{"id":92453,"date":"2025-11-20T23:27:09","date_gmt":"2025-11-20T23:27:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/92453\/"},"modified":"2025-11-20T23:27:09","modified_gmt":"2025-11-20T23:27:09","slug":"et-lysende-solsystem-midt-pa-blindern","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/92453\/","title":{"rendered":"Et lysende solsystem midt p\u00e5 Blindern"},"content":{"rendered":"<p>\u2013 Jeg vil gi folk et riktig perspektiv p\u00e5 universet, sier Baziljevich som er professor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.<\/p>\n<p>\u2013 St\u00f8rrelse og avstand lar seg vanskelig vise samtidig, og resultatet er at folk ofte f\u00e5r et feil inntrykk av dimensjonene i solsystemet, forteller Baziljevich.<\/p>\n<p>22. oktober ble Planetsletta, i pilotformat, avduket foran Fysikkbygningen p\u00e5 Blindern, \u2013 en lysende modell av sola, jorda og m\u00e5nen i riktig st\u00f8rrelse og avstand, krympet ti milliarder ganger.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/planetsletta-dagslys.jpg\" alt=\"forsker og modellen\" loading=\"lazy\"\/>Planetsletta er montert foran Fysikkbygningen. Enn s\u00e5 lenge er sola, jorda og m\u00e5nen p\u00e5 plass i sm\u00e5 montere. M\u00e5let er \u00e5 utvide med hele solsystemet. Foto: Magali Courtade\/UiOFra plastelina til lysende planeter<\/p>\n<p>Id\u00e9en om Planetsletta har r\u00f8tter mer enn 25 \u00e5r tilbake. I 1999 ga Baziljevich ut boka Atomet og eplet, som inneholdt seks eksperimenter leseren kunne gj\u00f8re underveis.<\/p>\n<p>\u2013 Kapittel fire heter \u00abEn slette med planeter\u00bb. Der skulle leseren rulle plastelinakuler i riktig skala, finne et jorde eller en strand og sette opp sm\u00e5 trepinner for \u00e5 bygge sitt eget solsystem. Mens man gikk gjennom modellen, kunne man lese om hvert objekt og f\u00e5 en f\u00f8lelse av dimensjonene i solsystemet. Jeg skj\u00f8nte raskt at mange ikke ville gjennomf\u00f8re eksperimentet og bestemte meg derfor for \u00e5 bygge en modell som publikum kunne oppleve.<\/p>\n<p>Resultatet ble en lysmodell av solsystemet i riktig relativ skala p\u00e5 Ekebergsletta i 1999.<\/p>\n<p>\u2013 Jeg leide Ekebergsletta privat og rekrutterte femten frivillige som skulle hjelpe til den kvelden. Jeg fikk laget deler p\u00e5 instrumentverkstedet her p\u00e5 Blindern, satte sammen lys og sm\u00e5 planeter, og brukte fotostativer til \u00e5 montere dem p\u00e5 stenger.<\/p>\n<p>Det var klarv\u00e6r, m\u00f8rk himmel, og alt av lys i omr\u00e5det var skrudd av.<\/p>\n<p>\u2013 Rundt modellen var det satt opp sm\u00e5 blomsterpinner og knekklys. Det ble som en rullebane med solsystemet i midten. Allerede f\u00f8r vi hadde f\u00e5tt alt p\u00e5 plass, sto flere hundre mennesker i k\u00f8.<\/p>\n<p>Baziljevich og teamet hadde forventet mellom 50 og 500 bes\u00f8kende. Det kom over 5.000. Bilk\u00f8en strakte seg helt opp til Ekebergsletta.<\/p>\n<p>Astrofestivalen blir til<\/p>\n<p>Den uventede suksessen ga mersmak. \u00c5ret etter ble arrangementet gjentatt under navnet Astrofestival 2000.<\/p>\n<p>\u2013 Det ble en stor suksess. Etter hvert flyttet vi festivalen til universitetet, hvor den ble arrangert hvert \u00e5r frem til 2008 og igjen i forbindelse med UiOs 200-\u00e5rsjubileum i 2011.<\/p>\n<p>Festivalen vokste raskt, med flere tusen bes\u00f8kende og n\u00e6rmere to hundre frivillige. Det ble lasershow, helikopterlandinger p\u00e5 Fredrikkeplassen og \u00e6resgjester som astronautene Buzz Aldrin og Christer Fuglesang.<\/p>\n<p>Et permanent univers p\u00e5 Blindern<\/p>\n<p>Etter festival\u00e5rene ble ideen om en permanent solsystemmodell liggende i bakhodet til Baziljevich. For to \u00e5r siden tok han initiativ til \u00e5 realisere ideen p\u00e5 nytt, denne gangen som en fast installasjon p\u00e5 Blindern.<\/p>\n<p>\u2013 Universitetsledelsen var positive. Vi opprettet en prosjektgruppe og bestemte oss for \u00e5 starte med en pilot.<\/p>\n<p>Pilotmodellen st\u00e5r n\u00e5 foran Fysikkbygningen, der sola, jorda og m\u00e5nen er montert i sm\u00e5 lysende montere. Piloten er avgrenset, men planen er \u00e5 utvide med hele solsystemet dersom erfaringene blir gode.<\/p>\n<p>Et solsystem i miniatyr<\/p>\n<p>Planetsletta er bygget i skala en til ti milliarder.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/planetsletta-montert-pilot.jpg\" alt=\"montert\" loading=\"lazy\"\/>Fra monteringen av Plantsletta. Lysene tennes etter solnedgang. Foto: Birgitte Savosnick<\/p>\n<p>\u2013 Dette bryter med de typiske modellene i skala \u00e9n til \u00e9n milliard. Planetene her er ti ganger mindre enn i lignende installasjoner som finnes i noen parker rundt i verden. Det finnes heller ingen installasjoner som lyser. I Planetsletta blir solen 14 centimeter i diameter, jorda 1,3 millimeter og m\u00e5nen 0,35 millimeter. Jorda og m\u00e5nen st\u00e5r 15 meter fra sola.<\/p>\n<p>\u2013 \u00c5 bruke en s\u00e5 liten skala kan virke h\u00e5pl\u00f8st, men det gj\u00f8r ingenting n\u00e5r modellen lyser.<\/p>\n<p>Det gir bes\u00f8kende en f\u00f8lelse av \u00e5 reise gjennom solsystemet n\u00e5r de beveger seg mellom de lysende monterne i m\u00f8rket. Hver planet har QR-koder som lar deg lese mer om objektene underveis.<\/p>\n<p>\u2013 N\u00e5r folk ser hvor sm\u00e5 planetene faktisk er, og hvor enormt tomrommet mellom dem er, f\u00e5r de endelig et riktig bilde av solsystemet v\u00e5rt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Jeg vil gi folk et riktig perspektiv p\u00e5 universet, sier Baziljevich som er professor ved Fysisk institutt&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":92454,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-92453","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115584620657245861","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92453","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=92453"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92453\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/92454"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=92453"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=92453"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=92453"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}