{"id":90390,"date":"2025-11-18T20:08:07","date_gmt":"2025-11-18T20:08:07","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/90390\/"},"modified":"2025-11-18T20:08:07","modified_gmt":"2025-11-18T20:08:07","slug":"ukraina-sier-de-angrep-russland-med-langtrekkende-amerikansk-missil-nrk-urix-utenriksnyheter-og-dokumentarer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/90390\/","title":{"rendered":"Ukraina sier de angrep Russland med langtrekkende amerikansk missil \u2013 NRK Urix \u2013 Utenriksnyheter og -dokumentarer"},"content":{"rendered":"<p><strong>\u2013 Bruken av langtrekkende angrepsv\u00e5pen, inkludert systemer som ATACMS, vil fortsette, skriver Ukrainas generalstab p\u00e5 <a href=\"https:\/\/t.me\/GeneralStaffZSU\/31526\" ec-id=\"https:\/\/t.me\/GeneralStaffZSU\/31526\" ec-name=\"Telegram\" rel=\"nofollow\">Telegram <\/a>p\u00e5 tirsdag.<\/strong><\/p>\n<p>De hevder at de brukte missilene mot milit\u00e6re m\u00e5l, og de kaller angrepet \u00aben betydelig utvikling\u00bb.<\/p>\n<p>Ukraina fikk de amerikanskproduserte ballistiske missilene allerede i 2023. Men dette er f\u00f8rste gang landet sier at de har brukt dem mot m\u00e5l inne i Russland, if\u00f8lge Reuters.<\/p>\n<p>Missil-ekspert Fabian Hoffmann, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, er enig med Ukrainas milit\u00e6re i at angrepet er viktig.<\/p>\n<p>Men han sier at det f\u00f8lger en kanskje enda viktigere utvikling som skjedde allerede for noen uker siden: Da Ukraina sendte britiske langtrekkende <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/nyheter\/ukraina-sier-de-har-angrepet-russisk-vapenfabrikk-1.17621509\" ec-id=\"pp:article:1.17621509\" ec-name=\"Storm Shadow-kryssermissiler mot m\u00e5l inne i Russland\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Storm Shadow-kryssermissiler mot m\u00e5l inne i Russland<\/a>.<\/p>\n<p><strong>\u2013 Det angrepet ville ikke ha skjedd uten amerikansk godkjenning, sier Hoffmann til NRK.<\/strong>\n<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Doktorgradsstipendiat Fabian Hoffmann ved UiO\" title=\"\"\/><\/p>\n<p class=\"no-credit\">Fabian Hoffmann er doktorgradsstipendiat p\u00e5 UiO og f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 utviklinger knyttet til missilteknologi og Ukraina-krigen.<\/p>\n<p>\u2013 Men kveldens angrep er ogs\u00e5 viktig, fordi det er f\u00f8rste gang langtrekkende v\u00e5pen fra USA brukes mot m\u00e5l i Russland.<\/p>\n<p>\u2013 En eskalering<\/p>\n<p>Vestlige ledere var lenge redde for konsekvensene av \u00e5 gi Ukraina kraftige vestlige v\u00e5pen. De fryktet \u00e5 bli dratt inn i krigen mellom Russland og Ukraina.<\/p>\n<p>Men litt etter litt har situasjonen endret seg.<\/p>\n<p><strong>Fabian Hoffmann kaller det \u00absalamiskive-effekten\u00bb. Vestlige ledere opplever den gradvise tiln\u00e6rmingen som tryggere enn alternativet.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Det gj\u00f8r det mer vanskelig for Russland \u00e5 reagere. Det er vanskeligere \u00e5 g\u00e5 fra null til hundre hvis motstanderen g\u00e5r frem gradvis, sier han.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Et ATACMS-missil\" title=\"Foto: Annegret Hilse \/ Reuters \/ NTB\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Et ATACMS-missil p\u00e5 utstilling ved en Rheinmetalls nye v\u00e5penfabrikk i Tyskland i august.<\/p>\n<p>Foto: Annegret Hilse \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n<p>Men strategien brukes ikke bare av vestlige ledere:<\/p>\n<p>\u2013 Russland bruker \u00absalamiskive-teknikken\u00bb mot oss n\u00e5r det gjelder hybride angrep og sabotasjeangrep.<\/p>\n<p><strong>\u2013 S\u00e5 det er en eskalering.<\/strong><\/p>\n<p>Det er det ikke alle som er helt enige i.<\/p>\n<p>\u2013 Et veldig godt missil<\/p>\n<p><strong>\u2013 Jeg ser ikke en eskaleringsfaktor i dette, sier Tom R\u00f8seth, hovedl\u00e6rer i etterretning ved Forsvarets h\u00f8gskole til NRK.<\/strong><\/p>\n<p>Han p\u00e5peker at ATACMS har 300 kilometers rekkevidde, noe som tross alt ikke er veldig langt inne p\u00e5 russisk territorium.\n<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Tom R\u00f8seth st\u00e5r foran en gr\u00f8nn tuja-hekk. Han har hvit skjorte, gr\u00e5 jakke og et gr\u00e5bl\u00e5tt skjerf som henger l\u00f8st. Han ser inn i kameraet og rynker pannen. Han har gr\u00e5tt, kr\u00f8llet h\u00e5r.\" title=\"Foto: Trygve Heide\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Hovedl\u00e6rer i etterretning Tom R\u00f8seth mener Ukrainas angrep med ATACMS-missiler tyder p\u00e5 at de kan ha f\u00e5tt friere t\u00f8yler av USA til \u00e5 angripe Russland.<\/p>\n<p>Foto: Trygve Heide<\/p>\n<p>Ved slutten av sommeren meldte den amerikanske avisen The Wall Street Journal at<a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/nyheter\/wsj_-usa-begrenser-ukrainas-bruk-av-langtrekkende-raketter-mot-russland-1.17539474\" ec-id=\"pp:article:1.17539474\" ec-name=\"USA i hemmelighet har nektet Ukraina \u00e5 bruke langtrekkende missiler mot Russland\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"> USA i hemmelighet har nektet Ukraina \u00e5 bruke langtrekkende missiler mot Russland<\/a>. Det til tross for at det offisielle forbudet ble opphevet i fjor, av Trumps forgjenger Joe Biden.<\/p>\n<p>Men gjennom h\u00f8sten har Trump kritisert det han mener er Russlands president Vladimir Putins manglende vilje til \u00e5 forhandle frem en l\u00f8sning p\u00e5 krigen.<\/p>\n<p>\u2013 Dette er kanskje en bekreftelse p\u00e5 at de har \u00e5pnet mer opp for litt friere ukrainsk anvendelse av langtrekkende v\u00e5pen, sier R\u00f8seth, selv om han ikke avviser at dette muligens kan v\u00e6re enkelthendelser.<\/p>\n<p>ATACMS<\/p>\n<p>ATACMS er et amerikansk langtrekkende missil som produseres av Lockheed Martin.<\/p>\n<p>Det er et styrbart ballistisk missil med 300 kilometers rekkevidde som kan avfyres fra en HIMARS, et rakettartillerisystem p\u00e5 hjul, eller en MLRS, en selvdrevet flerr\u00f8rs rakettkaster.<\/p>\n<p>Missilet avfyres fra bakken mot m\u00e5l som befinner seg p\u00e5 bakken.<\/p>\n<p>Det kan utstyres med en sprengladning p\u00e5 over 200 kilo.<\/p>\n<p>Kilde: Lockheed Martin<\/p>\n<p><strong>Han mener missilene kan gi Ukraina en viktig milit\u00e6r fordel. De kan for eksempel brukes til \u00e5 angripe m\u00e5l som kommando- og kontrollsentre i Russland, eller flyplasser.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Det er et veldig godt missil, sier R\u00f8seth.<\/p>\n<p>Tror Ukraina trenger flere missiler<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 Fabian Hoffmann mener at missilene kan hjelpe Ukraina.<\/p>\n<p>\u2013 Ukraina sliter med \u00e5 bygge sine egne store missilsystemer, sier han.<\/p>\n<p><strong>\u2013 De er flinke til \u00e5 bygge sm\u00e5 kryssermissiler og langtrekkende droner. Men det er begrenset hvor stor sprengladning de kan b\u00e6re med seg og hvilke m\u00e5l de kan treffe.<\/strong><\/p>\n<p>Hoffmann mener likevel at det hadde v\u00e6rt mer nyttig for Ukraina hvis begrensningen p\u00e5 langtrekkende v\u00e5pen hadde blitt hevet tidligere. Det hadde gitt Russland mindre tid til \u00e5 forberede seg.<\/p>\n<p><strong>Han mener ogs\u00e5 at Ukraina kan st\u00e5 foran \u00e9n annen stor utfordring: Mangel p\u00e5 langtrekkende missiler.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Hvis denne politikkendringen skal ha en st\u00f8rre effekt, s\u00e5 m\u00e5 USA og andre vestlige land sende flere missilsystemer til Ukraina.<\/p>\n<p>Ukraina har lenge bedt om Tomahawk-missiler, som har en rekkevidde p\u00e5 2500 kilometer.<\/p>\n<p>Interessert i utenriks? H\u00f8r utenriksredaksjonens podkast:<\/p>\n<p>Publisert<\/p>\n<p>18.11.2025, kl. 20.32<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Bruken av langtrekkende angrepsv\u00e5pen, inkludert systemer som ATACMS, vil fortsette, skriver Ukrainas generalstab p\u00e5 Telegram p\u00e5 tirsdag.&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":90391,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-90390","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115572513421934677","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/90390","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=90390"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/90390\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/90391"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=90390"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=90390"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=90390"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}