![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1763453409_122_dagens%2Bsnakkis.jpg\")
<\/p>\n <\/p>\n
\u2013 Det er ikke til \u00e5 holde ut at dette skjer i Norge.<\/b><\/p>\n
Lena Yri Engelsen er generalsekret\u00e6r i Landsforeningen 1001 dager, og hun er ikke n\u00e5dig i sin dom over hva norsk helsevesen leverer til kvinner som rammes av alvorlig f\u00f8dselsdepresjon.<\/p>\n
\u2013 Syke m\u00f8dre som trenger akutt helsehjelp m\u00e5 ta et umulig valg; \u00e5 f\u00e5 behandling, men uten baby, eller v\u00e6re med den nyf\u00f8dte. Jeg har h\u00f8rt fra flere at dette valget f\u00f8rer til at mor takker nei til helsehjelp. De m\u00f8drene som f\u00e5r akutt psykose og ikke har et valg, blir forvirret og leter etter babyen sin p\u00e5 avdelingen.<\/p>\n
Helse-og omsorgsdepartementet svarer Nettavisen at de mener b\u00e5de psykisk helse og kvinnehelse er satsningsomr\u00e5der for regjeringen, og at de har tillit til dagens behandling.<\/p>\n
Les hele svaret lengre ned i saken.<\/p>\n
De f\u00e6rreste som blir rammet av f\u00f8dselsdepresjon har behov for sykehusinnleggelse. Men de aller sykeste pasientene, hvor det er risiko for psykose eller selvmord, blir lagt inn p\u00e5 akuttpsykiatrisk avdeling for \u00e5 f\u00e5 hjelp.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/b> Da fem\u00e5ringen spurte etter mamma, m\u00e5tte Lidvar ta et valg<\/a><\/p>\n STERKE ORD: Lena Yri Engelsen, generalsekret\u00e6r i Landsforeningen 1001 dager, mener dagens tilbud til f\u00f8dselsdeprimerte kvinner st\u00e5r til stryk. N\u00e5r mor er s\u00e5 syk at hun m\u00e5 legges inn, kan hun ikke v\u00e6re alene med barnet sitt. Det er derfor barnet blir v\u00e6rende hjemme, noen ganger over lang tid, midt i den s\u00e5rbare tilknytningsfasen mellom mor og barn.<\/p>\n Forskning<\/a> viser at m\u00f8drenes psykose p\u00e5virkes negativt av \u00e5 ikke ha n\u00e6rhet med barnet sitt. Det kan forverre depresjon og suicidalitet. M\u00f8dre som lider av alvorlige psykiske utfordringer, har ogs\u00e5 et vesentlig kortere sykdomsforel\u00f8p dersom de ikke blir skilt fra barnet sitt.<\/p>\n I tillegg viser forskning<\/a> at \u00e5 separere mor og barn kan gi spedbarnet negative konsekvenser knyttet til adferd, emosjonell utvikling og kognitiv utvikling.<\/p>\n F\u00f8dselsdepresjon har f\u00f8rt til selvmord. Ekspertene mener det norske helsesystemet ofte sviker disse m\u00f8drene – og familien deres. Bli med i debatten og fortell hva du synes er riktig i kommentarfeltet nederst.<\/b><\/p>\n Dette er f\u00f8dselsdepresjon<\/p>\n Depressive plager og lidelser under svangerskap og etter f\u00f8dsel. <\/p>\n \u00c8n av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og f\u00f8dsel, og rundt \u00e8n av 20 har mer alvorlig depresjon. <\/p>\n Symptomer p\u00e5 f\u00f8dselsdepresjon kan v\u00e6re:<\/p>\n Kilder: Helsenorge<\/a> og Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.<\/p>\n \u2013 Kvinner i oppl\u00f8sning<\/p>\n I Norge opplever \u00e9n av ti kvinner depressive symptomer i forbindelse med graviditet og f\u00f8dsel.<\/p>\n Nettavisen fortalte nylig om Ingebj\u00f8rg,<\/a> som begikk selvmord etter \u00e5 ha slitt med f\u00f8dselsdepresjon. Igjen sto ektemannen Lidvar og deres to barn p\u00e5 fire m\u00e5neder og fem \u00e5r. Hun ble aldri innlagt p\u00e5 sykehus, men fikk oppf\u00f8lging av psykolog og fastlege.<\/p>\n Helsetilsynet<\/a> konkluderte senere med at deler av oppf\u00f8lgingen Ingebj\u00f8rg og familien fikk var mangelfull.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/b> Folkesykdommen ingen snakker om: Her er tannlegens r\u00e5d<\/a><\/p>\n Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor og psykologspesialist, og har forsket p\u00e5 f\u00f8dselsdepresjon i \u00e5revis. Hun er sterkt kritisk til at nybakte m\u00f8dre skal bli adskilt fra barnet sitt for \u00e5 f\u00e5 behandling p\u00e5 sykehus.<\/p>\n \u2013 Disse kvinnene er helt i oppl\u00f8sning, og fulle av hormoner, s\u00e5 legger vi dem p\u00e5 akuttavdelinger, borte fra barnet og familien deres. Det er p\u00e5 grensen til inhumant, sier Wang.<\/p>\n HENGER ETTER: Catharina Elisabeth Arfwedson Wang mener Norge b\u00f8r se til utlandet for \u00e5 bedre behandlingen av f\u00f8dselsdepresjon. Engelsen og Wang er langt i fra de eneste som retter knusende kritikk mot hvordan helsevesenet ivaretar de alvorlig deprimerte m\u00f8drene. Nettavisen har snakket med en rekke psykiatere, professorer, psykologer og interesseorganisasjoner som har kompetanse innenfor feltet.<\/p>\n De maler et bilde av et norsk helsevesen som mangler midler og kompetanse for \u00e5 ivareta denne pasientgruppen.<\/p>\n Ekspertenes dom: Slik svikter helsevesenet<\/p>\n Nettavisen har spurt syv fagpersoner med kompetanse p\u00e5 pyskisk helse og f\u00f8dselsdepresjon om f\u00f8lgende:<\/p>\n Hvilke mangler har dagens behandling av f\u00f8dselsdeprimerte, og hva kan gj\u00f8res:<\/p>\n Malin Olsen Johansen, psykologspesialist og initiativtaker til Orkdalsmodellen<\/a>: <\/b><\/p>\n \u2013 Psykisk helsevern er et underfinansiert og til dels neglisjert fagomr\u00e5de i alle landets helseforetak, preget av gjentatte krav til innsparing og effektivisering. Dette har s\u00e6rlig rammet d\u00f8gnbehandling, hvor nedleggelser av sengeplasser har blitt en vedvarende trend. I tillegg kommer de strukturelle utfordringene knyttet til kvinnehelse, blant annet begrenset kunnskap og oppmerksomhet rundt psykisk helse i svangerskap og barseltid.<\/p>\n Vi ser dessverre at kunnskapen om perinatal psykisk helse fortsatt er lav, noe som kan f\u00f8re til at familier ikke f\u00e5r tilbud om samtidig innleggelse.<\/p>\n Tilbudet ved Helgelandssykehuset og St. Olavs er opprettet innenfor de strukturer som allerede ligger der. Det har ikke kostet penger, og vi bruker eksisterende sengekapasitet. Dette handler om vilje og manglende satsning p\u00e5 psykisk helse og kvinnehelse.<\/p>\n Lars Lien, spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri, leder av Norsk Psykiatrisk forening: <\/b><\/p>\n \u2013 I den akutte fasen vil det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 mor stabilisert, men det kan skje relativt raskt. Deretter er det veldig viktig at man kan f\u00e5 v\u00e6re sammen s\u00e5 raskt som mulig. Det er kjempeviktig at vi f\u00e5r til behandling samtidig. Vi har ikke klart \u00e5 f\u00e5 til gode nok samarbeid mellom barn-, ungdom- og voksenpsykiatrien. Vi har for lite kunnskap p\u00e5 feltet, og vi har ikke noe sterkt fagmilj\u00f8 for f\u00f8dselsdepresjon i Norge, noe som gj\u00f8r at vi ikke har nok bevissthet rundt det. Vi trenger noen som har spisskompetanse p\u00e5 dette som kan lede an. Det burde v\u00e6rt et nasjonalt senter som fagpersoner kunne kommet og hentet kunnskap og inspirasjon fra.<\/p>\n Hos jordm\u00f8drene har vi heller ikke gode nok tiltak. Det b\u00f8r snakkes mer om psykisk helse gjennom svangerskapet.<\/p>\n Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor og psykologspesialist ved Universitetet i Troms\u00f8:<\/b><\/p>\n \u2013 Vi har en trygg ivaretakelse av f\u00f8dsel i Norge, men vi har en mangelfull barselsoppf\u00f8lging. Kvinner blir skrevet ut av sykehuset for tidlig, f\u00f8r amming og vektoppgang hos barnet er stabilt. Mange har for lite st\u00f8tte rundt seg, bort langt unna familien sin og har lite sosial st\u00f8tte.<\/p>\n Vi m\u00e5 bygge opp det kommunale tilbudet. Kommunene har d\u00e5rlig r\u00e5d, og hjelpetilbudet blir for tilfeldig. Kvinnene m\u00e5 bli lagt inn med barnet sitt, og med barnefar. Da kan mor f\u00e5 behandling, samtidig som hele familien kan v\u00e6re sammen.<\/p>\n Lena Henriksen, politisk leder i Den norske jordmorforening: <\/b><\/p>\n \u2013 Vi mener dagens tilbud ikke er godt nok. Jordmorforeningen har flere ganger spilt inn behov for bedre oppf\u00f8lging, blant annet ved \u00e5 etablere behandlingssteder hvor mor kan f\u00e5 oppf\u00f8lging sammen med barnet sitt. Dagens tilbud er for tilfeldig, mangelfullt og fragmentert. Det er heller ikke nok s\u00f8kelys p\u00e5 tidlig innsats. Den psykiske helsen under svangerskap og etter f\u00f8dsel b\u00f8r bli mer systematisk og helhetlig ivaretatt.<\/p>\n Malin Eberhard-Gran, spesialist i samfunnsmedisin, seniorforsker og professor: <\/b><\/p>\n \u2013 Dagens behandling er fragmentert og ujevnt fordelt. Det mangler spesialiserte tilbud og tydelige behandlingslinjer mellom f\u00f8de\/barsel, fastlege, helsestasjon og psykisk helsevern. Kvinner som blir alvorlig syke, risikerer \u00e5 falle mellom niv\u00e5ene i systemet. Vi trenger et mer helhetlig og differensiert tilbud, fra lavterskelst\u00f8tte i kommunen til spesialisert behandling n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Opprettelse av mor-barn-enheter er et viktig skritt for \u00e5 gi helhetlig behandling ved alvorlige tilstander.<\/p>\n Christine Esbensen, psykiater ved Lovisenberg Diakonale sykehus, med subspesialisering i perinatalpsykiatri:<\/b><\/p>\n \u2013 Vi har et for d\u00e5rlig system for oppf\u00f8lging. Ulike kvinner blir henvist til ulike steder, og det er ikke lett \u00e5 vite hva slags tilbud som er tilgjengelig. Vi trenger kompetanseheving, egnede lokaler og rett personale for \u00e5 tilby bedre behandling til disse kvinnene. Dagens behandling er for tilfeldig. Vi trenger bedre retningslinjer som psykiatere og fastleger kan st\u00f8tte seg til.<\/p>\n Behandlingstilbud hvor mor kan v\u00e6re sammen med familien b\u00f8r v\u00e6re mer utbredt. Det er et \u00e5penbart behov for dette. M\u00e5let er at vi skal f\u00e5 til dette p\u00e5 Lovisenberg Diakonale sykehus p\u00e5 sikt.<\/p>\n Lena Yri Engelsen, generalsekret\u00e6r i Landsforeningen 1001 dager:<\/b><\/p>\n \u2013 Praksisen vi har i dag er inhuman. Dette er sterke ord, men nye m\u00f8dre som har kjent p\u00e5 alvorlig psykisk sykdom vil kunne forst\u00e5 hva jeg mener. Ja, noen m\u00f8dre m\u00e5 skilles fra barnet sitt i en periode, men det er kun en liten prosent. I dag skiller vi alle m\u00f8dre fra sine babyer, noe som igjen gj\u00f8r at sykdomsperioden forlenges og koster mer b\u00e5de fra et menneskelig og \u00f8konomisk perspektiv. Det er p\u00e5 tide at helsemyndighetene tar pyskisk helse p\u00e5 alvor. Det er ubegripelig at kvinner i Norge m\u00e5 bli alvorlig syke f\u00f8r de blir trodd og m\u00f8tt.<\/p>\n \u2013Risiko for psykose, mani og selvmord<\/p>\n Malin Eberhard-Gran er professor og spesialist i samfunnsmedisin, og har ledet arbeidet med anbefalingene for behandling av psykisk sykdom i den norske f\u00f8dselsveilederen.<\/a><\/p>\n Hun p\u00e5peker at behandling for f\u00f8dselsdepresjon vanligvis foreg\u00e5r eller i kommunehelsetjenesten. N\u00e5r det blir behov for innleggelse p\u00e5 akuttpsykiatrisk avdeling alene, dreier det seg som regel om tilfeller av psykose, mani eller alvorlig selvmordsfare.<\/p>\n \u2013 Likevel er det uheldig at Norge ikke har mor-barn-enheter i psykisk helsevern, slik mange andre land har. Kvinner som trenger innleggelse m\u00e5 ofte skilles fra barnet sitt, selv om vi vet at samspill og n\u00e6rhet er viktig b\u00e5de for mors bedring og for barnets utvikling.<\/p>\n Trenger du noen \u00e5 snakke med? <\/p>\n Mental Helse: <\/b>Telefontjeneste og nettjeneste for alle som trenger noen \u00e5 snakke med<\/a>.<\/p>\n Mental Helse Ungdom: <\/b>Mental Helse Ungdom tilbyr chat<\/a> for unge voksne mellom 18 og 36.<\/p>\n Kirkens SOS: <\/b>Hjelpetelefon, chat og meldingstjeneste<\/a><\/p>\n Angsttelefonen: <\/b>Angstforeningen<\/a>s Telefon- og chattetjeneste for alle som sliter med angst, samt for p\u00e5r\u00f8rende. Alle som besvarer telefonen og chatten har kjent p\u00e5 angst selv.<\/p>\n Leve-chatten:<\/b> Foreningen for etterlatte ved selvmord, Leve, har en chat hvor man kan snakke med andre etterlatte ved selvmord. Her kan du dele tanker og f\u00f8lelser med noen som vet hvordan det kan kjennes. Chatten er gratis og du kan v\u00e6re helt anonym. <\/p>\n Kilde og se mer hos: Helsenorge.no<\/a><\/p>\n \u2013 Vil ikke be om hjelp<\/p>\n Christine Esbensen, som er psykiater ved Lovisenberg Diakonale sykehus, og har en subspesialisering i , er klar i talen:<\/p>\n \u2013 Norge skiller seg ut i negativ retning. Vi har et d\u00e5rligere tilbud enn en del andre land.<\/p>\n Hun understreker at det i noen tilfeller kan v\u00e6re til det beste at mor behandles alene, for eksempel hvis det er risiko for at mor kan komme til \u00e5 skade barnet sitt. Det er en risikoavveining helsepersonell m\u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n Men stort sett vil det v\u00e6re helsefremmende \u00e5 la mor ha n\u00e6rv\u00e6r med barnet sitt, sier hun. Frykten for \u00e5 adskilt fra barnet sitt er dessuten s\u00e5 sterk at alvorlig syke kvinner kan vegre seg for \u00e5 be om hjelp.<\/p>\n Det f\u00e5r Esbensen selv h\u00f8re fra kvinnene det gjelder.<\/p>\n \u2013 Jeg jobber med \u00e5 kartlegge pasientene som blir henvist til ulike helseinstanser med f\u00f8dselsdepresjon, og erfaringen min er at mange kvinner kvier seg for dette med innleggelse fordi man m\u00e5 v\u00e6re borte fra baby. Derfor er det noen som velger \u00e5 ikke opps\u00f8ke hjelp, eller gj\u00f8r det for sent.<\/p>\n To unntak i landet<\/p>\n Men p\u00e5 noen sykehus har de f\u00e5tt det til. P\u00e5 St. Olavs Hospital i Trondheim, og p\u00e5 Helgelandssykehuset i Mosj\u00f8en, finnes det ekspertene etterlyser: Et behandlingstilbud hvor hele familien kan legges inn og v\u00e6re sammen mens mor f\u00e5r behandling.<\/p>\n Begge tilbudene ble startet av psykologspesialist Malin Olsen Johansen, som jobber ved Helgelandssykehuset. Hun savnet at Norge hadde et tilbud som kunne m\u00e5le seg med internasjonale standarder.<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>Ansatt ruset seg p\u00e5 jobb: Fikk hjelp av kolleger<\/a><\/p>\n \u2013 \u00c5 skille mor fra spedbarnet kan f\u00f8re til et mer alvorlig og lengre sykdomsforl\u00f8p. En adskillelse blir den ultimate bekreftelsen p\u00e5 at en har mislykkes som mor, forklarer Olsen Johansen til Nettavisen, og legger til:<\/p>\n \u2013 \u00c5 bli skilt fra sitt nyf\u00f8dte barn med tvang er ogs\u00e5 en dypt traumatisk opplevelse, og mange familier trenger oppf\u00f8lging for \u00e5 bearbeidere erfaringene i etterkant.<\/p>\n I Trondheim har behandlingstilbudet v\u00e6rt i gang siden 2018. I Mosj\u00f8en startet det opp i 2022. Erfaringene s\u00e5 langt har v\u00e6rt gode blant b\u00e5de pasientene og helsepersonell.<\/p>\n ILDSJEL: Malin Olsen Johansen, psykologspesialist ved Helgelandssykehuset, har st\u00e5tt i spissen for opprettelsen av de to eneste familietilbudene som finnes ved norske sykehus i dag. \u2013 Under oppholdet beskriver mange en betydelig lettelse, fordi de opplever \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor og forst\u00e5tt. Den depressive grublingen avtar ofte n\u00e5r hele familien ivaretas samlet, og skamf\u00f8lelsen knyttet til det \u00e5 v\u00e6re syk som mor reduseres.<\/p>\n \u2013 Altfor lite<\/p>\n I tillegg til at mor f\u00e5r v\u00e6re sammen med barnet sitt og resten av familien, f\u00e5r de innlagte oppf\u00f8lging med samtaler, veiledning, behandlingsplaner og m\u00f8ter med hele familien samlet.<\/p>\n Plassene er sv\u00e6rt ettertraktede.<\/p>\n \u2013 Vi har totalt to senger, som betyr at vi til enhver tid i Norge kan tilby to familier dette tilbudet. Det er selvf\u00f8lgelig altfor lite.<\/p>\n \u2013 Har tillit til fagfolkene<\/p>\n Nettavisen har bedt helseminister Jan Christian Vestre om svar p\u00e5 en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l til denne saken. Etter tre d\u00f8gn fikk vi i stedet svar fra statssekret\u00e6r Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartmentetet.<\/p>\n \u2013 Vi skal ta godt vare p\u00e5 alle som f\u00f8der i Norge, og b\u00e5de psykisk helse og kvinnehelse er viktige satsingsomr\u00e5der for regjeringen, sier Bekeng.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Lena+hs.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Privat\n <\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Catharina+E.+A.+Wang.2018+%282%29.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Mona \u00d8deg\u00e5rd\n <\/p>\n\n
\n
\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/image001.png\")
<\/p>\n
\n Foto: Privat\n <\/p>\n