{"id":88829,"date":"2025-11-16T20:31:06","date_gmt":"2025-11-16T20:31:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/88829\/"},"modified":"2025-11-16T20:31:06","modified_gmt":"2025-11-16T20:31:06","slug":"objekt-mellom-saturn-og-uranus-er-i-ferd-med-a-danne-ringer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/88829\/","title":{"rendered":"Objekt mellom Saturn og Uranus er i ferd med \u00e5 danne ringer"},"content":{"rendered":"<p>    \u2013 Dette gir et sjeldent glimt av hvordan slike strukturer oppst\u00e5r og endrer seg, sier forsker.<\/p>\n<p>\n        2060 Chiron er et av fire sm\u00e5 himmellegemer som er observert \u00e5 ha ringer.<br \/>\n        (Illustrasjon: UTFPR\/Alexandre Crispim)\n    <\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">(<a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/universet\/objekt-mellom-saturn-og-uranus-er-i-ferd-med-a-danne-ringer\/2569058\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Artikkelen <\/a>er f\u00f8rst publisert av <a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">forskning.no<\/a>):<\/p>\n<p>Saturn kjennetegnes av sine spektakul\u00e6re ringer. De tre andre gassplanetene har ogs\u00e5 ringer, selv om de er mer beskjedne.\u00a0<\/p>\n<p>Men det er ikke bare de store planetene i solsystemet v\u00e5rt som har ringer.<\/p>\n<p>Forskere har tidligere oppdaget ringer rundt dvergplaneten Haumea, samt rundt asteroiden Chariklo og det transneptunske objektet Quaoar.<\/p>\n<p>N\u00e5 mener forskere \u00e5 for f\u00f8rste gang ha observert et ringsystem mens det er ferd med \u00e5 dannes rundt et lite objekt.\u00a0<\/p>\n<p>Fire ringer<\/p>\n<p>Chiron er det fjerde kjente lille himmellegemet i solsystemet med ringer. Chiron er rundt 200 kilometer stor og g\u00e5r i bane mellom Saturn og Uranus.\u00a0<\/p>\n<p>If\u00f8lge en ny studie er den i ferd med \u00e5 danne et ringsystem med fire ringer av is og stein.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013\u00a0Dette gir et sjeldent glimt av hvordan slike strukturer oppst\u00e5r og endrer seg, sier Chrystian Luciano Pereira\u00a0<a href=\"https:\/\/www.reuters.com\/science\/astronomers-observe-rings-forming-around-icy-celestial-body-chiron-2025-10-15\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">til Reuters<\/a>.\u00a0<\/p>\n<p>Han er postdoktor ved National Observatory i Brasil og var med p\u00e5 den nye studien.\u00a0<\/p>\n<p>Trekk fra b\u00e5de asteroider og kometerMest lest<\/p>\n<p>Chiron er en s\u00e5kalt kentaur. Dette er objekter i bane mellom Jupiter og Neptun.<\/p>\n<p>De har egenskaper som b\u00e5de asteroider og kometer. Derfor er de oppkalt etter skapninger i gresk mytologi som er en blanding av hest og menneske,\u00a0<a href=\"https:\/\/snl.no\/kentaur_-_astronomi\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">if\u00f8lge Store norske leksikon<\/a>.\u00a0<\/p>\n<p>Chiron var den f\u00f8rste av kentaurene som ble oppdaget i 1977, og forskere har lenge sett tegn til at den har materiale i bane rundt seg.\u00a0<\/p>\n<p>I den nye studien har forskere brukt observasjoner fra 2023 gjort med Pico dos Dias Observatory i Brasil.\u00a0<\/p>\n<p>De har ogs\u00e5 brukt observasjoner gjort i 2011, 2018 og 2022, idet Chiron passerte foran en fjern stjerne og blokkerte ut stjernelyset. <\/p>\n<p>\u2013\u00a0Stadig i utvikling<\/p>\n<p>If\u00f8lge den nye studien har Chiron tre ringer som befinner seg 273, 325 og 438 kilometer fra sentrum.\u00a0<\/p>\n<p>Den fjerde ringen er lenger ut, 1.380 kilometer fra sentrum, og det trengs flere observasjoner for \u00e5 bekrefte om det er en stabil ring, if\u00f8lge Reuters.\u00a0<\/p>\n<p>Forskerne s\u00e5 ogs\u00e5 tegn til at Chiron har en bred skive med st\u00f8v som befinner seg mellom 200 til 800 kilometer ut.\u00a0<\/p>\n<p>Forskerne s\u00e5 tre av ringene i alle observasjonene, men oppdaget den brede skiven og den ytterste ringen i den siste,<a href=\"https:\/\/www.livescience.com\/space\/astronomy\/strange-object-between-saturn-and-uranus-is-evolving-its-own-ring-system-study-suggests\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">\u00a0if\u00f8lge Live Science<\/a>.\u00a0<\/p>\n<p>Skiven er trolig dannet det siste ti\u00e5ret, av en kollisjon eller fra materiale frigjort fra Chiron, sier Pereira til nettstedet.\u00a0<\/p>\n<p>\u00a0Forskerne tror derfor de ser et ringsystem som er i ferd med \u00e5 utvikle seg.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013\u00a0Det var en spennende overraskelse, sier Pereira til Live Science.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 P\u00e5 et vis minner det oss om at solsystemet er levende og i stadig utvikling, selv p\u00e5 menneskelige tidsskalaer.<\/p>\n<p>Referanse:\u00a0<\/p>\n<p>C. L. Pereira, m. fl.: \u00ab<a href=\"https:\/\/iopscience.iop.org\/article\/10.3847\/2041-8213\/ae0b6d\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">The Rings of (2060) Chiron: Evidence of an Evolving System<\/a>\u00bb,\u00a0The Astrophysical Journal Letters,\u00a014. oktober 2025.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Dette gir et sjeldent glimt av hvordan slike strukturer oppst\u00e5r og endrer seg, sier forsker. 2060 Chiron&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":88830,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-88829","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115561279226387947","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/88829","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=88829"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/88829\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/88830"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=88829"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=88829"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=88829"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}