![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/digital-services-act.jpg\" "\\"Padlock,Over,Eu,Map,,Symbolizing,The,Eu,General,Data,Protection\\"\/")
<\/p>\n <\/p>\n
Demokratiskjoldet vil overv\u00e5ke ytringer.<\/p>\n
EU elsker \u00e5 snakke om frihet. Bare se p\u00e5 en av deres nylige pressemeldinger, der de lanserer noe som kalles Det europeiske demokratiskjoldet, som lover \u00e5 beskytte alt fra \u00abfrie mennesker\u00bb til \u00abfrie valg\u00bb til \u2013 dette er Brussel \u2013 \u00abet levende sivilsamfunn\u00bb. Alt dette er kanskje beundringsverdig, i hvert fall p\u00e5 papiret. I virkeligheten er imidlertid demokratiskjoldet bare den nyeste visjonen innen ufrihet: Det \u00e5 undertrykke dissens og kontrollere ytringer under p\u00e5skudd av \u00e5 forsvare demokratiet mot utenlandsk innblanding og falske nyheter.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/thomas-fazi-Tolfa-okt.png\")
Thomas Fazi.<\/p>\n
Som en del av demokratiskjoldet foresl\u00e5r kommisjonen opprettelsen av et overv\u00e5kingssenter som skal identifisere og fjerne \u00abfalskt innhold\u00bb og \u00abdesinformasjon\u00bb fra internett. Som Henna Virkkunen, konserndirekt\u00f8r for sikkerhet og demokrati, uttalte, vil skjoldet gj\u00f8re det mulig for Europa \u00e5 \u00abreagere raskere og mer effektivt p\u00e5 informasjonsmanipulasjon og hybride trusler\u00bb. EUs h\u00f8yrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, la ikke skjul p\u00e5 initiativets anti-russiske natur: \u00abvi ser kampanjer, inkludert fra Russland, som er spesielt utformet for \u00e5 polarisere innbyggerne v\u00e5re, undergrave tilliten til institusjonene v\u00e5re og forurense politikken i landene v\u00e5re\u00bb.<\/p>\n
Begrepet \u00abuavhengig\u00bb dukker opp gjentatte ganger i pressemeldingen. Et nytt \u00abuavhengig europeisk nettverk av faktasjekkere\u00bb vil bli opprettet p\u00e5 alle offisielle EU-spr\u00e5k, mens European Digital Media Observatory (EDMO), EUs flaggskipnettverk for \u00abfaktasjekking\u00bb, finansiert med nesten 30 millioner euro, vil f\u00e5 nye \u00abuavhengige\u00bb analytiske fullmakter til \u00e5 overv\u00e5ke valg og krisesituasjoner. Men husk at uavhengighet i Brussel betyr \u00f8konomisk avhengighet av Kommisjonen. For \u00e5 garantere denne \u00abuavhengigheten\u00bb lover Kommisjonen faktisk gener\u00f8s finansiering til \u00abuavhengige\u00bb frivillige organisasjoner og mediehus.<\/p>\n
Demokratiskjoldet bygger p\u00e5 den nylige Digital Services Act (DSA), den mest omfattende internettreguleringen som noen gang er implementert i Europa. I teorien er disse initiativene ment \u00e5 beskytte demokratiet; i praksis gj\u00f8r de det motsatte. M\u00e5let deres er ikke \u00e5 \u00abbekjempe desinformasjon\u00bb, som hevdet, men snarere \u00e5 kontrollere narrativet i en tid der Europas politiske eliter st\u00e5r overfor enest\u00e5ende niv\u00e5er av offentlig mistillit, ved \u00e5 sentralisere kontrollen over informasjonsflyten og innf\u00f8re en enkelt \u00absannhet\u00bb definert av Brussel. Kort sagt bygger EU-kommisjonen en kontinentomfattende sensurmaskin.<\/p>\n Som en EU-diplomat nylig uttrykte det<\/a>, p\u00e5 en ekte orwellsk m\u00e5te: \u00abYtringsfriheten gjelder fortsatt for alle. Samtidig m\u00e5 imidlertid borgerne v\u00e6re fri for innblanding\u00bb. Men hvem bestemmer hva som utgj\u00f8r \u00abinnblanding\u00bb? Hvem bestemmer hva som er \u00absant\u00bb og hva som er \u00abfalskt\u00bb? De samme institusjonene og mediehusene som gjentatte ganger har drevet med skremselspropaganda og desinformasjon. For bare noen f\u00e5 uker siden hevdet Ursula von der Leyen at GPS-systemet p\u00e5 flyet hennes hadde blitt blokkert av Russland \u2013 en p\u00e5stand som raskt ble avkreftet av analytikere<\/a> . I mellomtiden ble BBC, ofte holdt frem som et forbilde p\u00e5 journalistisk integritet, nylig tatt for \u00e5 redigere opptak av en Donald Trump-tale for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 virke mer ekstrem.<\/p>\n EU hevder \u00e5 beskytte borgerne mot \u00abl\u00f8gner\u00bb, men p\u00e5 hvilket demokratisk eller moralsk grunnlag tar Kommisjonen myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re hva som er sant, spesielt n\u00e5r det er tydelig at EUs politiske medieetablissement selv driver med desinformasjon og propaganda regelmessig? N\u00e5r s\u00e5kalte uavhengige faktasjekkere h\u00e5ndplukkes og finansieres av Kommisjonen selv, blir resultatet dessuten en lukket tilbakemeldingssl\u00f8yfe: EU finansierer institusjoner som deretter \u00abverifiserer\u00bb og forsterker EUs egne fortellinger. Demokratiskjoldet, i likhet med sine forgjengere, institusjonaliserer dermed makten til \u00e5 definere virkeligheten selv.<\/p>\n I en rekke rapporter har jeg vist at EU allerede driver et omfattende propaganda- og sensurapparat som spenner over alle niv\u00e5er i sivilsamfunnet \u2013 frivillige organisasjoner<\/a> , tenketanker, media<\/a> og til og med akademia<\/a>. Hj\u00f8rnesteinen i dette systemet er et nettverk av EU-finansierte programmer \u2013 s\u00e6rlig CERV (Citizens, Equality, Rights and Values), Creative Europe og Jean Monnet-initiativet \u2013 som samlet kanaliserer milliarder av euro inn i organisasjoner som i teorien er \u00abuavhengige\u00bb, men som faktisk er dypt forankret i Brussel-maskineriet.<\/p>\n Bare gjennom CERV-programmet \u2013 som kan skryte av et budsjett p\u00e5 nesten 2 milliarder euro for 2021\u20132027 \u2013 har mer enn 3000 frivillige organisasjoner mottatt finansiering til \u00e5 gjennomf\u00f8re over 1000 prosjekter. Offisielt fremmer disse midlene \u00abeuropeiske verdier\u00bb. I praksis finansierer de progressiv og pro-EU-aktivisme: kj\u00f8nnsideologi, multikulturalisme, anti-nasjonalisme og \u00abmotvirkning av euroskepsis\u00bb. Mange prosjekter er eksplisitt utformet for \u00e5 \u00ab\u00f8ke tilliten til EU\u00bb eller \u00abmotvirke anti-EU-narrativer\u00bb. Samtidig f\u00e5r frivillige organisasjoner i Sentral- og \u00d8st-Europa sjener\u00f8s finansiering for \u00e5 \u00abbekjempe autokratiske narrativer\u00bb og \u00abutfordre euroskepsis\u00bb, ofte direkte rettet mot regjeringer i Polen (under den forrige ut\u00f8vende makten) eller Ungarn \u2013 strategier for ekstern p\u00e5virkning ikke ulikt de som historisk sett er assosiert med byr\u00e5er som USAID.<\/p>\n Resultatet er et pseudo-sivilsamfunn \u2013 et nettverk av nominelt \u00abgrasrot\u00bb-akt\u00f8rer som fungerer som stedfortredere for Kommisjonen, forsterker dens agenda og produserer illusjonen av folkelig st\u00f8tte for dens politikk.<\/p>\n Det samme m\u00f8nsteret gjelder for media. Min forskning har vist at EU kanaliserer minst 80 millioner euro \u00e5rlig direkte til aviser, kringkastere, nyhetsbyr\u00e5er og \u00abjournalistiske partnerskap\u00bb \u2013 som tilsvarer nesten 1 milliard euro det siste ti\u00e5ret. Programmer som IMREG (Information Measures for Cohesion Policy) har betalt mediehus for \u00e5 publisere artikler som roser EUs samholdsmidler, i noen tilfeller uten engang \u00e5 avsl\u00f8re at innholdet var EU-finansiert. Kommisjonen kaller det \u00abbevisstgj\u00f8ring\u00bb. I enhver annen sammenheng ville det blitt kalt skjult reklame eller propaganda.<\/p>\n EUs propagandamaskineri strekker seg ogs\u00e5 inn i akademia. Gjennom Jean Monnet-programmet bevilger Kommisjonen omtrent 25 millioner euro i \u00e5ret til universiteter og forskningsinstitutter over hele verden, og finansierer over 1500 Jean Monnet-professorater ved 700 institusjoner. M\u00e5let er ikke \u00e5 st\u00f8tte uavhengig forskning, men \u00e5 integrere pro-EU-ideologi i h\u00f8yere utdanning. Offisielle dokumenter sl\u00e5r eksplisitt fast at mottakerne forventes \u00e5 fungere som \u00abambassad\u00f8rer for EU\u00bb og \u00abopps\u00f8kende agenter\u00bb i samarbeid med media og frivillige organisasjoner. Akademiet har effektivt blitt omgjort til et ideologisk instrument.<\/p>\n Med Demokratiskjoldet har Kommisjonen n\u00e5 til hensikt \u00e5 utvide dette maskineriet betraktelig. Den foresl\u00e5r ikke bare \u00e5 etablere det som de facto tilsvarer et sannhetsministerium, men ogs\u00e5 \u00e5 spr\u00f8yte inn enda mer penger i frivillige organisasjoner, \u00abuavhengige\u00bb medier og faktasjekknettverk som har som oppgave \u00e5 fremme \u00abeuropeiske verdier\u00bb. Von der Leyen kj\u00f8per i realiteten konsensus \u2013 og bruker borgernes egne penger til \u00e5 gj\u00f8re det \u2013 og bryter dermed grensene mellom den europeiske superstaten, media, sivilsamfunnet og akademia sammen. \u00ab\u00c5 gi Kommisjonen sitt eget etterretningsapparat ville markere nok en milep\u00e6l i Europas transformasjon til en teknologisk-autorit\u00e6r gigant.\u00bb<\/p>\n Og hvis EUs m\u00e5l her bare var \u00e5 manipulere narrativer, ville det v\u00e6re alarmerende nok. Men m\u00f8nsteret peker n\u00e5 mot direkte innblanding i valgprosesser. Vi har allerede sett dette utspille seg i land som Romania og Moldova, hvor lokale eliter \u2013 med \u00e5pen eller stilltiende st\u00f8tte fra Brussel \u2013 p\u00e5kalte sp\u00f8kelset om \u00abrussisk innblanding\u00bb (uten \u00e5 fremlegge mye bevis) for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re \u00e5penbar manipulasjon av innenlandske valg. I Romania avlyste myndighetene et valg og utestengte den ledende populistiske kandidaten fra \u00e5 stille til valg. I Moldova brukte pro-EU-myndigheter \u00absikkerhetshensyn\u00bb for \u00e5 forhindre Russland-lente utlendinger fra \u00e5 stemme. \u00c5 beskytte demokratiet blir dermed p\u00e5skuddet for \u00e5 suspendere det, selv om demokratiskjoldet eksplisitt forutser styrking av det europeiske samarbeidsnettverket for valg og, illevarslende, fremmer \u00absystematiske utvekslinger om integriteten til valgprosesser\u00bb.<\/p>\n Kommisjonens kontrollappetitt er ikke begrenset til informasjon og valg. Ursula von der Leyen tok nylig ogs\u00e5 initiativ til opprettelsen av en ny etterretningsenhet under direkte myndighet fra EU-kommisjonen. M\u00e5let, if\u00f8lge Financial Times , er \u00e5 forene etterretningsdata fra medlemslandene og \u00abstyrke EUs evne til \u00e5 oppdage og reagere p\u00e5 trusler\u00bb. Planen forutsetter en eventuell opprettelse av en europeisk etterretningssamarbeidstjeneste, i praksis et overnasjonalt byr\u00e5 som skal operere sammen med nasjonale etterretningstjenester. Offisielt vil det styrke \u00abstrategisk autonomi\u00bb. I praksis vil det sannsynligvis fungere som et datterselskap av NATO og, i forlengelsen av dette, av CIA, spesielt siden det samme forslaget eksplisitt krever \u00abstyrking av samarbeidet mellom EU og NATO\u00bb.<\/p>\n Det peker p\u00e5 en bredere bekymringsfull trend med maktsentralisering i hendene p\u00e5 Kommisjonen \u2013 og p\u00e5 von der Leyen personlig. Forst\u00e5elig nok finner<\/a> mange observat\u00f8rer utsiktene til \u00e5 gi \u00abkeiserinne Ursula\u00bb en h\u00e6r av overnasjonale spioner \u2013 som opererer utenfor de nasjonale parlamentenes tilsyn \u2013 dypt urovekkende. \u00c5 gi en ikke-valgt, ugjennomsiktig institusjon som Kommisjonen sitt eget etterretningsapparat ville markere nok en milep\u00e6l i Europas transformasjon til en teknologisk-autorit\u00e6r gigant \u2013 en som overv\u00e5ker ikke utenlandske fiender, men sine egne borgere.<\/p>\n Sett i denne sammenhengen fremst\u00e5r Democracy Shield som ikke noe mer enn et verkt\u00f8y for \u00e5 ytterligere institusjonalisere et regime med kontrollert ytringsfrihet og narrativ kontroll. M\u00e5let er \u00e5 kontrollere nettbaserte ytringer i henhold til vage, politisk ladede definisjoner av \u00abdesinformasjon\u00bb; \u00e5 tvinge plattformer, journalister, akademikere og borgere til \u00e5 tilpasse seg et snevert, kommisjonsgodkjent verdensbilde; og \u00e5 stilne dissens i navnet \u00abbekjempelse av utenlandsk innblanding\u00bb. Likevel blir det stadig tydeligere at den virkelige krigen mot demokratiet ikke f\u00f8res av Moskva eller Beijing; den f\u00f8res innenfra, av nettopp de institusjonene som hevder \u00e5 forsvare det.<\/p>\n