For blant de unge g\u00e5r det ikke riktig vei. Tvert imot.\u00a0<\/p>\n
Selvmord, overdoser og rus<\/p>\n
Verden st\u00e5r overfor en voksende krise med h\u00f8yere d\u00f8dsrater blant ungdom og unge voksne b\u00e5de i Nord-Amerika, Latin-Amerika og Afrika s\u00f8r for Sahara, if\u00f8lge forskerne.\u00a0<\/p>\n
I Nord- og Latin-Amerika p\u00e5 grunn av selvmord, narkotika og alkohol, i Afrika p\u00e5 grunn av smittsomme sykdommer og skader.<\/p>\n
Dette b\u00f8r v\u00e6re en \u00abwake-up call\u00bb, alts\u00e5 en vekker, sier studiens hovedforfatter, Christopher Murray, i en pressemelding<\/a>. Han mener funnene, som er publisert i The Lancet, b\u00f8r f\u00e5 \u00abmyndigheter og helseledere til \u00e5 reagere raskt og strategisk p\u00e5 de urovekkende trendene som endrer folkehelsebehovene\u00bb.<\/p>\n Murray er direkt\u00f8r for Institute for Health Metrics and Evaluation ved University of Washington.<\/p>\n \u2013 Det er helt utrolig, sier professor Dan Meyrowitsch om funnene.<\/p>\n Han er enig med forskerne i at dette b\u00f8r v\u00e6re en wake-up call.<\/p>\n Det g\u00e5r bedre \u2013 og verre<\/p>\n Den globale forventede levealderen i 2023 er mer enn 20 \u00e5r h\u00f8yere enn i 1950. N\u00e5 er den if\u00f8lge studien:<\/p>\n 76,3 \u00e5r for kvinner<\/p>\n<\/li>\n 71,5 \u00e5r for menn<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Det er fortsatt store geografiske forskjeller i forventet levealder, fra 83 \u00e5r i h\u00f8yinntektsregioner til 62 \u00e5r i Afrika s\u00f8r for Sahara.<\/p>\n Den globale d\u00f8delighetsraten falt med 67 prosent fra 1950 til 2023. Dette tallet viser andelen d\u00f8dsfall i befolkningen i en gitt periode. <\/p>\n Studien bygger p\u00e5 over 300.000 datakilder som er gjennomg\u00e5tt av totalt 16.500 forskere. Dataene fra mer enn 200 land, regioner og verdensdeler peker p\u00e5 disse ledende \u00e5rsakene til sykdom, d\u00f8delighet og tidlig d\u00f8d i verden fra 1990 til 2023:<\/p>\n Kroniske sykdommer som hjertesykdommer og diabetes st\u00e5r n\u00e5 for to tredeler av all d\u00e5rlig helse.<\/p>\n<\/li>\n Halvparten av verdens sykdomsbyrde kan forebygges og er drevet av risikofaktorer som kan reduseres, blant annet luftforurensning, r\u00f8yking og fedme.<\/p>\n<\/li>\n Psykiske lidelser fortsetter \u00e5 \u00f8ke i verden. Fra 2000 til 2023 har antallet tapte \u00e5r p\u00e5 grunn av angst og depresjon \u00f8kt med henholdsvis 63 prosent og 26 prosent.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Den amerikanske opioidkrisen<\/p>\n N\u00e5r forskerne ser n\u00e6rmere p\u00e5 \u00f8kningen i d\u00f8dsfall blant unge i \u00e5rene 2011 til 2023, finner de at:<\/p>\n \u2013 For 30 \u00e5r siden var det ingen opioidkrise. Den har sl\u00e5tt gjennom fra 2000 og fremover. Det viser studiene tydelig, sier Meyrowitsch.<\/p>\n Han er ikke i tvil om at en stor del av \u00f8kningen i d\u00f8dsfall for unge i Nord-Amerika skyldes bruk av opioider.<\/p>\n \u2013 Fentanyl er et av stoffene der det bare trengs sv\u00e6rt sm\u00e5 endringer i dosen f\u00f8r man g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re ruset til \u00e5 v\u00e6re d\u00f8d, sier han.<\/p>\n Mellom 1999 og 2020 d\u00f8de mer enn 600.000 mennesker i USA og Canada<\/a> av opioid-overdose.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 studiene viser jo at man i USA b\u00f8r intensivere st\u00f8tten til de mange hjeml\u00f8se som bruker fentanyl i de store amerikanske byene, sier den danske professoren.<\/p>\n If\u00f8lge Meyrowitsch er det nytt at d\u00f8dstallene fra opioidkrisen\u00a0sl\u00e5r s\u00e5 tydelig igjennom i global statistikk. Studien viser hvor mye opioider p\u00e5virker d\u00f8deligheten blant unge i Nord-Amerika sammenlignet med andre steder i verden.<\/p>\n \u2013 Her kan vi faktisk se at samfunnet taper leve\u00e5r, ogs\u00e5 selv om det er en veldig liten andel av befolkningen som bruker opioider, sier han.<\/p>\n Krigen i \u00d8st-Europa<\/p>\n Det er ikke bare i USA at d\u00f8deligheten stiger blant unge og drar den globale levealderen ned. Det skjer ogs\u00e5 i \u00d8st-Europa.<\/p>\n Mellom 2000 og 2023 har det v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i d\u00f8dsfall blant yngre voksne i \u00d8st-Europa.\u00a0<\/p>\n D\u00f8deligheten \u00f8kte mest blant 15\u201319-\u00e5ringene fra 2011 til 2023, hele 54 prosent. S\u00e5 f\u00f8lger 20\u201324-\u00e5ringene, med en \u00f8kning p\u00e5 40 prosent.<\/p>\n Dette skyldes blant annet krigen i Ukraina, skriver forskerne.<\/p>\n Psykiske lidelser verden over<\/p>\n I Mellom-Europa har d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av psykiske lidelser og spiseforstyrrelser \u00f8kt kraftig blant ten\u00e5ringer fra 2011 til 2023.<\/p>\n Dette speiler en global tendens: Det har v\u00e6rt en dramatisk \u00f8kning i psykiske lidelser.<\/p>\n Fra 2010 til 2023 steg antallet tapte friske leve\u00e5r i verden p\u00e5 grunn av angst og depresjon med henholdsvis 63 prosent og 26 prosent, if\u00f8lge forskerne.<\/p>\n De er bekymret, men kan ikke svare p\u00e5 hva \u00e5rsakene er.<\/p>\n Dan Meyrowitsch peker p\u00e5 flere mulige forklaringer:<\/p>\n \u2013 Man vet at \u00f8kt \u00f8konomisk usikkerhet, konflikter og klimarelaterte hendelser er forbundet med h\u00f8yere forekomst av psykisk sykdom, sier han.<\/p>\n \u2013 Dessuten kan det tenkes at man globalt er blitt bedre til \u00e5 diagnostisere angst og depresjon, og da vil antallet som lever med disse lidelsene, ogs\u00e5 stige.<\/p>\n Fremtiden ser dystrere ut<\/p>\n Totalt g\u00e5r det alts\u00e5 bedre enn noen gang med folkehelsen, til tross for \u00f8kt d\u00f8delighet blant unge i noen deler av verden.<\/p>\n Men det er risiko for at utviklingen kan snu, sier Meyrowitsch.<\/p>\n \u2013 Den tydelige positive utviklingen i det globale helsebildet er i \u00f8yeblikket truet av at USA har kuttet i USAID og at Verdens helseorganisasjon, WHO, p\u00e5 sikt kommer til \u00e5 mangle midler.<\/p>\n Ledige stillinger<\/p>\n Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n USAID, som er verdens st\u00f8rste giver av utviklingshjelp, er n\u00e6rmest lagt ned.<\/p>\n \u2013 I tillegg har flere europeiske land redusert st\u00f8tten til \u00e5 fremme helseprosjekter og styrke internasjonalt samarbeid i det globale s\u00f8r, sier Meyrowitsch.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 noe av det som er vunnet de siste \u00e5rene, kan raskt g\u00e5 tapt igjen, som ogs\u00e5 forfatterne p\u00e5peker.<\/p>\n Kilder<\/p>\n \u00a9Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0originalartikkelen p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>.<\/p>\n Opptatt av helse, psykologi og kropp?<\/p>\n Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.<\/p>\n\n
\n
\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1763717831_513_2400201.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1763717831_451_2400202.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n