{"id":90558,"date":"2025-11-19T03:07:38","date_gmt":"2025-11-19T03:07:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/90558\/"},"modified":"2025-11-19T03:07:38","modified_gmt":"2025-11-19T03:07:38","slug":"tiril-sandtorp-19-og-hennes-far-thomas-andreassen-44-apner-opp-om-relasjonen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/90558\/","title":{"rendered":"Tiril Sandtorp (19) og hennes far Thomas Andreassen (44) \u00e5pner opp om relasjonen:"},"content":{"rendered":"

Tiril Sandtorp og hennes far, Thomas Andreassen, har r\u00f8rt store deler av befolkningen med sin deltakelse i Kompani Lauritzen tropp 4. KK m\u00f8ter dem p\u00e5 bakeri i Oslo. Det viser seg at vi har satt oss i hver v\u00e5r ende av lokalet, og vi finner f\u00f8rst fram til hverandre idet jeg ringer Tiril og h\u00f8rer den ikoniske latteren til faren hennes fra andre siden av lokalet.<\/p>\n

Tiril hjelper meg \u00e5 b\u00e6re havrelattene. Baristaen har laget hjerter av den steamede melken, men hjertefasongen flyter utover idet vi frakter koppene til bordet.<\/p>\n

\u00abHvorfor fikk ikke jeg et hjerte i min kopp?\u00bb sp\u00f8r Thomas idet vi setter ned kaffekoppene. Tiril ser p\u00e5 ham en stund f\u00f8r hun sier:<\/p>\n

\u00abDet er jo et hjerte i din ogs\u00e5, pappa. Det er bare litt deformert.\u00bb<\/p>\n

Litt s\u00e5nn har forholdet mellom far og datter v\u00e6rt. For bak alle \u00e5rene med d\u00e5rlig kommunikasjon har det v\u00e6rt kj\u00e6rlighet i bunnen. Den har bare blitt visket ut av kommunikasjonen mellom dem \u2013 av alt som ikke ble sagt, og alt som ikke ble h\u00f8rt.<\/p>\n

Men n\u00e5 er de samlet. De har rippet opp i de gamle s\u00e5rene, klare for \u00e5 snakke om alt det som har v\u00e6rt vondt og vanskelig \u2013 og hvordan de etter hvert fant tilbake til hverandre.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Etter deltakelsen gikk det et lys opp for far og s\u00f8nn<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

En distanse\t<\/p>\n

S\u00e5 lenge Tiril kan huske, har foreldrene v\u00e6rt skilt og bodd en kj\u00f8retur p\u00e5 halvannen time unna hverandre. Men selv om det ikke er den lengste avstanden fysisk, var distansen mellom Tiril og Thomas stor. Ogs\u00e5 n\u00e5r de var sammen.<\/p>\n

\u2013 Jeg var annenhver helg hos mamma og pappa. Men pappa hadde sitt liv. Jeg f\u00f8lte at jeg ikke passet helt inn der, at han verken s\u00e5 eller h\u00f8rte meg, forklarer Tiril.<\/p>\n

\u2013 Fra barndommen husker jeg sm\u00e5 episoder. Blant annet at jeg ofte gr\u00e5t da jeg ble b\u00e5ret over fra mammas armer til pappas. Som liten har man hjemmet sitt ett sted, s\u00e5 det \u00e5 forlate det for en helg var hardt. Jeg likte ikke \u00e5 forlate det gode og trygge.<\/p>\n

Hun tar en slurk av kaffen sin, s\u00e5 hjertet i kaffekoppen ogs\u00e5 viskes ut og samler seg med resten av melkeskummet. S\u00e5 fortsetter hun der hun slapp:<\/p>\n

\u2013 Pappa var ikke den forelderen som kom p\u00e5 alt av skoleavslutninger og foreldresamtaler. Det var det mamma som gjorde.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg f\u00e5r gr\u00f8sninger<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Privat\n <\/p>\n

\u2013 Men det var kanskje aller verst i ungdoms\u00e5rene. Da s\u00e5 jeg situasjonen klarere og satte ord p\u00e5 ting. Jeg husker at jeg ville v\u00e6re minst mulig hos pappa. Det var leit \u00e5 dra dit, men det var ogs\u00e5 leit \u00e5 dra hjem derfra.<\/p>\n

Selv om de er ulike og kanskje ikke alltid har hatt den beste kommunikasjonen, har det v\u00e6rt et b\u00e5nd mellom dem.\u00a0<\/p>\n

Thomas beskriver datteren som uredd \u2013 p\u00e5 den m\u00e5ten lik han selv. Da hun var liten, kunne de ake sammen ned de bratteste bakkene, st\u00e5 slal\u00e5m i de sorte l\u00f8ypene, kjenne det kile i magen. Sammen satte de utfor, uredde.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Har kastet bort un\u00f8dvendig mye tid <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Men det de ikke klarte, var \u00e5 kommunisere. Da det kom til \u00e5 sette ord p\u00e5 ting, var det som om den fryktl\u00f8se delen av dem forsvant. Det skapte en distanse mellom dem.<\/p>\n

\u2013 Jeg klarte ikke \u00e5 sette ord p\u00e5 det. \u00c5 forst\u00e5 seg p\u00e5 egne f\u00f8lelser er vanskelig i s\u00e5 ung alder, forklarer Tiril.<\/p>\n

\u2013 Men jeg ble fort kjent med f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re skuffa. Det er en f\u00f8lelse jeg husker godt. Jeg kan enn\u00e5 huske hvordan det stakk i b\u00e5de magen og hjertet n\u00e5r jeg ikke f\u00f8lte meg sett av pappa.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KOMMUNIKASJON: \u00c5 kommunisere med hverandre har v\u00e6rt en utfordring for dem. Foto: Privat\n <\/p>\n

Mellom dem var det stort sett ikke krangling, men mange misforst\u00e5elser \u2013 ord og f\u00f8lelser som ikke ble snakket om.<\/p>\n

\u2013 Det var vanskelig \u00e5 forst\u00e5 n\u00f8yaktig hvordan Tiril f\u00f8lte det n\u00e5r vi ikke snakket om det. Men i ettertid har jeg v\u00e6rt lei meg for at jeg ikke klarte \u00e5 m\u00f8te henne med forst\u00e5else. At jeg heller m\u00f8tte henne med avvisning.<\/p>\n

\u00abDet er fra meg fremskrittene m\u00e5 komme, ellers kommer de aldri\u00bb, skrev den norske dramatikeren og poeten Henrik Ibsen i sin tid. Kanskje var det noe i det Thomas etter hvert forstod. Men f\u00f8rst etter at Tiril \u00e5pnet seg opp for ham, klarte han \u00e5 se situasjonen klart.<\/p>\n

Da Tiril var seksten \u00e5r gammel, skulle hun begynne \u00e5 \u00f8velseskj\u00f8re. M\u00e5let var \u00e5 ta lappen. Men f\u00f8r et m\u00e5l kan n\u00e5s, m\u00e5 man \u00f8ve. Fremskritt m\u00e5 komme.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abDet er sikkert ingenting, men jeg synes vi skal ta en sjekk\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun kjente ikke mange med lappen som kunne \u00f8velseskj\u00f8re med henne. Det f\u00f8rte til at hun og Thomas begynte p\u00e5 et \u00f8velseskj\u00f8reprosjekt sammen.<\/p>\n

Med Tiril bak rattet og far i passasjersetet tok hun ikke bare styring p\u00e5 kj\u00f8ringen, men ogs\u00e5 samtalen. Hun \u00e5pnet seg opp om alt hun syntes var vanskelig i relasjonen mellom dem.<\/p>\n

\u2013 Da vi \u00f8velseskj\u00f8rte, ble det lettere for meg \u00e5 ta opp ting, for jeg slapp \u00e5 m\u00f8te blikket til pappa. Kanskje fryktet jeg \u00e5 se ansiktsuttrykkene og reaksjonene hans n\u00e5r jeg skulle ta opp noe s\u00e5 s\u00e5rt.<\/p>\n

Timevis satt de slik, bare de to. Motoren summet jevnt mens landskapet gled forbi og forsvant ut av synet, blikkene deres rettet fremover.<\/p>\n

\u2013 Det ble to \u00e5r med mye tid til \u00e5 snakke sammen og \u00e5 grave i fortiden. Til \u00e5 begynne med snakket vi om enkle ting og hadde mest fokus p\u00e5 \u00f8velseskj\u00f8ringen, men s\u00e5 l\u00f8snet samtalen mer og mer, forklarer Thomas.<\/p>\n

\u2013 Det var veldig t\u00f8ft \u00e5 h\u00f8re hvordan Tiril hadde f\u00f8lt det. Jeg gledet meg ikke akkurat til \u00f8velseskj\u00f8ringen, for det var mange rake pucker fra henne. Men vi trengte det, og det var veldig fint ogs\u00e5. Det ble mange t\u00e5rev\u00e5te stopp p\u00e5 ulike parkeringsplasser.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det gjorde vondt i hver fiber i kroppen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Der kunne de stoppe opp. Lade bilen, t\u00f8rke t\u00e5rene og komme til ro.<\/p>\n

\u2013 Men pappa, vi hadde det jo ogs\u00e5 mye g\u00f8y da, legger Tiril til, f\u00f8r hun fortsetter \u00e5 fortelle om kj\u00f8returer fylt av musikk, allsang og ufarlige samtaler.<\/p>\n

\u2013 Jeg tror det var det som gjorde at det gikk s\u00e5 bra \u00e5 ta opp alt med pappa. For til \u00e5 begynne med var det vanskelig \u00e5 skulle snakke om det jeg i s\u00e5 mange \u00e5r hadde holdt inne.<\/p>\n

\u2013 Men jeg skj\u00f8nte at n\u00e5 hadde jeg muligheten. For da var det bare oss to samlet i en boks, helt uten forstyrrelser.<\/p>\n

Hvordan var det som far \u00e5 h\u00f8re at datteren din ikke f\u00f8lte du hadde sett henne slik hun skulle \u00f8nske?<\/p>\n

\u2013 Det var selvf\u00f8lgelig vanskelig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5, mange f\u00f8lelser dukket opp. Refleksen er jo at man vil forsvare seg, forklare at alle har sine utfordringer og sin side av saken. Men man m\u00e5 anerkjenne at man har gjort feil og kunne gjort ting annerledes.<\/p>\n

De ser p\u00e5 hverandre og ler litt, f\u00f8r Thomas legger til:<\/p>\n

\u00abVi har akkurat snakket om dette, for vi kommer rett fra psykologtime, skj\u00f8nner du.\u00bb<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Foreldre er livredde barna sine<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Bedre relasjonen\t<\/p>\n

Da Tiril fylte atten \u00e5r og fikk lappen, fikk hun en bil i gave av faren.<\/p>\n

\u2013 Det var nok et h\u00e5p fra hans side om at jeg skulle komme oftere p\u00e5 bes\u00f8k til ham.<\/p>\n

\u2013 Vi ble flinkere til \u00e5 holde kontakten og \u00e5 ringe hverandre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Ida Ystmark\n <\/p>\n

Men selv om de fikk l\u00f8snet litt opp i ting etter to \u00e5r med \u00f8velseskj\u00f8ring, var fortsatt ikke alle brikkene helt p\u00e5 plass.<\/p>\n

\u2013 For min del manglet jeg fremdeles tillit til pappa. Jeg skulle \u00f8nske at ting som for eksempel \u00e5 gi pappa en klem f\u00f8ltes mer naturlig. S\u00e5 da jeg kom over at de s\u00f8kte deltakere til Kompani, tenkte jeg at det var noe relasjonen v\u00e5r ville ha godt av.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 Thomas enig i.<\/p>\n

\u2013 Vi skj\u00f8nte at dette potensielt kunne gi oss tid til \u00e5 bedre relasjonen p\u00e5 noen uker \u2013 en prosess som ellers kunne tatt flere \u00e5r. Det var en mulighet vi ikke kunne la g\u00e5 fra oss.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abDu treng ikkje v\u00e6re klar – du treng berre \u00e5 t\u00f8rre\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Frykt for \u00e5 skuffe datteren\t<\/p>\n

N\u00e5 ser man dem hver tirsdag og torsdag ikledd milit\u00e6runiform. Med en deltakelse der det underliggende m\u00e5let deres er \u00e5 bedre relasjonen, kommer det nok en gang frem mange f\u00f8lelser.<\/p>\n

For Thomas er det spesielt \u00e9n ting han under deltakelsen fryktet \u2013 nemlig \u00e5 skuffe datteren.<\/p>\n

\u2013 Jeg var ekstremt redd for \u00e5 skuffe Tiril. Der inne s\u00e5 jeg at jeg hadde en mulighet til \u00e5 f\u00e5 tilbake jenta mi. \u00c5 emosjonelt kunne komme inn til den innerste sirkelen \u2013 og kanskje kunne bli der inne.<\/p>\n

\u2013 Men s\u00e5 har jeg en del utfordringer fysisk. Blant annet har jeg slitt mye med pusten etter korona. Det ble p\u00e5 mange m\u00e5ter et hinder for meg. Jeg merket fra dag \u00e9n at det var tungt, og var livredd for at det skulle \u00f8delegge for oss.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n F\u00d8LELSER: Inne p\u00e5 Kompani Lauritzen tropp 4 dukket det opp mange f\u00f8lelser. Foto: Privat\n <\/p>\n

P\u00e5 Kompani ble \u00f8velsen \u00abCare under fire\u00bb utfordrende for dem. I \u00f8velsen skulle de sammen ta seg gjennom en stridsl\u00f8ype for \u00e5 redde skadde soldater. \u00d8velsen fokuserer blant annet p\u00e5 hvordan rekruttene takler samhold og mestring under press. Det var b\u00e5de mye st\u00f8y, vanskelig \u00e5 h\u00f8re ordentlig og \u00e5 se klart gjennom b\u00e5lr\u00f8yken.<\/p>\n

\u2013 Min f\u00f8rste reaksjon var at jeg ble skuffet over at vi gjorde det d\u00e5rlig, mens pappa lo mer av det og sa:<\/p>\n

\u00abSlapp av, det g\u00e5r bra.\u00bb<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Vi s\u00e5 ham sjarmerende og vidunderlig, men ogs\u00e5 sliten, utmattet og sint<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013 Senere den dagen reagerte jeg med \u00e5 bli lei meg. For hele barndommen innebar en f\u00f8lelse av \u00e5 ikke bli sett eller h\u00f8rt. S\u00e5 n\u00e5r vi da gjorde det d\u00e5rlig i en \u00f8velse der man hverken ser eller h\u00f8rer hverandre, traff det et triggerpunkt.<\/p>\n

\u2013 Det er den verste \u00f8velsen jeg kunne blitt servert. Samtidig var det akkurat det jeg trengte, for f\u00f8rst etter \u00f8velsen klarte jeg \u00e5 sette ord p\u00e5 de underliggende f\u00f8lelsene til pappa. Ting ble satt i perspektiv, og ordene ble lettere \u00e5 si.<\/p>\n

Thomas tror de begge hadde godt av deltakelsen.<\/p>\n

\u2013 Det har gitt oss en ny relasjon. Vi har blitt bedre p\u00e5 \u00e5 sette ord p\u00e5 ting, t\u00f8rre \u00e5 snakke sammen og lytte til hverandre.<\/p>\n

Som far har det ogs\u00e5 v\u00e6rt r\u00f8rende \u00e5 se rollen datteren tok inne p\u00e5 Kompani.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Trebarnsmor Hanna oppn\u00e5r resultater med 15 minutter trening: – Mye mer fremgang n\u00e5!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013 Tiril har alltid v\u00e6rt omsorgsfull og flink til \u00e5 inkludere andre \u2013 til tross for at hun ikke alltid har f\u00f8lt seg sett selv. Jeg tror hun ofte kan undervurdere seg selv, men der inne fikk hun bekreftet hvor god hun faktisk er.<\/p>\n

Samtidig som deltakelsen har gitt relasjonen deres mye, h\u00e5per de ogs\u00e5 at den kan v\u00e6re til hjelp for familier i lignende situasjoner.<\/p>\n

\u2013 Det er fint \u00e5 kunne v\u00e6re forbilder, vise at tar man tak, s\u00e5 kan mye l\u00f8ses.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg ante ikke hvordan jeg skulle f\u00e5 kontakt med noen som ville det samme<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Tiril Sandtorp og hennes far, Thomas Andreassen, har r\u00f8rt store deler av befolkningen med sin deltakelse i Kompani…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":90559,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[10536,20,21,1970,4679,11872,24,25,15,19,4678,2176,11873,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,11874,7217,26,27,72],"class_list":{"0":"post-90558","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-barndom","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-datter","12":"tag-far","13":"tag-far-og-datter","14":"tag-featured-news","15":"tag-featurednews","16":"tag-headlines","17":"tag-hovedoppslag","18":"tag-kompani","19":"tag-kompani-lauritzen","20":"tag-kompani-lauritzen-tropp-4","21":"tag-latest-news","22":"tag-latestnews","23":"tag-main-news","24":"tag-mainnews","25":"tag-news","26":"tag-no","27":"tag-norge","28":"tag-norway","29":"tag-nyheter","30":"tag-overskrifter","31":"tag-relasjon","32":"tag-relasjoner","33":"tag-top-stories","34":"tag-topstories","35":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115574161259115569","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/90558","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=90558"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/90558\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/90559"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=90558"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=90558"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=90558"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}