![\"\u00d8rland](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/NTB_Rq2-mxUDmlY.jpg\")
<\/p>\nNorge opplever n\u00e5 konsekvensen av \u00e5 inng\u00e5 avtaler, der spillereglene ikke er avklart p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n
Grunnplanken i Norges klimapolitikk er at vi er en del av i EUs klimapolitikk og kvotesystem: Alle som driver industri innad i EU-systemet m\u00e5 ha kvoter for sine utslipp.<\/p>\n
\u00c9n kvote gir rett til ett tonn CO2-utslipp. Innen 2030 skal 62 prosent av kvotene fjernes.<\/p>\n
Systemet er laget for \u00e5 f\u00e5 utslippskutt der det er enklest og billigst. For systemet er det ikke viktig om et kutt skjer i Tyskland, Polen eller Norge.<\/p>\n
Problemet som n\u00e5 har oppst\u00e5tt er at Norge og EU ikke er enig om hvor mye av disse kuttene som skal regnes som \u00abnorske\u00bb i Parisavtalen.<\/b><\/p>\n
\u2013 Norge har flere ganger tatt opp at vi \u00f8nsker en avklaring. Senest i oktober ba jeg om et m\u00f8te med EUs klimakommiss\u00e6r for \u00e5 avklare sp\u00f8rsm\u00e5l om bokf\u00f8ring, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Nettavisen.<\/p>\n
<\/p>\n
Klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
\n Foto: Jan Langhaug\n <\/p>\n
Det er flere m\u00e5ter \u00e5 regne p\u00e5 hvordan dette skal fordeles mellom Europas land. Forskjellen p\u00e5 regnem\u00e5ten utgj\u00f8r if\u00f8lge departementet \u00abmange millioner\u00bb tonn CO-utslipp for Norges del.<\/b><\/p>\n
Hvis v\u00e5r andel blir liten, m\u00e5 Parisavtalen n\u00e5s p\u00e5 andre m\u00e5ter.<\/p>\n
EU vil gi Norge mindre enn f\u00f8r<\/p>\n
Forrige gang klimakvotene skulle fordeles, var i 2020. Den gangen ble regelverket f\u00f8rst avklart \u00e5ret f\u00f8r regnskapet skulle gj\u00f8res opp.<\/p>\n
Da endte man p\u00e5 en l\u00f8sning som beskrives som fordelaktig for Norge.<\/p>\n
Etter det Nettavisen forst\u00e5r, er ikke EU-kommisjonen positiv til en gjentakelse av den samme modellen for 2030-m\u00e5lene. De \u00f8nsker en annen m\u00e5te \u00e5 regne p\u00e5.<\/b><\/p>\n
![\"EU](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/cueres_scp-mangler_navn_1lWXPPc4w4M.jpg\")
<\/p>\n
EU, her representert med Ursula von der Leyen, er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 om vi skal regne p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r.
\n Foto: SEBASTIEN BOZON\n <\/p>\n
En avklaring vil man trolig ikke f\u00e5 f\u00f8r i 2029. F\u00e5r Norge en d\u00e5rlig deal, har man ikke tid til \u00e5 gj\u00f8re store endringer f\u00f8r 2030-m\u00e5let skal v\u00e6re n\u00e5dd.<\/p>\n
Norge m\u00e5 derfor v\u00e6re forberedt p\u00e5 at dette ender d\u00e5rlig.<\/p>\n
I statsbudsjettet p\u00e5pekes det at man heller ikke er enighet om de to andre hovedpunktene i samarbeidet: og skogregelverket.<\/b><\/p>\n
Dette problemet kommer p\u00e5 toppen av at Norge n\u00e5 ligger mye lenger bak egne klimam\u00e5l enn vi trodde for et \u00e5r siden. Selv om vi gj\u00f8r alt vi har planlagt, ligger Norge an til \u00e5 slippe ut 13,3 millioner tonn mer CO\u2082 enn vi har f\u00e5tt lov til i avtale med EU.<\/p>\n
<\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Smell for Norges klimam\u00e5l\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/p>\n Sikkerhetsventil til 15 milliarder kroner<\/p>\n Denne usikkerheten bekymrer regjeringen s\u00e5 mye at de n\u00e5 innf\u00f8rer en stor og kostbar sikkerhetsventil.<\/p>\n Da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, ba regjeringen om lov til \u00e5 n\u00e6r doble pengebruken til klimakvoter utenfor EU.<\/p>\n Opp til 15 milliarder kroner skal brukes p\u00e5 slike kvoter for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at vi n\u00e5r 2030-m\u00e5let om 55 prosent utslippskutt. Det skal kutte opp til 15 millioner tonn CO\u2082.<\/b><\/p>\n \u2013 Vi vet enn\u00e5 ikke hvordan oppgj\u00f8ret med EU blir. Forslaget om \u00e5 \u00f8ke rammen til kvotekj\u00f8p utenfor EU er et risikoreduserende tiltak, i tilfelle EU-samarbeidet ikke tar oss helt i m\u00e5l. Kj\u00f8psavtalene kan ta lang tid \u00e5 lande. Det ville v\u00e6rt for sent \u00e5 begynne \u00e5 kj\u00f8pe kvoter i 2029 dersom vi s\u00e5 at utslipp nasjonalt og samarbeidet med EU ikke tar oss helt i m\u00e5l, sier Bjelland Eriksen til Nettavisen.<\/p>\n Denne sikkerhetsventilen er dermed like dyr som det regjeringen mener vil v\u00e6re ekstrakostnaden for de nye 2035-m\u00e5lene<\/a>.<\/p>\n Til E24 <\/a>sa statminister Jonas Gahr St\u00f8re at man n\u00e5 har \u00abbrutt den sirkelen\u00bb av urealistiske klimam\u00e5l, ved \u00e5 \u00absupplere med nye virkemidler for \u00e5 n\u00e5 dem\u00bb.<\/p>\n Grepet Stortinget ikke vil ha<\/p>\n Dette er nettopp den typer kvoter Stortinget har vedtatt at regjeringen ikke skal<\/a> planlegge \u00e5 bruke for \u00e5 n\u00e5 2035-m\u00e5lene.<\/p>\n Stortinget vil nemlig at hele kuttet skal skje innenfor EU-systemet, hvor det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 kj\u00f8pe kvoter.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Skjult klimapris: \u2013 175 milliarder i \u00e5ret<\/a><\/p>\n Men milliardkj\u00f8pene kommer p\u00e5 toppen av de planlagte kvotekj\u00f8pene som skal kj\u00f8pes innenfor EU-systemet. Det er allerede planlagt \u00e5 bruke rundt 3 milliarder kroner p\u00e5 dette.<\/b><\/p>\n Hva man kan f\u00e5 til er derimot usikkert: Regjeringen tror ikke det vil bli nok kvoter \u00e5 kj\u00f8pe, fordi de fleste land i EU sliter med \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene:<\/p>\n \u2013 Gitt at EU samlet ikke n\u00e5r forpliktelsen under innsatsfordelingen, vil det ikke v\u00e6re nok utslippsenheter for \u00e5 dekke alle landenes kj\u00f8psbehov, skriver regjeringen i Statsbudsjettet.<\/p>\n Hva prisen eventuelt blir, vet ingen.<\/p>\n Langsiktige avtaler med andre land<\/p>\n Klimakvoter utenfor EU har et veldig d\u00e5rlig rykte, fordi FNs gamle system var n\u00e6r verdil\u00f8st.<\/p>\n Men igjen er FN-kvoter en sentral del av Parisavtalen, i forbedret utgave. Fagfolkene kaller det Artikkel 6-kvoter<\/a>.<\/p>\n Det nye er at det understrekes at avtalene skal v\u00e6re av \u00abh\u00f8y kvalitet\u00bb. <\/b>En forutsetning er at kvotekj\u00f8pene skal gi ekstra utslippskutt.<\/b><\/p>\n EU har kastet seg over disse kvotene for sitt nye nye klimam\u00e5l<\/a>.<\/p>\n Dette er ikke et vanlig marked der du bare kj\u00f8per kvoter. I stedet er det 10-\u00e5rige avtaler mellom land. Norge betaler for nye tiltak i andre land som de selv ikke har r\u00e5d til, og kan bokf\u00f8re (deler av) utslippskuttene selv i den perioden.<\/b><\/p>\n Fordi det er stor risiko for at prosjektene ikke leverer etter intensjonen, og regjeringen regner dermed med at utbetalingene vil bli mindre.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/cueres_scp-mangler_navn_c0dt2PE9xwA_1.jpg\")
<\/p>\n