{"id":91289,"date":"2025-11-19T19:04:12","date_gmt":"2025-11-19T19:04:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/91289\/"},"modified":"2025-11-19T19:04:12","modified_gmt":"2025-11-19T19:04:12","slug":"medietilsynet-vil-endre-pressestotten-inyheter-blir-pavirket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/91289\/","title":{"rendered":"Medietilsynet vil endre pressest\u00f8tten: iNyheter blir p\u00e5virket"},"content":{"rendered":"

Medietilsynet foresl\u00e5r omfattende endringer<\/a> i de direkte mediest\u00f8tteordningene. M\u00e5let er, if\u00f8lge dem selv, \u00e5 gj\u00f8re ordningene mer treffsikre og forutsigbare. Forslagene vil samtidig heve kravene betydelig for nasjonale akt\u00f8rer \u2013 og flere sm\u00e5 medier kan bli skj\u00f8vet ut.<\/strong><\/p>\n

Forslaget kan f\u00e5 direkte betydning for iNyheter, som trolig vil flyttes ut av nisjekategorien og inn i en ny, strengere st\u00f8ttekategori.<\/p>\n

\u00abNasjonale nisjemedier\u00bb spesielt utsatt<\/strong><\/p>\n

Forslagene ble onsdag overlevert kultur- og likestillingsministeren. Utredningen skal inng\u00e5 i grunnlaget for regjeringens nye fire\u00e5rige mediepolitiske styringssignaler fra 2027. <\/p>\n

Medietilsynets direkt\u00f8r Mari Velsand peker i en pressemelding <\/a>p\u00e5 at norske medier st\u00e5r i en krevende digital omstilling, og at st\u00f8tteordningene m\u00e5 bidra til b\u00e5de innovasjon og robusthet. Samtidig gj\u00f8r digitaliseringen det enklere for nye akt\u00f8rer \u00e5 etablere seg i markedet. <\/p>\n

I utredningen foresl\u00e5s det blant annet endringer i produksjonstilskuddet \u2013 den st\u00f8rste st\u00f8tteordningen for nyhets- og aktualitetsmedier i Norge. Dette inkluderer hevede minstekrav for nasjonale medier n\u00e5r det gjelder antall abonnenter og omfanget av egenproduserte saker. For lokale medier foresl\u00e5s det ingen innstramminger, if\u00f8lge Medietilsynet<\/a>.<\/p>\n

Ordningen skal fortsatt prioritere medier med bred samfunnsdekning, men fra 2023 har ogs\u00e5 nasjonale nisjemedier \u2013 alts\u00e5 medier med smalere innholdsprofil \u2013 hatt mulighet til \u00e5 f\u00e5 unntak fra breddekravet. Denne gruppen er sammensatt, og Medietilsynet foresl\u00e5r derfor \u00e5 etablere en ny kategori: \u00abmindre nasjonale breddemedier\u00bb. <\/p>\n

Samtidig foresl\u00e5s det en tydeligere avgrensning av hva som regnes som nisjemedier, og et mer presist breddekrav for disse.<\/p>\n

En vesentlig del av oppdraget fra departementet var nettopp \u00e5 rydde opp i nisjekategorien etter at en rekke ulike typer medier \u2013 fra smale fagtidsskrifter til brede politiske aviser \u2013 ble godkjent etter 2023-endringen.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Unge etterlyser mer nyanser og n\u00f8ytralitet i mediene<\/a><\/strong><\/p>\n

Mulige konsekvenser for iNyheter<\/strong><\/p>\n

Bak de n\u00f8ytrale formuleringene i utredningen ligger en tydelig dreining i retning av h\u00f8yere terskler for nasjonale akt\u00f8rer. Forslaget vil s\u00e6rlig ramme sm\u00e5, meningsb\u00e6rende medier \u2013 inkludert iNyheter. <\/p>\n

Selv om Medietilsynet ikke eksplisitt sier at st\u00f8rre medier skal favoriseres, inneb\u00e6rer innstrammingene i praksis at de etablerte akt\u00f8rene stiller langt sterkere. N\u00e5r kravene til antall abonnenter, redaksjonell kapasitet, produksjonsvolum og sjangerbredde heves, vil det v\u00e6re de store redaksjonene som allerede har h\u00f8ye inntektstall og bred dekning som lettest oppfyller kriteriene. <\/p>\n

En av de mest omfattende endringene i forslaget er en kraftig innstramming av hva som skal regnes som nasjonale nisjemedier \u2013 som iNyheter er kvalifisert som. Medietilsynet foresl\u00e5r at nisjekategorien skal rendyrkes for medier med smalere, tydelig tematisk profil, mens bredere samfunnsdekning skal flyttes til en ny kategori kalt \u00abmindre nasjonale breddemedier\u00bb.<\/p>\n

Medietilsynet peker p\u00e5 at dagens nisjekategori har blitt for bred, og at den omfatter medier som \u00abikke i tilstrekkelig grad har smal tematisk profil\u00bb. Nettopp denne gruppen \u2013 aviser med bred samfunnsdekning, tydelig politisk profil eller meningsb\u00e6rende innhold \u2013 er den utredningen foresl\u00e5r \u00e5 flytte ut av nisjekategorien. Det er i denne gruppen iNyheter havner, og det er denne gruppen Medietilsynet uttrykkelig \u00f8nsker \u00e5 rydde opp i ved \u00e5 etablere en ny mellomkategori med strengere krav.<\/p>\n

Den foresl\u00e5tte modellen deler nasjonale medier i tre niv\u00e5er: nasjonale breddemedier, mindre nasjonale breddemedier og nasjonale nisjemedier. Strukturen skaper en ny mellomkategori som ligger over dagens nisjekategori, men samtidig under de etablerte riksavisene. <\/p>\n

For medier som iNyheter betyr det at man i praksis havner i et nytt \u00abmellomsjikt\u00bb med h\u00f8yere krav enn tidligere, men uten fordelene som f\u00f8lger store nasjonale redaksjoner. Dette gj\u00f8r iNyheters fremtidige plassering i ordningen betydelig mer usikker.<\/p>\n

Samtidig er det de sm\u00e5 nasjonale mediene som if\u00f8lge Medietilsynets egne rapporter har \u00abgjennomg\u00e5ande l\u00e5gare annonseinntekter\u00bb og en \u00abs\u00e6rleg s\u00e5rbar \u00f8konomi\u00bb. Likevel er det disse mediene som n\u00e5 m\u00f8ter de st\u00f8rste terskel\u00f8kningene. Resultatet er et regelverk som i praksis styrker store, ressurssterke akt\u00f8rer \u2013 mens mindre redaksjoner f\u00e5r \u00f8kt risiko for \u00e5 falle ut av ordningen.<\/p>\n

For iNyheter betyr dette trolig at vi blir omdefinert ut av nisjekategorien vi fikk innpass i for f\u00f8rste gang i 2024 \u2013 innvilget for bare uker siden.<\/p>\n

Under presenterer vi de mest relevante konsekvensene slik vi vurderer dem.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Mediebransjen bl\u00f8r: Nye kutt og nedbemanninger varslet<\/a><\/strong><\/p>\n

Kravene til antall betalende abonnenter \u00f8kes kraftig<\/strong><\/p>\n

I dagens ordning m\u00e5 nasjonale nisjemedier ha minimum 700 betalende abonnenter. Medietilsynet foresl\u00e5r \u00e5 heve dette til mellom 1 400 og 1 800. For den nye kategorien \u00abmindre nasjonale breddemedier\u00bb foresl\u00e5s krav p\u00e5 mellom 2 000 og 2 500.<\/p>\n

Medietilsynet publiserer selv tall som viser at flere av dagens mottakere ligger farlig n\u00e6r de nye grensene:<\/p>\n

\u2013 Samtiden: 1083
\u2013 Verdinytt: 1170
\u2013 iNyheter: 1565
\u2013 Subjekt: 2360
\u2013 Minerva: 3255
\u2013 Document: 3546<\/p>\n

Dette betyr at iNyheter er blant dem som kan falle under terskelen dersom kravet settes i \u00f8vre sjikt.<\/p>\n

Medietilsynet skriver at m\u00e5let er \u00e5 \u00abstyrke treffsikkerheten slik at st\u00f8tte n\u00e5r fram til riktig gruppe mottakere\u00bb. I praksis betyr det at st\u00f8rre akt\u00f8rer skjermes, mens mindre redaksjoner f\u00e5r h\u00f8yere terskler \u00e5 passere.<\/p>\n

Nye krav til sjangerbredde straffer aviser med tydelig profil<\/strong><\/p>\n

Et sentralt grep i utredningen er at medier som \u00f8nsker st\u00f8tte, m\u00e5 vise st\u00f8rre \u00absjangerbredde\u00bb og \u00abhendelsesjournalistikk\u00bb. Dette rammer s\u00e6rlig aviser som Minerva, Document, Samtiden og Subjekt som i st\u00f8rre grad publiserer analyser, kommentarer og meningsstoff enn l\u00f8pende hendelsesnyheter. iNyheter publiserer allerede en betydelig antall nyhetssaker.<\/p>\n

N\u00e5r tilsynet samtidig \u00f8nsker \u00e5 avgrense mot medier som \u00abvideresender\u00bb andres journalistikk, favoriseres akt\u00f8rer med st\u00f8rre redaksjonell kapasitet til \u00e5 produsere store mengder daglig nyhetsstoff. Her kan iNyheter \u00abrammes\u00bb.<\/p>\n

P\u00e5 denne m\u00e5ten etableres en slags standardmal for hva en \u00abordentlig\u00bb avis skal v\u00e6re \u2013 og sm\u00e5 meningsb\u00e6rende medier kommer d\u00e5rligere ut.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Halve Norge stoler ikke p\u00e5 Nettavisen, Klassekampen og Dagbladet. Er det et problem?<\/a><\/strong><\/p>\n

Strengere innholdsvurdering kan ramme medier med tydelig politisk profil<\/strong><\/p>\n

En annen endring med store konsekvenser er at Medietilsynet skal gjennomf\u00f8re manuelle innholdsanalyser for \u00e5 vurdere om et medium er \u00aballmennrettet\u00bb eller for ideologisk orientert. Dette er ikke en teknisk formalitet, men en reell barriere som gir tilsynet st\u00f8rre skj\u00f8nnsrom. <\/p>\n

For medier som iNyheter, Document, Subjekt, Minerva og andre meningsb\u00e6rende akt\u00f8rer, betyr det at systemkritiske vinkler, politisk kantet stoff og opinionsdrevet journalistikk kan tolkes som for smalt, ideologisk eller for lite allmennrettet. <\/p>\n

Resultatet er at medier med tydelig profil risikerer \u00e5 havne i en gr\u00e5sone der redaksjonelle prioriteringer ikke bare vurderes journalistisk, men ogs\u00e5 regulatorisk \u2013 noe som i praksis kan svekke mulighetene for st\u00f8tte.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Samiske aviser f\u00e5r over 44 millioner kroner i pressest\u00f8tte<\/a><\/strong><\/p>\n

Vanskeligere \u00e5 kvalifisere og lettere \u00e5 falle ut<\/strong><\/p>\n

Medietilsynet skriver at et sentralt m\u00e5l med endringene er \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 skille hvilke medier som skal ha tilgang til ordningen, og hvilke som ikke skal. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de at f\u00f8rstegangskvalifisering blir vanskeligere og at risikoen for \u00e5 falle ut av st\u00f8tteordningen \u00f8ker. <\/p>\n

Dersom kriteriene strammes slik tilsynet foresl\u00e5r, vil sm\u00e5 redaksjoner i praksis m\u00f8te en h\u00f8yere terskel enn i dag for \u00e5 oppn\u00e5 eller beholde pressest\u00f8tte.<\/p>\n

I rapportserien \u00abNorsk medie\u00f8konomi 2020\u20132024\u00bb beskrives nisjemediene som \u00f8konomisk s\u00e5rbare, med lavere annonseinntekter og svakere bemanningsgrunnlag enn brede dagsaviser. Likevel foresl\u00e5s det flere krav som treffer nettopp disse:<\/p>\n

\u2013 flere betalende abonnenter
\u2013 mer egenprodusert stoff
\u2013 h\u00f8yere krav til produksjonsvolum
\u2013 strengere breddekrav<\/p>\n

Det betyr at sm\u00e5 redaksjoner skal konkurrere p\u00e5 kriterier skreddersydd st\u00f8rre dagsaviser \u2013 med langt flere ansatte og sterkere \u00f8konomi.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Nordmenn f\u00f8ler seg oversett av medier og politikere<\/a><\/strong><\/p>\n

Konsekvenser spesielt for iNyheter \u2013 oppsummert<\/strong><\/p>\n

Basert p\u00e5 forslagene og dagens tall vurderer vi f\u00f8lgende risikoer som mest relevante for iNyheter:<\/p>\n

    \n
  1. Nye terskler for abonnementstall kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 kvalifisere i framtiden.<\/li>\n
  2. \u00d8kte krav til volum og sjangerbredde kan favorisere st\u00f8rre redaksjoner.<\/li>\n
  3. Den nye kategorien \u00abmindre nasjonale breddemedier\u00bb kan f\u00f8re til at iNyheter vurderes opp mot h\u00f8yere krav enn tidligere.<\/li>\n
  4. Strammere avgrensning av nisjekategorien gj\u00f8r det mindre sannsynlig at iNyheter regnes som nisjemedium framover.<\/li>\n
  5. Dersom tersklene settes i \u00f8vre del av foresl\u00e5tt intervall, kan iNyheter falle utenfor st\u00f8tteordningen i sin helhet.<\/li>\n
  6. Strengere manuelle innholdsanalyser kan f\u00f8re til at iNyheters redaksjonelle profil tolkes som for ideologisk eller opinionsdrevet, noe som alene kan bli brukt som grunnlag for \u00e5 avskj\u00e6re st\u00f8tte.<\/li>\n<\/ol>\n

    Les ogs\u00e5: iNyheter f\u00e5r 1,4 millioner i pressest\u00f8tte \u2013 Klassekampen f\u00e5r 45<\/a><\/strong><\/p>\n

    Forslagene skal n\u00e5 behandles av Kultur- og likestillingsdepartementet og vil trolig sendes p\u00e5 h\u00f8ring f\u00f8r eventuelle endringer vedtas. Medietilsynets foresl\u00e5tte endringer vil ikke tre i kraft f\u00f8r tidligst 2027. Likevel tegner utredningen et tydelig bilde: Fremtidens pressest\u00f8tteordning skal bel\u00f8nne store, bredt dekkende og ressurssterke redaksjoner \u2013 og stille betydelig h\u00f8yere krav til sm\u00e5 nasjonale medier.<\/p>\n

    Den overordnede konsekvensen kan bli et pressest\u00f8ttesystem som i mindre grad fremmer mangfold og systemkritikk, og i st\u00f8rre grad bel\u00f8nner store akt\u00f8rer med etablerte strukturer.<\/p>\n

    For iNyheter kan dette inneb\u00e6re b\u00e5de \u00f8kte kostnader, \u00f8kt produksjonspress og en h\u00f8yere risiko for \u00e5 falle utenfor ordningen dersom endringene vedtas uten modifikasjoner. Samtidig er det uklart hvor vidt man i det hele tatt vil bli vurdert som allmennrettet innenfor den nye strukturen.<\/p>\n

    Red anm: Sammenliknet med tallene for antall abonnementer i 2024 (1565) har iNyheter n\u00e5 n\u00e5dd over 2300. Men selv p\u00e5 dette niv\u00e5et er vi i \u00abrisikosonen\u00bb. Vi h\u00e5per derfor v\u00e5re lesere hjelper oss fremover \u00e5 \u00f8ke antall abonnenter<\/a>. Med endringene som varsles kan vi ogs\u00e5 risikere \u00e5 bli presset ut av ordningen. Vi er s\u00e5ledes avhengig av en selvstendig \u00f8konomisk basis som b\u00e6res oppe av dere lesere.<\/strong><\/p>\n

    Vi har ogs\u00e5 etablert en ordning der dere kan gi bort et \u00e5rsabonnement p\u00e5 iNyheter som gave. Det kan gj\u00f8res ved \u00e5 fylle ut skjemaet her<\/a> og f\u00e5 tilsendt en faktura p\u00e5 epost. H\u00e5per det kan v\u00e6re aktuelt for noen til jul. Prisen p\u00e5 et gaveabonnement er 1000 kr.<\/p>\n

    iNyheter trenger din st\u00f8tte.\u00a0Tegn abonnement<\/a>\u00a0eller st\u00f8tt oss p\u00e5 Vipps\u00a0763291<\/strong>\u00a0bank\u00a01506.80.92768\u00a0<\/strong>eller\u00a0PayPal<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Medietilsynet foresl\u00e5r omfattende endringer i de direkte mediest\u00f8tteordningene. M\u00e5let er, if\u00f8lge dem selv, \u00e5 gj\u00f8re ordningene mer treffsikre…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":91290,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,2898,10399,13,30,28,29,14,16,6507,10461,26,27,3492],"class_list":{"0":"post-91289","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-media","16":"tag-medietilsynet","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-pressen","24":"tag-pressestotte","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-ytringsfrihet"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115577924148189617","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91289","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=91289"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91289\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/91290"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=91289"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=91289"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=91289"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}