Det er alts\u00e5 en bit av et annet solsystem som er innom v\u00e5rt solsystem.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Banen er ganske fantastisk, sier Jane Luu til forskning.no.\u00a0<\/p>\n
Hun er astronom og forsker ved senter for planet\u00e6r beboelighet ved Universitetet i Oslo. Luu har tidligere jobbet som astrofysiker ved b\u00e5de Harvard og UC Berkeley i USA.<\/p>\n
En vanlig komet i solsystemet v\u00e5rt har en bane som kommer regelmessig tilbake til det indre solsystemet, men tar hele runden rundt sola en sjelden gang iblant. Det kan ta hundrevis av \u00e5r f\u00f8r en slik komet kommer tilbake inn i det indre solsystemet.<\/p>\n
Men dette gjelder ikke 3I\/ATLAS. Den kommer vi aldri til \u00e5 se igjen.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Den g\u00e5r i en nesten rett linje gjennom solsystemet, sier Luu.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2577854.webp\" "\\"Jane")
<\/p>\n
\n Jane Luu, forsker og astronom ved UiO.
\n (Foto: Lasse Bi\u00f8rnstad\/forskning.no)\n <\/p>\n
Ekstreme hastigheter<\/p>\n
Den har en hastighet p\u00e5 rundt 210.000 kilometer i timen \u2013 det suverent raskeste interstellare objektet som er m\u00e5lt.\u00a0<\/p>\n
Luu har jobbet sv\u00e6rt mye med kometer og rester fra solsystemets begynnelse, blant annet Kuiper-beltet, arbeid som hun mottok Kavliprisen for i 2012.\u00a0<\/p>\n
Dette er et smultringformet belte av s\u00e5kalte isete legemer, for eksempel asteroider og kometer som ligger rundt solsystemet v\u00e5rt. Det er alts\u00e5 et av stedene hvor kometer i solsystemet kommer fra.\u00a0<\/p>\n
Jane Luu har alts\u00e5 brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le og unders\u00f8ke kometer i solsystemet med teleskop.\u00a0<\/p>\n
Og hva er hennes vurdering av 3I\/ATLAS?\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det er en lyssterk, interstellar komet, sier Luu til forskning.no.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Og det at den er lyssterk, gj\u00f8r ogs\u00e5 at man kan gj\u00f8re mange flere observasjoner.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2578123.webp\" "\\"Her")
<\/p>\n
\n Her g\u00e5r 3I\/ATLAS gjennom solsystemet. Dette er omtrent der den er rundt 20.11. Den gule, ytterste banen er planeten Jupiter.
\n (Illustrasjon: Catalina Sky Survey\/NASA)\n <\/p>\n
Mye forskning<\/p>\n
Og den er observert ekstremt mye siden den ble oppdaget i sommer. Dette har ledet fram til mange publiserte forskningsartikler, som for eksempel denne hos Astronomy & Astrophysics.\u00a0<\/a><\/p>\n \u2013 Hvert eneste teleskop vi har, f\u00f8lger med p\u00e5 denne kometen, sier Luu.\u00a0<\/p>\n For f\u00e5 dager siden kunngjorde for eksempel en forskergruppe<\/a> at de har oppdaget at kometen frigj\u00f8r hydroksyl-molekyler. Det er molekyler med b\u00e5de oksygen og hydrogen.\u00a0<\/p>\n Dette er forventet ved en komet, siden det henger sammen med at is av vanlig vann forsvinner fra overflaten n\u00e5r kometen n\u00e6rmer seg solen og varmes opp, for eksempel if\u00f8lge Wired.\u00a0<\/p>\n Men hva har egentlig forskerne funnet ut om kometen?\u00a0<\/p>\n \u2013 S\u00e5 langt oppf\u00f8rer 3I\/ATLAS seg som andre kometer fra v\u00e5rt eget solsystem, Jane Luu.\u00a0<\/p>\n Det er ogs\u00e5 konklusjonen i for eksempel forskningsartikkelen fra oktober. Den ligner p\u00e5 en solsystem-komet.\u00a0<\/p>\n \u2013 Kanskje litt skuffende<\/p>\n Luu sier at det likevel er noen uvanlige ting ved kometen, men ikke noe som bryter med hvordan astronomene forventer at en slik komet skal oppf\u00f8re seg, sier hun.\u00a0<\/p>\n \u2013 Kanskje det er litt skuffende, fordi det er ingenting som framst\u00e5r som helt forskjellig fra kometene i solsystemet, mener hun.\u00a0<\/p>\n Det at den kommer fra utenfor solsystemet v\u00e5rt, kan vi bare se p\u00e5 banen, if\u00f8lge Luu.\u00a0<\/p>\n \u2013 P\u00e5 den annen side viser det at interstellare kometer ikke er s\u00e5 forskjellige fra kometer i solsystemet, mener Jane Luu.<\/p>\n Det finnes observasjoner av flere tusen kometer fra solsystemet v\u00e5rt, if\u00f8lge NASA. <\/p>\n Men 3I\/ATLAS er bare det tredje interstellare objektet forskerne har sett og m\u00e5lt. Det betyr at ingen vet helt hvor vanlige de er eller hvordan de skiller seg fra vanlige kometer.<\/p>\n Det nye observatoriet Vera Rubin Observatory er spesielt godt egnet til \u00e5 finne mange av disse interstellare objektene, if\u00f8lge Space.com<\/a>.<\/p>\n \u2013 Eksoplaneter<\/p>\n \u2013 Folk synes det er s\u00e5 spennende med eksoplaneter, men dette er enda mer spennende, sier Luu.<\/p>\n Eksoplaneter er planeter som g\u00e5r i bane rundt andre stjerner enn sola v\u00e5r.<\/p>\n \u2013 Dette er som \u00e5 ha eksoplanet-materiale i v\u00e5rt eget solsystem, sier Luu.<\/p>\n Luu var med p\u00e5 \u00e5 skaffe noen av de f\u00f8rste bildene av objektet<\/a>\u00a0ved hjelp av Nordic Optical Telescope (NOT)-teleskopet p\u00e5 kanari\u00f8ya La Palma.\u00a0<\/p>\n Mystisk?<\/p>\n Det har v\u00e6rt sv\u00e6rt mange nyhetssaker om 3I\/ATLAS, blant annet en god del spekulasjon rundt p\u00e5st\u00e5tte uvanlige egenskaper hos det interstellare objektet.\u00a0<\/p>\n Det er ogs\u00e5 noen som hevder at kometen kan v\u00e6re teknologi fra en annen sivilisasjon, for eksempel omtalt av radioastronom Laura Nicole Driessen hos The Conversation.<\/a><\/p>\n Et eksempel p\u00e5 noe som trekkes fram som uvanlig er frasen non-gravitational acceleration.\u00a0Begrepet brukes gjerne i sammenheng med ord som beskriver 3I\/ATLAS som et mystisk objekt, som i denne artikkelen hos Newsweek.\u00a0<\/a><\/p>\n Men det er ikke s\u00e5 mystisk. Begrepet betyr at farten \u00f8ker utover det forskerne forventer ut fra p\u00e5virkning bare fra tyngdekraften fra solen og plantene i solsystemet.\u00a0\u00a0<\/p>\n Og det er akkurat slik astronomene forventer at en slik komet skal oppf\u00f8re seg, forteller Luu.\u00a0<\/p>\n \n Nordic optical telescope (NOT) p\u00e5 La Palma. \u2013 Oppf\u00f8rer seg litt som en rakett<\/p>\n N\u00e5r kometen kommer n\u00e6rmere solen og blir varmet opp, s\u00e5 vil nemlig gass begynne \u00e5 komme ut av overflaten.\u00a0<\/p>\n \u2013 Da oppf\u00f8rer den seg litt som en rakett og gassen kan endre kometens bane.\u00a0<\/p>\n Komethalen har ogs\u00e5 blitt trukket fram som uvanlig. Forskere har sett at den peker mot solen. Er dette mystisk, som nettstedet Futurism antyder?\u00a0<\/a><\/p>\n \u2013 N\u00e5r vi ser p\u00e5 kometer, s\u00e5 er vi vant til \u00e5 se halen pekende vekk fra solen. Dette har \u00e5 gj\u00f8re med at sollys dytter partikler bak og rundt kometkjernen, forteller hun.\u00a0<\/p>\n Men det kan ta tid, s\u00e5\u00a0 etter hvert vil sollyset dytte partiklene bakover, vekk fra solen og rundt kometen. Da vil det til slutt bli en hale, sier Luu.\u00a0<\/p>\n Fenomenet er godt kjent fra andre kometer med haler som vender mot solen. Det er for eksempel beskrevet i denne forskningsartikkelen fra 1970-tallet.\u00a0<\/a><\/p>\n Eksperten som nettstedet Livescience har snakket med<\/a>, peker ogs\u00e5 p\u00e5 at dette er helt normal oppf\u00f8rsel for kometer.\u00a0<\/p>\n Under kan du se et relativt nytt bilde av kometen, tatt av Luu og David Jewitt i november. P\u00e5 bildet under kan du se at det kommer ut st\u00f8v mot solen (retning -V p\u00e5 bildet).\u00a0<\/p>\n Mange kometer gj\u00f8r dette fordi siden av kometen som vender mot solen, er den varmeste, skriver Luu i bildebeskrivelsen.\u00a0<\/p>\n \n Kometen er midt i bildet. Uvanlig komet?\u00a0<\/p>\n Men det er likevel noen ting som skiller seg ut hos denne kometen.\u00a0<\/p>\n Observasjoner fra James Webb-teleskopet viser at kometen har mer CO2 og CO enn en vanlig solsystem-komet har<\/a>.<\/p>\n Men det er ikke ekstremt, mener Luu.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det er fortsatt i n\u00e6rheten av det vi kjenner til fra andre kometer, sier hun.<\/p>\n Ledige stillinger<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2577858.webp\" "\\"Nordic")
<\/p>\n
\n (Foto: Lasse Bi\u00f8rnstad\/forskning.no)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2578125.webp\" "\\"Kometen")
<\/p>\n
\n (Foto: Jane Luu\/David Jewitt)\n <\/p>\n