\n Hans Skotte er en mann med snert i replikken.
\n Foto:<\/strong> Evy Kavli<\/p>\n
Men vi fikk til det nest beste, for en mer inng\u00e5ende prat m\u00e5tte vi f\u00e5 til med denne arkitektprofessoren som i begynnelsen av oktober fikk overrakt Kongens fortjenestemedalje \u2013 for samfunnsnyttig innsats.<\/p>\n
Det var noe som kom meget overraskende p\u00e5 hovedpersonen selv.<\/p>\n
\u2013 Jeg ante ingenting og trodde jeg skulle m\u00f8te noen studenter og diskutere en utstilling. Men s\u00e5 kommer jeg inn og ser helt andre folk enn studentene. Jeg f\u00e5r stukket et vinglass i h\u00e5nda og s\u00e5 begynte det \u00e5 kauke inne i salen \u2013 der satt nesten 90 stykker og ropte Hans, Hans, Hans.<\/p>\n
Han ler og rister p\u00e5 hodet og forteller at det var helt hinsides. Han hadde nettopp sjekka hjertet, s\u00e5 han visste at han ikke ville omkomme av dette.<\/p>\n \u2013 Men hva trodde du det var da?<\/strong><\/p>\n \u2013 Nei, jeg hadde ikke peiling. Men jeg trodde det var en eller annen h\u00f8ytidelig markering.<\/p>\n Overraskelsen beskriver han som et tilfelle av hypomani \u2013 at du er h\u00f8y uten kunstig stimuli.<\/p>\n \u2013 Men det ble jo noen kunstige stimuli ogs\u00e5 utover der etter hvert, humrer han og legger til nok en beskrivelse av hendelsen.<\/p>\n \u2013 Det var hinsides sansenes evne til \u00e5 fatte.<\/p>\n I begrunnelsen for tildelingen av Kongens Fortjenstmedalje beskrives Professor emeritus Hans Narve Skotte, som en pioner innen sosialt b\u00e6rekraftig arkitektur og planlegging.<\/p>\n \u2013 Som arkitekt, planlegger, forsker og underviser har han viet sitt virke til \u00e5 forbedre livssituasjonen for utsatte grupper, i Norge, p\u00e5 Balkan og i land i det globale s\u00f8r. Han har inspirert studenter, kolleger og lokalsamfunn verden over, og omtales som en \u2013 Barndommen formet meg som person<\/p>\n Selv s\u00e5 fatter han nesten ikke hva han har bidratt med som gj\u00f8r at han har f\u00e5tt denne prisen. For \u00e5 f\u00e5 en oversikt over det hele, m\u00e5 vi starte med begynnelsen \u2013 p\u00e5 Veblungsnes \u2013 i 1944. Da ble Hans f\u00f8dt av foreldre som drev ungdomsherberget p\u00e5 Setnes, det som i dag er Setnes feriesenter. Det tror Hans har formet han som den personen han ble senere i livet.<\/p>\n \u2013 Det gjorde meg veldig vant til \u00e5 omg\u00e5s utlendinger og folk som s\u00e5 annerledes ut. Det kan ha v\u00e6rt en \u00e5rsak til at jeg har v\u00e6rt s\u00e5 mye ute og reist og bodd i utlandet, sier han.<\/p>\n Det andre som han mener har formet han, er at han vokste opp p\u00e5 en g\u00e5rd.<\/p>\n \u2013 Jeg ble veldig handy og praktisk anlagt. Det er noe som jeg har f\u00e5tt veldig mye brukt for n\u00e5r jeg har jobba med studenter.<\/p>\n \u2013 Men foreldrene dine, er de ogs\u00e5 f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Veblungsnes?<\/strong><\/p>\n \u2013 Nei, faren min er faktisk f\u00f8dt i USA. Han ble morl\u00f8s da han var halvannet \u00e5r gammel og vokste opp p\u00e5 Lesjaskog, hos besteforeldrene sine. Det var bestefaren min som etablerte Setnes ungdomsherberge p\u00e5 30-tallet. Det er tre generasjoner siden, forklarer Hans.<\/p>\n Hans opplevde ikke krigen, men faren snakket om den hele tiden, s\u00e5 han synes det er litt \u00abutp\u00e5gjort\u00bb at han selv tok doktorgraden i gjenoppbygging etter krig, p\u00e5 Balkan.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 det er en liten sirkel i det ogs\u00e5, sier han.<\/p>\n Tanken p\u00e5 \u00e5 bli arkitekt l\u00e5 latent allerede tidlig hos unge Hans.<\/p>\n \u2013 Ja, det tror jeg faktisk. Jeg var rimelig flink til \u00e5 tegne. Men jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Handelsh\u00f8yskolen og jobbe med s\u00e5nne turistgreier. Jeg var flaska opp med det ogs\u00e5. Men det ble Trondheim og arkitektstudiet, etter ett \u00e5r p\u00e5 kunstskolen.<\/p>\n Hans kom fra en liten skole p\u00e5 Veblungsnes, med fem jenter og fire gutter i klassen, der to av gutta endte opp som professorer p\u00e5 NTNU. Den andre var Trond Digernes.<\/p>\n Hans rakk ogs\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve seg som lokalavisjournalist under skoletiden.<\/p>\n \u2013 Ja, Trond og Arnstein Digernes og jeg drev Veblungsnes avis i to-tre vintre, tror jeg. Jeg fikk tak i noen kopier for litt siden og holdt p\u00e5 \u00e5 le meg i hjel da jeg leste den. Den var utrolig lokal og hadde alt sladder du kunne tenke deg.<\/p>\n \u2013 Du hadde en musikkarriere \u00f2g, h\u00f8rte jeg?<\/strong><\/p>\n \u2013 Er den derre Conquerors-greia du referer til? Det var jo helt vilt. Jeg og Roe Ingar Setnes og Per Berg vant en amat\u00f8rkonkurranse og ble senere hyra inn p\u00e5 Grand en p\u00e5ske, og spilte litt i kjelleren p\u00e5 Grand. Men vi hadde vel ikke mer enn to\u2013tre l\u00e5ter vi kunne spille. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 det i dag, var det s\u00e5 ufattelig primitivt at det gikk nesten ikke an.<\/p>\n \u2013 Spilte dere til dans, da, eller?<\/strong><\/p>\n \u2013 Nei, det gikk jo ikke an \u00e5 danse til det vi holdt p\u00e5 med. Tror ikke vi fikk noen betaling heller. Det er nesten s\u00e5 jeg ikke har lyst til \u00e5 snakke om det, alts\u00e5, sier han og ler godt.<\/p>\n I 1965 flyttet Hans til Trondheim, og traff henne som ble hans kone. Som arkitektstudent var Hans en liten oppvigler, if\u00f8lge han selv.<\/p>\n \u2013 Ja, jeg br\u00e5ka mye. Jeg var s\u00e5 j\u00e6vla lei av professorer og brukte store deler av min tid til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hindre at en professor, som var tiltenkt et professorat, skulle f\u00e5 det. Han fikk det likevel, forteller han lattermild.<\/p>\n Han forsikrer at han ikke var aleine om det. Det var den der \u00abkokende tida\u00bb, som han kaller det \u2013 1968-generasjonen.<\/p>\n \u2013 Det var utrolig spennende, alts\u00e5. Vi pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 avsatt en professor ogs\u00e5. Det endte med at han ble sykmeldt ett \u00e5r, og s\u00e5 kom han jammen meg tilbake igjen, gitt. Totalt mislykka.<\/p>\n Hans fikk tillitsverv og var ogs\u00e5 aktiv politiker en periode. Men etter endt studie forbannet han seg p\u00e5 at han aldri skulle tilbake til NTNU.<\/p>\n \u2013 For der var det alts\u00e5 tidvis s\u00e5 innmari traurig. Det var jo et fantastisk studentmilj\u00f8, men det var for mange av de vi i dag kan kalle \u00abteite professorer\u00bb.<\/p>\n \u2013 Og n\u00e5 er du en av dem?<\/strong><\/p>\n \u2013 Nettopp. Men jeg skal fortelle deg at jeg er ganske annerledes anlagt enn de professorene som vi protesterte mot, alts\u00e5.<\/p>\n Hans vil komme n\u00e6rmere tilbake til det, men vil f\u00f8rst nevne noe han har p\u00e5 hjertet.<\/p>\n \u2013 Jeg tenkte at jeg skulle ha f\u00e5tt sendt en NTB-melding i forbindelse med at jeg ble 75, men s\u00e5 ble jeg for sein til det. Jeg rakk ikke 80 heller, men hvis jeg skulle ha skrevet noen ting, s\u00e5 var akkurat det du nevnte der \u2013 at jeg skulle ende opp som professor. Det er det mest absurde jeg kunne ha tenkt meg, alts\u00e5 \u2013 og det tenkte jeg lenge etter at jeg forlot \u00c5ndalsnes. For jeg forlot jo aldri \u00c5ndalsnes.<\/p>\n Han s\u00f8kte seg nemlig tilbake \u2013 p\u00e5 en stilling som reguleringsarkitekt i Rauma kommune, mest p\u00e5 grunn av sine foreldre.<\/p>\n \u2013 Jeg hadde familie og s\u00e5nt i Trondheim, s\u00e5 det var et voldsomt grep. Men jeg stilte jo s\u00e5nne helt avsindige betingelser at det var jo klart jeg ikke fikk den stillingen.<\/p>\n I stedet for \u00e5 ende opp p\u00e5 \u00c5ndalsnes igjen, begynte han i fylkeskommunen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, p\u00e5 bygg- og eiendomskontoret der.<\/p>\n \u2013 Der var det noen veldig flinke og ambisi\u00f8se arkitekter, s\u00e5 jeg ble jo en ganske habil arkitekt i kraft av det pushet jeg fikk fra dem, forteller han.<\/p>\n Hans fikk gjennom den jobben gjort en del interessante prosjekt, samtidig som han drev med sin \u00abaktivisme\u00bb. Som blant annet \u00e5 bli leder for en boligaksjon i Trondheim, den s\u00e5kalte Lerkendalsaksjonen.<\/p>\n \u2013 NTNU skulle rive alle de 26 firemannsboligene i Lerkendalsomr\u00e5det hvor jeg bodde i min kones barndomshjem, for \u00e5 skaffe parkeringsplasser for h\u00f8gskolens ansatte. Det oppr\u00f8rte ikke bare meg, men alle andre som bodde der ogs\u00e5. S\u00e5 jeg jobba veldig mye med det i ti-tolv \u00e5r \u2013 fra 70- til midt p\u00e5 80-tallet.<\/p>\n Strevet ble bel\u00f8nnet vel 20 \u00e5r etter da bydelen ble spart.<\/p>\n Hans ble ganske sliten etter \u00e5 ha jobba med Lerkendalsaksjonen i s\u00e5 mange \u00e5r, s\u00e5 han tok sjansen da han fikk anledning til \u00e5 reise til Afrika. Der startet han \u00e5 jobbe med sykehus og helsebygg. Da han etter to-tre \u00e5r kom hjem igjen, fikk han fagansvaret for Regionsykehuset i Trondheim og all fylkeskommunal nybygging. Han tok initiativet til det nye St. Olav, men skj\u00f8nte etter hvert at skulle han fortsette p\u00e5 det prosjektet, ville han bli en gammel mann n\u00e5r det sto ferdig.<\/p>\n \u2013 I 1988 var jeg 45 \u00e5r og tanken p\u00e5 at jeg skulle holde p\u00e5 med p\u00e5 dette arbeidet fram sluttdato i 2014, orket jeg ikke. Da ville jeg med andre ord jobbet med sykehus til jeg daua, ler han.<\/p>\n S\u00e5 da Hans fikk stipend p\u00e5 NTNU, og samtidig en foresp\u00f8rsel fra UDI om de kunne starte et program for bosniske flyktninger i Norge, hoppet han p\u00e5 det.<\/p>\n \u2013 Vi hadde 12 000\u201315 000 flyktninger her p\u00e5 midten p\u00e5 90-tallet. Hvis vi hjalp en del av dem til \u00e5 skaffe seg kompetanse omkring gjenreisning etter krigen, kunne de reise tilbake igjen bedre skolert eller bedre utrusta, til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 gjenreisinga. Det var jo det et positivt tiltak.<\/p>\n Dette programmet drev de i vel tre \u00e5r, og fikk ogs\u00e5 knyttet det opp mot NTNU.<\/p>\n \u2013 Det var det som gjorde at jeg fikk sansen for NTNU. Det var jo en fantastisk gjeng som var der, en helt annen gjeng som var der n\u00e5, enn da jeg var student.<\/p>\n Med den erfaringa han hadde bygd opp p\u00e5 Balkan, fikk han et doktorstipend, og tok doktorgraden.<\/p>\n \u2013 Jeg tok den da jeg var 60 \u00e5r gammel. Det var knyttet til gjenreisninga p\u00e5 Balkan, alts\u00e5 effekten av den internasjonale boligreisinga p\u00e5 gjenreising av \u00f8konomi og samfunn.<\/p>\n Med den nye kompetansen ble Hans, sammen med noen kolleger p\u00e5 universitetet, hyrt inn som konsulenter for en norsk organisasjon som jobbet p\u00e5 Sri Lanka i forbindelse med borgerkrigen der.<\/p>\n \u2013 Det startet med at vi skulle ha et seminar der, om et boligprogram som var lansert av Verdensbanken. Men s\u00e5 kom tsunamien og vi ble det f\u00f8rste seminaret som h\u00e5ndterte utfordringa etter tsunamien. Sri Lanka var jo veldig hardt belasta. Det var forferdelige greier.<\/p>\n Ti \u00e5r i slummen<\/p>\n Det ble ikke noe bedre forhold, da Hans tok over et program som satset p\u00e5 by\u00f8kologisk planlegging i slummen i Kampala i Uganda.<\/p>\n \u2013 Jeg tok jeg med meg studentene fra NTNU dit og var der i ti \u00e5r.<\/p>\n \u2013 Men dere bodde vel ikke der?<\/strong><\/p>\n \u2013 Vi bodde der, jo, men ikke i slummen. Vi bodde p\u00e5 et hotell som var helt inntil. Det var jo en del av omr\u00e5det, og forferdelig enkelt, for \u00e5 si det s\u00e5nn.<\/p>\n Hans husker det som en fantastisk tid, og de fikk gode kontakter inn mot myndighetene, som han har den dag i dag. De fikk ogs\u00e5 med seg lokale studenter som ble innrullet p\u00e5 NTNU. Det var noe de var opptatt av uansett hvilket land de jobbet i.<\/p>\n \u2013Jeg fikk s\u00e5pass mye praktisk arbeid utover det \u00e5 v\u00e6re arkitekt, at jeg p\u00e5 en m\u00e5te ble onkel til alle arkitektstudentene som ville ut. Og det er jeg faktisk enda. Jeg hadde fire studenter n\u00e5 for halvannet \u00e5r siden som jobbet i S\u00f8r-Afrika, sier Hans og forteller at mange av hans studenter har gjort det veldig bra internasjonalt.<\/p>\n \u2013 Men hva er jobben din i dag?<\/strong><\/p>\n \u2013 Nei, n\u00e5 holder jeg bare forelesning i ny og ne, og s\u00e5 er jeg veldig ofte sensor. Dette er vel det f\u00f8rste semesteret jeg ikke har hatt veiledning av masterstudenter.<\/p>\n Hans har fortsatt kontorplass p\u00e5 NTNU og g\u00e5r dit s\u00e5 ofte han har lyst. Men ikke hver dag.<\/p>\n \u2013 Jeg har jo det privilegiet at jeg kan vaske kl\u00e6r midt p\u00e5 dagen, vet du.<\/p>\n \u2013 Men hva tenker du om pensjonisttilv\u00e6relsen, skal du fortsette s\u00e5nn?<\/strong><\/p>\n \u2013 Ja, jeg tenkte det. Jeg mista kona mi for 20 \u00e5r siden, hun som bidro til at jeg ble arkitekt. Etter det m\u00f8tte jeg ei som gikk i klassen min p\u00e5 arkitektskolen, og vi har v\u00e6rt sammen i 18 \u00e5r n\u00e5. Hun bor i Oslo s\u00e5 vi er s\u00e5kalt s\u00e6rbo, forteller han.<\/p>\n Derfor jobber han mye n\u00e5r han er aleine, og styrer tida som han vil.<\/p>\n \u2013 Hva betyr prisen for deg n\u00e5, liksom?<\/strong><\/p>\n \u2013 Du, vet du hva, jeg er jo innvalgt i Kongelig Norske Vitenskapsselskap for mange \u00e5r siden ogs\u00e5. Der m\u00f8ter jeg jo folk som g\u00e5r med pingvindresser og sv\u00e6re s\u00e5nne greier med gull og glitter og Sankt Olav, i b\u00e5de den ene og andre graden. Jeg g\u00e5r med mine vanlige dresser og det skaper jo interesse.<\/p>\n \u2013 N\u00e5 kan jo ogs\u00e5 du henge p\u00e5 en medalje?<\/strong><\/p>\n \u2013 Ja, det kan jeg jo, men poenget mitt er at disse guttene med gull rundt halsen, f\u00e5r jo det p\u00e5 grunn av sitt vitenskapelig arbeid. Mens jeg har alts\u00e5 f\u00e5tt det for samfunnsnyttig arbeid. Det syns jeg er utrolig \u00e6rerikt!<\/p>\n Han p\u00e5peker at han er en av de ytterst f\u00e5 arkitektene som har f\u00e5tt den, og ser n\u00e5 at utmerkelsen dekker mye mer enn det han tidligere hadde trodd.<\/p>\n \u2013 Oldefaren min fikk ogs\u00e5 Kongens fortjenestemedalje. Han Henrik Skotte p\u00e5 Lesjaskog. Han var ordf\u00f8rer. Antakeligvis han fikk det for sin ordf\u00f8rertjeneste eller noe s\u00e5nt. Det vet jeg ikke.<\/p>\n
\n Hans Skotte ble veldig overrasket av kollegaer og studenter som hadde s\u00f8rget for at han fikk Kongens fortjenestemedalje \u2013 for samfunnsnyttig innsats.
\n Foto:<\/strong> Johanne F\u00e6revaag Nome<\/p>\n
\n Hans Skotte f\u00e5r Kongens fortjenestemedalje utdelt av ordf\u00f8reren i Trondheim, Kent Ranum.
\n Foto:<\/strong> Johanne F\u00e6revaag Nome
\n En stolt og r\u00f8rt Hans Skotte.
\n Foto:<\/strong> Johanne F\u00e6revaag Nome
\n Hans Skotte har gjennomg\u00e5tt mange intervjuer etter at han mottok prisen. Her blir han intervjuet av NRK under arrangementet 7. oktober.
\n Foto:<\/strong> Johanne F\u00e6revaag Nome<\/p>\n
\ninternasjonalt anerkjent forsker, en menneskekjenner og en utrettelig brobygger mellom fag, kulturer og mennesker.<\/p>\n
\n Blakken Bl\u00e5mann, Hans og broren Anders under v\u00e5rpl\u00f8ying i 1950 p\u00e5 Veblungsnes. Setnes Vandrerhjem i bakgrunnen.
\n Foto:<\/strong> Privat
\n Hans Skotte i fotballdrakt i 1946.
\n Foto:<\/strong> Privat Den ukjente historien bak en speiderpikeuniform <\/a> <\/p>\n
\n Avgangsklassen p\u00e5 Veblungsnes i 1961- Roe Ingar Setnes, Per Berg og Hans Skotte.
\n Foto:<\/strong> Privat Redder vasstokken: \u2013 L\u00e5 slengt i lia <\/a> Hadde arkitektdr\u00f8mmen <\/p>\n
\n The Conquerors Vocal Team synger \u00abWorried man blues\u00bb \u2013 fra venstre Roe Ingar Setnes, Per Berg og Hans Skotte.
\n Foto:<\/strong> Privat Per Berg: \u2013 Jeg var nok for beskjeden til \u00e5 bli verdensstjerne <\/a> En liten oppvigler<\/p>\n
\n Hans, kona S\u00f8lvi og barna Pernille og Henrik p\u00e5 Veblungsnes i 1980.
\n Foto:<\/strong> Privat\u2013 Teite professorer<\/p>\n
\n Hans Skotte i rutete skjorte p\u00e5 en byggeplass i Gomare, Botswana i 1985.
\n Foto:<\/strong> Privat Den nest dyreste eiendommen i oktober <\/a> Dro til Afrika<\/p>\n
\n Hans Skotte i g\u00e5r jakke i krigsherjede Mostar, Bosnia- Hercegovina i 1995.
\n Foto:<\/strong> Privat
\n Hans Skotte underviser bosniske flyktninger i Dubrovnik i 1996.
\n Foto:<\/strong> PrivatTok doktorgrad<\/p>\n
\n Kampala Uganda i 2009 med Mr Badru, lederen for slumomr\u00e5det Kivulu.
\n Foto:<\/strong> Privat
\n Hans Skotte pr\u00f8vesmaker \u00f8l Kampala, Uganda i 2007.
\n Foto:<\/strong> Privat Kraftfondet: Slik fordeles pengene <\/a> <\/p>\n
\n Hans Skotte godt engasjert under et folkem\u00f8te p\u00e5 campus i 2017.
\n Foto:<\/strong> PrivatIkke en helt vanlig pensjonist<\/p>\n