\u00c5sbj\u00f8rnsson-Stensland er langt fra alene: Den siste uka har kode24 sett flere norske utviklere og teknologiledere dele bilder av den lille, men tydeligvis kraftige, datamaskinen.\u00a0<\/p>\n
Blant annet folk i Norsk Regnesentral og Nasjonalbiblioteket.\u00a0<\/p>\n
Men hva i alle dager er den, og hvorfor i alle dager har alle plutselig kj\u00f8pt den?<\/p>\n
Hva er\u00a0Nvidia DGX Spark?<\/p>\n
\u2013 Nvidia DGX Spark er en kompakt AI-workstation, drevet av en Nvidia GB10 Grace Blackwell Superchip, med 128 GB unified memory og 1 petaFLOP AI-ytelse, forteller\u00a0Marius Husnes, seksjonsleder for \u00abIT Plattform\u00bb ved\u00a0Nasjonalbiblioteket, til kode24.\u00a0<\/p>\n
Enklere sagt; Nvidia DGX Spark er er bitte liten, superkjapp datamaskin for maskinl\u00e6ring, store spr\u00e5kmodeller og denslags KI-arbeid, som kj\u00f8rer Linux<\/a>, og brukes for \u00e5 gi deg GPU-kraften du trenger\u00a0gjennom SSH<\/a>.\u00a0<\/p>\n \u2013 Internt kaller vi den \u00abfotfila\u00bb, fordi den ser s\u00e5nn ut, og fordi den skal \u00abfile ned\u00bb p\u00e5 utviklingsloopen v\u00e5r og la oss jobbe mer effektivt, sier\u00a0\u00c5sbj\u00f8rnsson-Stensland i\u00a0 The Next Level til kode24. <\/p>\n Listeprisen ligger p\u00e5 3.999 dollar<\/a> uten frakt og moms, mens Atea selger en<\/a>\u00a0for 50.081 kroner, ogs\u00e5 dette uten moms. Med moms havner prisen p\u00e5 hele 62.601 kroner \u2013 pluss frakt. Men det skal finnes rimeligere varianter der ute, ogs\u00e5.<\/p>\n \n Norsk Regnesentral har «forel\u00f8pig» bare kj\u00f8pt \u00e9n Nvidia DGX Spark. \u2013 Vi har forel\u00f8pig kj\u00f8pt \u00e9n, forteller seniorforsker Anders U. Waldeland i Norsk Regnesentral til kode24.<\/p>\n Det samme har The Next Level, mens Nasjonalbiblioteket melder at de har kj\u00f8pt \u00abnoen f\u00e5\u00bb.\u00a0<\/p>\n Hva bruker man\u00a0Nvidia DGX Spark til?<\/p>\n \u2013 Nvidia DGX Spark vil bli brukt i v\u00e5rt utviklingsmilj\u00f8, prim\u00e6rt for prototyping, testing og utvikling av maskinl\u00e6ringsmodeller, forteller Husnes i Nasjonalbiblioteket.\u00a0<\/p>\n Hos dem skal de bygge en \u00abhelhetlig Nvidia-basert utviklingskjede \u2013 fra arbeidsstasjoner, via Nvidia DGX Spark, til v\u00e5r egen Nvidia DGX H200 og videre til Olivia hos Sigma2\u00bb.\u00a0<\/p>\n \n Anders U. Waldeland i Norsk Regnesentral.<\/p>\n \u2013 Vi skal utvikle, teste og evaluere v\u00e5r LLM-baserte personaliseringsl\u00f8sning lokalt, sier\u00a0\u00c5sbj\u00f8rnsson-Stensland i The Next Level.\u00a0<\/p>\n Han mener de er f\u00f8rst i verden med en \u00abende-til-ende KI-basert personaliseringsplattform\u00bb, eller \u00abgenerativ personalisering\u00bb, som gir h\u00f8ye krav til kvalitet og etterpr\u00f8vbarhet, som igjen gir h\u00f8ye krav til datakraft.\u00a0<\/p>\n Ogs\u00e5 Norsk Regnesentral tror maskinen skal bli hyppig brukt:\u00a0<\/p>\n \u2013 Forskerne i avdelingen min jobber hver dag med \u00e5 trene og utvikle AI-modeller basert p\u00e5 dyp l\u00e6ring. Disse m\u00e5 kj\u00f8res p\u00e5 GPU-er for \u00e5 g\u00e5 fort nok. Vi har i dag en del\u00a0lokale\u00a0regneservere med GPU-er, og bruker\u00a0ogs\u00e5\u00a0flittig Olivia, Norges nye supercomputer.\u00a0Samtidig er det kjekt \u00e5 ha en lokal utviklingsmaskin f\u00f8r man setter i gang st\u00f8rre treningsjobber, sier Waldeland i Norsk Regnesentral til kode24.\u00a0<\/p>\n \u2013 N\u00e5 som vi skal ansette en del flere forskere, kan\u00a0det v\u00e6re en billig m\u00e5te for oss \u00e5 dekke dette \u00f8kende behovet. Det er det vi vil teste n\u00e5.<\/p>\n Generelt ser vi at behovet for KI-kapasitet i Norge vokser raskt.<\/p>\n Hvorfor kj\u00f8per mange\u00a0Nvidia DGX Spark?<\/p>\n At LinkedIn-poster om Nvidia DGX Spark har poppa opp hos mange norske utviklere akkurat n\u00e5, er ikke tilfeldig.\u00a0<\/p>\n \u2013 For oss som jobber med LLM-baserte applikasjoner, s\u00e5 har denne maskinen v\u00e6rt p\u00e5 radaren siden den ble annonsert i mars. Lanseringsdatoen har blitt flyttet flere ganger, og det har nok bygget seg opp mye spenning. Det er veldig spennende \u00e5 f\u00e5 denne typen datakraft i en slik passform, sier\u00a0\u00c5sbj\u00f8rnsson-Stensland.<\/p>\n \u00c5 f\u00e5 s\u00e5pass mye kraft, til en relativt sett s\u00e5pass lav pris, skal v\u00e6re noe nytt \u2013 som mange derfor har gledet seg til.\u00a0<\/p>\n \u2013 Generelt ser vi at behovet for KI-kapasitet i Norge vokser raskt, og flere milj\u00f8er \u00f8nsker \u00e5 kombinere lokal utviklingsinfrastruktur med tilgang til nasjonale HPC-ressurser. Nvidia DGX Spark passer godt inn i dette bildet \u2013 den gir mulighet for rask prototyping og testing lokalt, f\u00f8r man eventuelt skalerer opp til st\u00f8rre systemer, sier Husnes i Nasjonalbiblioteket.<\/p>\n \ud83d\udca1 Hva bruker de KI til?<\/p>\n Hvorfor ikke bare bruke skyen?<\/p>\n Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let mange kanskje stiller seg, er kanskje hvorfor man i 2025 velger \u00e5 kj\u00f8re KI-modeller lokalt, heller enn i skyen.\u00a0<\/p>\n \u2013 For oss i Nasjonalbiblioteket er det naturlig \u00e5 kj\u00f8re v\u00e5r egen infrastruktur on-prem. Vi har et eget datasenter v\u00e5re fjellhaller i Mo i Rana som gir oss flere fordeler, forteller Husnes.\u00a0<\/p>\n Han nevner blant annet full kontroll over data og sikkerhet, lavere forsinkelser og forutsigbare kostnader. Og som nevnt kan Spark v\u00e6re en fin start for prototyping og testing, f\u00f8r de skalerer opp til sine st\u00f8rre systemer.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/249435.webp\" "\\"Norsk")
<\/p>\n
\n \ud83d\udcf8: Anders U. Waldeland\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/249437.webp\" "\\"Anders")
<\/p>\n\n