KYIV: Mens en familie p\u00e5 to voksne og tre barn sover, er en rakett p\u00e5 vei mot Kyiv. Med kameraer leser den terrenget, og flyr lavt for \u00e5 unng\u00e5 radar. Den har en fart p\u00e5 700 kilometer i timen mot m\u00e5let.<\/p>\n
I den treetasjes leiligheten er klokken halv sju om morgenen. Alle ligger og sover, det er s\u00f8ndag. Ute er det 10 grader og overskyet. N\u00e6rmest vindstille.<\/p>\n
Den russiske raketten som snart skal treffe huset til familien, er if\u00f8lge eksperter trolig en KH-101. Det er en krysserrakett som kan fly 300 mil. Like langt som fra Oslo til Aten.<\/p>\n
S\u00e5 treffer den russiske raketten familiens nabolag. Raketten \u00f8delegger taket p\u00e5 huset i tredje etasje, der de tre ungene har soverom.<\/p>\n
Faren g\u00e5r opp trappa, mens han sp\u00f8r:<\/p>\n
\u2013 Gutter, kom, er dere i live? Gutter? <\/p>\n
De tre guttene p\u00e5 13, 11 og 9 \u00e5r kommer forvirret ut av soverommet, en etter en. De g\u00e5r sakte nedover trappen. Alle i live og uten skader. <\/p>\n
S\u00e5, ikke v\u00e6r redde, gutter. Veldig forsiktig, alt er rubbel\/\u00f8delagt.<\/p>\n
Familiefaren, Mark Sergeev (35), g\u00e5r deretter ut i gata og filmer med mobilen, f\u00e5 minutter etter at raketten har truffet huset. Han forklarer at huset og to biler er \u00f8delagt. Men alle barna er i live, sier han p\u00e5 videoen.<\/p>\n
Dette er videoen familiefaren postet, minutter etter at raketten traff huset hans. <\/p>\n
<\/p>\n
Slik ser det ut i dag, der taket til familien Sergeev var. <\/p>\n
Foto: privat<\/p>\n
13-\u00e5ringen \u2013 den eldste av de tre guttene \u2013 forteller senere at han s\u00e5 rett ut p\u00e5 himmelen, der han satt i senga si. Taket var borte.<\/p>\n
\u2013 Det er et mirakel at vi lever, sier familiefaren til NRK.<\/p>\n
<\/p>\n
Den ene s\u00f8nnen g\u00e5r ned trappen, etter at den russiske raketten traff huset hans. <\/p>\n
Foto: NRK<\/p>\n
Det er ukrainsk utenlandsetterretning som sier at raketten som traff bydelen Borshchahivka i Kyiv, trolig er en krysserrakett av typen KH-101.<\/p>\n
\u2013 Den inneholder mange deler fra vestlige land. Det gjelder ogs\u00e5 mange andre av v\u00e5pnene Russland retter mot sivile ukrainere,<\/p>\n
Det sier nestlederen i Ukrainsk utenlandsetterretning, Oleh Luhovskyi. Det er f\u00f8rste gang denne tjenesten, som har forkortelsen SZRU, gir et intervju til et utenlandsk mediehus.<\/p>\n
\u2013 Uten vestlige deler ville ikke russiske raketter og droner v\u00e6rt s\u00e5 d\u00f8delige, sier utenlandsetterretningen.<\/p>\n
Tema for intervjuet er hva ukrainsk etterretning finner av vestlige deler i russiske v\u00e5pen.<\/p>\n
<\/p>\n
Slik ser den russiske krysserraketten ut. Den flyr i en h\u00f8yde p\u00e5 30 til 70 meter over bakken, for \u00e5 unng\u00e5 radar. <\/p>\n
Illustrasjon: MDAA \/ MDAA<\/p>\n
Peker p\u00e5 Kina<\/p>\n
Vi sitter i et m\u00f8terom i en av etterretningstjenestens bygninger i Kyiv. Et steinkast unna traff en russisk drone en bygning for noen uker siden. M\u00e5let kan ha v\u00e6rt etterretningstjenesten.<\/p>\n
En drone traff et bygg like ved nyg\u00e5ingen der Utenlandsetterretningen holder til i Kyiv.<\/p>\n
Oleh Luhovskyi ble utnevnt av president Volodymyr Zelenskyj i sommer.<\/p>\n
\u2013 Vestlig teknologi er avgj\u00f8rende for Russlands evne til \u00e5 opprettholde angrepene p\u00e5 Ukraina, sier han.<\/p>\n
Foran seg har han notater. Han virker godt forberedt. Den ukrainske etterretningstjenesten har et tydelig budskap de vil ha ut. Det handler om Kina.<\/p>\n
\u2013 Kina kj\u00f8per vestlige produkter og elektronikk, pakker og merker det som kinesiske produkter. S\u00e5 eksporterer de det til Russland som s\u00e5 bruker produktene i v\u00e5pen, sier Luhovskyi.<\/p>\n
\u2013 Det kan v\u00e6re maskinverkt\u00f8y, lasersystemer, kompressorer, og optikk, sier han.<\/p>\n
Dette gj\u00f8res if\u00f8lge Luhovskyi for \u00e5 omg\u00e5 vestlige sanksjoner.<\/p>\n
Kinas ambassade i Oslo er blitt forelagt innholdet i denne artikkelen. Ambassaden svarer i en e-post at Kina aldri har levert d\u00f8delige v\u00e5pen til noen av partene, og at de strengt kontrollerer eksport av sivile produkter som ogs\u00e5 kan brukes milit\u00e6rt.<\/p>\n
<\/p>\n
Oleh Luhovskyi, nestleder i ukrainsk utenlandsetterretning. <\/p>\n
Foto: SZRU<\/p>\n
Bevisene p\u00e5 bordet<\/p>\n
Senere samme dag blir NRK med til et milit\u00e6rt institutt i Kyiv som driver med forskning. De bruker n\u00e5 nesten all sin tid p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke restene av de russisk rakettene, bombene og dronene som daglig sendes over Ukraina.<\/p>\n
Sikkerheten er h\u00f8y, NRK er sikkerhetsklarert med eget milit\u00e6rt pressekort. Bilen vi kj\u00f8rer inn i omr\u00e5det med blir unders\u00f8kt for sprengstoff. Et speil p\u00e5 en stang stikkes innunder bilen for \u00e5 sjekke.<\/p>\n
I trappegangen henger det en russisk drone, opprinnelig utviklet av Iran under navnet Shahed. Den er n\u00e5 videreutviklet av Russland med mye vestlig teknologi. N\u00e5 b\u00e6rer den navnet Geran. Den kan n\u00e5 fly lenger, og ikke minst h\u00f8yere, slik at den er vanskeligere \u00e5 skyte ned for ukrainsk luftvern.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Tormod Strand \/ NRK<\/p>\n
NRK m\u00f8ter en milit\u00e6r ekspert, som p\u00e5 grunn av sin egen sikkerhet vil v\u00e6re anonym. Vi f\u00e5r heller ikke ta bilde av ansiktet hans.<\/p>\n
Soldat legger fra seg del til vestlig del til v\u00e5pen<\/p>\n
P\u00e5 et bord ligger det sm\u00e5 og store deler som er funnet i russiske v\u00e5pen. Alt har opprinnelse i USA eller i EU-land. Han viser med en pekestokk.<\/p>\n
\u2013 Det dere ser her, er elektronisk utstyr fra en KH-101 kryssermissil. Denne er bygd ved hjelp av vestlig teknologi, sier han, og tar den opp for \u00e5 vise fabrikknavn p\u00e5 et amerikansk selskap.<\/p>\n
\u2013 Du kan se alle navnene p\u00e5 selskapene. 70 prosent av all vestlig elektronikk vi finner i v\u00e5pnene, stammer fra amerikanske selskaper, sier han.<\/p>\n
<\/p>\n
Vestlig elektronikk funnet i en russiske kryssermissil av typen KH.-101.<\/p>\n
Foto: NRK<\/p>\n
\u2013 Vestlig elektronikk i kryssermissilet KH-101 gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 oppdage, og dermed \u00e5 stanse. Derfor gj\u00f8r det mer skade, og er mer d\u00f8delig, sier eksperten.<\/p>\n
\u2013 Russland er en terrorstat<\/p>\n
I bydelen Borshchahivka i Kyiv er NRK p\u00e5 plass dagen etter at raketten og flere droner traff bydelen natten f\u00f8r. Et telt er satt opp, der folk i omr\u00e5det kan komme innom og rapportere hva som er \u00f8delagt og tapt av m\u00f8bler og eiendeler. Politiet sitter og noterer det beboerne forteller.<\/p>\n
<\/p>\n
Et telt er satt opp der folk kan komme \u00e5 f\u00e5 registrert eiendelene sine. <\/p>\n
Foto: Tormod Strand \/ NRK<\/p>\n
Et ektepar vi treffer p\u00e5 gaten, med en liten nyf\u00f8dt gutt, var heldigvis ikke hjemme da leiligheten ble truffet. Familiefaren Volodymyr peker opp p\u00e5 leiligheten i tredje etasje. Kj\u00f8kkenvinduet er knust, det samme er alle vinduene i stua, sier han. De har f\u00e5 uker p\u00e5 seg til \u00e5 reparere alt, f\u00f8r den kalde vinteren kommer.<\/p>\n
\u2013 Det er ikke bra at Russland kan avfyre disse rakettene med vestlig utstyr, men jeg vet ikke hvordan det skjer.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Tormod Strand \/ NRK<\/p>\n
Han sier vestlige land m\u00e5 v\u00e6re mer forsiktige med hva som ender opp i Russland av elektronikk.<\/p>\n
\u2013 De b\u00f8r sjekke hva de selger. De selger vel fordi de ikke vet hvordan h\u00f8yteknologisk sivilt utstyr kan brukes i krigen, sier familiefaren.<\/p>\n
Han vil si en ting til norske lesere.<\/p>\n
\u2013 Russland er en terrorstat, slik du ser her, sier han, og peker p\u00e5 knust glass som ligger p\u00e5 gaten rundt ham.<\/p>\n
<\/p>\n
En mann rydder leiligheten sin. P\u00e5 gulvet ligger det knust glass fra vinduer som er bl\u00e5st inn. <\/p>\n
Foto: Tormod Strand \/ NRK<\/p>\n
Sletter sine spor<\/p>\n
Men Russland pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 skjule sporene av hva slags vestlig utstyr de bruker i v\u00e5pnene, if\u00f8lge den ukrainske v\u00e5peneksperten.<\/p>\n
\u2013 For at vi skal finne produsenten og avdekke hele forsyningskjeden til de vestlige selskapene, m\u00e5 vi ha tilgang til merkene med produksjonsdata p\u00e5 de elektroniske delene, sier eksperten, og g\u00e5r bortover rekken av v\u00e5pendeler.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: NRK<\/p>\n
Han stopper ved en boks med mye elektronikk inni.<\/p>\n
\u2013 Her ser du at Russland, etter at sanksjoner ble innf\u00f8rt, har begynt \u00e5 fjerne alle merkene p\u00e5 de elektroniske delene de bruker i v\u00e5pnene. Dette gj\u00f8r det mye vanskeligere for oss \u00e5 finne opprinnelsen, sier han.<\/p>\n
Selv om det ikke er umulig, krever det mye mer tid, spesialiserte instrumenter og innsats fra oss, sier han.<\/p>\n
Han viser oss en liten del, der navnet p\u00e5 produsenten er skrapet bort. De har ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at det er lagt p\u00e5 lim og andre klissete substanser, for \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 lese hvem produsenten er.<\/p>\n
<\/p>\n
Teksten der navnet p\u00e5 produsenten skal st\u00e5, er vekk. <\/p>\n
Foto: Tormod Strand \/ NRK<\/p>\n
Men med utstyr som mikroskop og pinsett, og ikke minst ekspertise, klarer de \u00e5 knekke koden: \u00c5 finne ut hvem som er produsenten bak, sier han.<\/p>\n
\u2013 Etter 2023, da EU og USA fikk informasjon om utenlandsk elektronikk i russiske v\u00e5pen, er det innf\u00f8rt flere sanksjoner for \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for Russland \u00e5 importere elektronikk. Deretter begynte Russland \u00e5 skjule spor for \u00e5 kunne opprettholde importen. Det forteller oss at sanksjonene virker, sier han.<\/p>\n
<\/p>\n
Med mikroskop kartlegger eksperter hvor de elektroniske delene kommer fra. <\/p>\n
Foto: NRK<\/p>\n
Han sier de gradvis ser en nedgang i deler og elektronikk som er merket med vestlige selskapsnavn, og flere som har kinesisk merking. Men ogs\u00e5 disse kan ha vestlig opprinnelse, sier eksperten.<\/p>\n
Se hele videoen, der familiefaren forsikrer seg om at guttene er i god behold. <\/p>\n
Ber om flere sanksjoner<\/p>\n
Nestlederen i ukrainsk utenlandsetterretning Oleh Luhovskyi, sier Russland i starten av fullskalainvasjonen i 2022 brukte gammelt russisk utstyr. Men etter 2022 har de modernisert v\u00e5pnene, og bruker i stor grad vestlig teknologi til \u00e5 m\u00e5lstyre rakettene og dronene. Denne teknologien er vanskeligere \u00e5 skaffe n\u00e5, p\u00e5 grunn av sanksjonene.<\/p>\n
<\/p>\n
En ekspert unders\u00f8ker en russisk rakett som har truffet en bygning i Ukraina. <\/p>\n
Foto: Ukrinform \/ Tormod Strand<\/p>\n
Men Russland klarer i en viss grad \u00e5 omg\u00e5 sanksjonene, sier han.<\/p>\n
\u2013 Sanksjonene gj\u00f8r at Russland er tvunget til \u00e5 f\u00e5 varer inn gjennom tredjeland. Land som Kina, De forente arabiske emirater, Kasakhstan, Kirgisistan, India og Tyrkia, sier han.<\/p>\n
\u2013 Gjennom opprettelse av skallselskaper og nyopprettede strukturer i \u00abgr\u00e5\u00bb forsyningskjeder klarer Russland \u00e5 skjule sluttbrukeren, som er Russland, sier Oleh Luhovskyi til NRK.<\/p>\n
\u2013 Det er avgj\u00f8rende \u00e5 \u00f8ke sanksjonspresset mot det russiske milit\u00e6r-industrielle komplekset for \u00e5 forhindre at Moskva l\u00f8ser problemene med sitt teknologiske etterslep, sier Luhovskyi.<\/p>\n
<\/p>\n
P\u00e5 Maidan-plassen i Kyiv er det satt opp flagg for mange av de falne soldatene i krigen. Vestlig utstyr i de russiske rakettene gj\u00f8r de mer d\u00f8delige, sier ukrainsk etterretning. <\/p>\n
Foto: Tormod Strand \/ NRK<\/p>\n
Norsk teknologi<\/p>\n
Han har ogs\u00e5 forberedt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de finner norsk teknologi i russiske v\u00e5pen. Det korte svaret er nei. Samtidig er Russland sv\u00e6rt interessert i norsk teknologi, som kommunikasjonsteknologi og maritime navigasjonssystemer. Han ber\u00f8mmer derfor norske selskaper som har klart \u00e5 stoppe eventuelle fors\u00f8k fra Russland p\u00e5 \u00e5 skaffe seg slik teknologi.<\/p>\n
<\/p>\n
\u00d8delagte russiske raketter ligger utenfor instituttet i Kyiv. <\/p>\n
Foto: NRK<\/p>\n
Samtidig kommer han med en advarsel til Norge og norske selskaper. Luhovskyi sier at Kina er involvert i de fleste av Russlands fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 omg\u00e5 vestlige sanksjoner.<\/p>\n
\u2013 Under dekke av \u00absivile\u00bb eksportvarer forsyner kinesiske selskaper systematisk den russiske milit\u00e6rindustrien med varer med dobbelt bruk \u2013 h\u00f8yteknologiske maskiner, kompressorer, kretskortutstyr, og optikk.<\/p>\n
\u2013 For \u00e5 opprettholde sin posisjon i den politiske og \u00f8konomiske rivaliseringen med USA, brukes Russland av Kina som et verkt\u00f8y for \u00e5 svekke Vesten. Det er derfor mulig at norsk teknologi, dersom den havner i Kina, senere kan overf\u00f8res til Russland, sier Oleh Luhovskyi.<\/p>\n
<\/p>\n
Eirik Veum er seniorr\u00e5dgiver i PST. <\/p>\n
Foto: Terje Pedersen \/ NRK<\/p>\n
Hjemme i Norge sier Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at bevisstheten rundt dette er h\u00f8y i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n
. \u2013 Selv om mye blir stanset s\u00e5 kan vi likevel ikke se bort fra at norsk teknologi ogs\u00e5 i dag kan ende opp i russiske stridsmidler som brukes mot Ukraina. Det sier seniorr\u00e5dgiver Eirik Veum til NRK. <\/p>\n
\u2013 Denne tror vi kommer fra Kina<\/p>\n
Ogs\u00e5 den milit\u00e6re eksperten ved forskningsinstituttet understreker at de finner stadig mer utstyr som har Kina som avsender. Han viser fram en antenne-del p\u00e5 en russisk drone, som skal sikre at dronen treffer m\u00e5let og at ukrainsk jamming ikke forstyrrer den. Eksperten tar opp den tallerkenrunde antennen.<\/p>\n
\u2013 Denne tror vi kommer fra Kina. Det er p\u00e5 grunn av de elektroniske delene som brukes, sier han, og viser oss et kinesisk fabrikkmerke.<\/p>\n
<\/p>\n
Dette er del av styringsenheten i en drone. Ukraina mener delene i denne kommer fra Kina. <\/p>\n
Foto: NRK<\/p>\n
Dronefrykt<\/p>\n
I gangen i det milit\u00e6re forskningsinstituttet er det satt opp flere stridshoder fra raketter og droner. Ukraina er bekymret over hvordan Russland raskt har klart \u00e5 modernisere dronene, sier han.<\/p>\n
\u2013 Det dere ser her, er stridshoder brukt i ulike versjoner av de iranske Shahed-dronene. Denne er produsert i Iran, sier han og peker mot er meter langt stridshode som st\u00e5r loddrett p\u00e5 gulvet.<\/p>\n
\u2013 Den iranske skal penetrere noen typer milit\u00e6re m\u00e5l, trenge gjennom panser. Men de russisk-lagde variantene har en veldig annen design, og er produsert for \u00e5 for\u00e5rsake like mye skade p\u00e5 kritisk infrastruktur og sivile m\u00e5l, sier han.<\/p>\n
<\/p>\n
Eksperten viser stridshoder fra droner.<\/p>\n
Foto: NRK<\/p>\n
Nettopp de nye dronene, produsert i en ny russisk fabrikk \u00f8st i Russland, i republikken Tatarstan, trekkes fram av Oleh Luhovskyi som en ny trussel mot Ukraina.<\/p>\n
\u2013 Disse dronene, en videreutvikling av de iranske, er motstandsdyktige mot elektronisk krigf\u00f8ring og er vanskelige \u00e5 bekjempe med tradisjonelle midler. De utgj\u00f8r en betydelig trussel mot Ukraina, sier han.<\/p>\n
Dette er ogs\u00e5 noe av grunnen til at Ukraina har \u00f8nsket seg amerikanske Tomahawk-missiler, fordi de er s\u00e5 langtrekkende at de kan ramme den russiske dronefabrikken \u00f8st i Russland.<\/p>\n
\u2013 Herren ga oss en ny dag<\/p>\n
To uker har g\u00e5tt etter angrepet p\u00e5 Kyiv-forstaden Borshchahivka. P\u00e5 Instagram legger familiefaren ut video der han er tilbake ved det \u00f8delagte huset. Han er ogs\u00e5 prest, og st\u00e5r sammen med de tre s\u00f8nnene som overlevde.<\/p>\n
Pastor med s\u00f8nnene tilbake i bydelen<\/p>\n
Familien er flyktninger fra byen Melitopol \u00f8st i Ukraina. En by som n\u00e5 er okkupert av Russland. Nok en gang har han og familien kommet seg unna \u2013 s\u00e5 vidt.<\/p>\n
\u2013 Taket over v\u00e5re tre barn p\u00e5 13, 11 og 9 \u00e5r falt ned over dem. At de lever er ikke til \u00e5 tro, sier Mark Graseev til NRK.<\/p>\n
\u2013 Herren ga oss en ny dag, sier presten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KYIV: Mens en familie p\u00e5 to voksne og tre barn sover, er en rakett p\u00e5 vei mot Kyiv.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":92336,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-92335","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115583936322335485","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92335","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=92335"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92335\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/92336"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=92335"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=92335"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=92335"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}