{"id":92339,"date":"2025-11-20T20:39:12","date_gmt":"2025-11-20T20:39:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/92339\/"},"modified":"2025-11-20T20:39:12","modified_gmt":"2025-11-20T20:39:12","slug":"okonomi-renter-rentegrep-koster-kundene-en-milliard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/92339\/","title":{"rendered":"\u00d8konomi, Renter | Rentegrep koster kundene en milliard"},"content":{"rendered":"\n<p><b><a href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/okonomi\/oppfordrer-til-rente-grep-det-har-de-rad-til\/s\/5-95-2728381\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">Nettavisen<\/a>: <\/b>I april 2025 hadde nordmenn 494 milliarder p\u00e5 brukskonto og 991 milliarder p\u00e5 sparekonto, alts\u00e5 nesten 1500 milliarder kroner p\u00e5 konto totalt, if\u00f8lge tall SSB <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/norge\/500-milliarder-kroner-pa-konto-med-nullrente-1.17479408\" rel=\"Follow nofollow noopener\" target=\"_blank\">fant fram<\/a> for NRK i v\u00e5r.<\/p>\n<p>Til sammenligning er statsbudsjettet for 2026 p\u00e5 2165 milliarder kroner, mens oljefondet er omtrent ti ganger st\u00f8rre enn det igjen.<\/p>\n<p>Sparekontoene har sv\u00e6rt ulik rente, fra helt nede i 0,8 til over 5 prosent. Sparingen gir dermed store renteinntekter. Hadde alle hatt optimal rente, ville den totalt bel\u00f8pet seg til opp mot 50 milliarder kroner.<\/p>\n<p>Det kunne v\u00e6rt enda mer hvis bankene hadde endret praksis. De kunne nemlig betalt ut rentene en gang i m\u00e5neden, slik du som kunde m\u00e5 betale m\u00e5nedlige renter p\u00e5 boligl\u00e5net.<\/p>\n<p>\u2013 Det har de r\u00e5d til. Bankene tjener veldig godt p\u00e5 innskuddskundene sine. Det hadde v\u00e6rt ryddig \u00e5 ha samme metodikk p\u00e5 innskudd som p\u00e5 l\u00e5n, sier renteekspert Sindre Noss i Renteradar.<\/p>\n<p>Men det er det bare noen f\u00e5 banker som gj\u00f8r.<\/p>\n<p><b>Les ogs\u00e5: <\/b><a class=\"simple-relation related-teaser article--c-eRUmMG article--c-eRUmMG-jKCPdD-design-default article--c-eRUmMG-iBPVJb-cv\" href=\"https:\/\/www.ba.no\/darlig-nytt-for-rentekutt\/s\/5-95-2718661\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">D\u00e5rlig nytt for rentekutt<\/a><\/p>\n<p>Bankene h\u00e5ver inn<\/p>\n<p>Har du 100.000 kroner p\u00e5 en sparekonto med 5 prosent rente, er forskjellen p\u00e5 m\u00e5nedlig og \u00e5rlig renteutbetaling 116 kroner.<\/p>\n<p>Ikke all verden, alts\u00e5, men over tid blir effekten st\u00f8rre (se lenger ned). Og samlet sett utgj\u00f8r denne forskjellen et betydelig bel\u00f8p.<\/p>\n<p>Hvis vi for enkelhets skyld sier at nordmenn har 1000 milliarder kroner p\u00e5 sparekonto, og at renta er 5 prosent, ser dette slik ut:<\/p>\n<ul>\n<li>Renteinntekt for kundene med m\u00e5nedlig avkastning: 51,16 mrd. kroner<\/li>\n<li>Renteinntekt for kundene med \u00e5rlig avkastning: 50 mrd. kroner<\/li>\n<\/ul>\n<p><b>Dermed kommer det 1,16 milliarder kroner mer inn p\u00e5 norske sparekontoer dersom renta utbetales m\u00e5nedlig. <\/b><\/p>\n<p>I stedet \u00absparer\u00bb bankene den samme milliarden ved \u00e5 holde seg til \u00e5rlige utbetalinger.<\/p>\n<p>   <img decoding=\"async\" width=\"6000\" height=\"3375\" fetchpriority=\"low\"  loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Sindre+Noss.jpg\" alt=\"Sindre Noss\" class=\"brick-c-cFOWSL\" style=\"--brick-image-ratio: 6000 \/ 3375;\"\/><\/p>\n<p>      ULIK PRAKSIS: \u2013 Det hadde v\u00e6rt ryddig \u00e5 ha samme metodikk p\u00e5 innskudd som p\u00e5 l\u00e5n, sier Sindre Noss i Renteradar.<br \/>\n      Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)\n    <\/p>\n<p>  \u2013 Forskjellene \u00f8ker<\/p>\n<p><b>\u2013 P\u00e5 boligl\u00e5net betaler du jo m\u00e5nedlige renter. S\u00e5 hvorfor betaler ikke da bankene ut m\u00e5nedlige renter p\u00e5 innskudd?<\/b> Er det en bevisst praksis eller har det bare blitt s\u00e5nn? sp\u00f8r Sindre Noss.<\/p>\n<p>DNB gir et slags svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let lenger ned i denne saken.<\/p>\n<p>Renteradar sitter p\u00e5 store mengde bankdata. Vi spurte om de kunne sjekke hvilke banker som gir deg rentegevinsten p\u00e5 sparekontoen m\u00e5nedlig. Her er oversikten: <\/p>\n<p>\u2013 Med lave renter spilte det kanskje mindre rolle. N\u00e5 med et h\u00f8yere renteniv\u00e5, vil forskjellene \u00f8ke eksponentielt. Digitalbankene og forbruksbankene m\u00e5 konkurrere mer for \u00e5 f\u00e5 tak i sparekunder. Denne konkurransen vises godt med hvilke banker som har dette tilbudet, sier Noss.<\/p>\n<p>En annen ting er den psykologiske effekten:<\/p>\n<p>\u2013 Det kan v\u00e6re en drivkraft i sparingen \u00e5 se at det kommer litt mer inn hver m\u00e5ned, sier Sindre Noss.<\/p>\n<p>H\u00f8yere renters rente<\/p>\n<p>Renters rente er den viktigste oppskriften p\u00e5 en formue, skriver Christian Ringnes i sin ferske bok.<\/p>\n<p>Effekten kan virke liten, men blir sv\u00e6rt merkbar n\u00e5r bel\u00f8pet er stort nok.<\/p>\n<p>N\u00e5r bel\u00f8pet det beregnes renter av, vokser m\u00e5ned for m\u00e5ned, <b>\u00f8ker renteinntekten raskere enn om denne avkastningen kommer inn p\u00e5 kontoen bare en gang i \u00e5ret<\/b>.<\/p>\n<p>Etter en m\u00e5ned har 100.000 kroner vokst til 100.416 kroner, hvis renta er 5 prosent. Da er dette \u00abrentefoten\u00bb ved neste beregning av renta, og etter seks m\u00e5neder er den 102.523 kroner.<\/p>\n<p>Etter ti \u00e5r har du 162.899 kroner p\u00e5 kontoen, hvis renteinntekten kommer \u00e5rlig. F\u00e5r du inntektene m\u00e5nedlig, har du 164.700 kroner p\u00e5 kontoen etter ti \u00e5r, alts\u00e5 om renta er 5 prosent.<\/p>\n<p><b>Les ogs\u00e5: <\/b><a class=\"simple-relation related-teaser article--c-eRUmMG article--c-eRUmMG-jKCPdD-design-default article--c-eRUmMG-iBPVJb-cv\" href=\"https:\/\/www.ba.no\/anne-helene-18-sparer-182-kroner-pa-knekkebrod\/s\/5-95-2710468\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Anne Helene (18) sparer 182 kroner p\u00e5 knekkebr\u00f8d<\/a><\/p>\n<p>\u2013 Renta betyr mest<\/p>\n<p>Det finnes gode, halvgode, d\u00e5rlige og veldige d\u00e5rlige renter der ute p\u00e5 kontoer med noe som ligner \u00abspare\u00bb i navnet.<\/p>\n<p><b>Vi fant alt fra 0,8 prosent (!) i Bluestep (Spareflex) til en \u00abplasseringskonto\u00bb i Instabank som gir hele 5,11 prosent.<\/b><\/p>\n<p>Med en prisvekst p\u00e5 3-4 prosent blir pengene mindre verdt i l\u00f8pet av \u00e5ret hvis sparekontoen gir deg 2 prosent rente. Det er all grunn til \u00e5 bytte sparekonto hvis du har mye penger p\u00e5 en konto med s\u00e5 lav rente.<\/p>\n<p>Guro Sollien Eriksrud, fagsjef i Forbrukerr\u00e5det, anbefaler sterkt \u00e5 sjekke vilk\u00e5rene i finansportalen.no:<\/p>\n<p>\u2013 Bankene har r\u00e5d til \u00e5 gi kundene best mulig betingelser. Men selve renta betyr mest. Det viktige er \u00e5 sjekke betingelsene og v\u00e6re aktiv kunde. Kunder som sitter helt i ro er bankens dr\u00f8mmekunder, men de f\u00e5r ogs\u00e5 de d\u00e5rligste betingelsene, sier hun.<\/p>\n<p><b>Les ogs\u00e5: <\/b><a class=\"simple-relation related-teaser article--c-eRUmMG article--c-eRUmMG-jKCPdD-design-default article--c-eRUmMG-iBPVJb-cv\" href=\"https:\/\/www.ba.no\/derfor-betaler-folk-pa-ostkanten-mer-enn-vestkanten\/s\/5-95-2706896\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Derfor betaler folk p\u00e5 \u00f8stkanten mer enn p\u00e5 vestkanten<\/a><\/p>\n<p>\u2013 Samme resultat<\/p>\n<p>Vi spurte DNB hvorfor det er \u00e5rlig kapitalisering av sparerenter, mens l\u00e5nekundene m\u00e5 betale sine renter en gang i m\u00e5neden. Vi fikk egentlig ikke noe svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n<p>I stedet kom en e-post der storbanken argumenterer for at det ikke spiller noen rolle:<\/p>\n<p>\u2013 Regnestykket her forutsetter at renten hadde v\u00e6rt identisk ved m\u00e5nedlig kapitalisering, men det er ikke gitt, skriver Julia C. Stelzer Norberg, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i DNB.<\/p>\n<p>Hun hevder at s\u00e5 lenge den oppgitte effektive renten er den samme, er det ingen forskjell i avkastning for kundene om renten kapitaliseres m\u00e5nedlig eller \u00e5rlig.<\/p>\n<p>\u2013 Sbanken fra DNB har m\u00e5nedlig kapitalisering og oppgir den effektive renten til kundene, mens andre, blant annet DNB, oppgir den nominelle. Det er to ulike m\u00e5ter \u00e5 presentere rente p\u00e5, med likt resultat.<\/p>\n<p>(For ordens skyld: Amedia, som eier Nettavisen, har ogs\u00e5 et deleierskap i Renteradar, og Nettavisen har et kommersielt samarbeid med Renteradar).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Nettavisen: I april 2025 hadde nordmenn 494 milliarder p\u00e5 brukskonto og 991 milliarder p\u00e5 sparekonto, alts\u00e5 nesten 1500&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":88411,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[36,1320,60,61,62,30,28,29,14,572,1020,1510],"class_list":{"0":"post-92339","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-art","9":"tag-banker","10":"tag-business","11":"tag-economy","12":"tag-naeringsliv","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-nyheter","17":"tag-okonomi","18":"tag-renter","19":"tag-story"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115583960188732176","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92339","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=92339"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92339\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/88411"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=92339"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=92339"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=92339"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}