Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
I 2023, som er det siste \u00e5ret Folkehelseinstituttet har tall for, ble 413 for tidlige d\u00f8dsfall her til lands tilskrevet svevest\u00f8v.\u00a0<\/p>\n
Antallet d\u00f8dsfall som kobles til svevest\u00f8v har imidlertid sunket drastisk de siste 15 \u00e5ra, fra\u00a01369 d\u00f8dsfall i 2008, opplyser FHI.\u00a0<\/p>\n
Vedfyring er en av de viktigste lokale kildene til fint svevest\u00f8v, som p\u00e5 fagspr\u00e5ket omtales som PM2,5, i Norge, if\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet. <\/p>\n
Eksponering for svevest\u00f8v kan gi akutte reaksjoner som t\u00f8rre eller rennende \u00f8yne og irritasjon i luftveiene, tilsvarende det man kan oppleve ved r\u00f8yk fra et leirb\u00e5l.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83864244.webp\" "\\"MYE")
<\/p>\n
\n MYE R\u00d8DT: Oslo kommunes kart viser beregninger av luftkvalitet mandag ettermiddag. Gr\u00f8nne prikker representerer omr\u00e5der der det er beregnet \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende luftkvalitet. Gule og r\u00f8de prikker viser omr\u00e5der hvor folk med sykdommer, som luftveis- og hjertekarsykdom, har \u00f8kt risiko for forverring, if\u00f8lge beregningene. Skjermdump: Oslo kommunes Luftsonekart\n <\/p>\n
Det kan imidlertid ogs\u00e5 gi langt mer alvorlige helsemessige konsekvenser.\u00a0<\/p>\n
– For tidlig d\u00f8d og sykdom er relatert til langvarig eksponering, sier Henrik Grythe, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).<\/p>\n
If\u00f8lge FHI<\/a> kan eksponering for svevest\u00f8v f\u00f8re til f\u00f8lgende:\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Puste-endringen som r\u00f8per alvorlig sykdom<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Dobbel effekt\t<\/p>\n Grythe forklarer at r\u00f8yk fra vedovner inneholder betydelige mengder avgasser og partikler som dannes under forbrenningsprosessen. Selv om man ikke n\u00f8dvendigvis merker dette tydelig p\u00e5 bakkeniv\u00e5, kan luftmassene transporteres over st\u00f8rre omr\u00e5der.\u00a0<\/p>\n Under spesielle v\u00e6rforhold, som i kuldeperioder, kan r\u00f8yken bli liggende i atmosf\u00e6ren over lengre tid.<\/p>\n – N\u00e5r temperaturen synker, oppst\u00e5r en dobbel effekt, forklarer Grythe.\u00a0<\/p>\n – Vi fyrer mer fordi det er kaldt, samtidig som forurensningen blir v\u00e6rende i omr\u00e5det lenger.<\/p>\n <\/p>\n Oslo \u00abi r\u00f8dt\u00bb: – Ganske ekstremt<\/p>\n <\/a><\/p>\n Helseeffekten av disse partiklene blir m\u00e5lt ved \u00e5 se hvordan de p\u00e5virker mennesker.\u00a0<\/p>\n – For eksempel ved \u00e5 se hvor langt ned i lungene de kan trenge inn, og hva disse partiklene best\u00e5r av, rent kjemisk, sier Grythe.\u00a0<\/p>\n Partikkelmasse defineres som den totale vekten av partikler i et gitt luftvolum. Dette kan m\u00e5les ved \u00e5 trekke luft gjennom et filter og deretter registrere hvor mye materiale som fester seg.\u00a0<\/p>\n – Selv om en m\u00e5ling p\u00e5 for eksempel 240 mikrogram per kubikkmeter luft kan virke ubetydelig, representerer dette et sv\u00e6rt h\u00f8yt antall partikler – ofte titusenvis per kubikkcentimeter, p\u00e5peker Grythe.<\/p>\n – Man f\u00e5r ikke n\u00f8dvendigvis en umiddelbar reaksjon, men utvikler sykdommer som f\u00f8lge av gjentatt p\u00e5virkning over tid.<\/p>\n \n DOBBEL EFFEKT: Vi fyrer gjerne mer n\u00e5r det er kaldt. Kulda f\u00f8rer ogs\u00e5 til at forurensningen gjerne blir liggende lenger i samme omr\u00e5de. – Det oppst\u00e5r en dobbel effekt, forklarer seniorforsker Henrik Grythe ved Norsk insitutt for luftforskning (NILU). Foto: \u00d8rn E. Borgen \/ NTB\n <\/p>\n Kraftig redusert\t<\/p>\n I 2023 sto vedfyring for 52 prosent av utslippene av fint svevest\u00f8v, og er nylig beregnet til \u00e5 st\u00e5 for over en fjerdedel av alle helseplager relatert til luftforurensning i Norge, opplyser Grythe.\u00a0<\/p>\n – Det er betydelig, understreker han.\u00a0<\/p>\n Utslippet fra vedfyring er samtidig redusert med om lag 30 prosent fra 1990 til 2022, opplyser Milj\u00f8direktoratet.\u00a0<\/p>\n – Dette skyldes mer energieffektive bygg, overgang til andre oppvarmingskilder og mer effektive og rentbrennende ovner,\u00a0sier Tonje Bu\u00f8, seniorr\u00e5dgiver i Milj\u00f8direktoratet, til Dagbladet. <\/p>\n Utslippene kan imidlertid variere fra \u00e5r til \u00e5r, avhengig av v\u00e6r og temperatur og behov for oppvarming.\u00a0<\/p>\n – P\u00e5 enkelte dager med kald, stillest\u00e5ende luft kan vedfyring f\u00f8re til h\u00f8ye niv\u00e5er av fint svevest\u00f8v i norske byer og tettsteder, sier Bu\u00f8.\u00a0<\/p>\n \u00d8kte under pandemien\t<\/p>\n Under coronapandemien \u00f8kte utslippene, sier Bu\u00f8.<\/p>\n – Det skyldes sannsynligvis mer vedfyring p\u00e5 grunn av hjemmekontor under pandemien og \u00f8kte str\u00f8mpriser fra 2021. I 2023 gikk utslippene ned igjen, p\u00e5 tross av lang og kald vinter.<\/p>\n Seniorforsker Grythe ved NILU sier forurensningen er mest framtredende i de st\u00f8rre byene, hvor tettheten av vedovner er h\u00f8y, og fyringsaktiviteten \u00f8ker i perioder med kald og stillest\u00e5ende luft.\u00a0<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83050644.webp\" "\\"Puste-endringen")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/82701548.webp\" "\\"Oslo")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83864001.webp\" "\\"DOBBEL")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83036340.webp\" "\\"Fem")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83642546.webp\" "\\"Sl\u00e5r")
<\/p>\n