dseg selv\u201d var det korrupte regimet som bare hadde puttet amerikanske bistandsdollar i sine egne lommer\u201d, skriver denne kommentatoren.<\/p>\n

B\u00e5de Bidens og McKinleys utsagn viser hvor lite de, og det amerikanske etablissementet for \u00f8vrig, forstod av den veien og det terrenget USA ga seg i kast med da de inntok Afghanistan i 2001. Og det er derfor ikke uten grunn at McKinley g\u00e5r seg vill i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor USA feilet i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 opprette et demokrati av vestlig modell etter 20 \u00e5rs bestrebelser, selv om han er innom de fleste, om ikke alle delomr\u00e5der der det gikk galt. Han trekker ogs\u00e5 inn den etniske sammensetning av befolkningen i Afghanistan i sin vurdering, og det er noe som klart har en betydning. Taliban har i stor grad v\u00e6rt rekruttert fra landets st\u00f8rste etniske gruppe, pashtunerne, som utgj\u00f8r 42 prosent av befolkningen. Mellom denne flertallsgruppen og etniske minoriteter som tadsjiker, hazarer og uzbekere og turkmenere har det v\u00e6rt og er det splittelser. Og splittelser forekommer ogs\u00e5 internt i de ulike minoritetene, som er delt inn i klaner.\u00a0<\/p>\n

Den amerikanske Afghanistan-eksperten, Carter Malkasian, gjorde allerede i mars-april-utgaven av Foreign Affairs i fjor et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare de amerikanske feilstegene i Afghanistan. I sin analyse beskriver han enda mer detaljert mange av de samme forholdene som i McKinley tar for seg i sin forklaring av det amerikanske sammenbruddet. Ogs\u00e5 Malkasian mener at de feilene, som ble beg\u00e5tt, kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt, og at USA dermed kunne ha vunnet krigen mot Taliban og omskapt Afghanistan til et demokratisk samfunn.<\/p>\n

Malkasian tar opp forhold som er viktige for \u00e5 forst\u00e5 nederlaget, og som McKinley overser. \u201dDet er en id\u00e9 som er dypt forankret i afghansk kultur og som ga Taliban en fordel. Enkelt sagt er denne ideen motstand mot okkupasjon\u201d, skriver Malkasian: \u201dSelve n\u00e6rv\u00e6ret av amerikanere i Afghanistan var et angrep p\u00e5 det som betyr \u00e5 v\u00e6re afghansk. Dette n\u00e6rv\u00e6ret inspirerte afghanere til \u00e5 forsvare sin \u00e6re, sin religion og hjemlandet sitt. Betydningen av denne kulturfaktoren er blitt bekreftet igjen og igjen av flere unders\u00f8kelser siden 2007. Den (amerikanskst\u00f8ttede) afghanske h\u00e6ren og politiet sloss for penger \u2014\u2013 mens folk i Taliban er villige til \u00e5 miste livet i kamp \u2014- hvordan kan da h\u00e6ren og politiet konkurrere med Taliban?\u201d, skrev Malkasian i 2020. Han var da inne p\u00e5 et en meget viktig sak, nemlig religionens (Islams) betydning for det amerikanske feilgrepet i Afghanistan. En unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Pew Research Center viser at det i Afghanistan er 99 prosent av befolkningen som sier at Sharia skal v\u00e6re landets offisielle lov. Islam st\u00e5r usedvanlig sterkt i landet, og har nok v\u00e6rt en av hoved\u00e5rsakene til at muslimene har greid \u00e5 bekjempe og drive etterkrigstidens to stormakter, USA og Sovjetunionen, ut av landet.<\/p>\n

SOVJETUNIONEN INVADERER<\/p>\n

Sovjetunionen kom inn i bildet i Afghanistan da det kommunistiske, afghanske folkepartiet (ADFP) tok makten i 1978 etter et statskupp mot det r\u00e5dende monarkiet. Landet fikk da navnet Den demokratiske republikken Afghanistan (DRA). Dette regimet varte fram til 1992 da statsmakten ble overtatt av islamsk Mujahedin etter at Sovjetunionen i 1979 hadde invadert landet for \u00e5 hjelpe ADFP nettopp mot Mujahedin. I den p\u00e5f\u00f8lgende borgerkrigen stod ADFP og Sovjetunionen p\u00e5 den ene siden, mens Mujahedin med sine ulike fraksjoner, etnisiteter, stammer og klaner, var p\u00e5 den andre siden.<\/p>\n

Da Sovjetunionen rykket inn i Afghanistan i 1979, fikk det USA, under president Jimmy Carter og hans sikkerhetsr\u00e5dgiver Zbigniew Brzezinski, til \u00e5 bist\u00e5 Mujahedin for \u00e5 bli kvitt regimet i Kabul og skape Sovjetunionens Vietnam, slik som Brzezinski \u00f8nsket det. Mujahedin fikk ogs\u00e5 bistand i form av frivillige soldater fra s\u00e5 i si hele den muslimske verden, og ikke minst fra Saudi-Arabia, som ogs\u00e5 bidro med penger. Med denne st\u00f8tten fulgte ogs\u00e5 den ingeni\u00f8r-utdannede Osama bin Laden som stod bak bombingen av The Twin Towers i New York 11-09 \u2013 2001. Det var ogs\u00e5 angrepet p\u00e5 Twin Towers som fikk USA til \u00e5 g\u00e5 massivt inn i Afghanistan i oktober samme \u00e5ret, sammen med Nato og en rekke andre land i den s\u00e5kalte koalisjonen som etter hvert tellet rundt 50 land i alt.\u00a0<\/p>\n

Styret til det sovjetp\u00e5virkede, \u201ddemokratiske\u201d folkepartiet medf\u00f8rte reformer, blant annet st\u00f8rre frihet og vestlige, liberale goder for kvinnene som fikk adgang til skoler og universitetsstudier. If\u00f8lge den australske journalisten John Pilger, i et innlegg i det marxistiske, amerikanske tidsskriftet Counterpunch, var halvparten av studentene i Afghanistan p\u00e5 slutten av 1980-tallet kvinner. Kvinnene utgjorde 40 prosent av legene og 70 prosent av l\u00e6rerne i landet. Men man b\u00f8r ta tallene fra Pilger med forbehold, fordi han, i forsvar for land i den tredje verden, ganske konsekvent ser p\u00e5 dem som ofre for vestlig imperialisme og kynisme, samtidig som framstiller det kommunistiske regimet i Afghanistan et sv\u00e6rt s\u00e5 gunstig lys.<\/p>\n

Men det kommunistpartiet, som kuppet seg makten i 1978, gjennomf\u00f8rte i hvert fall reformer i en utstrekning som ble oppfattet som en krigserkl\u00e6ring av islamske akt\u00f8rer i landet, med en blodig borgerkrig som f\u00f8lge. Etter ti \u00e5r med krig, der det i hovedsak var Sovjetunionen som kjempet mot Mujahedin, trakk sovjeterne seg ut i 1989. Det kommunistiske regimet i Kabul falt i 1992, og noen \u00e5r etterp\u00e5 kom Taliban til makten etter \u00e5 ha vist seg som den sterkeste organisasjonen i et splittet og konfliktherjet Mujahedin.\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n

USAs seier over Taliban i 2001 skapte en form for overmot i den amerikanske regjeringen ledet av president George W. Bush. Forsvarsminister Donald Rumsfeld sa p\u00e5 en pressekonferanse i 2003 at det hadde skjedd en overgang fra krigshandlinger til en periode preget av stabilisering og gjenoppbygging av landet. \u201dSt\u00f8rstedelen av Afghanistan er i dag fritt, det er sikkert. Med andre ord: Oppdraget er fullf\u00f8rt, sa Rumsfeld. Men det han ikke sa noe om, var at det Taliban, som USA hadde bekjempet i 2001, var det Taliban som de selv hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 hjelpe fram ved \u00e5 st\u00f8tte Mujahedin-bevegelsen sin krig mot Sovjetunionen i Afghanistan p\u00e5 slutten av 1970- og nesten hele 1980-tallet.<\/p>\n

TAUSHETEN OM FIASKOEN<\/p>\n

Krigen, som den USA-ledede koalisjonen f\u00f8rte mot Taliban, var p\u00e5 langt n\u00e6r over i 2003, slik Rumsfeld p\u00e5stod. Taliban omgrupperte og styrket seg blant annet ved hjelp av st\u00f8tte fra Pakistan. Der kunne de fritt oppholde seg og skaffe seg rekrutter blant afghanske flyktninger og operere ut fra. I 2008 sa den avg\u00e5ende britiske milit\u00e6rsjefen i Afghanistan, Mark Carleton- Smith, at krigen i landet ikke kunne vinnes milit\u00e6rt. Han ble intervjuet av Christina Lamb for den britiske avisa Sunday Times. Carleton-Smith var den f\u00f8rste h\u00f8yere milit\u00e6roffiseren som kom med en slik uttalelse offentlig. Intervjuet ble gjort i Helmand-provinsen der internasjonale styrker i lengre tid hadde kjempet mot Taliban for \u00e5 forsvare et territorium som stadig ble mindre etter at det gradvis ble overtatt av Taliban. Den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates tok sporenstreks avstand fra uttalelsen til Carleton- Smith og betegnet den som defaitistisk.<\/p>\n

F\u00f8lelsen av at krigen mot Taliban og byggingen av demokrati i Afghanistan var et f\u00e5fengt prosjekt, en fiasko, har nok ligget som en understr\u00f8m, og kanskje som en sterk understr\u00f8m, s\u00e6rlig hos dem som var direkte engasjert i krigen og i den s\u00e5kalte nasjonsbygningen. Men i den legitime krigen mot islamsk terror og med enorme pengemengder str\u00f8dd utover landet i 20 \u00e5r til berikelse for et gjennomkorrupt regime og s\u00e5kalte NGO\u2019er som deltok i \u201dnasjonsbyggingen\u201d, er det ikke merkelig at det var tausheten om galemattiasen i Afghanistan som regjerte. Som en amerikansk kommentator nylig skrev: \u201dMange stridende soldater visste at afghanerne s\u00e5 p\u00e5 USA som en kolonimakt og at ethvert fors\u00f8k p\u00e5 vinne deres hjerte og sinn, var d\u00f8mt til \u00e5 feile\u201d. Men denne erkjennelsen hos soldater, som var i frontlinjene, kom ikke til uttrykk fordi folk h\u00f8yere opp i systemet ikke ville vedkjenne seg en slik forst\u00e5else.<\/p>\n

Washington Post offentliggjorde i 2019 de \u201dafghanske dokumentene\u201d, en samling\u00a0 dokumenter fra h\u00f8yt milit\u00e6rt niv\u00e5 og fra Det hvite hus, som viste at ledende politikere i Bush- og Obama-regjeringene var klar over at krigen ikke var noe annet enn meningsl\u00f8s destruksjon. Mens USA\u2019s ledende avis publiserte dokumentene, var resten av mediene praktisk talt tause. Men Kabuls fall og USAs og Vestens uttog fra Afghanistan har l\u00f8snet p\u00e5 tungeb\u00e5ndet til noen av dem som deltok i krigen. Det ser ogs\u00e5 ut til at kritikken kommer fra folk nede i systemene og fra folk som har v\u00e6rt i direkte kontakt med bakkerealitetene i Afghanistan under okkupasjonen og krigen.\u00a0<\/p>\n

NORDMANN TAR BLADET FRA MUNNEN<\/p>\n

En nordmann, som n\u00e5 har tatt bladet fra munnen, er den pensjonerte offiseren Johannes Nytr\u00f8en, som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 trene afghanske sikkerhetsstyrker. \u201dEtter at al-Qaida var eliminert milit\u00e6rt, kom vestlige politikere p\u00e5 at Vesten kunne lage demokrati ut av Afghanistan \u2026.. n\u00e5r vi f\u00f8rst var der\u201d, skrev Nytr\u00f8en nylig p\u00e5 sin Facebook-side.\u00a0<\/p>\n

\u201dOg der skjedde mis\u00e6ren. Unge, ambisi\u00f8se og selvsikre, men akk s\u00e5 historiel\u00f8se, vestlige politikere burde tatt seg tid til \u00e5 studere Afghanistan\u2019s historie \u2026 og spurt seg om det vi i Europa kaller demokrati, ville fungere som styresett i et afghansk samfunnssystem som helt fra tidenes morgen, til Vesten kom i 2001, var og er bygget opp rundt familie-klan-etnisitet, og hvor sikkerheten ikke ivaretas av Staten, men av et intrikat, lokalt nettverk, skriver Nytr\u00f8en.\u00a0<\/p>\n

\u201dSamtidig s\u00e5 vi at vestlige, sivile som skulle bygge opp de sivile samfunnsfunksjonene, var naive og hjelpel\u00f8se. Jo lengre nord og vest i Europa de sivile r\u00e5dgiverne kom fra, jo mer naive og hjelpel\u00f8se framstod de. Vi som arbeidet og bodde sammen med v\u00e5re afghanske kolleger, ble vitne til hvordan Vesten\u2019s unge og ivrige \u201dhjelpere\u201d ble latterliggjort i smug av afghanerne. Men de hadde masse penger, og det er noe som afghanerne har skj\u00f8nt, og derfor snakkes Vesten etter munnen. S\u00e5 lenge pengesekken er \u00e5pen, skrev Nytr\u00f8en.\u00a0\u00a0 \u00a0<\/p>\n

Men det sp\u00f8rs om ikke om ikke den nordvest-europeiske naiviteten ble overg\u00e5tt av amerikanerne. I det britiske tidskriftet Spectators augustutgave kan man lese, med henvisning til en rapport fra SIGAR, at USA har brukt 787 millioner dollar p\u00e5 kj\u00f8nnsidentitetsprogrammer (gender programs) i Afghanistan. Disse gikk blant annet ut p\u00e5 \u00e5 opprette et nasjonalt maskulinitetsforum (national masculinity alliance) der afghanske menn kunne dr\u00f8fte sin kj\u00f8nnsidentets-roller og holdninger som er skadelige for kvinner. USA fikk ogs\u00e5 inn en passus i den afghanske grunnloven om at kvinner skulle ha 27 prosent av setene i underhuset i den afghanske nasjonalforsalingen. Mangelen p\u00e5 realisme i slike tiltak i et land der konservativ islam styrer folks atferd og oppfatninger, f\u00f8rte til oppr\u00f8r i provinsene og til at USA m\u00e5tte bruke bestikkelser for \u00e5 f\u00e5 satt tiltakene ut i livet.\u00a0<\/p>\n

Nytr\u00f8en observerte alts\u00e5 at naiviteten hos r\u00e5dgivere som drev med nasjonsbygging i Afghanistan, ble st\u00f8rre jo lengre nord og vest i Europa de kom fra. Observasjoner av den norske og nordiske naiviteten er noe som sjeldent blir videreformidlet og blir stilt til skue. Hvorfor realitetsforst\u00e5elsen hos folk i v\u00e5r krok av verden er mer naiv og preget av idealistiske vrangforestillinger enn hos folk i andre og mer s\u00e5kalt, primitive samfunn, er et sp\u00f8rsm\u00e5l som kunne v\u00e6re grunnlag for en haug med doktorgradsarbeider i sosialantropologi. Men det finnes i hvert fall ett hode her i landet som har framstilt den norske elitens politiske naivitet og lagt den ut p\u00e5 visning. Historikeren Terje Tvedt sine arbeider om hvordan det norske godhetsregimet har vokst fram og blitt den dominante selvforst\u00e5elsen til norske politikere, er en \u201dtour de force\u201d, som selvsagt har f\u00e5tt mye pepper, s\u00e6rlig av den politiske venstresidens \u00a0\u00a0mest h\u00f8yr\u00f8stede herolder. Men Tvedt st\u00e5r st\u00f8tt, selv om \u201dstormkastene\u201d i kulturelitenes mest profilerte taler\u00f8r, som avisene Morgenbladet, Klassekampen og VG, rusker i hans tynne h\u00e5r.\u00a0<\/p>\n

Som i all stor kunst og samfunnsvitenskap har Tvedt sett noe grunnleggende i tidens liv, og hans innsikt gir en bakgrunn og en forst\u00e5else av hvorfor man her i landet knapt kan lese et portrettintervju av kjendiser og andre framtredende personer, uten at de forteller om sine dr\u00f8mmer allerede i barne- og ungdoms\u00e5rene om \u00e5 berge verden. Det Tvedt legger mindre vekt p\u00e5, er hvor destruktiv denne selvforst\u00e5elsen er n\u00e5r den bringes ut til dem som skal hjelpes og til folk som ikke deler den vestlige godhetsideologien. De som savner konsekvenssiden av denne politisk korrekte, norske \u201dmisjoneringen\u201d, har lite \u00e5 holde seg til, men det finnes faktisk litteratur som er kritisk til norsk bistand, selv om man skal lete godt for \u00e5 finne den.<\/p>\n

Og i Alf R. Jacobsens nylig utgitte bok, \u201dStalins Sv\u00f8pe\u201d, er det mange og gode eksempler p\u00e5 norsk naivitet n\u00e5r Jacobsen beskriver forholdet mellom norske Ap-politikere og den sovjetiske etterretningstjenesten, KGB, der sovjeterne ikke kan unnlate \u00e5 forundres og flire av den troen som norske politikere hadde (og har) p\u00e5 seg selv som politiske sannsigere og Jordens frelsere. Og de som vil ha en dagsaktuell og mer dramatisk versjon av konsekvensene n\u00e5r politisk korrekt, norsk frelsningsiver og politisk misjonering drar ut i verden, kan jo s\u00f8ke i fortsettelsen \u00a0av det som offiser Johannes Nytr\u00f8en har fortalt om Afghanistan og det norske, og vestlige \u201dengasjementet\u201d der.\u00a0<\/p>\n

DEN NYE VERDEN VOKSER FRAM<\/p>\n

Fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 spre det vestlige demokratiet og det politisk korrekte godhetsregimets ideologi ut til all verden har en klar sammenheng med den vestlige, \u00f8konomiske og milit\u00e6re overlegenheten som har dominert verden i 500 \u00e5r. Forklaringen p\u00e5 denne vestlige dominansen er det underet av et fenomen som vokste fram etter renessansen i Europa, nemlig utviklingen av vitenskap og moderne teknologi og den ledsagende industrialiseringen av produksjonen med en tilh\u00f8rende, kapitalistisk \u00f8konomi. Det var disse enest\u00e5ende \u201doppfinnelsene\u201d som satte den vestlige verden i det globale f\u00f8rersetet og som f\u00f8rte til utviklingen av det moderne, demokratiske samfunnet. Den objektiveringen og universaliseringen av virkelighetsforst\u00e5elsen som naturvitenskapen medf\u00f8rte, avleiret seg ogs\u00e5 i jussen som rettighetstenkning og i nye \u201dvitenskaper\u201d som \u00f8konomi og antropologi. De store vitenskaplige og teknologiske framgangene fikk menneskene i den vestlige verden til \u00e5 oppfatte seg som representanter for det \u201duniverselle mennesket\u201d og b\u00e6rere av \u201duniverselle verdier\u201d. Og dette er i all korthet bakgrunnen for Nytr\u00f8ens observasjon av naive, vestlige mennesker i v\u00e5re dager som, i troen p\u00e5 at de er b\u00e6rere av en menneskelig universalitet, skulle opprette demokrati og drive med en nasjonsbygging i Afghanistan, slik at folket der kunne nyte godt av vestlige samfunnsmoduser som likestilling, menneskerettigheter, rettssikkerhet, ytringsfrihet og \u00f8konomisk velferd.\u00a0<\/p>\n

Det er nettopp troen p\u00e5 sin egen universalitet som gj\u00f8r dagens vestlige, politisk korrekte menneske naivt. Og det er ingen andre steder der forestillingene om egen universalitet er s\u00e5 utbredt som i de nordiske landene, og ingen andre steder der den ledsagende naiviteten derfor er s\u00e5 stor og utbredt som i v\u00e5r krok av verden. Denne forestillingen om sin egen universalitet er en form for selvbedrag, som Ragnar Larsen skrev i en kommentar p\u00e5 Document for noen uker siden. Men den vestlige universaliteten st\u00f8ter mot virkelighetsforst\u00e5elsen til folket i Afghanistan. Det er derfor de, if\u00f8lge Nytr\u00f8en, smuglo av \u201dgodhetsapostlene\u201d fra Vesten og gladelig tok imot drysset av dollar som USA, Nato og deres samarbeidspartnere i 20 \u00e5r str\u00f8dde over landet. Det var ogs\u00e5 den vestlige universaliteten og de vestlige \u201dhjelpernes\u201d p\u00e5bud om hvordan de skulle organisere samfunnet sitt og tankene sine, som gjorde at afghanere flest antagelig trakk et lettelsens sukk da de ble kvitt soldatene og demokratiforkjemperne fra den vestlige verden, med ett unntak selvsagt, de som samarbeidet og hjalp okkupantene.\u00a0<\/p>\n

\u00c5PNET VELFERDSSTATENS GRENSER<\/p>\n

Vestens \u201dmisjonering\u201d i den utenomvestlige verden foreg\u00e5r ikke bare ved \u201deksport\u201d av menneskerettigheter og politisk korrekt ideologi. Dette er en \u201deksport\u201d som har vist seg vanskelig, s\u00e6rlig i tider der den nedlagte, globale akt\u00f8ren, Sovjetunionen, har reist seg av asken som en fugl F\u00f8nix i form av et ny-autorit\u00e6rt Russland med stormaktsambisjoner, og ikke minst p\u00e5 grunn av Kina, som er den st\u00f8rste og alvorligste trusselen mot USA og Vesten og som i st\u00f8rre grad f\u00f8lger de gamle reglene for imperialisme og \u201drealpolitikk\u201d, uten \u00e5 drive med gammeldags kolonisering. USA\u2019s og den \u00f8vrige Vesten\u2019s mislykkede og katastrofale, humanit\u00e6re intervensjoner i det siste halvsekelet har f\u00f8rt til en migrant- og flyktningstr\u00f8m som verden ikke har sett maken til. Vesten har, forut for, men ogs\u00e5 etter hvert i takt med denne str\u00f8mmen, utformet en ideologi og praktiske ordninger som har f\u00f8rt til at den utenomvestlige \u201dmisjonen\u201d lettere kan f\u00f8res innenfor Vesten\u2019s egne grenser. Ved hjelp av internasjonale konvensjoner om innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk har man \u00e5pnet grensene for folk i \u201dden tredje verden\u201d som \u00f8nsker seg et komfortabelt liv i regi av den vestlige velferdsstaten.\u00a0<\/p>\n

Ved at Vesten har gitt all verdens folk grunnleggende (menneske-) rettigheter som individer og bygget disse rettighetene inn i nasjonal lovgivning, har man juridisk lagt forholdene til rette for folkestr\u00f8mmene mot den vestlige verden. Om for eksempel demokratiet ikke kan realiseres i Afghanistan i form av intervensjon og misjon, s\u00e5 satser man p\u00e5 \u00e5 hente inn folk fra det krigsherjede landet slik at de ved hjelp storstilt \u00f8konomisk innsats kan integreres i vestlige samfunn, alts\u00e5 en form for indremisjon i regi av en sekul\u00e6r, vestlig stat. Samtidig skal innvandrerne f\u00e5 beholde sin kultur, sin religion og sine skikker og vaner, fordi det er de vestlige \u201dvertslandene\u201d forpliktet til gjennom de internasjonale konvensjonene de har bundet seg til. \u00c5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8lgene av denne politikken, blir av elitene betraktet som umenneskelig, som rasisme, fascisme og lovbrudd som fortjener fengsel og straff. Paradokset\u00a0 i at man importerer millioner av mennesker fra land med helt andre kulturelle og politiske tradisjoner enn de vestlige, for \u00e5 reformere dem, synes helt uproblematisk for Vestens politiske eliter. Og det skyldes at elitene i Vesten ser p\u00e5 sine egne verdier som s\u00e5 universelle at de vil bli adoptert av de som kommer utenfra, ganske s\u00e5 friksjonsfritt. Og devisen er f\u00f8lgelig: \u201dVi er alle mennesker!\u201d\u00a0<\/p>\n

IDENTITET SOM ET YTTERPLAGG<\/p>\n

Oppfatningen av egen identitet hos Vestens urbane eliter kan alts\u00e5 mer eller mindre bevisst projiseres p\u00e5 de menneskene de importerer, og det nedskalerer problemer med integrering, \u201dfor de andre er jo som oss\u201d. Det er ogs\u00e5 tendenser hos elitene i vestlige samfunn til \u00e5 se p\u00e5 personlig og kulturell identitet som en form for ytterplagg som man kan ta av og p\u00e5 etter behov. N\u00e5r man i tillegg betrakter Vestens \u201duniverselle\u201d verdier som noe alle klodens folk egentlig deler og som endog er naturgitte, er det ingen fare med \u00e5 importere millioner av mennesker fra utenomvestlige kulturer. At det skulle finnes kulturer og mennesker som ikke \u00f8nsker likestilling, og frihet til \u00e5 mene hva det skulle v\u00e6re om religion, rettigheter og statsstyrelse, er for politisk korrekte mennesker en absurd tanke. De tar den voldsomme tilstr\u00f8mmingen til Vesten som bevis p\u00e5 hvor elsket de vestlige verdiene er, uten \u00e5 tenke p\u00e5 at det kan v\u00e6re noe annet som ligger bak ikke-vestlige menneskers tilb\u00f8yelighet til \u00e5 \u201dadoptere\u201d de \u201duniverselle\u201d, vestlige verdiene. At aksepten er tilsynelatende, at det kan v\u00e6re noe bak aksepten, som penger, slik Nytr\u00f8en s\u00e5 politisk ukorrekt har p\u00e5pekt, er en sjikanerende tanke som helst b\u00f8r anmeldes, slik at delinkventen kan bringes til retten og d\u00f8mmes i samsvar med en av den politiske korrekthetens seneste oppfinnelser, paragraf 185 i Straffeloven. \u00a0<\/p>\n

Nytr\u00f8en hadde et annet meget viktig poeng i sin beskrivelse fra Afganistan, at det er et stamme- og klan-samfunn med et villnis av etnisiteter, riktignok med ett folk som er mye st\u00f8rre enn de andre, pashtunerne. En av forutsetningene for den europeiske nasjonalstaten var \u00a0at et land m\u00e5 bebos av en noenlunde enhetlig, etnisk befolkning. En slik forutsetning er i strid med tidens hegemoniske ideologi, den politiske korrekthetens ideal om det multikulturelle samfunnet. Etnisk enhet er for dagens eliter et fyord som kvalifiserer for rasisme, fyrop, rettergang og dom.<\/p>\n

Det er ikke her meningen \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 en videre vurdering av en enhetlig, etnisk befolkning\u00a0som betingelse for en nasjonalstat. Men det er en annen betingelse som i h\u00f8yeste grad er en forutsetning for en moderne nasjon og statsr\u00e4son. Det er at klaner n\u00e6rmest er uforenlig med et moderne statssystem og at samfunn der man skal praktisere likhet p\u00e5 mange parametre, demokrati, rettsikkerhet, tros- og religionsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Et moderne demokrati med de tilh\u00f8rende friheter og rettigheter kan ikke eksistere uten et byr\u00e5krati og rettsvesen som er lojal mot lov og rett og person-n\u00f8ytrale saksbehandlingsregler for offentlige vedtak. En slik lojalitet kan man kalle sakslojalitet, og den st\u00e5r i motsetning til klansamfunnet\u2019s personlojalitet, som er knyttet til personer, familier, h\u00f8vdinger og klaner, og der \u201dforvaltningen\u201d eller administrasjonen forsvarer interessene og sakene til dem som er innenfor klanen, familien eller stammen.<\/p>\n

MAFIAEN KOMMER NORDOVER<\/p>\n

Som ytterpunkter p\u00e5 denne lojalitetsdimensjonens kan man for eksempel stille opp den personlojaliteten man finner i den italienske mafiaen og det norske, sakslojale, offentlige byr\u00e5kratiet. I Italia sliter man den dag i dag med Mafiaen som p\u00e5 mange steder og p\u00e5 mange omr\u00e5der er en stat i staten, men i Italia har man dog en stat. Det samme kan man neppe si om Afghanistan. N\u00e5 er det dermed ikke sagt at Norge er befridd for mafiasystemer, men de er per dags dato ikke p\u00e5 langt n\u00e6r det samme problemet som i Italia. Det betyr ikke at mafi\u00f8se tilstander vil komme med st\u00f8rre styrke ogs\u00e5 her i landet. I Sverige, som p\u00e5 mange m\u00e5ter ligger ti\u00e5r foran Norge p\u00e5 de fleste omr\u00e5dene, er mafiasystemer i dag et alvorlig samfunnsproblem. For snaut et ti\u00e5r siden ble 17 menn i S\u00f6dert\u00e4lje d\u00f8mt til straffer p\u00e5 fra livsvarig (for blant annet drap) til ett \u00e5rs fengsel etter at politi og andre myndigheter i \u00e5revis hadde jobbet for \u00e5 knekke den lokale assyriske (ikke muslimske, men kristne) mafiaen i byen. Denne forbryterorganisasjonen hadde jobbet seg slik inn i byens myndighetsinstanser, i det lokale politikerlauget, i politiet og til og med inn i rettsvesenet, at man m\u00e5tte benytte politietterforskere og fagpersoner utenfor byen og holde p\u00e5 i flere \u00e5r for \u00e5 n\u00f8ste opp i systemet og f\u00e5 brakt delinkventene for retten og d\u00f8mt. Lignende situasjoner vil garantert dukke opp igjen, men det sp\u00f8rs da om man i et utmattet Sverige og et Sverige som \u201dikke lenger er svensk\u201d, er i stand til \u00e5 gj\u00f8re en lignende jobb. Dette er tilstander som ogs\u00e5 vil komme i Norge, s\u00e6rlig om ikke politikerne endrer asyl- og flyktningpolitikken.<\/p>\n

Utviklingen av saksbyr\u00e5kratiet, politi og rettsvesen var en viktig side ved den objektiveringen som fant sted i europeiske land i forbindelse med utviklingen av vitenskap, moderne teknologi \u00a0og \u00f8konomi. Dette manifesterte seg p\u00e5 det politiske omr\u00e5det i form av en styringsform som hviler p\u00e5 saks- og person-n\u00f8ytrale samfunnsinstitusjoner og som har saklighet og saksn\u00f8ytralitet som retningslinjer for avgj\u00f8relser og vedtak. Et saksn\u00f8ytralt byr\u00e5krati var en nyskapning i forhold til gamle systemer der lojaliteten ikke var rettet mot likebehandling og saksn\u00f8ytrale prosedyrer, men til personer, til klaner og familier og rang. Framveksten av et sakslojalt byr\u00e5krati i Europa var en epokegj\u00f8rende \u201doppfinnelse\u201d som var uvurderlig i utviklingen av det vestlige demokratiet. Ja, for det politiske systemet var utviklingen av det saksorienterte byr\u00e5kratiet like viktig som de utvidede reglene for politisk deltagelse og representasjon. Og det var ikke tilfeldig at studiet av det moderne byr\u00e5kratiet i begynnelsen av det forrige hundre-\u00e5ret fikk sin store teoretiker i den tyske sosiologen, \u00f8konomen og historikeren Max Weber.\u00a0<\/p>\n

Max Weber er ingen kjent vitenskapsmann i Afghanistan, men det kan jo tenkes at han en gang i framtiden vil bli det om landet en gang forlater et politisk system som er bygd p\u00e5 klaner og personlojalitet, en utbredt nepotisme og en dypt forankret kleptokratisk holdning hos politikere og administrativt personell. Afghanistan er kanskje det landet i verden i dag der folket sterkest har satt seg til motverge mot den vestlige moderniteten. Verken Sovjetunionen eller USA greide \u00e5 knekke motstanden mot de vestlige verdiene som ble pr\u00f8vd tredd ned over hodene p\u00e5 afghanerne. Men motstanden i Afghanistan m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5s i lys av den muslimske vekkelsen som har g\u00e5tt over verden de siste 50 til 70 \u00e5r, og i stor grad ser ut til \u00e5 v\u00e6re tilknyttet Det muslimske broderskapet og dets grunnlegger, egypteren Hassan al-Banna, som i sin tid erkl\u00e6rte USA og den vestlige sivilisasjonen \u201dkrig\u201d.\u00a0<\/p>\n

OSAMA BIN-LADENS NOTATBOK<\/p>\n

En av dem som tok over stafettpinnen etter Banna, var saudiaraberen Osama bin Laden, mannen bak tilintetgj\u00f8ringen av Twin Towers i New York for n\u00f8yaktig 20 \u00e5r siden i disse dager. Da bin Laden ble tatt av dage i mai 2011 i Abbottabad i Pakistan av en spesialstyrke fra \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n

USA, beslagla de en masse dokumenter, bin Laden\u2019s notatbok, mange hundre tusen digitale filer, videoer og tekster p\u00e5 arabisk som viste den interne kommunikasjonen til al Qaida i \u00e5rene fra 2000 til 2011. Mye av dette n\u00e5 er offentliggjort av CIA, og det viser at selv om bin- Laden var inspirert av religion, hadde han en geopolitisk m\u00e5lsetting. M\u00e5let til al- Qaida var \u00e5 undergrave den n\u00e5v\u00e6rende ordningen med nasjonalstater og gjenskape det verdensomfattende muslimske fellesskapet, Ummaen, som en gang ble holdt sammen av en felles politisk autoritet. Bin-Laden trodde han kunne n\u00e5 dette m\u00e5let ved det han kalte et avgj\u00f8rende slag mot USA, slik at USA trakk tilbake sine milit\u00e6rstyrker fra land der muslimene er i flertall. Det ville gi islamske jihadister mulighet til kunne sl\u00e5ss p\u00e5 mer jevnstilte betingelser mot regimer som al- Qaida \u00f8nsket fjernet. Slok som de vestlige globalistene tenkte bin-Laden globalt, men hans m\u00e5l var det motsatte av \u00e5 innf\u00f8re det vestlige demokratiet i den muslimske verden. Visjonen til rikmannss\u00f8nnen fra Saudi-Arabia var global og hadde i den forstand noe til felles med den politiske korrektheten som er de vestlige elitenes ideologi og selvforst\u00e5else.<\/p>\n

Karl Marx var en typisk europeisk tenker, og hans tenkning var et produkt av den objektiveringen som fant sted ei Europa med framveksten av vitenskap, kapitalistisk \u00f8konomi og demokrati. Marx mente proletariatet var den universelle samfunnsklassen som gjennom revolusjon skulle realisere Vestens humanistiske ideer og verdier. Skjebnen til den kommunistiske ideologien viser at fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 realisere kommunismen som universalitet, er grundig mislykket.<\/p>\n

De som videref\u00f8rer ideen om en samfunnsklasses universalitet i dag, er Vestens urbane middelklasser (og de gjenv\u00e6rende kommunistiske landene i dag). Disse gruppene, sterkt preget av den venstreradikale ideologien, som de arvet fra 1968-generasjonen, og i sine administrative yrkesposisjoner er det de som ved valgene gir sine stemmer til de politisk korrekte politikerne som igjen st\u00f8tter finanselitenes vedvarende bestrebelser p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke sine profitter gjennom \u00f8konomisk globalisering. Disse middelklassegrupperingene har innf\u00f8rt menneskerettighetene som en slags statskonfesjon og er p\u00e5 den m\u00e5ten blitt den globale finanselitens garantister.<\/p>\n

De har hatt langt st\u00f8rre suksess enn sine forgjengere i den sovjetisk dominerte verdenskommunismen. Og de dominerer de vestlige samfunnene i dag p\u00e5 en slik m\u00e5te at det gir mening \u00e5 betegne utviklingen i et land som Norge som refeudalisering. Det norske samfunnet og andre vestlige samfunn er p\u00e5 vei henimot det totalit\u00e6re samfunn der deres viktigste konkurrenter er det totalit\u00e6re Kina og et autokratisk Russland, to stater som dreier stadig mer i retning av en ytterligere realisering av den totalit\u00e6re staten. Hvem som kommer f\u00f8rst i m\u00e5l, er det som i filosofien kalles et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Alle de nevnte akt\u00f8rene har globale visjoner og et globalt m\u00e5l, noe som neppe kan sies om Taliban i Afghanistan. De er fundamentalistiske, muslimske b\u00f8nder som sier at Allah er stor og som \u00f8nsker demokratiet, Vesten og resten dit pepperen gror.<\/p>\n

Den ferske \u201dGodal-rapporten\u201d om Norges \u201dengasjement\u201d i Afghanistan beskriver et forfeilet fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re demokrati i et land uten forutsetninger for demokrati. Men rapporten gir kanskje ikke noen fyldestgj\u00f8rende forklaring hvorfor dette USA-regisserte prosjektet m\u00e5tte g\u00e5 galt. I den tiden \u201dprosjektet\u201d varte kom det knapt fram noen kritikk av det som i ettertiden av noen er betegnet som et politisk havari. Men det er ogs\u00e5 noen som har sagt at med st\u00f8rre milit\u00e6r og sivil innsats, og med mer penger i det som var et finansielt sluk, kunne prosjektet ha blitt vellykket. Da USA trakk seg ut av Afghanistan i 2021 skrev jeg en lengre artikkel om hvorfor det n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte g\u00e5 som det gikk i Afghanistan og som republiseres p\u00e5 iNyheter.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Politisk naivitet og afghansk motvilje mot \u00e5 underkaste seg moderniteten f\u00f8rte til Vestens tap i Afghanistan. Denne analysen…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":88383,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[3818,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-88382","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-afghanistan","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-top-stories","23":"tag-topstories","24":"tag-verden","25":"tag-world","26":"tag-world-news","27":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115558157074766837","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/88382","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=88382"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/88382\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/88383"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=88382"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=88382"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=88382"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}